Tag Archives: FrP

Når rakner det for Siv Jensen?

Om noen skul­le ha vært i tvil: Jeg liker ikke FrP. Jeg håper de ald­ri kom­mer i regje­ring og at de for­svin­ner ut av byrå­det i Oslo (så kan kan­skje Oslo også bli en syk­kel­venn­lig by).

Å over­ta som leder etter parti­ei­er Carl I Hagen må ha vært en nes­ten umu­lig opp­ga­ve. Carl I Hagen had­de byg­get par­ti­et opp fra ingen­ting til et av de størs­te par­ti­ene i Nor­ge. Det­te ga ham en unik posi­sjon. Carl I Hagen kun­ne gjø­re som han vil­le. Han kun­ne set­te parti­pro­gram­met til side om det pas­set ham, og par­ti­et fulg­te Hagen, ikke pro­gram­met. Og han kun­ne være bru­tal over­for sine mot­stan­de­re og være gans­ke trygg på at de fles­te vil­le føl­ge ham. Ingen kan gå inn i en slik rol­le. Da må man byg­ge opp sin egen beve­gel­se. Og det er vel også noe av grun­nen til at orga­ni­sa­sjo­ner basert på karis­ma­tisk leder­skap så ofte står og fal­ler med lede­ren.

Det er bare å inn­røm­me det: Siv Jen­sen har klart seg utro­lig bra, langt bed­re enn hva jeg had­de ven­tet (og håpet). Carl I Hagen har i kraft av sin per­son­li­ge posi­sjon kun­net hol­de alle de mot­stri­den­de inter­es­se­ne i FrP noen­lun­de i sjakk. Ingen har kun­net utford­re Hagen. Jeg had­de ven­tet at mye av de under­lig­gen­de kon­flik­te­ne i FrP skul­le kom­me tyde­li­ge­re til over­fla­ten da Siv Jen­sen over­tok. At en kvin­ne skul­le få den nød­ven­di­ge auto­ri­tet i en orga­ni­sa­sjon som sam­ler så mye grums som FrP gjør, det had­de jeg ikke ven­tet. Man kan bare gra­tu­le­re Siv Jen­sen med at hun har klart opp­ga­ven så godt som hun har gjort. Men etter val­get i høst har hun mis­tet noe av glø­den og tryk­ket, og etter lands­mø­tet frem­står hun som svek­ket. For å si det med Håvard Narum i dagens (27.04.2010) utga­ve av Aften­pos­ten:

I den grad lands­mø­tet skul­le være en ten­ta­men for Siv Jen­sen i kuns­ten å balan­se­re mel­lom den aggres­si­ve mis­nøy­e­for­mid­ler og den kon­struk­ti­ve resul­tat­po­li­ti­ker, strøk hun med glans.”

Når Siv Jen­sen nå også kre­ver at det skal være fle­re (parti)politiske debat­ter på TV viser hun også at hun har mis­tet gre­pet. Det hun har å by på er ikke inter­es­sant nok til å for­tje­ne jour­na­lis­tisk dek­ning, der­for kre­ver hun å bli kvo­tert inn i sende­skje­ma­et. At hun er opp­tatt av TV-debatt viser også at hun ikke hen­ger helt med i debatt- og medie­ut­vik­lin­gen. Men kan­skje er det like­vel en rik­tig vur­de­ring når hen­nes mål­grup­pe for en stor del er nett­opp de som ikke har fulgt med i medie­ut­vik­lin­gen (eller utvik­lin­gen mer gene­relt).

Nå synes det å bob­le litt mer under lok­ket i FrP. Siv Jen­sen kri­ti­se­rer selv­føl­ge­lig ikke lands­mø­tets valg av nest­le­der og had­de ikke på for­hånd gitt sin støt­te til noen av kan­di­da­te­ne. Men det kan ikke være mye tvil om at hun had­de fore­truk­ket Ter­je Søvik­nes frem­for Bård Hoks­rud.

Jeg er enig med Frank Aare­brot når han sier at FrP ska­der seg selv ved ikke å vel­ge Søvik­nes. Han kun­ne nok ha opp­nådd resul­ta­ter og kan­skje regje­rings­makt på en helt annen måte enn Hoks­rud og jeg tror Søvik­nes har rett når han sier at FrPs bas­tan­te bom­pen­ge-nei gir FrP mind­re makt. Der­for er jeg glad for at Bård Hoks­rud ble valgt. Alt som gir mind­re makt til FrP er av det gode. Nå er det til­ba­ke til kjernev­der­di­ene, og den­ne uken er kjerne­ver­di­ene i FrP (nei til) bom­pen­ger og eien­doms­katt. Nes­te uke kan de kom­me med nye til­bud.

