Tag Archives: Giro d’Italia

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 11: Camaiore – Tortona

Så ble det dansk seier på dagen før dagen, ved Magnus Cort Nielsen. Men i sammendraget ble det ingen endringer av betydning.

Dagens etappe er 219 km lang, og det vi må kunne kalle kupert. Det er den lengste etappen i årets giro. Det er tre kategoriserte stigninger, men ingen spesielt harde. Og det går nedover mot mål, så farten kan bli stor. Det ser ut til å være en ganske krapp høyresving noen hundre meter før mål, så her er det en risiko for at det kan gå galt. Vi får bare håpe at vi unngår alvorlige uhell.

Dette er 17. mai-etappen. Det er på en dag som denne vi gjerne skulle hatt en nordmann i rosa, men slik ble det ikke.

Hvis man vil ha bobler og vil ha noe av det beste Italia kan by på, da velger man Franciacorta, som kommer fra Lomardia som vi ikke er innom i dag. Vinmonopolet har 49 Franciacorta i sine lister. Hvis man vil ha det fargeriktig, velge man rosé, og da er utvalget ganske begrenset. Jeg befinner meg i Frankrike, så da blir det champagne, og ikke noe italiensk for å feire dagen. Hvis jeg skal være ærlig, så er jeg generelt ikke veldig begeistret for rosé champagne. Rosé champagne, og jeg tror dette også gjelder for Franciacorta, lages ved at man lager en hvit champagne som så tilsettes rødvin. Men det lages noen viner, i alle fall i Champagne, med det som kalles Methode Saignée. Her lages vinen slik man lager en vanlig rosévin, altså på røde/svarte druer hvor mosten har skallkontakt en kort periode og får farge og smak ved dette, før mosten siles fra. Om det lages rosé Franciacorta på tilsvarende måte, vet jeg ikke. Jeg har ikke smakt så mange slike champagner, men jeg har smakt noen. Ut fra de jeg har smakt, så synes jeg denne metoden gir en bedre rosé champagne enn den man får ved å blande rødvin i en hvit champagne. Vinmonopolet har etter det jeg finner 20 slike i sine lister. Men ingen av dem er blant de jeg har smakt. Det er uansett for sent, for Vinmonopolet er stengt i dag.

Men vi får holde oss til dagens etappe, selv om den ikke kan by på edle, sprudlende dråper. Etappen starter omtrent der gårsdagens etappe endte, og fortsetter nordover langs kysten. Når byen Massa kommer vi til det lille DOC-området Candia dei Colli Apuani.

Etappen fortsetter inn i Liguria. Liguria er ikke av de mest spennende vinregionene i Italia. Mye av den vinen som produseres drikkes lokalt, ikke minst av alle turistene som besøker området. Jeg har sagt noen ganger at jeg alltid forsøker å drikke lokal vin når jeg er i et vinproduserende område. Et sted å starte er ofte på restauranter. De vet gjerne hvorfra de skal få god lokal vin, og de serverer den ofte med stolthet. En gang jeg ba om en lokal vin i Liguria, riktignok i Sanremo, som er lenger vest enn der vi er nå, fikk vi en hvitvin fra Piemonte. Det var ikke noe galt med vinen, men det ga ikke inntrykk av stolthet over den lokale vinen. Dagen etter oppsøkte jeg en vinhandler og ba om lokal vin. Da fikk jeg vin fra Liguria, men jeg husker den ikke som spesielt interessant.

Vi kan starte med området Colli di Luni, som strekker seg over grensen mellom Toscana og Liguria. Av Italias ca 425 klassifiserte vinområder, er det bare 15 som krysser en regiongrense, og dette er et av dem. Navnet Colli di Luni kan bety noe slikt som månehøyden. Det var romerne som ga området navnet Luna, og opprinelsen er noe uklar. Men alle teorier har en kobling til månen.

Toscanas røde/svarte drue Sangiovese er den viktigste her, og skal utgjøre minst 50% i en Colli di Luni Rosso. En del lokale druer i blandingen gir vinen en lokal karakter. De viktigste er Canaiolo, Pollera Nera og Ciliegiolo. Den lite kjente Barsaglina er en lokal drue med spesielt mørkt skall, som brukes for å gi dypere farge i vinene.

Hvitviner er ofte endrueviner av Vermentino eller Albarola, med Vermentino som den klart dominerende. Det kreves minst 95% av den druen som er angitt. En Colli di Luni Bianco, som er en blandingsvin, må inneholde minst 35% Vermentino, Trebbiano kan utgjøre 25-40%, og det kan være inntil 30% av andre tillatte druer.

