Tag Archives: FrP

Valg 2017. FrP, et bilistparti

Det er sesong for valg­flesk med kort hold­bar­hets­dato. De poli­tis­ke par­ti­ene over­byr hver­and­re, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjen­nom­føre alt de ikke gjor­de sist de had­de sjan­sen. Jeg tar her for med par­ti­enes syn på syk­kel, og i noen grad på jern­bane. Og der­med blir det gene­relt deres prio­ri­te­rin­ger innen sam­ferd­sels­sek­to­ren.

Jeg vet godt at poli­tikk er mye mer enn syk­kel, tog og annen sam­ferd­sels­po­li­tikk. Selv om jeg her vekt­leg­ger dis­se tema­ene, betyr ikke det nød­ven­dig­vis at det avgjør hvil­ket par­ti som får min stem­me i sep­tem­ber. Jeg er en utro vel­ger som ald­ri har vært med­lem av noe par­ti, og bestem­mer meg ikke før jeg står i valg­lo­ka­let.

Poli­ti­ker­nes reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Sær­lig ikke i det de sier før et valg. Der­for kan vi ikke bare se på pro­gram­mer og valg­løf­ter. Jeg vil også se på hva par­ti­ene har ment og gjort når det gjel­der dis­se spørs­må­le­ne, også når de ikke har vært i valg­kamp­mo­dus. Det har, så langt jeg har klart å føl­ge med, har det vært tre saker i Stor­tin­get de sene­re peri­oder som det er verdt å se på i den­ne sam­men­hen­gen.

I for­ri­ge peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra KrF med Knut Arild Harei­de i spis­sen, et for­slag for å bed­re for­hold for syk­lis­ter i tra­fik­ken. For­sla­get fikk ikke fler­tall.

I inne­væ­ren­de peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra Venst­re, med Abid Raja i spis­sen, et for­slag som også skul­le bed­re for­hol­de­ne for syk­lis­ter. Også det ble ned­stemt. Jeg har omtalt dis­se to for­sla­ge­ne her.

I til­legg har vi selv­sagt Najo­nal trans­port­plan (NTP). Når vi skal vur­de­re behand­ling i Stor­tin­get, må vi ta med at Rødt ikke er repre­sen­tert på Stor­tin­get i inne­væ­ren­de peri­ode, og at SV og MDG ikke er repre­sen­tert i Trans­port­ko­mi­te­en.

Det er stor­tings­valg. Mye av syk­kel­sat­sin­gen, even­tu­elt man­gel på sådan, skjer lokalt. I Nasjo­nal Trans­port­plan (NTP) leg­ges det også opp til at syk­kel­sat­sing skal skje lokalt, og at sta­tens bidrag først og fremst vil være beløn­nings­ord­nin­ger gjen­nom bymiljø­av­ta­ler mm.

Man­ge par­ti­er har kjørt seg fast i sin elbil­re­to­rikk, og inn­ser ikke at pri­vat­bi­lis­mens grunn­idé, hver per­son sin bil, ikke er bære­kraf­tig, uan­sett energi­bæ­rer. Man­ge har også en for med besyn­der­lig tro på at bile­ne skal bli så mye bed­re om de blir selv­kjø­ren­de, uten at jeg har sett noen for­kla­ring på hvor­for.

For­mu­le­rin­ger om å “øke sykke­lan­del med/til x%” har jeg liten sans for. Det kan være en måle­stokk på om man har lyk­kes. Men det poli­ti­ker­ne even­tu­elt kan bidra med er kon­kre­te til­tak som kan brin­ge oss i rik­tig ret­ning.

Det jeg øns­ker å se på riks­plan er bl.a. det­te:

  • Ved alle nye vei­an­legg (riks­vei­er) skal det leg­ges til ret­te for syk­ling.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling mel­lom byer og tett­ste­der, ikke bare inn til å i dis­se.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling langs nasjo­na­le turist­vei­er.
  • En stør­re sat­sing på jern­bane, med moder­ne hoved­for­bin­del­ser mel­lom de stør­re byene.
  • Til­rette­leg­ging for å kun­ne ta med syk­kel på toget.

Så langt om det gene­rel­le, og over til par­ti­ene.

FrP sit­ter i dagens regje­ring, og har sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren. Da må vi reg­ne med mer av det sam­me. Jeg tror ikke på noen sær­li­ge end­rin­ger om den sit­ten­de regje­rin­gen får fort­set­te.

FrPs pro­gram. Her er min vur­de­ring av FrP Oslo før kom­mune­val­get 2015. FrP er også et av de par­ti­ene som vil gam­ble med norsk øko­no­mi og mil­jø ved å lete etter olje i sår­ba­re og kre­ven­de områ­der.

Con­ti­nue read­ing Valg 2017. FrP, et bilist­par­ti

Er Høyre og FrP Oslos sykkelsabotører?

Det er to ting som for­hind­rer at Oslo blir en god syk­kel­by: Høy­re og Frem­skritts­par­ti­et.”

Det­te sier AP og Miljø­par­ti­et de Grøn­ne (MDG) til Dags­avi­sen 12. sep­tem­ber 2014. De under­byg­ger det­te bl.a. på føl­gen­de måte:

Med unn­tak av et lite inter­mes­so med Aps Rune Ger­hard­sen som byråds­le­der, har de bor­ger­li­ge ved Høy­re og Frp hatt mak­ten i alle dis­se åre­ne. Det at syk­kel­vei­net­tet ennå ikke er fer­dig­stilt, har med prio­ri­te­ring å gjø­re. De blå har valgt å ikke prio­ri­te­re syk­ke­len.”

