Tag Archives: Giro d’Italia

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 12: Bra – Rivoli

2023-05-18 Olav Torvund Leave a comment

Så ble det som ventet en massespurt, og Pascal Ackermann kom de nødvendige centimetrene foran. Og alle så ut til å komme greit gjennom spurtoppgjøret. Men en stund tidligere var det en velt som sendte tredjemann i sammendraget Tao Geoghegan Hart ut av giroen. Andreas Leknessund gjorde jobben sin, og kom i mål med hovedfeltet. Han er nå på fjerde plass etter at Tao Geoghegan Hart måtte bryte. Det er ikke slikt vi ønsker at skal avgjøre giroen.

Det er nok en kupert etappe, med avslutning i hovedsak nedover. Den er 179 km lang. Avslutningen går litt oppover, så det er ikke en etappe for de aller mest utpregede spurterne. Kanskje vil vi igjen se at Mads Pedersen eller Michael Matthews hevder seg.

Ut fra en rent vinmessig betraktning er dette årets kongeetappe. Etappen starter i Bra, like utenfor vinområdet Barolo. Starten ligger i området DOCG Roero, hvor det produseres mye hvitvin, særlig Roero Arneis. Vi kan ta et glass hvitvin før vi skal inn i det beste rødvinsområdet i Piemonte.

Etappen fortsetter til Cherasco, som også er rett utenfor Barolo. Så til byen La Morra, i Barolo, og til byen Barolo. Etappen svinger østover ved Montforte d’Alba, som er en sydlig utkant av Barolo, dreier nordover ved Pedaggra, er innom Alba før etappen fortsetter videre nordover. Så i dag starter vi med Barolo.

Da DOCG-klassifiseringen ble introdusert i Italia i juli 1980, var Barolo en av tre viner som fikk slik klassifisering fra dag 1. De to andre var toscanevinene Brunello di Montalcino og Vino Nobile di Montepulciano.

Barolo lages av druen Nebbiolo, som er Piemontes stolthet. Navnet har den fra den tåken som ofte ligger over det bakkede landskapet. Det er en drue med lang vekstsesong, som gjør den sårbar for naturens svingninger. Men den har et tykt skall, som gjør den ganske motsandsdyktig mot ytre påkjenninger. Det er en drue som ikke “reiser” særlig godt, og man har til nå ikke fått gode resultater med denne druen utenfor den nordvestlige delen av Italia.

Nebbiolo er druen i viner som Barolo og Barbaresco. I unge viner kan den gi en ganske mørk farge, noe vi kan møte i en vin som Langhe Nebbiolo. Men Nebbiolo taper fargen ganske fort, og blir mer rødbrun. En Barolo skal lagres i minst 38 måneder, hvorav minst 18 på fat før den sendes ut på markedet. En Riserva skal være lagret i minst 62 måneder. Det er lett å bli lurt av Neggiolo. Den er gjerne lys i fargen, og da venter man gjerne en ganske lett vin, om man ikke vet bedre. Det er en ganske kraftig vin med høy syre, markerte tanniner og ganske mye alkohol.

Grunnen i de vestlige delene av Barolo, med La Morra Barolo har ganske kalkstein. Det sies at Barolo fra La Morra er mer parfymert og innsmigrende, mens vinen fra Barolo er mer kompleks. Jeg kjenner ikke Barolo godt nok til å gi uttrykk for en egen mening om det.

La Morra. Foto: Megan Mallen, CC BY 2.0 https://creativecommons.org/licenses/by/2.0, via Wikimedia Commons.

Det er ofte en utfordring å sammenholde et detaljert kart over vinområdet med kart over etappen. Av en eller annen merkelig grunn ser de som lager slike kart ut til å ha litt ulik oppfatning om hva som er viktig å få fram. Så selv om jeg har ganske detaljerte kart over vinområdene i Barolo, kan jeg ikke si hvilke produsenter syklistene skal passere.

Litt nord-øst for Barolo finner vi Barbaresco, også en utmerket vin laget av Nebbiolo. Det er vel ikke lenger politisk korrekt å bruke slike betegnelser. Men Barolo omtales som maskulin, og Barbaresco som mer feminin. Om Barolo er kongen, så er Barbaresco dronningen.

