Tag Archives: FrP

Oslovalget 2019: Hvis du vil legge landet under bompengefinasiert asfalt, drukne byene i biler, koke kloden og stikke av fra regningen: Da er FrP partiet for deg.

FrP er et syk­kel­fiend­lig bilist­par­ti. Når jeg søker på ordet “syk­kel” i FrP Oslo pro­gram, er det­te det enes­te jeg fin­ner:

Vi vil sik­re gode syk­kel­ru­ter, men ikke på bekost­ning av antall par­ke­rings­plas­ser i umid­del­bar nær­het.”

Vi vet at for FrP er antall par­ke­rings­plas­ser all­tid vik­ti­ge­re enn syk­kel­ru­ter. Vi kan gå til Chris­ti­an Tybring Gjed­des kamp mot syk­kel­sat­sin­gen og hans famø­se utspill om å frak­te vaser fra Glass­ma­ga­si­net hjem til Gyl­den­lø­ves gate.

Ser vi på regje­rin­gen, ser vi at FrP er en umu­lig og use­riøs samare­bids­part­ner. Når dår­li­ge menings­må­lin­ger har fått panik­ken til å fes­te gre­pet om par­ti­et, blir de bare mer use­riø­se. Skul­le det bli bor­ger­lig fler­tall, vil de også ha bom­pen­ge­nis­se­ne med på las­set. Det blir kaos.

Hel­dig­vis vil folk i Oslo ikke ha FrP-poli­tikk, og par­ti­et snak­ker ikke på noen måte på veg­ne av “folk flest”. På sis­te menings­må­ling som er offent­lig­gjort for Oslo, får par­ti­et ynke­li­ge 2,9%, og er til og med mind­re enn Sen­ter­par­ti­et.

FrPs andre­kan­di­dat, Camila Wil­helm­sen, skri­ver i et inn­legg i Vårt Oslo at val­get er et ret­nings­valg om gate­ne. Jeg skal gi hen­ne rett i det. Det er et valg mel­lom biler og folk. Hel­dig­vis vil de fles­te ha folk i byen, og set­ter pris på at bil­tra­fik­ken redu­se­res. De som hel­ler vil ha biler, man stem­me FrP, som hel­dig­vis har blitt redu­sert til et mini­par­ti i Oslo. Jeg note­rer meg at det­te inn­leg­get har blitt redi­gert etter at det først ble pub­li­sert, noe man bur­de ha gjort opp­merk­som på, slik at hen­nes hel­idio­tis­ke påstand om at bilis­ter må kjø­re gjen­nom Oslo­fjords­tun­ne­len for å kom­me fra den ene siden av byen til den and­re, er fjer­net.

Folk som vil ha en by for men­nes­ker, stem­mer gans­ke enkelt ikke på FrP.

Kommentarer om Oslovalget 2019

 

Ulf Leirstein og straff

Jeg had­de egent­lig tenkt å forbi­gå det­te i still­het. Men så kom Ulf Leir­stein med føl­gen­de utta­lel­ser:

Foto: Bård Gudim FrP­Me­di
Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion 3.0

Straf­fen jeg fikk for et år siden er et til­bake­lagt sta­di­um. Hvis man blir dømt for noe, må man sone. Jeg er ikke dømt for noe, men jeg har fått en straff i par­ti­et, og den har jeg tatt, sier Leir­stein til avi­sa.”

Til­fel­dig­he­te­ne vil­le det slik at jeg omtrent sam­ti­dig, i for­bin­del­se med under­vis­ning, arbei­det med de rele­van­te straffe­be­stem­mel­se­ne og noen beslek­te­de straffe­be­stem­mel­ser. Jeg liker å bru­ke reel­le og helst gans­ke aktu­el­le eksemp­ler som illust­ra­sjo­ner i min under­vis­ning. Den­ne gan­gen had­de jeg valgt Ulf Leir­stein som et av eksemp­le­ne. Da han kom med den tåpe­li­ge kom­men­ta­ren om at han had­de fått sin straff, ble det for fris­ten­de å skri­ve det ut.

Ulf Leir­stein er ikke en hvil­ken som helst FrP-poli­ti­ker. Han var par­la­men­ta­risk nest­le­der og par­ti­ets jus­tis­po­li­tis­ke tals­mann til han trakk seg etter å ha blitt tatt må buk­se­ne nede. Det er inter­es­sant å mer­ke seg hva den tid­li­ge­re jus­tis­po­li­tis­ke tals­man­nen for par­ti­et som liker å frem­stil­le seg som et “lov og orden” par­ti, mener om straff.