Men fullt så enkelt er det ikke. Flyt­ter vi det sam­me reson­ne­men­tet opp på riks­plan, og hol­der oss til et 40-års­per­spek­tiv, som er rime­lig når det gjel­der syk­kel­po­li­tik, kan vi se at Arbei­der­par­ti­et har hatt regje­rings­makt i 30 av de 40 sis­te åre­ne. Så akku­rat som Høy­re bærer hoved­an­sva­ret for tin­ge­nes bedrø­ve­li­ge til­stand i Oslo, bærer AP hoved­an­sva­ret for den like begre­de­li­ge til­stand på riks­plan: Håp­løse tra­fikk­reg­ler, mang­len­de utbyg­ging og ved­li­ke­hold av syk­kel­vei­er langs riks­vei­er, dår­li­ge vegnor­ma­ler, skilt­myn­dig­het, osv. AP bærer også hoved­an­sva­ret for et for­sømt og for­el­det jern­bane­nett. AP har trodd på “frem­skrit­tet”, og for AP har “frem­skrit­tet” vært bil. Det er også  AP som har hoved­an­sva­ret for at vi har et mons­ter av et plan­leg­gings­sys­tem som gjør at det er langt vik­ti­ge­re å kun­ne hind­re et pro­sjekt enn å gjen­nom­føre det.

Con­ti­nue read­ing Er Høy­re og FrP Oslos syk­kel­sa­bo­tø­rer?

Munch og Bjørvika — et uverdig politisk spill

Oslos poli­ti­ke­re er i ferd med å byg­ge et nytt monu­ment: Et monu­ment over sin egen udug­le­lig­het. Ver­dens­kunst­ne­ren Edvard Munch sen­des ut på en ny ørken­vand­ring sam­men med sam­lin­gen til Rolf Ste­ner­sen.

Saken hand­ler ikke så mye om Lamb­da. Jeg har ald­ri vært begeist­ret for det byg­get, og had­de gjer­ne sett at man had­de valgt et annet. Det hand­ler om Edvard Munch, det hand­ler om Oslo og det hand­ler om Nor­ge. Jeg aksep­te­rer at jury­en valg­te noe annet enn det jeg vil­le ha fore­truk­ket. Nå hand­ler det om å kom­me vide­re og gi Edvard Munch det muse­um han for­tje­ner.

Det kan godt hen­de at det kun­ne ha blitt byg­get et utmer­ket Munch-muse­um på Tøy­en. Men poli­ti­ker­ne har prio­ri­tert par­ke­rings­plas­ser og sir­kus frem­for et ordent­lig muse­um. Det gjor­de også AP/SV, da de satt med byråds­mak­ten. De kun­ne sik­kert ha byg­get et flott Munch-muse­um. Men de gjor­de det ikke.

Con­ti­nue read­ing Munch og Bjør­vi­ka — et uver­dig poli­tisk spill

Exit FrP — og Siv Jensen?

Så har FrP kas­tet kor­te­ne og går ut av byrå­det i Oslo. Det er bra for Oslo. Det gjen­står å se hva slags byråd vi får.

Lamb­da ser ut til å gå duk­ken med byråds­ha­va­ri­et. Jeg grå­ter ikke vel­dig mye over det. Jeg synes Lamb­da frem­står som et kje­de­lig bygg som ikke er sær­lig mye mer spen­nen­de enn kon­tor­na­bo­ene i “Barco­de”. Edvard Munch for­tje­ner bed­re, uan­sett hvor muse­et måt­te bli lig­gen­de. Men jeg synes ikke det er uri­me­lig av Høy­re å kre­ve at FrP skal stå ved tid­li­ge­re inn­gåt­te avta­ler der­som byråds­sam­ar­bei­det skal fort­set­te.

Når spil­let rundt posi­sjo­ner har lagt seg, kom­mer medie­in­ter­es­sen til å for­svin­ne. Carl I Hagen kom­mer sik­kert til å gjø­re alt for å kom­me i rampe­ly­set fra sin posi­sjon som gruppe­le­der for FrP-kvar­tet­ten i bysty­ret. Men det blir nok mest hakk i pla­ta og gjen­tatt gnå­ling om det vi har hørt så mye før. Blant annet at han er så mis­for­nøyd med det som FrP har hatt ansva­ret for i åtte år.

FrPs leder, Siv Jen­sen, har det med å være fra­væ­ren­de når ting skjer. Når hun kom­mer hjem fra ferie­ne sine kla­ger hun over at media er slem­me mot FrP. Det par­ti­et som har vært tuf­tet på at de behers­ket media bed­re enn noen and­re, kla­rer nå ikke å få fram annet enn sut­ring over at alle er slem­me med dem. Man får ikke stem­mer eller makt av slikt.

Siv Jen­sen vil sva­re de and­re med å gå ut med hvem den over­g­reps­til­tal­te ord­fø­re­ren som ver­se­rer i media i ano­ny­mi­sert form, er. Det er åpen­bart at han ikke repre­sen­te­rer FrP, siden Siv Jen­sen så gjer­ne vil hen­ge ham ut. At er er slik at han ikke har erkjent for­hol­det, at det er et (mulig) offer man vil skjer­me og en del and­re hen­syn som gjør den­ne saken gans­ke ulik Hoks­rud-saken, hop­per Siv Jen­sen over. Nå skal and­re par­ti­er også trek­kes ned i FrPs søle.