Under Carl I Hagens leder­skap vil­le det vært uten­ke­lig at par­ti­et skul­le ha valgt en annen nest­le­der enn den Hagen øns­ket. At det nå skjer viser at Siv Jen­sens posi­sjon i par­ti­et er bety­de­lig sva­ke­re, enten det skyl­des at hun ikke er i stand til å tvin­ge gjen­nom sitt syn eller at hun ikke øns­ker å gjø­re det.

Carl I Hagen pek­te selv ut sin etter­føl­ger, selv om hun for­melt ble valgt av lands­mø­tet. Det var nok klokt tenkt av Carl I Hagen at han vil­le trek­ke seg ut av poli­tik­ken da han over­lot roret til Siv Jen­sen. Det vil­le være vans­ke­lig nok å over­ta etter Carl I Hagen om man ikke skul­le ha ham med som en syv­en­de far i huset også.

Men det er ikke sær­lig over­ras­ken­de at Carl I Hagen ikke kla­rer å hol­de seg unna. Først duk­ker han opp som en “eldre­ge­ne­ral”, så lan­se­res han som ord­fø­rer­kan­di­dat i Oslo og nå kri­ti­se­rer han åpent parti­le­del­sen. Det må være ille nok for Siv Jen­sen å ha Carl I Hagen som en “med­hjel­per” hun nep­pe har bedt om. Carl I Hagen viser en av sine dår­ligs­te sider. Han tåler ikke at han ikke er midt­punk­tet for opp­merk­som­he­ten. Carl I Hagen var hovedntre­pre­nø­ren da Siv Jen­sen ble byg­get opp, men han kan også kom­me til å bli den som river hen­ne ned.

Hagen mener at par­ti­et har blitt tregt og byrå­kra­tisk. Kan­skje det. Noen vil sik­ker si at det har blitt mer demo­kra­tisk. Det er ikke len­ger en parti­ei­er som kan gjø­re hva han vil. Hagen vil at alle tals­menn skal kun­ne ryk­ke ut i media med sine saker sam­me dag som de duk­ker opp, og at det ikke skal gå gjen­nom en kvern med behand­ling i gruppe­sty­re, osv. Å bli dol­ket i ryg­gen av Carl I Hagen ved at han åpent kri­ti­se­rer hen­nes måte å lede par­ti­et på, var nok det hun minst treng­te akku­rat nå.

Her viser Carl I Hagen sine egne kjerne­ver­di­er. Før han gikk inn i poli­tik­ken var Carl I Hagen direk­tør i suk­ker­sel­ska­pet Tate & Lyle. Egent­lig har han ald­ri slut­tet å sel­ge suk­ker. Han til­byr noe som er søtt, som fris­ter man­ge, er lett­spi­se­lig og gir umi­del­bar effekt, men som også er svis av fort, er usunt og gans­ke tomt for nærings­stof­fer. Han sel­ger sine søt­sa­ker til alle som er vil­li­ge til å kjø­pe. Carl I Hagen er opp­tatt av mar­keds­an­de­ler, ikke av poli­tikk. Men aller mest er han opp­tatt av Carl I Hagen.

I FrP eks­klu­de­rer man hver­and­re. Skjønt i FrPs new­speak heter det ikke eks­klu­sjon, det heter “aktiv utmel­ding”. Når det kal­les “aktiv utmel­ding” når man ikke gjør noe aktivt for å mel­de seg ut, da kan man lure på hva det heter når folk aktivt mel­der seg ut av par­ti­et. Men det er en annen sak. I et par­ti med dår­lig parti­kul­tur har det stort sett vært slik at fler­tal­let har eks­klu­dert mindre­tal­let hvis mindre­tal­let ikke har vil­let gi seg. Eks­klu­sjo­ne­ne skal visst­nok god­kjen­nes av sen­tral­ko­mi­te­en. Men de går i prak­sis ikke mot loka­le ved­tak, uan­sett hva eks­klu­sjons­grun­nen måt­te være. Slik gjør man det i et par­ti som hyl­ler indi­vi­du­ell fri­het. Tid­li­ge­re var det de som gikk mot Carl I Hagen som ble eks­klu­dert. Men dagens ledel­se er ikke sterk nok til å fort­set­te den lin­jen.