Etter å ha blitt avslørt, trakk han seg selv fra nevn­te til­lits­verv, og skrev:

«Det har den sis­te tiden vært et enormt medie­trykk. Jeg går ikke god for alt som pre­sen­te­res, men jeg erkjen­ner å ha utvist dår­lig døm­me­kraft og gått over stre­ken. Der­for vel­ger jeg nå å trek­ke meg fra mine verv som par­la­men­ta­risk nest­le­der og jus­tis­po­li­tisk tals­mann i Frem­skritts­par­ti­ets stor­tings­grup­pe. Det­te gjør jeg for å skå­ne min fami­lie og par­ti­et.»

Con­ti­nue read­ing Ulf Leir­stein og straff

Justisministeren fra Helvete

Splitt og hersk” er et vel­kjent prin­sipp. Men når man split­ter sine muli­ge alli­anse­part­ne­re, og vir­ker sam­len­de på sine mot­stan­de­re, da har man bom­met. Syl­vi List­haug kan sik­kert bidra til en kort­va­rig økt opp­slut­ning fra høyre­eks­tre­mis­ter. Kan­skje brin­ger hun FrP til­ba­ke dit hvor de his­to­risk sett har vært: “Best når det ikke gjel­der”. Ser vi på FrPs opp­slut­ning, har den typisk vært på topp mel­lom valg, for så å stu­pe når det blir alvor og val­get nær­mer seg.

Jeg håper det blir fler­tall for mis­til­lits­for­sla­get mot Syl­vi List­haug, med mind­re Erna Sol­berg viser leder­skap og kvit­ter seg med hen­ne før mis­til­lits­for­sla­get kom­mer opp til vote­ring. Jeg vil tro at man­ge venstre­po­li­ti­ke­re holdt seg hardt for nesen da de stem­te mot den berøm­me­li­ge dad­del­kri­tik­ken mot Syl­vi List­haug, og de kan ang­re bit­tert på at de knyt­tet sin sjeb­ne til FrP. Men det­te var angi­ve­lig Syl­vi LIst­haugs utspill som pri­vat­per­son, og ikke som jus­tis­mi­nis­ter. Så Venst­re kun­ne godt ha stemt for kri­tik­ken, uten å stem­me mot regje­rin­gen. En stats­råd kan ikke være pri­vat­prak­ti­se­ren­de poli­ti­ker i strid med den regje­rin­gen hun er en del av.

Jeg reg­ner meg som hjem­me­hø­ren­de i det poli­tis­ke sen­trum, og har stemt Vens­te noen gan­ger. Men jeg har ikke stemt på dem ved de sis­te val­ge­ne. De som i prak­sis er en garan­tist for FrP i regje­ring, får ikke min stem­me.

Con­ti­nue read­ing Jus­tis­mi­nis­te­ren fra Hel­ve­te

Valg 2017. FrP, et bilistparti

Det er sesong for valg­flesk med kort hold­bar­hets­dato. De poli­tis­ke par­ti­ene over­byr hver­and­re, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjen­nom­føre alt de ikke gjor­de sist de had­de sjan­sen. Jeg tar her for med par­ti­enes syn på syk­kel, og i noen grad på jern­bane. Og der­med blir det gene­relt deres prio­ri­te­rin­ger innen sam­ferd­sels­sek­to­ren.

Jeg vet godt at poli­tikk er mye mer enn syk­kel, tog og annen sam­ferd­sels­po­li­tikk. Selv om jeg her vekt­leg­ger dis­se tema­ene, betyr ikke det nød­ven­dig­vis at det avgjør hvil­ket par­ti som får min stem­me i sep­tem­ber. Jeg er en utro vel­ger som ald­ri har vært med­lem av noe par­ti, og bestem­mer meg ikke før jeg står i valg­lo­ka­let.

Poli­ti­ker­nes reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Sær­lig ikke i det de sier før et valg. Der­for kan vi ikke bare se på pro­gram­mer og valg­løf­ter. Jeg vil også se på hva par­ti­ene har ment og gjort når det gjel­der dis­se spørs­må­le­ne, også når de ikke har vært i valg­kamp­mo­dus. Det har, så langt jeg har klart å føl­ge med, har det vært tre saker i Stor­tin­get de sene­re peri­oder som det er verdt å se på i den­ne sam­men­hen­gen.