Det er ikke så ofte jeg frem­he­ver VG i saker som den­ne. Men både tid­li­ge­re redak­tør Bernt Oluf­sen og nåvæ­ren­de redak­tør Tor­ry Peder­sen har skre­vet reflek­tert og for­nuf­tig om det­te — uten at jeg der­med er enig i alt de skri­ver.

Man har sik­kert man­ge pikan­te saker i and­re par­ti­er også. Kjønns­drif­ten er sik­kert gans­ke like­lig for­delt mel­lom par­ti­ene. Det er ikke enkel­te frem­skritts­parti­po­li­ti­ke­res for­søk på å gjø­re frem­skritt når de skri­der fram mot feil skritt som er FrPs pro­blem. Det er par­ti­ets hånd­te­ring av dis­se sake­ne.

Søvik­nes-saken er alle FrP-skan­da­lers mor, eller kan­skje skal man si far. Og la det være helt klart: Det­te var ikke bare en pri­vat­sak. Det skjer sik­kert mye på parti­ar­ran­ge­men­ter, både i FrP og and­re par­ti­er. Men at nest­le­der i moder­par­ti­et for­gri­per seg på en beru­set 16-åring når han gjes­ter ung­doms­par­ti­ets arran­ge­ment, det er langt for­bi det som kan unn­skyl­des. Her vis­te Ter­je Søvik­nes seg ikke vok­sen nok for den rol­len han had­de.

Like­vel: Det som for alvor gjor­de det til en parti­sak var FrPs hånd­te­ring av saken, hvor blant annet Siv Jen­sen lyver over­for det nors­ke folk i et for­søk på å dys­se det hele ned og dek­ke over Søvik­nes’ over­grep. Det var da det­te for alvor ble en parti­sak.

Det ble ikke bed­re av at Cathrin Rustø­en beskyld­te Chim Kjøl­ner for å ha vold­tatt hen­ne under et FPU-lands­møte i Lange­sund. Jeg vet ikke hva som skjed­de i det­te til­fel­let. Men det var liten vil­je til å ryd­de opp, og Chim Kjøl­ner kun­ne gjø­re come back.

Siden har det bal­let på seg. Også Birke­dal-saken ble en parti­sak ikke på grunn av det Birke­dal had­de gjort, men på grunn av par­ti­ets mang­len­de evne og vil­je til å ta tak i pro­ble­met før det var for sent. Når Hoks­rud-saken duk­ker opp har toget for lengts gått for å si at det­te er en pri­vat­sak. (Skjønt i Bård Hoks­ruds til­fel­le blir det vel mer rik­tig å si at bilen har kjørt enn at toget har gått.) Bård Hoks­rud er (eller var) ikke noen hvem som helst i FrP. Han har vært tid­li­ge­re leder av FPU, er stor­tings­re­pre­sen­tant og sen­tral­styre­med­lem. Hvis FrP had­de hånd­tert Søvik­nes-saken på en god måte, og siden tatt and­re sex-skan­da­ler i par­ti­et på alvor, da kun­ne man kan­skje ha sagt at Hoks­rud-saken var en pri­vat­sak.

Byråds­sam­ar­bei­det i Oslo skul­le være FrPs utstil­lings­vin­du og vise res­ten av lan­det at FrP var en seriøs sam­ar­beids­part­ner og at de kun­ne opp­tre ansvar­lig i posi­sjon. Det­te skul­le vise at FrP kun­ne være i stand til å regje­re. Nå har det hava­rert på at sam­ar­beids­part­ne­ren har stilt krav om at FrP ved­står seg tid­li­ge­re inn­gåt­te avta­ler. Det vil ikke FrP, og da ryker de ut. Og der­med for­svant også det som måt­te være igjen av mulig­he­ter for et regje­rings­sam­ar­beid.

Siv Jen­sen ble tid­li­ge­re kjørt fram som stats­mi­nis­ter­kan­di­dat. Men hun har gang på gang vist at hun ikke har det som skal til for å fyl­le den­ne rol­len. Det dum­mes­te, men ikke det enes­te, var da hun nok en gang ikled­de seg offer­drak­ten etter Utøya-masa­kren og men­te at det å knyt­te FrP til Anders Behring Brei­vik var like uhyr­lig som det ABB had­de gjort. Hun trakk det rik­tig­nok til­ba­ke. Men det var for sent. Jens Stol­ten­berg, som var hardt ram­met som stats­mi­nis­ter, parti­le­der og rent per­son­lig, sto fram som en stats­mann og leder av for­mat. Siv Jen­sen sto fram som en kyl­ling. Det­te inn­tryk­ket har hun bekref­tet i hånd­te­rin­gen av Hoks­rud-saken. Hun er en like dår­lig stats­mi­nis­ter­kan­di­dat som Carl I Hagen var ord­fø­rer­kan­di­dat i Oslo.

Med et elen­dig valg­re­sul­tat er det åpen­bart at Siv Jen­sens posi­sjon i par­ti­et ikke er spe­si­elt sterk. Det er først og fremst man­ge­len på alter­na­ti­ver som gjør at leder­disk­su­jo­nen ikke blus­ser opp for fullt. Nest­le­der Per Sand­berg er mer på vei ut av enn inn i poli­tik­ken. Per Arne Olsen var tid­li­ge­re ord­fø­rer i en byen hvor FrP gikk aller ster­kest til­ba­ke. Uan­sett om hans bolig­kjøp var lov­lig eller ei, så vit­ner det om så sterkt mang­len­de poli­tisk teft og døm­me­kraft at han i prak­sis er poli­tisk død. Sen­tral­styre­med­lem Bård Hoks­rud er ute.

