Tag Archives: Giro d’Italia

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 11: Camaiore – Tortona

2023-05-17 Olav Torvund Leave a comment

Så ble det dansk seier på dagen før dagen, ved Magnus Cort Nielsen. Men i sammendraget ble det ingen endringer av betydning.

Dagens etappe er 219 km lang, og det vi må kunne kalle kupert. Det er den lengste etappen i årets giro. Det er tre kategoriserte stigninger, men ingen spesielt harde. Og det går nedover mot mål, så farten kan bli stor. Det ser ut til å være en ganske krapp høyresving noen hundre meter før mål, så her er det en risiko for at det kan gå galt. Vi får bare håpe at vi unngår alvorlige uhell.

Dette er 17. mai-etappen. Det er på en dag som denne vi gjerne skulle hatt en nordmann i rosa, men slik ble det ikke.

Hvis man vil ha bobler og vil ha noe av det beste Italia kan by på, da velger man Franciacorta, som kommer fra Lomardia som vi ikke er innom i dag. Vinmonopolet har 49 Franciacorta i sine lister. Hvis man vil ha det fargeriktig, velge man rosé, og da er utvalget ganske begrenset. Jeg befinner meg i Frankrike, så da blir det champagne, og ikke noe italiensk for å feire dagen. Hvis jeg skal være ærlig, så er jeg generelt ikke veldig begeistret for rosé champagne. Rosé champagne, og jeg tror dette også gjelder for Franciacorta, lages ved at man lager en hvit champagne som så tilsettes rødvin. Men det lages noen viner, i alle fall i Champagne, med det som kalles Methode Saignée. Her lages vinen slik man lager en vanlig rosévin, altså på røde/svarte druer hvor mosten har skallkontakt en kort periode og får farge og smak ved dette, før mosten siles fra. Om det lages rosé Franciacorta på tilsvarende måte, vet jeg ikke. Jeg har ikke smakt så mange slike champagner, men jeg har smakt noen. Ut fra de jeg har smakt, så synes jeg denne metoden gir en bedre rosé champagne enn den man får ved å blande rødvin i en hvit champagne. Vinmonopolet har etter det jeg finner 20 slike i sine lister. Men ingen av dem er blant de jeg har smakt. Det er uansett for sent, for Vinmonopolet er stengt i dag.

Men vi får holde oss til dagens etappe, selv om den ikke kan by på edle, sprudlende dråper. Etappen starter omtrent der gårsdagens etappe endte, og fortsetter nordover langs kysten. Når byen Massa kommer vi til det lille DOC-området Candia dei Colli Apuani.

Etappen fortsetter inn i Liguria. Liguria er ikke av de mest spennende vinregionene i Italia. Mye av den vinen som produseres drikkes lokalt, ikke minst av alle turistene som besøker området. Jeg har sagt noen ganger at jeg alltid forsøker å drikke lokal vin når jeg er i et vinproduserende område. Et sted å starte er ofte på restauranter. De vet gjerne hvorfra de skal få god lokal vin, og de serverer den ofte med stolthet. En gang jeg ba om en lokal vin i Liguria, riktignok i Sanremo, som er lenger vest enn der vi er nå, fikk vi en hvitvin fra Piemonte. Det var ikke noe galt med vinen, men det ga ikke inntrykk av stolthet over den lokale vinen. Dagen etter oppsøkte jeg en vinhandler og ba om lokal vin. Da fikk jeg vin fra Liguria, men jeg husker den ikke som spesielt interessant.

Vi kan starte med området Colli di Luni, som strekker seg over grensen mellom Toscana og Liguria. Av Italias ca 425 klassifiserte vinområder, er det bare 15 som krysser en regiongrense, og dette er et av dem. Navnet Colli di Luni kan bety noe slikt som månehøyden. Det var romerne som ga området navnet Luna, og opprinelsen er noe uklar. Men alle teorier har en kobling til månen.

Toscanas røde/svarte drue Sangiovese er den viktigste her, og skal utgjøre minst 50% i en Colli di Luni Rosso. En del lokale druer i blandingen gir vinen en lokal karakter. De viktigste er Canaiolo, Pollera Nera og Ciliegiolo. Den lite kjente Barsaglina er en lokal drue med spesielt mørkt skall, som brukes for å gi dypere farge i vinene.

Hvitviner er ofte endrueviner av Vermentino eller Albarola, med Vermentino som den klart dominerende. Det kreves minst 95% av den druen som er angitt. En Colli di Luni Bianco, som er en blandingsvin, må inneholde minst 35% Vermentino, Trebbiano kan utgjøre 25-40%, og det kan være inntil 30% av andre tillatte druer.

Herfra gjør etappen en liten sving inn i landet, slik at man akkurat klarer å ungå området Cinque Terre. Dette er et bratt og vakkert kystomårde. Er du på de kanter, så bruk en dag eller flere der. Det er bratt og ufremkommelig, så det gir seg selv at etappen må legges litt lenger inne. Men vi er ikke så langt unna at vi ikke kan ta med litt vin fra Cinque Terre.