I for­ri­ge peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra KrF med Knut Arild Harei­de i spis­sen, et for­slag for å bed­re for­hold for syk­lis­ter i tra­fik­ken. For­sla­get fikk ikke fler­tall.

I inne­væ­ren­de peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra Venst­re, med Abid Raja i spis­sen, et for­slag som også skul­le bed­re for­hol­de­ne for syk­lis­ter. Også det ble ned­stemt. Jeg har omtalt dis­se to for­sla­ge­ne her.

I til­legg har vi selv­sagt Najo­nal trans­port­plan (NTP). Når vi skal vur­de­re behand­ling i Stor­tin­get, må vi ta med at Rødt ikke er repre­sen­tert på Stor­tin­get i inne­væ­ren­de peri­ode, og at SV og MDG ikke er repre­sen­tert i Trans­port­ko­mi­te­en.

Det er stor­tings­valg. Mye av syk­kel­sat­sin­gen, even­tu­elt man­gel på sådan, skjer lokalt. I Nasjo­nal Trans­port­plan (NTP) leg­ges det også opp til at syk­kel­sat­sing skal skje lokalt, og at sta­tens bidrag først og fremst vil være beløn­nings­ord­nin­ger gjen­nom bymiljø­av­ta­ler mm.

Man­ge par­ti­er har kjørt seg fast i sin elbil­re­to­rikk, og inn­ser ikke at pri­vat­bi­lis­mens grunn­idé, hver per­son sin bil, ikke er bære­kraf­tig, uan­sett energi­bæ­rer. Man­ge har også en for med besyn­der­lig tro på at bile­ne skal bli så mye bed­re om de blir selv­kjø­ren­de, uten at jeg har sett noen for­kla­ring på hvor­for.

For­mu­le­rin­ger om å “øke sykke­lan­del med/til x%” har jeg liten sans for. Det kan være en måle­stokk på om man har lyk­kes. Men det poli­ti­ker­ne even­tu­elt kan bidra med er kon­kre­te til­tak som kan brin­ge oss i rik­tig ret­ning.

Det jeg øns­ker å se på riks­plan er bl.a. det­te:

  • Ved alle nye vei­an­legg (riks­vei­er) skal det leg­ges til ret­te for syk­ling.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling mel­lom byer og tett­ste­der, ikke bare inn til å i dis­se.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling langs nasjo­na­le turist­vei­er.
  • En stør­re sat­sing på jern­bane, med moder­ne hoved­for­bin­del­ser mel­lom de stør­re byene.
  • Til­rette­leg­ging for å kun­ne ta med syk­kel på toget.

Så langt om det gene­rel­le, og over til par­ti­ene.

FrP sit­ter i dagens regje­ring, og har sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren. Da må vi reg­ne med mer av det sam­me. Jeg tror ikke på noen sær­li­ge end­rin­ger om den sit­ten­de regje­rin­gen får fort­set­te.

FrPs pro­gram. Her er min vur­de­ring av FrP Oslo før kom­mune­val­get 2015. FrP er også et av de par­ti­ene som vil gam­ble med norsk øko­no­mi og mil­jø ved å lete etter olje i sår­ba­re og kre­ven­de områ­der.

Con­ti­nue read­ing Valg 2017. FrP, et bilist­par­ti

Er Høyre og FrP Oslos sykkelsabotører?

Det er to ting som for­hind­rer at Oslo blir en god syk­kel­by: Høy­re og Frem­skritts­par­ti­et.”

Det­te sier AP og Miljø­par­ti­et de Grøn­ne (MDG) til Dags­avi­sen 12. sep­tem­ber 2014. De under­byg­ger det­te bl.a. på føl­gen­de måte:

Med unn­tak av et lite inter­mes­so med Aps Rune Ger­hard­sen som byråds­le­der, har de bor­ger­li­ge ved Høy­re og Frp hatt mak­ten i alle dis­se åre­ne. Det at syk­kel­vei­net­tet ennå ikke er fer­dig­stilt, har med prio­ri­te­ring å gjø­re. De blå har valgt å ikke prio­ri­te­re syk­ke­len.”