Ter­je Søvik­nes er kan­skje den dyk­tigs­te poli­ti­ke­ren FrP har. Men han er ikke den som kan sty­re par­ti­et ut av sex-skan­da­le­nes slag­skyg­ge. Dess­uten har han mang­len­de støt­te i par­ti­et, noe val­get til sen­tral­sty­ret vis­te. En prag­ma­tisk poli­ti­ker som til og med kan gå inn for bom­pen­ger, har ikke noen sterk støt­te der.

Uan­sett når debat­ten måt­te kom­me, så er FrPs dår­li­ge resul­tat og dår­li­ge ledel­se ikke noe som vil inspi­re­re trop­pe­ne til sterk inn­sats mot val­get i 2013.

Leder­de­bat­ten i FrP må kom­me. Carl I Hagen har dum­met seg såpass mye ut i valg­kam­pen at han ikke len­ger vil kun­ne trek­ke i trå­de­ne, hel­ler ikke i kulis­se­ne. Siv Jen­sen vil ikke kun­ne hol­de debat­ten i sjakk. Når debat­ten kom­mer vil den bli stygg.

Kan­skje går FrP-epo­ken i norsk poli­tikk mot slut­ten.

 

FrP og spøkelset i hagen

Carl I Hagen har meldt seg inn i poli­tik­ken igjen, og vil bli ord­fø­rer i Oslo. Det er vel nåæ­væ­ren­de ord­fø­rer, Fabi­an Stang, som had­de den bes­te kom­men­ta­ren til det­te i Aften, her gjen­gitt etter hukom­mel­sen:

Jeg har en mor som har hatt 15 avskjeds­fore­stil­lin­ger, så jeg blir ikke over­ras­ket av at gam­le sir­kus­hes­ter vil til­ba­ke i mane­sjen.”

Jeg liker ikke Carl I Hagen og har ald­ri gjort det. Man må ha respekt for at han har klart å byg­ge FrP opp fra et lite tulle­par­ti til et stort par­ti. Men utover det behø­ver man ver­ken ha respekt for per­sonen eller det han til enhver tid måt­te hev­de at han står for. Han må være den mest nar­sis­sis­tis­ke poli­ti­ker vi har hatt i Nor­ge, i alle fall i moder­ne tid. Når han relan­se­rer seg selv i uli­ke rol­ler, sist som ord­fø­rer­kan­di­dat i Oslo, for­di “han har sav­net seg selv i poli­tik­ken”, så bekref­ter han nett­opp det. Det han først og fremst har sav­net er nok rampe­ly­set, det å bli beund­ret og å kun­ne beund­re seg selv i offent­lig­he­ten. Å bare ha Eli som fan­klubb har vel blitt litt for stus­se­lig. Men fol­ket har ikke sav­net ham, i alle fall er han ikke øns­ket som ord­fø­rer i Oslo.

En menings­må­ling for VG ga FrP et opp­sving etter at Hagen lan­ser­te seg selv. Men det bekref­tes ikke av sene­re måling for NRK . Så det er langt fra sik­kert at Hagen vil være noen vel­ger­mag­net. Hvis suk­sess­kri­te­ri­et er å få medie­opp­merk­som­het og mar­keds­an­de­ler (sær­lig på menings­må­lin­ger) har FrP under Hagen hatt stor suk­sess. Men hvis målet på poli­tisk suk­sess er å få inn­fly­tel­se og resul­ta­ter, da har de vært svært så dår­li­ge. Med et slikt utgangs­punkt er det hel­ler SP som har fost­ret de dyk­tigs­te poli­ti­ker­ne i Nor­ge.

Con­ti­nue read­ing FrP og spø­kel­set i hagen

Vær åpne om egne forhold, eller hold kjeft, FrP

FrP kre­ver full åpen­het om hvor­dan anmel­del­sen av Liv Sig­ne Navar­sete behand­les. Man­ge vil sik­kert også hus­ke at Carl I Hagen nær­mest krev­de hvert bilag på bor­det da Vic­tor Nor­man som stats­råd had­de vært litt for rund­hån­det i sin repre­sen­ta­sjon.

Jeg har ikke noe i mot åpen­het om Navar­sete-saken. Men med sitt utspill bare bekref­ter FrP at de er en ekkel gjeng av selv­rett­fer­di­ge hyk­le­re.

Vi kan fris­ke opp litt av FrPs his­to­rie og star­te med deres reise­kon­to og skatte­sak.

Con­ti­nue read­ing Vær åpne om egne for­hold, eller hold kjeft, FrP

Bård Hoksrud, sykler og bilbøller

Syk­lis­ter trues på livet av bilis­ter, for­tel­ler gene­ral­sek­re­tær i Syk­lis­te­nes land­for­ening, Rune Gjøs, til Dags­avi­sen 24.06.2010.

Bil­tals­mann fra bil­par­ti­et FrP, Bård Hoks­rud, tar selv­føl­ge­lig bil­bøl­le­nes par­ti. Tving syk­lis­te­ne til å bru­ke syk­kel­vei­er, sier han til NRKs “Her og Nå” 24.06.2010. Som en rid­der av den hel­li­ge blikk­boks karak­te­ri­se­rer han seg selv som aktiv bilist og bekla­ger at gene­ral­sek­re­tæ­ren i Syk­lis­tens lands­for­ening er opp­tatt av syk­lis­ter (og alt­så ikke av bilis­te­ne). Det er omtrent like dumt som om noen skul­le kri­ti­se­re Bård Hoks­rud for å være alt for opp­tatt av FrP-poli­tikk og for lite opp­tatt av AP og SV. Men han bekref­ter at FrP er et syk­kel­fi­ent­lig par­ti, noe vi som ofte syk­ler i Oslo blir smer­te­lig min­net om hver dag – sam­ferd­sels­by­rå­der fra FrP har sør­get for at Oslo er en håp­løs by å syk­le i.

