Igjen viste Tadej Pogacar styrke, og demontrerte hvem som er sjefen i årets Giro. Jeg hadde ikke ventet at han skulle kjøre for seier i går.
Nå er alt avgjort, bortsett fra hvem som finner finaleetappen i Roma. Hvis ingen av de som leder alle de ulike sammenlagtkonkurransene, hva enten det gjelder tid eller ulike poeng, ikke blir syke eller utsettes for uhell hvor de skades slik at de ikke kan fullføre, er det avgjort hvem som blir vinnerne.
Avslutningen er som i fjor. Etappen starter i Roma, går ut til kysten for så å returnere til Roma, og det hele avsluttes med åtte runder inne i Roma. Det er en flat etappe, og her skal sykklegladiatorene gjøre opp om seieren ikke inne på, men utenfor Colosseum.
Som ventet ble det bruddseier i går. Andrea Vendrame viste at det ikke bare er et spørsmål om å være best oppover og på tempo. Man må også beherske utforkjøring, og dermed rev han seg løs fra bruddet og holdt inn. At sammenlagtkandidatene skulle la ham får så mye som nesten 16 minutter, overrasket meg. Men deres posisjoner var ikke truet.
Den nest siste etappen er en 184 km lang fjelletappe, med målgang etter nedkjøringen fra det siste fjellet, Monte Grappa, som de skal over to ganger. De første drøyt 80 kilometrene er en del ned og opp. Noen vil sikkert forsøke å gå i brudd for å ha et forsprang inn mot fjellene. For sammenlagtkandidatene blir det gjerne å ha kontroll på hverandre, og ikke ta for store sjanser i utforkjøringene. Man vil neppe ofre en seier eller en god plassering i sammendraget for å få en etappeseier. Jeg vil tippe at vinneren vil komme fra et brudd, og at det vil være en som først og fremst satser på etappeseier. Andrea Vendrame viste i går at det er mulig å hente den del, også i utforkjøringene.
Det var et heroisk brudd, som ikke holdt helt inn. Det ble som ventet en spurt, men en litt rotete spurt hvor opptrekkene ikke fungerte. Både Jonathan Milan og Tim Merlier var dårlig plassert, men klarte å utnytte en viss nøling i feltet. Tim Merlier kom den nødvendige felgbredden foran på målstreken.
Hvor lenge var Adam, eller spurterne i paradis? Ikke særlig lenge. I dag er det mer fjell. Ikke så harde som de var på tirsdag og onsdag. Men nok til at dette er en etappe som de bare må komme seg gjennom. Den siste klassifiserte stigningen går opp til 7 km før mål, så litt nedover, før det er er en km stigning opp til en km før mål, derfra går det litt nedover. Jeg tror ikke spurterne henger med helt til slutt. Den kan bli en ny bruddseier.
Så fikk Georg Steinshauser sin seier i går, etter et flott brudd. Men Tadej Pogacar tok likevel tid på de andre sammenlagtkandidatene.
I dag blir det en slags restitusjonsdag for klatrerne og sammenlagtkandidatene. Det er en 178 km lang etappe. De første ca 100 km går i hovedsak nedover, avbrutt av to mindre stigninger. Så er det flatt til mål. Her må spurtlagene ta ansvar, og det blir sannsynligvis et spurtoppgjør mellom de spurterne som har litt krutt igjen etter to harde fjelletapper. Men det er vanskelig å gjette hvem som vil være raskest på de siste metrene.
Spørsmålet nå synes å blir hvor mye Tadej Pogacar ønsker å vinne. Han har tilstrekkelig ledelse, så om han unngår uhell vinner han Giroen sammenlagt. Det ser ikke ut som om han anstrenger seg, og likevel har de andre ikke sjans til å følge.
Det er mer fjell, denne gangen er etappen 154 km lang. Det er fem kategoriserte stigninger, og det hele avsluttes på toppen av en førstekategori. Værmeldingen tilsier bedre være enn i går, om jeg har forstått det rett. Hvis Tadej Pogacar vil, kan han vel vinne denne etappen også. En relativt kort og så hard etappe kan være et stort problem for spurterne. Det kan bli vanskelig å komme innenfor tidsfristen.
Tadej Pogacar var ikke interessert i å kontrollere. Det var en maktdemonstrasjon på søndag. Nå har han en ledelse på 6.41.
Det blir en brutal start etter hviledagen. Det er alltid litt spennende hvordan rytterne er etter den andre hviledagen. Her får de i alle fall ikke noen særlig muligheter til å kjøre seg i gang, før det hele starter.
Etappen starter 1915 meter over havet, og går rett inn i en stigning, riktignok uklassifisert, fra start. Litt ned, så opp igjen, så et stykke ned. På nettsidene står det fortsatt at de skal opp Stelvia-passet, til årets Cima Coppi, det høyeste punktet i Giroen, på 2 758 meter. Bare til sammenligning: Galdhøpiggen er 2 469 meter. Men jeg har forstått det slik at ruten er lagt litt om på grunn av rasfare, slik at den ikke går opp hele Stelvia-passet. Det blir hardt nok uansett. Det hele avsluttes med en toppavslutning.