Men fullt så enkelt er det ikke. Flyt­ter vi det sam­me reson­ne­men­tet opp på riks­plan, og hol­der oss til et 40-års­per­spek­tiv, som er rime­lig når det gjel­der syk­kel­po­li­tik, kan vi se at Arbei­der­par­ti­et har hatt regje­rings­makt i 30 av de 40 sis­te åre­ne. Så akku­rat som Høy­re bærer hoved­an­sva­ret for tin­ge­nes bedrø­ve­li­ge til­stand i Oslo, bærer AP hoved­an­sva­ret for den like begre­de­li­ge til­stand på riks­plan: Håp­løse tra­fikk­reg­ler, mang­len­de utbyg­ging og ved­li­ke­hold av syk­kel­vei­er langs riks­vei­er, dår­li­ge vegnor­ma­ler, skilt­myn­dig­het, osv. AP bærer også hoved­an­sva­ret for et for­sømt og for­el­det jern­bane­nett. AP har trodd på “frem­skrit­tet”, og for AP har “frem­skrit­tet” vært bil. Det er også  AP som har hoved­an­sva­ret for at vi har et mons­ter av et plan­leg­gings­sys­tem som gjør at det er langt vik­ti­ge­re å kun­ne hind­re et pro­sjekt enn å gjen­nom­føre det.

Con­ti­nue read­ing Er Høy­re og FrP Oslos syk­kel­sa­bo­tø­rer?

Munch og Bjørvika — et uverdig politisk spill

Oslos poli­ti­ke­re er i ferd med å byg­ge et nytt monu­ment: Et monu­ment over sin egen udug­le­lig­het. Ver­dens­kunst­ne­ren Edvard Munch sen­des ut på en ny ørken­vand­ring sam­men med sam­lin­gen til Rolf Ste­ner­sen.

Saken hand­ler ikke så mye om Lamb­da. Jeg har ald­ri vært begeist­ret for det byg­get, og had­de gjer­ne sett at man had­de valgt et annet. Det hand­ler om Edvard Munch, det hand­ler om Oslo og det hand­ler om Nor­ge. Jeg aksep­te­rer at jury­en valg­te noe annet enn det jeg vil­le ha fore­truk­ket. Nå hand­ler det om å kom­me vide­re og gi Edvard Munch det muse­um han for­tje­ner.

Det kan godt hen­de at det kun­ne ha blitt byg­get et utmer­ket Munch-muse­um på Tøy­en. Men poli­ti­ker­ne har prio­ri­tert par­ke­rings­plas­ser og sir­kus frem­for et ordent­lig muse­um. Det gjor­de også AP/SV, da de satt med byråds­mak­ten. De kun­ne sik­kert ha byg­get et flott Munch-muse­um. Men de gjor­de det ikke.

Con­ti­nue read­ing Munch og Bjør­vi­ka — et uver­dig poli­tisk spill

Exit FrP — og Siv Jensen?

Så har FrP kas­tet kor­te­ne og går ut av byrå­det i Oslo. Det er bra for Oslo. Det gjen­står å se hva slags byråd vi får.

Lamb­da ser ut til å gå duk­ken med byråds­ha­va­ri­et. Jeg grå­ter ikke vel­dig mye over det. Jeg synes Lamb­da frem­står som et kje­de­lig bygg som ikke er sær­lig mye mer spen­nen­de enn kon­tor­na­bo­ene i “Barco­de”. Edvard Munch for­tje­ner bed­re, uan­sett hvor muse­et måt­te bli lig­gen­de. Men jeg synes ikke det er uri­me­lig av Høy­re å kre­ve at FrP skal stå ved tid­li­ge­re inn­gåt­te avta­ler der­som byråds­sam­ar­bei­det skal fort­set­te.

Når spil­let rundt posi­sjo­ner har lagt seg, kom­mer medie­in­ter­es­sen til å for­svin­ne. Carl I Hagen kom­mer sik­kert til å gjø­re alt for å kom­me i rampe­ly­set fra sin posi­sjon som gruppe­le­der for FrP-kvar­tet­ten i bysty­ret. Men det blir nok mest hakk i pla­ta og gjen­tatt gnå­ling om det vi har hørt så mye før. Blant annet at han er så mis­for­nøyd med det som FrP har hatt ansva­ret for i åtte år.