Bil­ak­ti­vis­ten Bård Hoks­rud for­sva­rer de håp­løse gang- og syk­kel­vei­er og vil tvin­ge syk­lis­ter til å bru­ke dem. Sam­ti­dig mot­si­er han seg selv ved å skry­te av Brus­sel, hvor man, i føl­ge Bård Hoks­rud har adskil­te gang- og syk­kel­vei­er.

Con­ti­nue read­ing Bård Hoks­rud, syk­ler og bil­bøl­ler

Når rakner det for Siv Jensen?

Om noen skul­le ha vært i tvil: Jeg liker ikke FrP. Jeg håper de ald­ri kom­mer i regje­ring og at de for­svin­ner ut av byrå­det i Oslo (så kan kan­skje Oslo også bli en syk­kel­venn­lig by).

Å over­ta som leder etter parti­ei­er Carl I Hagen må ha vært en nes­ten umu­lig opp­ga­ve. Carl I Hagen had­de byg­get par­ti­et opp fra ingen­ting til et av de størs­te par­ti­ene i Nor­ge. Det­te ga ham en unik posi­sjon. Carl I Hagen kun­ne gjø­re som han vil­le. Han kun­ne set­te parti­pro­gram­met til side om det pas­set ham, og par­ti­et fulg­te Hagen, ikke pro­gram­met. Og han kun­ne være bru­tal over­for sine mot­stan­de­re og være gans­ke trygg på at de fles­te vil­le føl­ge ham. Ingen kan gå inn i en slik rol­le. Da må man byg­ge opp sin egen beve­gel­se. Og det er vel også noe av grun­nen til at orga­ni­sa­sjo­ner basert på karis­ma­tisk leder­skap så ofte står og fal­ler med lede­ren.

Det er bare å inn­røm­me det: Siv Jen­sen har klart seg utro­lig bra, langt bed­re enn hva jeg had­de ven­tet (og håpet). Carl I Hagen har i kraft av sin per­son­li­ge posi­sjon kun­net hol­de alle de mot­stri­den­de inter­es­se­ne i FrP noen­lun­de i sjakk. Ingen har kun­net utford­re Hagen. Jeg had­de ven­tet at mye av de under­lig­gen­de kon­flik­te­ne i FrP skul­le kom­me tyde­li­ge­re til over­fla­ten da Siv Jen­sen over­tok. At en kvin­ne skul­le få den nød­ven­di­ge auto­ri­tet i en orga­ni­sa­sjon som sam­ler så mye grums som FrP gjør, det had­de jeg ikke ven­tet. Man kan bare gra­tu­le­re Siv Jen­sen med at hun har klart opp­ga­ven så godt som hun har gjort. Men etter val­get i høst har hun mis­tet noe av glø­den og tryk­ket, og etter lands­mø­tet frem­står hun som svek­ket. For å si det med Håvard Narum i dagens (27.04.2010) utga­ve av Aften­pos­ten:

I den grad lands­mø­tet skul­le være en ten­ta­men for Siv Jen­sen i kuns­ten å balan­se­re mel­lom den aggres­si­ve mis­nøy­e­for­mid­ler og den kon­struk­ti­ve resul­tat­po­li­ti­ker, strøk hun med glans.”

Når Siv Jen­sen nå også kre­ver at det skal være fle­re (parti)politiske debat­ter på TV viser hun også at hun har mis­tet gre­pet. Det hun har å by på er ikke inter­es­sant nok til å for­tje­ne jour­na­lis­tisk dek­ning, der­for kre­ver hun å bli kvo­tert inn i sende­skje­ma­et. At hun er opp­tatt av TV-debatt viser også at hun ikke hen­ger helt med i debatt- og medie­ut­vik­lin­gen. Men kan­skje er det like­vel en rik­tig vur­de­ring når hen­nes mål­grup­pe for en stor del er nett­opp de som ikke har fulgt med i medie­ut­vik­lin­gen (eller utvik­lin­gen mer gene­relt).

Nå synes det å bob­le litt mer under lok­ket i FrP. Siv Jen­sen kri­ti­se­rer selv­føl­ge­lig ikke lands­mø­tets valg av nest­le­der og had­de ikke på for­hånd gitt sin støt­te til noen av kan­di­da­te­ne. Men det kan ikke være mye tvil om at hun had­de fore­truk­ket Ter­je Søvik­nes frem­for Bård Hoks­rud.

Jeg er enig med Frank Aare­brot når han sier at FrP ska­der seg selv ved ikke å vel­ge Søvik­nes. Han kun­ne nok ha opp­nådd resul­ta­ter og kan­skje regje­rings­makt på en helt annen måte enn Hoks­rud og jeg tror Søvik­nes har rett når han sier at FrPs bas­tan­te bom­pen­ge-nei gir FrP mind­re makt. Der­for er jeg glad for at Bård Hoks­rud ble valgt. Alt som gir mind­re makt til FrP er av det gode. Nå er det til­ba­ke til kjernev­der­di­ene, og den­ne uken er kjerne­ver­di­ene i FrP (nei til) bom­pen­ger og eien­doms­katt. Nes­te uke kan de kom­me med nye til­bud.