Det lages også utmerkede viner av Nebbiolo litt lenger nord i Piemonte, i Ghemme og Gattinare. Men vi skal ikke innom der i år. Neste vinstopp i dag er Alba. Alba DOC er en ganske ny klassifisering. Den dekker et ganske stort område og mange vinstiler. Det kan være blandingsviner og endrueviner. Rundt 15 ulike druesorter er tillatt, så her blir det vanskelig å identifisere en typisk stil for denne DOCen.

Men det er også mer spsifikke klassifiseringer, som Barbera d’Alba. Produksjonsområdet overlapper med produksjonsområdene for Barolo og Barbaresco. Noen deler av området er bedre egnet for Nebbiolo og noen er bedre for Barbera.

Barbera er en drue med kraftig farge, men viene er gaske lett (motstykket til Nebbiolo) høy syre og lite tannin. Den passer utmerket til pizza og pasta.

Hvis man skal ha vin i mat (saus) er man interessert i smak og syre. De fleste av mine sauser starter med en reduksjon av sjalottløk og vin, enten hvitvin eller rødvin. All alkohol fordamper i denne prosessen. Man kan gjerne bruke slanter til slikt, og det gjør ikke noe om en vinslant har stått i kjøleskapet noen dager før den brukes i en saus. Jeg pleier å ha to kartonger vin i kjøleskapet, til bruk i maten. Det er som regel en tysk Riesling og en Barbera, uten at barberavinen nødvendigvis kommer fra Alba. Jeg har prøvd å spørre kokker hva slags vin som er best egnet. Men jeg har ikke fått noe godt svar, annet enn at den skal være tørr. De bruker stort sett slantene de har igjen. Min erfaring er uansett at Riesling og Barbera fungerer utmerket til formålet. Jeg brukte en gang en kraftig portugisisk rødvin med mye tanniner. Men når den vinen ble kokt inn, opplevde jeg en saus med konsentrerte tanniner, og det var ikke det jeg ville ha.

Etter dette setter rytterne kursen mot regionhovedstaden Torino. Det er mulig å finne vin langs denne veien også. Men etter det vi har vært innom, vil det stort sett være en nedtur. Vi får besøke de et år giroen er i Piemonte, men ikke er innom de mest kjente vinområdene.

Italiensk vin

Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 11: Camaiore – Tortona

2023-05-17 Olav Torvund Leave a comment

Så ble det dansk seier på dagen før dagen, ved Magnus Cort Nielsen. Men i sammendraget ble det ingen endringer av betydning.

Dagens etappe er 219 km lang, og det vi må kunne kalle kupert. Det er den lengste etappen i årets giro. Det er tre kategoriserte stigninger, men ingen spesielt harde. Og det går nedover mot mål, så farten kan bli stor. Det ser ut til å være en ganske krapp høyresving noen hundre meter før mål, så her er det en risiko for at det kan gå galt. Vi får bare håpe at vi unngår alvorlige uhell.

Dette er 17. mai-etappen. Det er på en dag som denne vi gjerne skulle hatt en nordmann i rosa, men slik ble det ikke.

Hvis man vil ha bobler og vil ha noe av det beste Italia kan by på, da velger man Franciacorta, som kommer fra Lomardia som vi ikke er innom i dag. Vinmonopolet har 49 Franciacorta i sine lister. Hvis man vil ha det fargeriktig, velge man rosé, og da er utvalget ganske begrenset. Jeg befinner meg i Frankrike, så da blir det champagne, og ikke noe italiensk for å feire dagen. Hvis jeg skal være ærlig, så er jeg generelt ikke veldig begeistret for rosé champagne. Rosé champagne, og jeg tror dette også gjelder for Franciacorta, lages ved at man lager en hvit champagne som så tilsettes rødvin. Men det lages noen viner, i alle fall i Champagne, med det som kalles Methode Saignée. Her lages vinen slik man lager en vanlig rosévin, altså på røde/svarte druer hvor mosten har skallkontakt en kort periode og får farge og smak ved dette, før mosten siles fra. Om det lages rosé Franciacorta på tilsvarende måte, vet jeg ikke. Jeg har ikke smakt så mange slike champagner, men jeg har smakt noen. Ut fra de jeg har smakt, så synes jeg denne metoden gir en bedre rosé champagne enn den man får ved å blande rødvin i en hvit champagne. Vinmonopolet har etter det jeg finner 20 slike i sine lister. Men ingen av dem er blant de jeg har smakt. Det er uansett for sent, for Vinmonopolet er stengt i dag.