Det er under­hol­den­de at man går inn for at bom­pen­ger skal være eks­klu­sjons­grunn. Det har man også ved­tatt tid­li­ge­re — fak­tisk ved­tok FrP det­te mens det fort­satt sto i deres pro­gram at bom­penge­fi­nan­sie­ring kun­ne være aktu­elt når det­te var enes­te måten man kun­ne rea­li­se­re et vei­pro­sjekt på. Man kun­ne alt­så bli eks­klu­dert for å føl­ge parti­pro­gram­met. Nå har man hel­ler bestemt seg for at det er bed­re at vei­en ikke byg­ges enn at den finan­sie­res med bom­pen­ger. Bygde­tul­lin­ge­ne er til­ba­ke. Det er fint med et par­ti med prin­sip­per!

Det er inter­es­sant å føl­ge FrP på menings­må­lin­ge­ne. Det bes­te ste­det for slik infor­ma­sjo­ner val­fors­ker Bernt Aar­dals nett­si­der. Ser vi på målin­ger fra 1997 til i dag så har FrP all­tid vært et par­ti som sco­rer høyt de åre­ne det ikke er valg, og så taper når det blir alvor og val­get nær­mer seg. Etter å ha vært på bunn ved val­get har man klat­ret på menings­må­lin­ge­ne og vært på topp midt mel­lom val­ge­ne. Det som nå er inter­es­sant er at FrP etter val­get 2009 ikke har klart å ta igjen noe sær­lig av det de tap­te fra august 2008 til sep­tem­ber 2009. Ut fra tid­li­ge­re tenden­ser bur­de FrP nå ha nær­met seg en ny topp på menings­må­lin­ge­ne. Det har ikke skjedd. Det skal bli spen­nen­de å se om FrP når det drar seg til før val­get 2011 kom­mer til å fal­le fra omtrent det som var valg­re­sul­ta­tet 2009 i ste­det for fra en mel­lom­valgs­topp. I så fall skal det bli inter­es­sant å se hvor dypt de kan fal­le.

Vi ser et par­ti som viser tegn til frust­ra­sjon for­di ledel­sen ikke leve­rer. FrP kom ikke i regje­ring. De er lite syn­li­ge i poli­tik­ken og er på defen­si­ven. Når Carl I Hagen kri­ti­se­rer måten par­ti­et ledes på, da åpner han også opp for and­re. Mer åpen kri­tikk og en mer frust­rert ledel­se som vil føle seg mot­ar­bei­det i eget part vil kun­ne brin­ge man­ge mot­set­nin­ger og kon­flik­ter vil over­fla­ten. Blir pres­set mot Siv Jen­sen for stort står det ingen klar til å over­ta. Da kan de kla­re å rive par­ti­et i styk­ker i inter­ne stri­dig­he­ter og makt­kam­per.

Jeg øns­ker ikke Siv Jen­sen noe vondt. Men hun leder et par­ti som jeg gjer­ne seg fal­ler dypt eller endog fal­ler sam­men. Og da fal­ler Siv Jen­sen med par­ti­et. Synd for hen­ne. Og jeg unner ærlig talt Nor­ges mest pom­pø­se, selv­opp­tat­te og hyk­le­ris­ke poli­ti­ker, Carl I Hagen, å se sitt bygg­verk fal­le i grus. Kan­skje kan det skje før vi aner.

FrPs politiske styring av media og kulturen

Carl I Hagen og FrP har yndet å kal­le NRK for ARK. I det lig­ger åpen­bart en insi­nua­sjon om at NRK skal være poli­tisk styrt. Jeg liker bed­re å vur­de­re poli­ti­ke­re etter hva de gjør enn etter hva de sier. Og da blir det gans­ke åpen­bart at FrP ikke har noe i mot at poli­ti­ker­ne sty­rer media, de liker bare ikke at det ikke er FrP som sty­rer dem.