Under Carl I Hagens leder­skap vil­le det vært uten­ke­lig at par­ti­et skul­le ha valgt en annen nest­le­der enn den Hagen øns­ket. At det nå skjer viser at Siv Jen­sens posi­sjon i par­ti­et er bety­de­lig sva­ke­re, enten det skyl­des at hun ikke er i stand til å tvin­ge gjen­nom sitt syn eller at hun ikke øns­ker å gjø­re det.

Carl I Hagen pek­te selv ut sin etter­føl­ger, selv om hun for­melt ble valgt av lands­mø­tet. Det var nok klokt tenkt av Carl I Hagen at han vil­le trek­ke seg ut av poli­tik­ken da han over­lot roret til Siv Jen­sen. Det vil­le være vans­ke­lig nok å over­ta etter Carl I Hagen om man ikke skul­le ha ham med som en syv­en­de far i huset også.

Men det er ikke sær­lig over­ras­ken­de at Carl I Hagen ikke kla­rer å hol­de seg unna. Først duk­ker han opp som en “eldre­ge­ne­ral”, så lan­se­res han som ord­fø­rer­kan­di­dat i Oslo og nå kri­ti­se­rer han åpent parti­le­del­sen. Det må være ille nok for Siv Jen­sen å ha Carl I Hagen som en “med­hjel­per” hun nep­pe har bedt om. Carl I Hagen viser en av sine dår­ligs­te sider. Han tåler ikke at han ikke er midt­punk­tet for opp­merk­som­he­ten. Carl I Hagen var hovedntre­pre­nø­ren da Siv Jen­sen ble byg­get opp, men han kan også kom­me til å bli den som river hen­ne ned.

Hagen mener at par­ti­et har blitt tregt og byrå­kra­tisk. Kan­skje det. Noen vil sik­ker si at det har blitt mer demo­kra­tisk. Det er ikke len­ger en parti­ei­er som kan gjø­re hva han vil. Hagen vil at alle tals­menn skal kun­ne ryk­ke ut i media med sine saker sam­me dag som de duk­ker opp, og at det ikke skal gå gjen­nom en kvern med behand­ling i gruppe­sty­re, osv. Å bli dol­ket i ryg­gen av Carl I Hagen ved at han åpent kri­ti­se­rer hen­nes måte å lede par­ti­et på, var nok det hun minst treng­te akku­rat nå.

Her viser Carl I Hagen sine egne kjerne­ver­di­er. Før han gikk inn i poli­tik­ken var Carl I Hagen direk­tør i suk­ker­sel­ska­pet Tate & Lyle. Egent­lig har han ald­ri slut­tet å sel­ge suk­ker. Han til­byr noe som er søtt, som fris­ter man­ge, er lett­spi­se­lig og gir umi­del­bar effekt, men som også er svis av fort, er usunt og gans­ke tomt for nærings­stof­fer. Han sel­ger sine søt­sa­ker til alle som er vil­li­ge til å kjø­pe. Carl I Hagen er opp­tatt av mar­keds­an­de­ler, ikke av poli­tikk. Men aller mest er han opp­tatt av Carl I Hagen.

I FrP eks­klu­de­rer man hver­and­re. Skjønt i FrPs new­speak heter det ikke eks­klu­sjon, det heter “aktiv utmel­ding”. Når det kal­les “aktiv utmel­ding” når man ikke gjør noe aktivt for å mel­de seg ut, da kan man lure på hva det heter når folk aktivt mel­der seg ut av par­ti­et. Men det er en annen sak. I et par­ti med dår­lig parti­kul­tur har det stort sett vært slik at fler­tal­let har eks­klu­dert mindre­tal­let hvis mindre­tal­let ikke har vil­let gi seg. Eks­klu­sjo­ne­ne skal visst­nok god­kjen­nes av sen­tral­ko­mi­te­en. Men de går i prak­sis ikke mot loka­le ved­tak, uan­sett hva eks­klu­sjons­grun­nen måt­te være. Slik gjør man det i et par­ti som hyl­ler indi­vi­du­ell fri­het. Tid­li­ge­re var det de som gikk mot Carl I Hagen som ble eks­klu­dert. Men dagens ledel­se er ikke sterk nok til å fort­set­te den lin­jen.

Det er under­hol­den­de at man går inn for at bom­pen­ger skal være eks­klu­sjons­grunn. Det har man også ved­tatt tid­li­ge­re — fak­tisk ved­tok FrP det­te mens det fort­satt sto i deres pro­gram at bom­penge­fi­nan­sie­ring kun­ne være aktu­elt når det­te var enes­te måten man kun­ne rea­li­se­re et vei­pro­sjekt på. Man kun­ne alt­så bli eks­klu­dert for å føl­ge parti­pro­gram­met. Nå har man hel­ler bestemt seg for at det er bed­re at vei­en ikke byg­ges enn at den finan­sie­res med bom­pen­ger. Bygde­tul­lin­ge­ne er til­ba­ke. Det er fint med et par­ti med prin­sip­per!

Det er inter­es­sant å føl­ge FrP på menings­må­lin­ge­ne. Det bes­te ste­det for slik infor­ma­sjo­ner val­fors­ker Bernt Aar­dals nett­si­der. Ser vi på målin­ger fra 1997 til i dag så har FrP all­tid vært et par­ti som sco­rer høyt de åre­ne det ikke er valg, og så taper når det blir alvor og val­get nær­mer seg. Etter å ha vært på bunn ved val­get har man klat­ret på menings­må­lin­ge­ne og vært på topp midt mel­lom val­ge­ne. Det som nå er inter­es­sant er at FrP etter val­get 2009 ikke har klart å ta igjen noe sær­lig av det de tap­te fra august 2008 til sep­tem­ber 2009. Ut fra tid­li­ge­re tenden­ser bur­de FrP nå ha nær­met seg en ny topp på menings­må­lin­ge­ne. Det har ikke skjedd. Det skal bli spen­nen­de å se om FrP når det drar seg til før val­get 2011 kom­mer til å fal­le fra omtrent det som var valg­re­sul­ta­tet 2009 i ste­det for fra en mel­lom­valgs­topp. I så fall skal det bli inter­es­sant å se hvor dypt de kan fal­le.