FrPs leder, Siv Jen­sen, har det med å være fra­væ­ren­de når ting skjer. Når hun kom­mer hjem fra ferie­ne sine kla­ger hun over at media er slem­me mot FrP. Det par­ti­et som har vært tuf­tet på at de behers­ket media bed­re enn noen and­re, kla­rer nå ikke å få fram annet enn sut­ring over at alle er slem­me med dem. Man får ikke stem­mer eller makt av slikt.

Siv Jen­sen vil sva­re de and­re med å gå ut med hvem den over­g­reps­til­tal­te ord­fø­re­ren som ver­se­rer i media i ano­ny­mi­sert form, er. Det er åpen­bart at han ikke repre­sen­te­rer FrP, siden Siv Jen­sen så gjer­ne vil hen­ge ham ut. At er er slik at han ikke har erkjent for­hol­det, at det er et (mulig) offer man vil skjer­me og en del and­re hen­syn som gjør den­ne saken gans­ke ulik Hoks­rud-saken, hop­per Siv Jen­sen over. Nå skal and­re par­ti­er også trek­kes ned i FrPs søle.

Det er ikke så ofte jeg frem­he­ver VG i saker som den­ne. Men både tid­li­ge­re redak­tør Bernt Oluf­sen og nåvæ­ren­de redak­tør Tor­ry Peder­sen har skre­vet reflek­tert og for­nuf­tig om det­te — uten at jeg der­med er enig i alt de skri­ver.

Man har sik­kert man­ge pikan­te saker i and­re par­ti­er også. Kjønns­drif­ten er sik­kert gans­ke like­lig for­delt mel­lom par­ti­ene. Det er ikke enkel­te frem­skritts­parti­po­li­ti­ke­res for­søk på å gjø­re frem­skritt når de skri­der fram mot feil skritt som er FrPs pro­blem. Det er par­ti­ets hånd­te­ring av dis­se sake­ne.

Søvik­nes-saken er alle FrP-skan­da­lers mor, eller kan­skje skal man si far. Og la det være helt klart: Det­te var ikke bare en pri­vat­sak. Det skjer sik­kert mye på parti­ar­ran­ge­men­ter, både i FrP og and­re par­ti­er. Men at nest­le­der i moder­par­ti­et for­gri­per seg på en beru­set 16-åring når han gjes­ter ung­doms­par­ti­ets arran­ge­ment, det er langt for­bi det som kan unn­skyl­des. Her vis­te Ter­je Søvik­nes seg ikke vok­sen nok for den rol­len han had­de.

Like­vel: Det som for alvor gjor­de det til en parti­sak var FrPs hånd­te­ring av saken, hvor blant annet Siv Jen­sen lyver over­for det nors­ke folk i et for­søk på å dys­se det hele ned og dek­ke over Søvik­nes’ over­grep. Det var da det­te for alvor ble en parti­sak.

Det ble ikke bed­re av at Cathrin Rustø­en beskyld­te Chim Kjøl­ner for å ha vold­tatt hen­ne under et FPU-lands­møte i Lange­sund. Jeg vet ikke hva som skjed­de i det­te til­fel­let. Men det var liten vil­je til å ryd­de opp, og Chim Kjøl­ner kun­ne gjø­re come back.

Siden har det bal­let på seg. Også Birke­dal-saken ble en parti­sak ikke på grunn av det Birke­dal had­de gjort, men på grunn av par­ti­ets mang­len­de evne og vil­je til å ta tak i pro­ble­met før det var for sent. Når Hoks­rud-saken duk­ker opp har toget for lengts gått for å si at det­te er en pri­vat­sak. (Skjønt i Bård Hoks­ruds til­fel­le blir det vel mer rik­tig å si at bilen har kjørt enn at toget har gått.) Bård Hoks­rud er (eller var) ikke noen hvem som helst i FrP. Han har vært tid­li­ge­re leder av FPU, er stor­tings­re­pre­sen­tant og sen­tral­styre­med­lem. Hvis FrP had­de hånd­tert Søvik­nes-saken på en god måte, og siden tatt and­re sex-skan­da­ler i par­ti­et på alvor, da kun­ne man kan­skje ha sagt at Hoks­rud-saken var en pri­vat­sak.