I 2008 ble det ved­tatt en Lov om redak­sjo­nell fri­dom i media.  Inn­stil­lin­gen i Stor­tin­get, Innst. O. nr. 36 (2007–2008), var enstem­ming om det mes­te. Kun saksor­fø­rer, Tri­ne Skei Gran­de, tok ordet da saken ble behand­let i Odels­tin­get. Loven had­de med and­re ord støt­te også fra FrP.

Det føl­ger av lovens § 2 nr. 2 at den også gjel­der for kring­kas­tings­fore­tak. I § 4 annet ledd heter det:

Eiga­ren av medie­føre­ta­ket eller den som på eiga­ren sine veg­ner lei­er føre­ta­ket, kan ikkje instru­ere eller over­prø­ve redak­tø­ren i redak­sjo­nel­le spørs­mål,

At “lov og orden” par­ti­et FrP har et svært så flek­si­belt for­hold til lov­giv­ning de selv ikke liker (som skatte­lov­giv­ning), er ikke noe nytt. Ei hel­ler at det er et prin­sipp­løst par­ti som gir blaf­fen i såvel tid­li­ge­re ved­tak som eget pro­gram hvis de fin­ner det oppor­tunt. Det bur­de der­for ikke over­ras­ke at FrP gjer­ne vil gri­pe inn i bl.a. NRK.

27.02.08 tok Ulf Erik Knud­sen opp Norsk­top­pen i Stor­tin­gets spørre­time. NRK had­de beslut­tet å ta pro­gram­met av sende­pla­nen. Knud­sen stil­te det­te sva­ret til davæ­ren­de kul­tur­mi­nis­ter Trond Gis­ke:

Vil stats­rå­den gri­pe inn og sik­re NRKs over­grep mot tro­fas­te lyt­te­re?”

Trond Gis­ke svar­te bl.a. det­te (gå hit for å se hele debat­ten):

… og det har jeg alt­så ikke tenkt å gjø­re. Det er ikke kul­tur­mi­nis­te­rens eller Stor­tin­gets ansvar å gå inn og bestem­me enkelt­pro­gram­mer på NRK. Tvert imot, det er fak­tisk slik at vi har frem­met et lov­for­slag som sik­rer redak­tø­re­ne fri­he­ten til å bestem­me sli­ke ting, uav­hen­gig av eier­ne.”

Han siter­te også fra bud­sjett­inn­stil­lin­gen for 2008:

«Komi­te­ens med­lem­mer fra Frem­skritts­par­ti­et, Ulf Erik Knud­sen og Karin S. Wold­seth, er av den opp­fat­ning at kul­tur er et begrep som uttryk­ker de ver­di­er og kva­li­te­ter som enkelt­men­nes­ker til­leg­ger høy egen­ver­di. Dis­se med­lem­mer vil påpe­ke at det som er god kul­tur for en, slett ikke tren­ger å være god kul­tur for en annen. Av den grunn mener dis­se med­lem­mer at kul­tu­ren i utgangs­punk­tet skal være fri og uav­hen­gig av poli­tisk sty­ring, og at den må være basert på fri­vil­lig­het og per­son­lig enga­sje­ment. Dis­se med­lem­mer er av den opp­fat­ning at poli­ti­ker­styr­te kul­tur­go­der øde­leg­ger kul­tu­rens vesen og frem­mer ens­ret­ting. Man har sett eksemp­ler på det­te i and­re land, blant annet i kom­mu­nist­ti­den i Øst-Euro­pa og i dagens Nord-Korea.»

Sene­re i debat­ten sa Trond Gis­ke bl.a. det­te:

Det kan godt være at vi poli­ti­ke­re også har kla­re menin­ger om hvil­ke pro­gram­mer vi liker eller ikke liker på NRK. Jeg er glad i å se på Fro­kost-TV på NRK, og det blir nå ned­lagt. Jeg kan jo ha mine menin­ger om det, men som kul­tur­mi­nis­ter eller poli­ti­ker kom­mer jeg ikke til å enga­sje­re meg i de for­mel­le sys­te­me­ne for å prø­ve å påvir­ke NRK til å gjø­re and­re valg.”