Herfra gjør etappen en liten sving inn i landet, slik at man akkurat klarer å ungå området Cinque Terre. Dette er et bratt og vakkert kystomårde. Er du på de kanter, så bruk en dag eller flere der. Det er bratt og ufremkommelig, så det gir seg selv at etappen må legges litt lenger inne. Men vi er ikke så langt unna at vi ikke kan ta med litt vin fra Cinque Terre.

Foto: Wikimedia Common. Creative Commons CC0 1.0 Universal Public Domain Dedication

Den klassiske Cinque Terre-vinen er en tørr, aromatisk hvitvin laget av Bosco, Albarola og Vermentino. Det lages også en søt Cinque Terre Sciacchetra. Vinmarkene i Cinque Terre er bratte og vanskelige å dyrke. Det aller meste må gjøres manuelt, hvilket vil si at produksjonen er kostbar, noe som reflekteres i prisene.

Etappen svinger så ned igjen mot kysten, ned til området Golfo del Tigullio. Den ligger rundt den gamle fiskerlandsbyen, nå turiststedet Portofino. Det lages mest hvitvin med Vermentino eller Bianchetta Genovese som hoveddrue. Vinene må inneholde minst 60% av enten Vermentino eller Bianchetta Genovese. Resten kan være “andre, nøytrale hvite druer” fra området. Jeg er ikke blant de som følger noe særlig med i TV-serier, men jeg mener å ha fått med meg at det er produsert en TV-serie herfra, med for en stor del engelske overklasseturister. Det var den engelske overklassen som “oppfant” turismen.

Nå svinger etappen inn i Piemonte, Italias kanskje beste vinområde. Men arrangørene har gjort som i Torscana, og har klart det “kunststykket” å styre unna alle kjente vinområder i Piemonte. Men fortvil ikke: Vi skal holde oss i Piemonte i morgen, og da skal vi finne noen av regionens interessante viner.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 10: Scandiano – Viareggio

Så lenge var Adam i Paradis, eller Andreas i rosa, som passer bedre i Giro d’Italia. Som ventet klarte han ikke å beholde ledelsen etter søndagens tempoetappe, og ligger nå på 5. plass. Det gjenstår en tempoetappe, men det er en klatretempo på 20. etappe, og på den vil neppe de generelle tempoegenskapene være avgjørende. Nå blir det spennende å se hvordan Andreas Leknessund klarer å henge med på de harde fjelletappene som kommer, og den brutale klatretempoetappen.

På hviledager har det hatt en lei tendens til å komme meldinger om positive tester. Tidligere betød det positive dopingtester. Men nå har det dukket opp et nytt spøkelse: Covid. Det er meldt at Remco Evenepoel har testet positivt for Covid, og bryter giroen. Det betyr at det blir Geraint Thomas som starter i rosa på dagens etappe. Det er ikke slikt vi ønsker at skal bli avgjørende i et ritt som Giro d’Ialia. Den enes død, den andres brød, heter det. Det innebærer at Andreas Leknessund rykker opp til 5. plass, 22 sekunder bak ledende Geraint Thomas.

Dagens etappe er 196 km lang. Den stiger de første ca 90 km, deretter er det mest nedover. Avslutningen er helt flat og går rett fram langs sjøen. Det tyder på at det blir en massespurt.

Vi starter i Emilia-Romagna, i den delen som utgjør Romagna. Øst, eller kanskje vi skal si øst-sydøst for dagens startby ligger et område som heter Lambrusco. Den er laget av Lambrusco-druer, som finnes i flere varianter.

Lambrusco er en rød, perlende/musserende vin. Den har så langt ikke blitt blant mine favoritter. Jeg har flere ganger tenkt at jeg må gi vinen en ny sjanse. Men så langt har det blitt med tanken. Når jeg skriver dette er jeg i Frankrike, og her skal jeg i alle fall lete godt for å finne Lambrusco.

Det kan være vanskelig å finne vin i Frankrike. Ikke vanskelig å finne vin i seg selv, men vanskelig når man leter etter noe litt spesielt. Små matbutikker har et meget begrenset utvalg av vin, omtrent slik vi kan vente å finne i “billigbutikkene” i Norge om det noen gang skulle bli salg av vin i butikk. Vinhandlerne har gjerne et godt utvalg av lokal og regional vin. De har litt vin fra noen av de mest kjente områdene utenfor egen region. Men skal man ha vin fra andre områder, og ikke minst fra andre land, blir det vanskelig. Vi har en leilighet i Languedoc, og det er her jeg er nå. Det produseres veldig mye god vin i Languedoc. Men hvis jeg vil ha vin fra andre, og ikke veldig kjente områder i Frankrike som Savoie, Marcillac eller Gaillac, da blir det vanskelig. Slik vin kan ofte være lettere å finne i de store super- eller hypermarkedene. Det ser ut som om de har et nasjonalt standardutvalg, som så suppleres med regionale og lokale viner. Det er mulig å få tak i italiensk vin. Men utvalget er mildt sagt begrenset. Det finnes ikke noe bestillingsutvalg, slik de har på Vinmonopolet.