Vi ser et par­ti som viser tegn til frust­ra­sjon for­di ledel­sen ikke leve­rer. FrP kom ikke i regje­ring. De er lite syn­li­ge i poli­tik­ken og er på defen­si­ven. Når Carl I Hagen kri­ti­se­rer måten par­ti­et ledes på, da åpner han også opp for and­re. Mer åpen kri­tikk og en mer frust­rert ledel­se som vil føle seg mot­ar­bei­det i eget part vil kun­ne brin­ge man­ge mot­set­nin­ger og kon­flik­ter vil over­fla­ten. Blir pres­set mot Siv Jen­sen for stort står det ingen klar til å over­ta. Da kan de kla­re å rive par­ti­et i styk­ker i inter­ne stri­dig­he­ter og makt­kam­per.

Jeg øns­ker ikke Siv Jen­sen noe vondt. Men hun leder et par­ti som jeg gjer­ne seg fal­ler dypt eller endog fal­ler sam­men. Og da fal­ler Siv Jen­sen med par­ti­et. Synd for hen­ne. Og jeg unner ærlig talt Nor­ges mest pom­pø­se, selv­opp­tat­te og hyk­le­ris­ke poli­ti­ker, Carl I Hagen, å se sitt bygg­verk fal­le i grus. Kan­skje kan det skje før vi aner.

FrPs politiske styring av media og kulturen

Carl I Hagen og FrP har yndet å kal­le NRK for ARK. I det lig­ger åpen­bart en insi­nua­sjon om at NRK skal være poli­tisk styrt. Jeg liker bed­re å vur­de­re poli­ti­ke­re etter hva de gjør enn etter hva de sier. Og da blir det gans­ke åpen­bart at FrP ikke har noe i mot at poli­ti­ker­ne sty­rer media, de liker bare ikke at det ikke er FrP som sty­rer dem.

I 2008 ble det ved­tatt en Lov om redak­sjo­nell fri­dom i media.  Inn­stil­lin­gen i Stor­tin­get, Innst. O. nr. 36 (2007–2008), var enstem­ming om det mes­te. Kun saksor­fø­rer, Tri­ne Skei Gran­de, tok ordet da saken ble behand­let i Odels­tin­get. Loven had­de med and­re ord støt­te også fra FrP.

Det føl­ger av lovens § 2 nr. 2 at den også gjel­der for kring­kas­tings­fore­tak. I § 4 annet ledd heter det:

Eiga­ren av medie­føre­ta­ket eller den som på eiga­ren sine veg­ner lei­er føre­ta­ket, kan ikkje instru­ere eller over­prø­ve redak­tø­ren i redak­sjo­nel­le spørs­mål,

At “lov og orden” par­ti­et FrP har et svært så flek­si­belt for­hold til lov­giv­ning de selv ikke liker (som skatte­lov­giv­ning), er ikke noe nytt. Ei hel­ler at det er et prin­sipp­løst par­ti som gir blaf­fen i såvel tid­li­ge­re ved­tak som eget pro­gram hvis de fin­ner det oppor­tunt. Det bur­de der­for ikke over­ras­ke at FrP gjer­ne vil gri­pe inn i bl.a. NRK.

27.02.08 tok Ulf Erik Knud­sen opp Norsk­top­pen i Stor­tin­gets spørre­time. NRK had­de beslut­tet å ta pro­gram­met av sende­pla­nen. Knud­sen stil­te det­te sva­ret til davæ­ren­de kul­tur­mi­nis­ter Trond Gis­ke:

Vil stats­rå­den gri­pe inn og sik­re NRKs over­grep mot tro­fas­te lyt­te­re?”

Trond Gis­ke svar­te bl.a. det­te (gå hit for å se hele debat­ten):

… og det har jeg alt­så ikke tenkt å gjø­re. Det er ikke kul­tur­mi­nis­te­rens eller Stor­tin­gets ansvar å gå inn og bestem­me enkelt­pro­gram­mer på NRK. Tvert imot, det er fak­tisk slik at vi har frem­met et lov­for­slag som sik­rer redak­tø­re­ne fri­he­ten til å bestem­me sli­ke ting, uav­hen­gig av eier­ne.”

Han siter­te også fra bud­sjett­inn­stil­lin­gen for 2008:

«Komi­te­ens med­lem­mer fra Frem­skritts­par­ti­et, Ulf Erik Knud­sen og Karin S. Wold­seth, er av den opp­fat­ning at kul­tur er et begrep som uttryk­ker de ver­di­er og kva­li­te­ter som enkelt­men­nes­ker til­leg­ger høy egen­ver­di. Dis­se med­lem­mer vil påpe­ke at det som er god kul­tur for en, slett ikke tren­ger å være god kul­tur for en annen. Av den grunn mener dis­se med­lem­mer at kul­tu­ren i utgangs­punk­tet skal være fri og uav­hen­gig av poli­tisk sty­ring, og at den må være basert på fri­vil­lig­het og per­son­lig enga­sje­ment. Dis­se med­lem­mer er av den opp­fat­ning at poli­ti­ker­styr­te kul­tur­go­der øde­leg­ger kul­tu­rens vesen og frem­mer ens­ret­ting. Man har sett eksemp­ler på det­te i and­re land, blant annet i kom­mu­nist­ti­den i Øst-Euro­pa og i dagens Nord-Korea.»