Byråds­sam­ar­bei­det i Oslo skul­le være FrPs utstil­lings­vin­du og vise res­ten av lan­det at FrP var en seriøs sam­ar­beids­part­ner og at de kun­ne opp­tre ansvar­lig i posi­sjon. Det­te skul­le vise at FrP kun­ne være i stand til å regje­re. Nå har det hava­rert på at sam­ar­beids­part­ne­ren har stilt krav om at FrP ved­står seg tid­li­ge­re inn­gåt­te avta­ler. Det vil ikke FrP, og da ryker de ut. Og der­med for­svant også det som måt­te være igjen av mulig­he­ter for et regje­rings­sam­ar­beid.

Siv Jen­sen ble tid­li­ge­re kjørt fram som stats­mi­nis­ter­kan­di­dat. Men hun har gang på gang vist at hun ikke har det som skal til for å fyl­le den­ne rol­len. Det dum­mes­te, men ikke det enes­te, var da hun nok en gang ikled­de seg offer­drak­ten etter Utøya-masa­kren og men­te at det å knyt­te FrP til Anders Behring Brei­vik var like uhyr­lig som det ABB had­de gjort. Hun trakk det rik­tig­nok til­ba­ke. Men det var for sent. Jens Stol­ten­berg, som var hardt ram­met som stats­mi­nis­ter, parti­le­der og rent per­son­lig, sto fram som en stats­mann og leder av for­mat. Siv Jen­sen sto fram som en kyl­ling. Det­te inn­tryk­ket har hun bekref­tet i hånd­te­rin­gen av Hoks­rud-saken. Hun er en like dår­lig stats­mi­nis­ter­kan­di­dat som Carl I Hagen var ord­fø­rer­kan­di­dat i Oslo.

Med et elen­dig valg­re­sul­tat er det åpen­bart at Siv Jen­sens posi­sjon i par­ti­et ikke er spe­si­elt sterk. Det er først og fremst man­ge­len på alter­na­ti­ver som gjør at leder­disk­su­jo­nen ikke blus­ser opp for fullt. Nest­le­der Per Sand­berg er mer på vei ut av enn inn i poli­tik­ken. Per Arne Olsen var tid­li­ge­re ord­fø­rer i en byen hvor FrP gikk aller ster­kest til­ba­ke. Uan­sett om hans bolig­kjøp var lov­lig eller ei, så vit­ner det om så sterkt mang­len­de poli­tisk teft og døm­me­kraft at han i prak­sis er poli­tisk død. Sen­tral­styre­med­lem Bård Hoks­rud er ute.

Ter­je Søvik­nes er kan­skje den dyk­tigs­te poli­ti­ke­ren FrP har. Men han er ikke den som kan sty­re par­ti­et ut av sex-skan­da­le­nes slag­skyg­ge. Dess­uten har han mang­len­de støt­te i par­ti­et, noe val­get til sen­tral­sty­ret vis­te. En prag­ma­tisk poli­ti­ker som til og med kan gå inn for bom­pen­ger, har ikke noen sterk støt­te der.

Uan­sett når debat­ten måt­te kom­me, så er FrPs dår­li­ge resul­tat og dår­li­ge ledel­se ikke noe som vil inspi­re­re trop­pe­ne til sterk inn­sats mot val­get i 2013.

Leder­de­bat­ten i FrP må kom­me. Carl I Hagen har dum­met seg såpass mye ut i valg­kam­pen at han ikke len­ger vil kun­ne trek­ke i trå­de­ne, hel­ler ikke i kulis­se­ne. Siv Jen­sen vil ikke kun­ne hol­de debat­ten i sjakk. Når debat­ten kom­mer vil den bli stygg.

Kan­skje går FrP-epo­ken i norsk poli­tikk mot slut­ten.

 

FrP og spøkelset i hagen

Carl I Hagen har meldt seg inn i poli­tik­ken igjen, og vil bli ord­fø­rer i Oslo. Det er vel nåæ­væ­ren­de ord­fø­rer, Fabi­an Stang, som had­de den bes­te kom­men­ta­ren til det­te i Aften, her gjen­gitt etter hukom­mel­sen:

Jeg har en mor som har hatt 15 avskjeds­fore­stil­lin­ger, så jeg blir ikke over­ras­ket av at gam­le sir­kus­hes­ter vil til­ba­ke i mane­sjen.”