Så klarte jeg for en gangs skyld å tippe riktig vinner. Det var en imponerende tempo av Filippo Ganna, men også av Tadej Pogacar. Laginnsatsen til Ineos Grenadiers var sterk, med fire blant de åtte beste, og da med Tobias Foss på en flott åttende plass. Tadej Pogacar trygget ledelsen i sammendraget og Greaint Thomas tok tilbake andreplassen.
Dette er årets lengste etappe, på 220 km. Det er fjell og det er toppavslutning. Det er en slags påminnelse om hva rytterne har i vente når de etter hviledagen går inn i Giro d’Italias helvetesuke. Noen mener at det er nå Giro d’Italia starter for alvor. På de siste to kilometrene mot mål, stiger det med opptil 19%. Hvis noen skal angripe Tadej Pogacar må de starte angrepet i dag. Tadej Pogacar har vel så godt forsprang at han og laget kan nøye seg med å kontrollere konkurrentene og svare på angrep fra dem, uten å måtte angripe selv. Men har han krefter til å angripe opp det siste fjellet, så gjør han vel gjerne det.
Langs etapper med mye fjell er det vanskelig å finne vin. Etappen starter i DOC Gardia og DOC Rivera del Garda Classico, men de “brukte vi opp” i går. Det er ikke så mye å legge til i dag.
Med en viss velvilje kan vi ta med de overlappende områdene Franciacorta og Curtefranca. Egentlig går etappen litt nord for disse. Men det er grenser for hvor nøye man kan være. Franciacorta er Italias beste musserende vin. Franciacorta står bare tibake for champagne, skjønt det kan det sikkert være delte meninger. Det finnes varierende kvaliteter av champagne. Jeg kjenner ikke noen franciacorta som kan måle seg med den beste champagnen, men så har jeg nok heller ikke brukt like mye tid og penger på franciacorta som jeg har gjort på champagne. I den senere tid har England også begynt å markere seg når det gjelder produksjon av musserende vin. Men både franciacorta og god engelsk vin koster like mye som champagne, og da blir det som regel champagne på meg.
Franciacorta fikk DOCG-status i 1995. Som champagne er en musserende vin laget i Champagne etter reglene som gjelder for denne, er franciacorta en musserende vin laget i Franciacorta, etter reglene som gjelder for denne. Franciacorta lages av druene Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Blanc. Den lages med tradisjonell metode, som champagne. Den stille vinen lagres, ofte lenge, “sur lie”, altså på gjærrestene, før den blandes, tilsettes most og gjærer for andre gang på flaske.
Det er fem kvalitetsklasser av franciakorta.
Franciacorta NV, non vintage. Standard cuvé, uten årgangsangivelse. Den må ha ligget minst 18 måneder på gjærrestene, og kan ikke slippes på markedet før minst 25 måneder etter høsting.
Franciacorta Satèn. Dette er en blanc de blanc, laget med minst 50% Chardonnay, og inntil 50% Pinot Blanc. Den har lavere trykk enn det som er vanlig, 5 atmosfærer i motsetning til 6. Den må lagres minst 24 måneder på gjærrestene.
Franciacorta Rosé. Som navnet sier, en rosé. Den skal inneholde minst 25% Pinot Noir, og lagres i minst 24 måneder på gjærrestene. Jeg må innrømme at jeg ikke er helt sikker på produksjonsprosessen her. Vanigvis lages rosé musserende vin ved at man først lager en hvit vin, som så tilsettes litt rødvin. Noen få lages som rosévin, altså ved at drueskallet fra sorte/røde druer får være med i gjæringsprosessen en kort stund. Jeg synes rosé mausserende vin laget på den siste måten er best.
Millesimato, eller årgangsfranciacorta. Den lages bare av viner fra et enkelt år. Den skal lagres minst 30 måneder på gjærrestene, og kan ikke sippes på markedet før 37 måneder etter høsting.
Riserva.Denne må lagres minst 60 måneder på gjærrestene, og er det ypperste franciacorta kan by på.
DOC Curtefranca dekker det samme området, men er en betegnelse som brukes på hvit- og rødvin. Navnet stammer antageligvis fra middelalderens franchae curtes, som betyr fritatte gårder. Det var gårder eid av munkeordner, og de var fritatt for skatter og avgifter så lenge jorden ble dyrket.