Sene­re i debat­ten sa Trond Gis­ke bl.a. det­te:

Det kan godt være at vi poli­ti­ke­re også har kla­re menin­ger om hvil­ke pro­gram­mer vi liker eller ikke liker på NRK. Jeg er glad i å se på Fro­kost-TV på NRK, og det blir nå ned­lagt. Jeg kan jo ha mine menin­ger om det, men som kul­tur­mi­nis­ter eller poli­ti­ker kom­mer jeg ikke til å enga­sje­re meg i de for­mel­le sys­te­me­ne for å prø­ve å påvir­ke NRK til å gjø­re and­re valg.”

Trond Gis­kes avslut­nings­inn­legg for­tje­ner å bli gjen­gitt i sin hel­het:

For å sva­re i et språk som repre­sen­tan­ten helt sik­kert for­står:

Født i NRK i 1973
Et pro­gram som gans­ke raskt ble en suk­sess
Norsk musikk slet i en hard vir­ke­lig­het
Et pro­gram med sjel gav den en mulig­het
Norsk­top­pen var dets navn

En poli­ti­ker må pas­se nøye på
Vi kan ikke sty­re alt på NRK
Til å vel­ge ut hva folk ser og hører
Fins det and­re folk — de heter redak­tø­rer
Norsk­top­pen gir de navn

NRK må være ubun­det og fri
Pro­gram­på­legg blir svært beten­ke­lig
Våre førin­ger skal være gene­rel­le
Bred detalj­sty­ring er ei det ide­el­le
Norsk­top­pen var dets navn”

FrP gir seg ikke der. En ny kul­tur­po­li­tisk tals­mann, Ib Thom­sen, skal vise at også han er en prin­sipp­løs små­tings­re­pre­sen­tant.  Nå i 2010 var det først “Drøm­me­ha­gen” som skul­le opp i Stor­tin­get. NRK had­de tatt seg den ufor­skam­me­de fri­het å flyt­te pro­gram­met til en annen kanal og en annen sende­tid. Hel­dig­vis vil kul­tur­mi­nis­te­ren hel­ler ikke den­ne gang gri­pe inn.

Nå vil den sam­me Ib Thom­sen,  nå alli­ert med parti­le­der Siv Jen­sen, blan­de seg inn i hvil­ke bøker som skal og ikke skal kjø­pes inn under stat­li­ge inn­kjøps­ord­nin­ger. Uten å ha lest boken går de sterkt ut og kre­ver at Anni­ken Huit­feldts bok om Gro Har­lem Brundt­land må nul­les fra inn­kjøps­ord­nin­gen. Det de i rea­li­te­ten sier at bøker med et (mulig) poli­tisk inn­hold som FrP ikke liker ikke må kjø­pes inn. Når det gjel­der inn­kjøps­ord­nin­gen hen­vi­ser jeg til Eirik Newths omta­le av den­ne saken på hans blogg.

Had­de de enda rea­gert etter å ha lest boken kun­ne man kan­skje ha trodd at Anni­ken Huit­feldt har et lit­te­rært talent. Det er ikke man­ge for­unt å få sine bøker tatt opp i Stor­tin­get (kom­mer det­te til Stor­tin­get må det bli sette­stats­råd for det spørs­må­let) som eksem­pel på hvor for­fer­de­li­ge ting som får stats­støt­te. I far­ten kom­mer jeg bare på Jan Erik Vold og Arild Nyquist som har fått en slik ære. Ingen talent­løs rim­smed kla­rer å erte folk grun­dig nok til å bli tatt opp i Stor­tin­get.

Byrådspartiene Høyre og FrP er Oslos sykkelbremser

sykkelvei_litenByrå­det, med Høy­re og FrP, for­sø­ker å frem­stå som par­ti­er som vil leg­ge til ret­te for syk­ler. De har pro­kla­mert at Oslo skal bli Nor­ges bes­te syk­kel­by. Jeg tvi­ler på at de tror på det de selv sier.

Ser vi på vote­rin­ge­ne i bysty­ret frem­står de to byråds­par­ti­ene som Oslos syk­kel­brem­ser. Mye av det som er ved­tatt om utbyg­ging av syk­kel­vei­er og til­rette­leg­ging for syk­ler i Oslo er ved­tatt i bysty­ret mot Høy­res og FrPs stem­mer. Byråds­par­ti­ene er med på det run­de og ufor­plik­ten­de, men stem­mer mot kon­kre­te til­tak. Da “Plan for hoved­syk­kel­vei­net­tet” ble ved­tatt 21.07.1999 ved­tok bysty­ret en plan i åtte punk­ter. De to førs­te punk­te­ne ble ved­tatt enstem­mig:

1. Bysty­ret tar ved­lag­te “Plan for hoved­syk­kel­vei­net­tet i Oslo” til ori­en­te­ring.

2. Pla­nen er ret­nings­gi­ven­de for kom­mune­del­pla­ner og regu­le­rings­pla­ner.”

Det­te er ikke akku­rat vel­dig for­plik­ten­de for­mu­le­rin­ger. De seks nes­te punk­te­ne er mer kon­kre­te. Dis­se ble ved­tatt mot stem­me­ne fra de to byråds­par­ti­ene Høy­re og FrP:

Con­ti­nue read­ing Byråds­par­ti­ene Høy­re og FrP er Oslos syk­kel­brem­ser