Men vi får holde oss til dagens etappe, selv om den ikke kan by på edle, sprudlende dråper. Etappen starter omtrent der gårsdagens etappe endte, og fortsetter nordover langs kysten. Når byen Massa kommer vi til det lille DOC-området Candia dei Colli Apuani.

Etappen fortsetter inn i Liguria. Liguria er ikke av de mest spennende vinregionene i Italia. Mye av den vinen som produseres drikkes lokalt, ikke minst av alle turistene som besøker området. Jeg har sagt noen ganger at jeg alltid forsøker å drikke lokal vin når jeg er i et vinproduserende område. Et sted å starte er ofte på restauranter. De vet gjerne hvorfra de skal få god lokal vin, og de serverer den ofte med stolthet. En gang jeg ba om en lokal vin i Liguria, riktignok i Sanremo, som er lenger vest enn der vi er nå, fikk vi en hvitvin fra Piemonte. Det var ikke noe galt med vinen, men det ga ikke inntrykk av stolthet over den lokale vinen. Dagen etter oppsøkte jeg en vinhandler og ba om lokal vin. Da fikk jeg vin fra Liguria, men jeg husker den ikke som spesielt interessant.

Vi kan starte med området Colli di Luni, som strekker seg over grensen mellom Toscana og Liguria. Av Italias ca 425 klassifiserte vinområder, er det bare 15 som krysser en regiongrense, og dette er et av dem. Navnet Colli di Luni kan bety noe slikt som månehøyden. Det var romerne som ga området navnet Luna, og opprinelsen er noe uklar. Men alle teorier har en kobling til månen.

Toscanas røde/svarte drue Sangiovese er den viktigste her, og skal utgjøre minst 50% i en Colli di Luni Rosso. En del lokale druer i blandingen gir vinen en lokal karakter. De viktigste er Canaiolo, Pollera Nera og Ciliegiolo. Den lite kjente Barsaglina er en lokal drue med spesielt mørkt skall, som brukes for å gi dypere farge i vinene.

Hvitviner er ofte endrueviner av Vermentino eller Albarola, med Vermentino som den klart dominerende. Det kreves minst 95% av den druen som er angitt. En Colli di Luni Bianco, som er en blandingsvin, må inneholde minst 35% Vermentino, Trebbiano kan utgjøre 25-40%, og det kan være inntil 30% av andre tillatte druer.

Herfra gjør etappen en liten sving inn i landet, slik at man akkurat klarer å ungå området Cinque Terre. Dette er et bratt og vakkert kystomårde. Er du på de kanter, så bruk en dag eller flere der. Det er bratt og ufremkommelig, så det gir seg selv at etappen må legges litt lenger inne. Men vi er ikke så langt unna at vi ikke kan ta med litt vin fra Cinque Terre.

Foto: Wikimedia Common. Creative Commons CC0 1.0 Universal Public Domain Dedication

Den klassiske Cinque Terre-vinen er en tørr, aromatisk hvitvin laget av Bosco, Albarola og Vermentino. Det lages også en søt Cinque Terre Sciacchetra. Vinmarkene i Cinque Terre er bratte og vanskelige å dyrke. Det aller meste må gjøres manuelt, hvilket vil si at produksjonen er kostbar, noe som reflekteres i prisene.

Etappen svinger så ned igjen mot kysten, ned til området Golfo del Tigullio. Den ligger rundt den gamle fiskerlandsbyen, nå turiststedet Portofino. Det lages mest hvitvin med Vermentino eller Bianchetta Genovese som hoveddrue. Vinene må inneholde minst 60% av enten Vermentino eller Bianchetta Genovese. Resten kan være “andre, nøytrale hvite druer” fra området. Jeg er ikke blant de som følger noe særlig med i TV-serier, men jeg mener å ha fått med meg at det er produsert en TV-serie herfra, med for en stor del engelske overklasseturister. Det var den engelske overklassen som “oppfant” turismen.

Nå svinger etappen inn i Piemonte, Italias kanskje beste vinområde. Men arrangørene har gjort som i Torscana, og har klart det “kunststykket” å styre unna alle kjente vinområder i Piemonte. Men fortvil ikke: Vi skal holde oss i Piemonte i morgen, og da skal vi finne noen av regionens interessante viner.