Jeg liker ikke Carl I Hagen og har ald­ri gjort det. Man må ha respekt for at han har klart å byg­ge FrP opp fra et lite tulle­par­ti til et stort par­ti. Men utover det behø­ver man ver­ken ha respekt for per­sonen eller det han til enhver tid måt­te hev­de at han står for. Han må være den mest nar­sis­sis­tis­ke poli­ti­ker vi har hatt i Nor­ge, i alle fall i moder­ne tid. Når han relan­se­rer seg selv i uli­ke rol­ler, sist som ord­fø­rer­kan­di­dat i Oslo, for­di “han har sav­net seg selv i poli­tik­ken”, så bekref­ter han nett­opp det. Det han først og fremst har sav­net er nok rampe­ly­set, det å bli beund­ret og å kun­ne beund­re seg selv i offent­lig­he­ten. Å bare ha Eli som fan­klubb har vel blitt litt for stus­se­lig. Men fol­ket har ikke sav­net ham, i alle fall er han ikke øns­ket som ord­fø­rer i Oslo.

En menings­må­ling for VG ga FrP et opp­sving etter at Hagen lan­ser­te seg selv. Men det bekref­tes ikke av sene­re måling for NRK . Så det er langt fra sik­kert at Hagen vil være noen vel­ger­mag­net. Hvis suk­sess­kri­te­ri­et er å få medie­opp­merk­som­het og mar­keds­an­de­ler (sær­lig på menings­må­lin­ger) har FrP under Hagen hatt stor suk­sess. Men hvis målet på poli­tisk suk­sess er å få inn­fly­tel­se og resul­ta­ter, da har de vært svært så dår­li­ge. Med et slikt utgangs­punkt er det hel­ler SP som har fost­ret de dyk­tigs­te poli­ti­ker­ne i Nor­ge.

Con­ti­nue read­ing FrP og spø­kel­set i hagen

Vær åpne om egne forhold, eller hold kjeft, FrP

FrP kre­ver full åpen­het om hvor­dan anmel­del­sen av Liv Sig­ne Navar­sete behand­les. Man­ge vil sik­kert også hus­ke at Carl I Hagen nær­mest krev­de hvert bilag på bor­det da Vic­tor Nor­man som stats­råd had­de vært litt for rund­hån­det i sin repre­sen­ta­sjon.

Jeg har ikke noe i mot åpen­het om Navar­sete-saken. Men med sitt utspill bare bekref­ter FrP at de er en ekkel gjeng av selv­rett­fer­di­ge hyk­le­re.

Vi kan fris­ke opp litt av FrPs his­to­rie og star­te med deres reise­kon­to og skatte­sak.

Con­ti­nue read­ing Vær åpne om egne for­hold, eller hold kjeft, FrP

Bård Hoksrud, sykler og bilbøller

Syk­lis­ter trues på livet av bilis­ter, for­tel­ler gene­ral­sek­re­tær i Syk­lis­te­nes land­for­ening, Rune Gjøs, til Dags­avi­sen 24.06.2010.

Bil­tals­mann fra bil­par­ti­et FrP, Bård Hoks­rud, tar selv­føl­ge­lig bil­bøl­le­nes par­ti. Tving syk­lis­te­ne til å bru­ke syk­kel­vei­er, sier han til NRKs “Her og Nå” 24.06.2010. Som en rid­der av den hel­li­ge blikk­boks karak­te­ri­se­rer han seg selv som aktiv bilist og bekla­ger at gene­ral­sek­re­tæ­ren i Syk­lis­tens lands­for­ening er opp­tatt av syk­lis­ter (og alt­så ikke av bilis­te­ne). Det er omtrent like dumt som om noen skul­le kri­ti­se­re Bård Hoks­rud for å være alt for opp­tatt av FrP-poli­tikk og for lite opp­tatt av AP og SV. Men han bekref­ter at FrP er et syk­kel­fi­ent­lig par­ti, noe vi som ofte syk­ler i Oslo blir smer­te­lig min­net om hver dag – sam­ferd­sels­by­rå­der fra FrP har sør­get for at Oslo er en håp­løs by å syk­le i.

Bil­ak­ti­vis­ten Bård Hoks­rud for­sva­rer de håp­løse gang- og syk­kel­vei­er og vil tvin­ge syk­lis­ter til å bru­ke dem. Sam­ti­dig mot­si­er han seg selv ved å skry­te av Brus­sel, hvor man, i føl­ge Bård Hoks­rud har adskil­te gang- og syk­kel­vei­er.

Con­ti­nue read­ing Bård Hoks­rud, syk­ler og bil­bøl­ler