Foto: Wikimedia Common. Creative Commons CC0 1.0 Universal Public Domain Dedication

Den klassiske Cinque Terre-vinen er en tørr, aromatisk hvitvin laget av Bosco, Albarola og Vermentino. Det lages også en søt Cinque Terre Sciacchetra. Vinmarkene i Cinque Terre er bratte og vanskelige å dyrke. Det aller meste må gjøres manuelt, hvilket vil si at produksjonen er kostbar, noe som reflekteres i prisene.

Etappen svinger så ned igjen mot kysten, ned til området Golfo del Tigullio. Den ligger rundt den gamle fiskerlandsbyen, nå turiststedet Portofino. Det lages mest hvitvin med Vermentino eller Bianchetta Genovese som hoveddrue. Vinene må inneholde minst 60% av enten Vermentino eller Bianchetta Genovese. Resten kan være “andre, nøytrale hvite druer” fra området. Jeg er ikke blant de som følger noe særlig med i TV-serier, men jeg mener å ha fått med meg at det er produsert en TV-serie herfra, med for en stor del engelske overklasseturister. Det var den engelske overklassen som “oppfant” turismen.

Nå svinger etappen inn i Piemonte, Italias kanskje beste vinområde. Men arrangørene har gjort som i Torscana, og har klart det “kunststykket” å styre unna alle kjente vinområder i Piemonte. Men fortvil ikke: Vi skal holde oss i Piemonte i morgen, og da skal vi finne noen av regionens interessante viner.

Italiensk vin

Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 10: Scandiano – Viareggio

2023-05-16 Olav Torvund Leave a comment

Så lenge var Adam i Paradis, eller Andreas i rosa, som passer bedre i Giro d’Italia. Som ventet klarte han ikke å beholde ledelsen etter søndagens tempoetappe, og ligger nå på 5. plass. Det gjenstår en tempoetappe, men det er en klatretempo på 20. etappe, og på den vil neppe de generelle tempoegenskapene være avgjørende. Nå blir det spennende å se hvordan Andreas Leknessund klarer å henge med på de harde fjelletappene som kommer, og den brutale klatretempoetappen.

På hviledager har det hatt en lei tendens til å komme meldinger om positive tester. Tidligere betød det positive dopingtester. Men nå har det dukket opp et nytt spøkelse: Covid. Det er meldt at Remco Evenepoel har testet positivt for Covid, og bryter giroen. Det betyr at det blir Geraint Thomas som starter i rosa på dagens etappe. Det er ikke slikt vi ønsker at skal bli avgjørende i et ritt som Giro d’Ialia. Den enes død, den andres brød, heter det. Det innebærer at Andreas Leknessund rykker opp til 5. plass, 22 sekunder bak ledende Geraint Thomas.

Dagens etappe er 196 km lang. Den stiger de første ca 90 km, deretter er det mest nedover. Avslutningen er helt flat og går rett fram langs sjøen. Det tyder på at det blir en massespurt.

Vi starter i Emilia-Romagna, i den delen som utgjør Romagna. Øst, eller kanskje vi skal si øst-sydøst for dagens startby ligger et område som heter Lambrusco. Den er laget av Lambrusco-druer, som finnes i flere varianter.

Lambrusco er en rød, perlende/musserende vin. Den har så langt ikke blitt blant mine favoritter. Jeg har flere ganger tenkt at jeg må gi vinen en ny sjanse. Men så langt har det blitt med tanken. Når jeg skriver dette er jeg i Frankrike, og her skal jeg i alle fall lete godt for å finne Lambrusco.

Det kan være vanskelig å finne vin i Frankrike. Ikke vanskelig å finne vin i seg selv, men vanskelig når man leter etter noe litt spesielt. Små matbutikker har et meget begrenset utvalg av vin, omtrent slik vi kan vente å finne i “billigbutikkene” i Norge om det noen gang skulle bli salg av vin i butikk. Vinhandlerne har gjerne et godt utvalg av lokal og regional vin. De har litt vin fra noen av de mest kjente områdene utenfor egen region. Men skal man ha vin fra andre områder, og ikke minst fra andre land, blir det vanskelig. Vi har en leilighet i Languedoc, og det er her jeg er nå. Det produseres veldig mye god vin i Languedoc. Men hvis jeg vil ha vin fra andre, og ikke veldig kjente områder i Frankrike som Savoie, Marcillac eller Gaillac, da blir det vanskelig. Slik vin kan ofte være lettere å finne i de store super- eller hypermarkedene. Det ser ut som om de har et nasjonalt standardutvalg, som så suppleres med regionale og lokale viner. Det er mulig å få tak i italiensk vin. Men utvalget er mildt sagt begrenset. Det finnes ikke noe bestillingsutvalg, slik de har på Vinmonopolet.

Jeg kan ikke gjøre så mye annet enn å gå tilbake til tidligere notater om Lambrusco, stort sett fra en smaking av italiensk vin for noen år tilbake. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle vente av Lambrusco, og hadde nok musserende viner som champagne og den røde Brachetto d’Aqui som referanse. Lambrusco ligner ikke på disse, og en grunn til at noe ikke faller i smak er ofte at det ikke stemmer med de kanskje feilinnstilte forventninger man har. Men Lambrusco har enn så lenge ikke fått en ny sjanse hos meg.