Jeg kan ikke gjøre så mye annet enn å gå tilbake til tidligere notater om Lambrusco, stort sett fra en smaking av italiensk vin for noen år tilbake. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle vente av Lambrusco, og hadde nok musserende viner som champagne og den røde Brachetto d’Aqui som referanse. Lambrusco ligner ikke på disse, og en grunn til at noe ikke faller i smak er ofte at det ikke stemmer med de kanskje feilinnstilte forventninger man har. Men Lambrusco har enn så lenge ikke fått en ny sjanse hos meg.

Hugh Johnson og Jancis Robinson var heller ikke overbegeistret for lambrusco. Dette er hentet fra den siste utgaven av World Atlas of Wine (Vinens veden) som ble utgitt på norsk, jeg mener det var 7. utgave:

“Dalen [Podalen] har bare én berømt — i noens øyne beryktet — vin. Det er den musserende røde lambrusco fra Modenas omland, særlig Sorbara. Det er noe avgjort tiltalende ved denne livlige, druepregede vinen med den røde, skummende “hatten”. Den står for øvrig flott til kraftige bolognese-retter. Den svake, men umiskjennelige likheten med Coca-Cola gjorde lykke i USA.”

Oz Clarke skrev dette om Lambrusco (fra den norske utgaven, som ikke lenger er tilgjengelig):

“Men på samme måte som det er forskjell på de ulike Lambrusco-druene er det stor forskjell på de ulike Lambrusco-vinene. Størst forskjell er det på “ekte” lambrusco og industriell lambrusco. “Ekte” lambrusco er tørr, skummende, har jordbærkarakter og en bitter avslutning, lite tannin og er ideell til fet mat med svinekjøtt fra Modena i Emilia-Romagna-regionen. Industriell lambrusco selges i flasker med skrukork, er oftet søtet og har bare noe som vagt minner om den forfriskende karakteren som gjør denne vinen så etterlengtet.

Ekte lambrusco selges i flasker med vanlig kort og er DOC. Den er dyrere og vanskeligere å få tak i utenfor distriktet, og spesielt uten for Italia. (…)”

I mine notater fra smaking av Lambrusco noterte jeg at en Lambrusco di Sorbara DOC fra Chiarli-1860 smakte som “brus uten sukker”, mens en Lambrusco Grasparossa di Castelvetro DOC fra samme produsent hadde mer smak. Jeg er ikke noe glad i brus, så at det gir meg assosiasjoner i den retnigen er ikke et kompliment.om en av dem at den minnet om “brus uten sukker”, som ikke var et kompliment. Men den bør som sagt få en ny sjanse.

I 8. utgave av World Atlas of Wine synes Hugh Johnson og Jancis Robinson å ha kommet på andre tanker. Der skriver de:

“Only one Po Valley wine name is famous –for some, infamous — the sparkling red Lambrusco from around Modena, above from Sorbana. There is something dedidedly appetizing about this vivid wine, bursting with red-berry flavours, and its unusual bright-pink foaming head. It cuts the fatty richness og Bolognese food admirably. Producers such as Francesco Belleni are pushing the boundaries of Lambrusco di Sorbana, producing classic wines in various ways, including fizzante (lightly sparkling) and the metodo ancestrale (bottle fermented wines sold with sediment) that was traditional until the more industrial tank method largely took over in the 1970s.”

Som sagt: Jeg må også gi den vinen en ny sjanse.

Musserende vin laget ved flaskegjæring uten degorgering (omkorking) er den virkelige tradisjonelle metoden. Man tapper vinen på flaske før den er utgjæret, og lar den gjære ferdig på flasken. Da blir det bunnfallet man vanligvis fjerner ved degorgering liggende igjen i flasken. Dette krever god kontroll over prosessen, slik at det fortsatt er nok ugjæret sukker igjen på flasken når den tappes, men ikke så mye at trykket blir for stort. Denne typen vin, som kalles pet-nat (pétillant naturel) har blitt motvin, sammen med naturvinbølgen. I alle fall fra 1950-tallet har Lambrusco blitt produsert med tankmetoden, hvor andregangsgjæring skjer på tank, og hvor vinen filtreres før den tappes på flasek.