Trond Gis­kes avslut­nings­inn­legg for­tje­ner å bli gjen­gitt i sin hel­het:

For å sva­re i et språk som repre­sen­tan­ten helt sik­kert for­står:

Født i NRK i 1973
Et pro­gram som gans­ke raskt ble en suk­sess
Norsk musikk slet i en hard vir­ke­lig­het
Et pro­gram med sjel gav den en mulig­het
Norsk­top­pen var dets navn

En poli­ti­ker må pas­se nøye på
Vi kan ikke sty­re alt på NRK
Til å vel­ge ut hva folk ser og hører
Fins det and­re folk — de heter redak­tø­rer
Norsk­top­pen gir de navn

NRK må være ubun­det og fri
Pro­gram­på­legg blir svært beten­ke­lig
Våre førin­ger skal være gene­rel­le
Bred detalj­sty­ring er ei det ide­el­le
Norsk­top­pen var dets navn”

FrP gir seg ikke der. En ny kul­tur­po­li­tisk tals­mann, Ib Thom­sen, skal vise at også han er en prin­sipp­løs små­tings­re­pre­sen­tant.  Nå i 2010 var det først “Drøm­me­ha­gen” som skul­le opp i Stor­tin­get. NRK had­de tatt seg den ufor­skam­me­de fri­het å flyt­te pro­gram­met til en annen kanal og en annen sende­tid. Hel­dig­vis vil kul­tur­mi­nis­te­ren hel­ler ikke den­ne gang gri­pe inn.

Nå vil den sam­me Ib Thom­sen,  nå alli­ert med parti­le­der Siv Jen­sen, blan­de seg inn i hvil­ke bøker som skal og ikke skal kjø­pes inn under stat­li­ge inn­kjøps­ord­nin­ger. Uten å ha lest boken går de sterkt ut og kre­ver at Anni­ken Huit­feldts bok om Gro Har­lem Brundt­land må nul­les fra inn­kjøps­ord­nin­gen. Det de i rea­li­te­ten sier at bøker med et (mulig) poli­tisk inn­hold som FrP ikke liker ikke må kjø­pes inn. Når det gjel­der inn­kjøps­ord­nin­gen hen­vi­ser jeg til Eirik Newths omta­le av den­ne saken på hans blogg.

Had­de de enda rea­gert etter å ha lest boken kun­ne man kan­skje ha trodd at Anni­ken Huit­feldt har et lit­te­rært talent. Det er ikke man­ge for­unt å få sine bøker tatt opp i Stor­tin­get (kom­mer det­te til Stor­tin­get må det bli sette­stats­råd for det spørs­må­let) som eksem­pel på hvor for­fer­de­li­ge ting som får stats­støt­te. I far­ten kom­mer jeg bare på Jan Erik Vold og Arild Nyquist som har fått en slik ære. Ingen talent­løs rim­smed kla­rer å erte folk grun­dig nok til å bli tatt opp i Stor­tin­get.

Byrådspartiene Høyre og FrP er Oslos sykkelbremser

sykkelvei_litenByrå­det, med Høy­re og FrP, for­sø­ker å frem­stå som par­ti­er som vil leg­ge til ret­te for syk­ler. De har pro­kla­mert at Oslo skal bli Nor­ges bes­te syk­kel­by. Jeg tvi­ler på at de tror på det de selv sier.

Ser vi på vote­rin­ge­ne i bysty­ret frem­står de to byråds­par­ti­ene som Oslos syk­kel­brem­ser. Mye av det som er ved­tatt om utbyg­ging av syk­kel­vei­er og til­rette­leg­ging for syk­ler i Oslo er ved­tatt i bysty­ret mot Høy­res og FrPs stem­mer. Byråds­par­ti­ene er med på det run­de og ufor­plik­ten­de, men stem­mer mot kon­kre­te til­tak. Da “Plan for hoved­syk­kel­vei­net­tet” ble ved­tatt 21.07.1999 ved­tok bysty­ret en plan i åtte punk­ter. De to førs­te punk­te­ne ble ved­tatt enstem­mig:

1. Bysty­ret tar ved­lag­te “Plan for hoved­syk­kel­vei­net­tet i Oslo” til ori­en­te­ring.

2. Pla­nen er ret­nings­gi­ven­de for kom­mune­del­pla­ner og regu­le­rings­pla­ner.”

Det­te er ikke akku­rat vel­dig for­plik­ten­de for­mu­le­rin­ger. De seks nes­te punk­te­ne er mer kon­kre­te. Dis­se ble ved­tatt mot stem­me­ne fra de to byråds­par­ti­ene Høy­re og FrP:

Con­ti­nue read­ing Byråds­par­ti­ene Høy­re og FrP er Oslos syk­kel­brem­ser