Hugh Johnson og Jancis Robinson var heller ikke overbegeistret for lambrusco. Dette er hentet fra den siste utgaven av World Atlas of Wine (Vinens veden) som ble utgitt på norsk, jeg mener det var 7. utgave:

“Dalen [Podalen] har bare én berømt — i noens øyne beryktet — vin. Det er den musserende røde lambrusco fra Modenas omland, særlig Sorbara. Det er noe avgjort tiltalende ved denne livlige, druepregede vinen med den røde, skummende “hatten”. Den står for øvrig flott til kraftige bolognese-retter. Den svake, men umiskjennelige likheten med Coca-Cola gjorde lykke i USA.”

Oz Clarke skrev dette om Lambrusco (fra den norske utgaven, som ikke lenger er tilgjengelig):

“Men på samme måte som det er forskjell på de ulike Lambrusco-druene er det stor forskjell på de ulike Lambrusco-vinene. Størst forskjell er det på “ekte” lambrusco og industriell lambrusco. “Ekte” lambrusco er tørr, skummende, har jordbærkarakter og en bitter avslutning, lite tannin og er ideell til fet mat med svinekjøtt fra Modena i Emilia-Romagna-regionen. Industriell lambrusco selges i flasker med skrukork, er oftet søtet og har bare noe som vagt minner om den forfriskende karakteren som gjør denne vinen så etterlengtet.

Ekte lambrusco selges i flasker med vanlig kort og er DOC. Den er dyrere og vanskeligere å få tak i utenfor distriktet, og spesielt uten for Italia. (…)”

I mine notater fra smaking av Lambrusco noterte jeg at en Lambrusco di Sorbara DOC fra Chiarli-1860 smakte som “brus uten sukker”, mens en Lambrusco Grasparossa di Castelvetro DOC fra samme produsent hadde mer smak. Jeg er ikke noe glad i brus, så at det gir meg assosiasjoner i den retnigen er ikke et kompliment.om en av dem at den minnet om “brus uten sukker”, som ikke var et kompliment. Men den bør som sagt få en ny sjanse.

I 8. utgave av World Atlas of Wine synes Hugh Johnson og Jancis Robinson å ha kommet på andre tanker. Der skriver de:

“Only one Po Valley wine name is famous –for some, infamous — the sparkling red Lambrusco from around Modena, above from Sorbana. There is something dedidedly appetizing about this vivid wine, bursting with red-berry flavours, and its unusual bright-pink foaming head. It cuts the fatty richness og Bolognese food admirably. Producers such as Francesco Belleni are pushing the boundaries of Lambrusco di Sorbana, producing classic wines in various ways, including fizzante (lightly sparkling) and the metodo ancestrale (bottle fermented wines sold with sediment) that was traditional until the more industrial tank method largely took over in the 1970s.”

Som sagt: Jeg må også gi den vinen en ny sjanse.

Musserende vin laget ved flaskegjæring uten degorgering (omkorking) er den virkelige tradisjonelle metoden. Man tapper vinen på flaske før den er utgjæret, og lar den gjære ferdig på flasken. Da blir det bunnfallet man vanligvis fjerner ved degorgering liggende igjen i flasken. Dette krever god kontroll over prosessen, slik at det fortsatt er nok ugjæret sukker igjen på flasken når den tappes, men ikke så mye at trykket blir for stort. Denne typen vin, som kalles pet-nat (pétillant naturel) har blitt motvin, sammen med naturvinbølgen. I alle fall fra 1950-tallet har Lambrusco blitt produsert med tankmetoden, hvor andregangsgjæring skjer på tank, og hvor vinen filtreres før den tappes på flasek.

Rytterne skal igjen krysse Appenninene, men de skal ikke høyere opp enn 1577 meter denne gangen. Etappen avslutter i Toscana, regionen med vinberømtheter som Chianti, Brunello di Montalcino og Vino Nobile di Montepulciano, i tillegg til de såkalte supertoscanerne. Men arrangøren har i år klart å legge den delen av etappen som går i Toscana utenfor alle disse vinområdene.

Vi er en liten tur innom Colline Lucchesi DOC, som ligger nord og øst for byen Lucca. Området fikk DOC-status i 1986, og det produseres først og fremst rødvin. Den lages med 45-80% Sangiovese — Toscanas berømte drue. Det kan være 10-50% av Canaiolo, Ciliegiolo, Merlot og/eller Syrah. Andre røde/svarte druer kan utgjøre inntil 35%. Jeg finner ikke noen rødviner herfra hos Vinmonopolet. Ut fra beskrivelsene virker dette også som en vin man drikker om man er i området, men som det ellers er liten grunn til å lete etter. Det produseres også hvitvin, men den virker ikke mer interessant enn den røde.

Colline Lucchesi DOC beskrives som et godt område for produksjon av vin santo, en søt vin laget av tørkede druer. Ingen av de vin santo som er listeført hos Vinmonopolet, kommer fra dette området.