Så ble det vel omtrent som ventet: Sammenlagtkandidatene voktet på hverandre, og en som ikke representerte noen trussel i sammendraget kunne gå for etappeseier. I dag har rytterne sin siste og sikkert meget velkomne hviledag.
Vi har kommet til 17. etappe går fra Sarnonico til Vittorio Veneto. Dette er årets nestsiste flate etappe. For sammenlagtkandidatene vil dette være en slags transportetappe hvor man vil være opptatt av å vokte på hverandre slik at ingen skal kunne ta noe tid på de andre. For disse og lagene deres er det viktig å ha krefter igjen til de siste fjellene. Det kan være en mulighet for sprintere som har “overlevd” 16. etappe. Men det er en etappe som virker såpass småkupert at det også bør være muligheter for at et brudd skal kunne holde inn. Vi får igjen håpe at Edvald Boasson Hagen har dagen.
Sammenlagtkandidatene har nok lært fra 13. etappe i Tour de France 2006 at de ikke må være alt for avslappet i forhold til tilsynelatende ufalrige ryttere i brudd. Da fikk Óscar Pereiro Sío og Jens Voigt omtrent 30 minutters forsprang, Óscar Pereiro Sío overtok den gule ledertrøyen og endte som en overraskende vinner av Touren det året. Men de vil vel ikke være veldig opptatt av å kjøre inn et brudd, så lenge de ikke får alt for mye tid. Continue reading I vini del Giro d’Italia 2014 — 17. etappe: Sarnonico – Vittorio Veneto→
Jeg håpet på Edvald i går. Men som en innsender til Eurosport skrev på en twittermelding: Når ham må være hjelperytter også når han er i brudd, hvordan skal han da kunne vinne noe?
Etter dagens etappe har rytterne en velfortjent hviledag. Men vi har allerede lagt hviledagen bak oss, og går løs på det som må kunne kalles “helvetesuka”, i alle fall for alle andre enn utpregede klatrere. Vi har kommet fram til 16. etappe, som går fra Ponte di Legno til Val Martello/Martelltal. Her får vi Giro d’Italia på sitt verste eller sitt beste, alt ettersom hvordan man ser det. Her skal syklistene virkelig få kjørt seg i harde fjell, blant annet over klassikeren Passio dello Stelvio.
Nå skal vi inn i fjellene. Spennende sykling, men her er det ikke lett å finne interessant vin.
Jeg hadde ikke ventet at Rigoberto Uran skulle vinne tempoetappen, lagt mindre at han skulle vinne med så mye at han kapret den rosa trøyen fra Cadel Evans. Etappen de skal sykle i dag ender nok enten med en massespurt eller med at et brudd klarer å holde til mål. Jeg tror ikke Rigoberto Uran eller Cadel Evans klarer å ta noe tid på hverandre på den etappen. Etter det gjenstår det seks fjelletapper, og det blir neppe lett å ta tid fra Rigoberto Uran der. Når han slo Cadel Evans på en vanlig tempo, blir han neppe lett å slå i en bakketempo når den kommer. Paris-Roubaix kalles for “helvete i nord”, men den betengelsen kan også passe ganske godt på den avsluttende delen av Giro d’Italia.
Vi har kommet fram til 15. etappe, som går fra Valdengo til Plan di Montecampione.
15. etappe starter omtrent der den 14. endte, i Piemonte. Men vi kommer raskt over i Lombardia.
Det ble ikke noe ordentlig Edvald-show på denne etappen heller. I dag skal rytterne ut på en tempoetappe, som normalt tilsier at Cadel Evans vil stramme grepet om den rosa ledertrøyen.
Edvald Boasson Hagen viste igjen styrke, selv om det heller ikke denne gangen holdt helt til mål. Jeg synes at profilen på avslutningen av den etappen de skal sykle i dag kan minne om 17. etappe i Tour de France 2011. For å gjenopplive gode sykkelminner, ta en titt på dette opptaket med highlight fra den etappen. Du behøver ikke se alle 45 minuttene. For å få med det meste av moroa, gå fram til ca 18 minutter, og se derfra.