Rytterne skal igjen krysse Appenninene, men de skal ikke høyere opp enn 1577 meter denne gangen. Etappen avslutter i Toscana, regionen med vinberømtheter som Chianti, Brunello di Montalcino og Vino Nobile di Montepulciano, i tillegg til de såkalte supertoscanerne. Men arrangøren har i år klart å legge den delen av etappen som går i Toscana utenfor alle disse vinområdene.

Vi er en liten tur innom Colline Lucchesi DOC, som ligger nord og øst for byen Lucca. Området fikk DOC-status i 1986, og det produseres først og fremst rødvin. Den lages med 45-80% Sangiovese — Toscanas berømte drue. Det kan være 10-50% av Canaiolo, Ciliegiolo, Merlot og/eller Syrah. Andre røde/svarte druer kan utgjøre inntil 35%. Jeg finner ikke noen rødviner herfra hos Vinmonopolet. Ut fra beskrivelsene virker dette også som en vin man drikker om man er i området, men som det ellers er liten grunn til å lete etter. Det produseres også hvitvin, men den virker ikke mer interessant enn den røde.

Colline Lucchesi DOC beskrives som et godt område for produksjon av vin santo, en søt vin laget av tørkede druer. Ingen av de vin santo som er listeført hos Vinmonopolet, kommer fra dette området.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 9: Savignano sul Rubicone – Cesena (Technogym Village)

Andeas Leknessund klarte oppgaven også i går, og kom i mål med hovedfeltet og beholdt den rosa ledertrøyen.

Dagens etappe er en helt flat, 33,6 km lang tempoetappe. For de fleste rytterne i en grand tour betyr slike tempoetapper ute i rittet lite. For de som kjemper i sammendraget er de viktige. Og det er noen tempospesialister som vil ha en etappeseier. Men for hjelperytterne handler det om å gjennomføre med en viss stil, og komme i mål innenfor tidsgrensen. De har ikke egne ambisjoner, og kan ikke gjøre noe for å hjelpe sine kapteiner på slike etapper.

Tempoetapper gir gjerne tidsdifferenser. Andreas Leknessund tapte 1:18 til Remco Evenepoel på den første tempoetappen, og de som Andreas Leknessund eller konkurrerer med om den rosa trøyen, plasserte seg mellom disse to. Han har nå 8 sekunder å gå på til Remco Evenepoel. Selv om han har fordelen av å starte sist og kan sekunderes etter de andres tider, skal han overgå seg selv om han skal gå inn i hviledagen i rosa. På den annen side: Han har virkelig overgått seg selv til nå, så hvem vet? Rytterne skal krysse Rubicon på denne etappen, og da bør vi ikke bli overrasket om det blir om endringer.

For oss som leter etter vin, er slike tempoetapper en utfordring. De er ganske korte, så leteområdet blir begrenset. Det har riktignok vært noen legendariske vintempoetapper, som i Giro d’Italia i 2014 da det var en tempoetappe fra Barbaresco til Barolo. Eller Tour de France i 2010, da det var en tempoetappe fra Bordeaux til Pauillac. Dagens tempoetappe er ikke en slik etappe. Hvis vi hadde valgt korteste vei fra start til mål, ville vi ha passert gjennom et sted som heter Bulgaria, og vi kunne ha valgt det som en knagg for å spore av til Bulgarsk vin, som var veldig populær i Norge for noen år siden, men som stort sett har forsvunnet ut igjen fra Vinmonopolet. Men det ville være en veldig lang avsporing. Så vi får holde oss der vi er. Vi får heller bevege oss et lite stykke sydover, til Colli di Rimini DOC.

Vi er i den syd-østlige delen av Emilia-Romagna. I Colli di Rimini produseres seks viner: En standard rød og en standard hvit, samt fire endrueviner. Den vanlige røde (rosso) er laget av Sangiovese og Cabernet Sauvignon, tydelig inspirert av de såkalte “super-toscanere”, uten at vinen har nådd de samme høyder. Den hvite (bianco) er laget av Trebbiano supplert med Bianchello og/eller Mostosa.