Da den musserende Franciacorta ble oppgradert fra DOC til DOCG i 1995, var det problematisk å opprettdholde DOC Franciacorta for den vinen som ikke er musserende. Vi et overgangsstadium som vi ikke går inn på, fikk denne vinen klassifikasjonen DOC Curtefranca i 2008. Hvitvinen lages i hovedsak av Chardonnay og Pinot Bianco. Rødvnen lages i hovedsak av Cabernet Sauvignon og Cabernet Franc, med litt Barbera, Merlot og Nebbiolo. Italia har veldig mange druer, og det blir ikke akkurat mindre uoversiktlig av at mange druer har lokale navn. I dette området kaller de Nebbiolo for Chiavennasca. Det dyrkes mye Pinot Noir, eller Pinot Nero som den heter i Italia. Men den er ikke tillatt i Curtefranca, den er forbeholdt Franciacorta.
Etter denne etappen er det hviledag. Det er på denne siste hviledagen at noen spurtere begynner å kjenne etter om det er noe poeng å fortsette. Det er bare én etappe hvor de har noe å hente før avslutningen i Roma. På den annen side: De som vil kjempe om poengtrøyen må fullføre.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Det ble ganske oppskriftmessig i går. Et brudd går og blir kjørt inn. Andre prøver seg og bli kjørt inn. Lidl Trek kjørte veldig godt mot mål, og nok en seier til Jonathan Milan.
I dag er Giroens andre individuelle tempoetappe på 31,2 km. Etappen er litt småkupert, men uten noen stigninger som kommer til å bety særlig mye. Det er 50 meter høydeforskjell fra start til det høyeste punktet. Kanskje er det en etappe for tempospesialist Filippo Ganna denne gangen?
Vi er ved Gardasjøen. Gardasjøen er Italias største innsjø. Jeg hadde tenkt å skrive hvor mye større den er enn Mjøsa, men slikt må sjekkes før man skriver noe. Da oppdaget jeg at de er omtrent like store. Gardasjøen er 370 km2, mot Mjøsas 365 km2. Så skulle jeg fortsette med at Gardasjøen er dypere, men det er den heller ikke. Gardasjøen er 346 meter dyp på det dypeste, mens Mjøsa er 453 meter dyp på det dypeste. Gardasjøen har en gjennomsnittsdybde på 136 meter, mens Mjøsas gjennomsnittsdybe oppgis til 150-153 meter. Det betyr også at det er mer vann i Mjøsa enn i Gardasjøen. 56,24 km3 i Mjøsa, mot 50,35 km3 i Gardasjøen. Men vi får gå fra vann til vin.
Gardasjøen utgjør grensen mellom Lombardia og Veneto, og i nord kommer den inn i Trento. Vi er i syd-enden, der Lombardia og Veneto møtes, og etappen går i Lombardia.
Rundt den sydlige delene av Garadasjøen finner vi DOC Garda, DOC Garda Colli Mantovani og DOC Rivera del Garda Classico, DOC Garda og DOC Rivera del Garda Classico er i stor grad overlappende, og omfatter områder både i Lombardia og Veneto. I DOC Rivera del Garda Classico lages stort sett rødvin og rosévin av druen Gropello, en drue jeg ikke vet stort om. DOC Garda er en slags oppsamlings-DOC for viner som ikke passer inn i de andre klassifiserte områdene. Det tilsier en ikke spesielt interessant vin, og ingen signaturvin som det er verdt å lete etter om man ikke er i området.
Som så ofte har jeg problemer med at kartene ikke er presise nok når jeg sammenligner etappekartet og kartene over vinområdene. Men det ser ut til at dagens etappe går innenfor området DOC Lugana. Her lages hvitvin av druen turbiana, som tidligere ble kalt trebbiano de lugana. I naboområdet DOC San Martino della Battaglia lages hvitvin av friulano. Som navnet antyder, er friulano en drue fra Friuli.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Så ble endelig Julian Alaphilippe medlem av den eksklusive klubben av ryttere med etappeseire i alle tre gand tours. Det var på mange måter en Julian Alaphilippe-etappe. Men han har ikke vist så mye så langt at jeg holdt ham som en favoritt. De gamle er eldst, sies det. Men i toppidrett er det ikke alltid en fordel å være eldst. Det var en imponerende etappe, men over 100 km i brudd, en stor del alene.
Da har vi kommet til 17. mai-etappen. Det er en helt flat etappe på 179 km. Det høyeste punktet på dagens etappe er visst 38 meter over havet. Det deles ikke ut et eneste klatrepoeng i dag. Vind kan få betydning. Men alt tyder på at det blir et spurtoppgjør.
Som ventet ble det spurtoppgjør i går, og Jonathan Milan var igjen den raskeste i en ganske kaotisk spurt.
Etappen er 193 km lang. De første 50 km er flate. Deretter blir det kupert, med 10 korte, men til dels bratte stigninger. Ingen er kassifisert høyere enn fjerde kategori. For meg ser dette ut til å være en typisk bruddetappe. Spurterne vil ikke henge med, og sammenlagtkandidatene har få utsikter til å vinne tid så lenge de har kontroll på sine nærmeste konkurrenter.