Rytterne er forhåpentligvis klare til å ta fatt på nye etapper etter hviledagen. Mens rytterne skal ut på en temmelig flat etappe har vi kommet til en tempoetappe.
12. etappe er en tempoetappe fra Barbaresco til Barolo.
Jeg har kommet med en beklagelse over at årets Giro går utenom Toscana. Men det rettes litt opp her, men en tempoetappe fra Barolo til Barbaresco. Rent vinmessig er dette årets kongeetappe!
Det kan se ut som om Cadel Evans begynner å få omtrent så mye kontroll som man kan ha når det gjenstår 12 etapper. Rytterne skal i dag ha en velfortjent hviledag. Det blir nok også en velfortjent hviledag for Eurosports Arild Eriksen, som har kommentert både Giro d’Italia og Tour of California.
Edvald Boasson Hagen forsøkte å dra i gang et tog på sin fødselsdag, 17. mai. Desverre holdt det ikke helt til mål. Men moro å se at han forsøker. Cadel Evans fikk den rosa trøyen og det spørs vel om han gir den fra seg igjen nå. Og det må ha vært særdeles surt for Pierre Roland å bli tatt igjen 250 før mål.
Det er mange som legger ut bilder fra etappene i giroen og andre store sykkelritt. Graham Watson er en av verdens beste sykkelfotografer. Han pleier å legge ut bilder på sitt nettsted. Her er hans bilder fra gårsdagens etappe.
Vi har kommet til den etappen rytterne skal ut på etter hviledagen. 10. etappe går fra Modena til Salsomaggiore Terme.
Vi er fortsatt på Po-sletten og i Emilia-Romagna. Vinen herfra er ikke den mest spennende Italia kan by på. Men det er et spennende område på så mange måter, og det mange andre godbiter vi får herfra.
Sykkel er en risikosport. Velt er en del av gamet. Men jeg liker ikke slike scener vi fikk se i går, hvor ryttere ble skadet og måtte bryte. Noen ganger er man heldig og slipper unne velt, andre ganger slipper man å bli innblandet, men blir hindret bak kaoset som oppstår. Men å plassere seg riktig er en del av det hele. Cadel Evans hadde klokelig plassert seg foran i feltet, og ble dermed ikke hindret av velt lenger bak — og tok verdifull tid på sine sammenlagtkonkurrenter.
Vi skal fram til 9. etappe, som starter i Lugo og ender i Sestola.
Vi er nå i Eimila-Romagna. Det er en del av Po-sletten, og et av Italias beste og viktigste landbruksområder. Den beste vinen produseres i karrig jord og litt vanskelige klimatiske forhold. I gode lanbruksområder blir det gjerne stort volum, men ikke store viner. Dessuten bruke gjerne den gode jorden til å dyrke annet enn vin. Vinproduksjonen i området har vært preget av at man har vært mer opptatt av kvantitet enn av kvalitet.
Edvald Boasson Hagen lå godt an mot slutten i går. Men det holdt desverre ikke helt til mål. Uansett: God innsats. I følge procycyling.no mener Edvald Boasson Hagen at den etappen de skal sykle i dag passer ham vel så godt. Det er lov å håpe at han lykkes i dag.
Men vi skal fram til 8. etappe, som starter i Foligno, der 7. etappe går i mål, og ender i Montecopiolo. Det blir den første etappen hvor klatrerne kan vise seg fram.
Ut fra et vinmessig synspunkt er jeg ikke veldig glad for hvordan man har lagt denne etappen. Den starter i Umbria og avslutter i Marche. Nå er ikke det så galt i seg selv. Men med denne og de neste etappene har arrangøren klart å legge giroen i en bue øst og nord for Toscana. Det betyr at vi ikke er innom et av Italias viktigste vinområder denne gangen. Vi får håpe at de kompenserer for det i 2015.
Så ble det vel omtrent som ventet: Sammenlagtkandidatene voktet på hverandre, og en som ikke representerte noen trussel i sammendraget kunne gå for etappeseier. I dag har rytterne sin siste og sikkert meget velkomne hviledag.