De fire endruevinene, hvor det kreves minst 85% av den druen som angis, er de to røde Colli di Rimini Cabernet Sauvignon og Colli di Rimini Rebola, og de to hvite er laget av Chardonnay og Bianchello, en drue som lokalt kalles Biancame. Vi ser er to trender i italiensk vinproduksjon. Den ene er tilpasning til internasjonale stiler, som med druene Cabernet Sauvignon og Chardonnay, og den andre er at man satser på tradisjonelle, lokale druer som Rebola og Biaanchello. Cabernet Sauvignon og Chardonnay dyrkes de flestes steder hvor det prouduseres vin. Jeg ville ikke ha anstrengt meg for å finne slike viner fra Colli di Rimini. Men skulle jeg være i området, vil jeg ha lokal vin, men helst laget av lokale druer. Det er ikke så lett å finne informasjon om Rebola, men det synes å være den druen som ellers i Emilia-Romagna er kjent som Pignoletto. Bianchello er en drue som dyrkes særlig i Emilia-Romagna og Marche. I San Marino kaller de den Biancale. Som jeg har sagt noen ganger, så dyrkes det et veldig stort antall druer i Italia, og det blir desto mer forvirrende av at mange av sortene har ulike lokale navn.

Hvis vi ikke stopper der rytterne kommer i mål i Cesana, men fortsetter litt til, kommer vi til Romagna Albana, som er et DOCG-klassifisert område. Området het tidligere Albana di Romagna. Dette er kjerneområdet for den hvite druen Albana. Dette var en av de første hvitvinene som fikk DOCG-status i 1987, men det var visst ganske kontroversielt. Druen har høy syre, som gjør at det kan produseres vellykkede viner med litt restsukker. Det lages tørr (secco), halvtørr (amabile) og søt (dolce), i tillegg til passito og musserende. Musserende bare som DOC, ikke DOCG. Passitovinen lages på tørkede druer. Vinen sies å tåle lagring godt.

Vi kan også nevne det geografisk mer omfattende området Rubicone IGT. Som vanlig er reglene for IGT-viner mer liberale enn de som gjelder for DOC og DOCG. Det gir produsentene muligheter for å eksperimentere med ulike druesorter. For Rubicone-IGT er 40 ulike druesorter tillatt. Det kan sikkert gi god og interessant vin. Men da må man nok lete en stund. For med så stor variasjon er det vanskelig å finne noe som er typisk for denne klassifikasjonen.

I morgen er det hviledag. Den er det sikkert mange ryttere som ser fram til. Vi ses igjen på tirsdag.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 8: Terni – Fossombrone

Så klarte Andreas Leknessund det jeg knapt hadde turt å håpe på: Å henge med på gårsdagens harde etappe, slik at han også i dag starter i den rosa ledertrøyen. Det er ikke så ofte vi har hatt ryttere som er slik posisjonert at vi kan lene oss litt tilbake og tenke at de andre kan kjempe om etappeseieren, så kan vår man konsentrere seg om den rosa trøyen.

Dagens etappe er 207 km lang. Den går opp og ned, men mer ned enn opp. Og den avslutter nedover. Avslutningen på dagens etappe kan se ut til å være teknisk krevende, med mange svinger før det flater ut helt til slutt. For noen dager siden leste jeg et intervju med en av Andreas Leknessunds tidligere trenere, som sa at han først begynte å konkurrere på sykkel som 16-åring, og var ikke helt så god som han burde være teknisk, ikke minst i utforbakker. Men vi får se. Hvis det ikke er noen uhell mot slutten, bør det gå mot en samlet spurt også på denne etappen. Igjen handler det om å unngå uhell og å komme i mål med hovedfeltet.

Vi ser et interessant generasjonsskifte. Jeg har ikke alltid helt god oversikt over alle rytterne. Men jeg tenkte at siden Andreas Leknessund er så ung, så ville han i alle fall beholde den hvite ungdomstrøyen, som han også har, om han skulle miste den rosa. Men så måtte jeg sjekke, og fant ut at Remco Evenepoel er jevngammel med Andreas Leknessund. Tadej Poga?ar er to år eldre. Og det er vel flere i samme generasjon som har markert seg de senere årene. Det lover bra for sykkelsporten.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 8: Terni – Fossombrone

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 7: Capua – Gran Sasso d’Italia (Campo Imperatore)

Det var en stor nordisk dag i går, men etappeseier til danke Mats Pedersen, og Andreas Leknessund behold den rosa ledertrøyen.

Dagens etappe er lang: 218 km. Jeg nevnte til første etappe at Gran Sasso på 2912 meter er det høyeste fjellet i Abruzzo. Nå skal de opp dit. Etappen avsluttes på toppen av den første førstekategoristigningen i årets giro. Jeg tar med profilen på dagens etappe, så ser vi hva de som skal sykle har å grue seg til.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 7: Capua – Gran Sasso d’Italia (Campo Imperatore)

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 6: Napoli – Napoli

Så ble det regn, med dramatikk, knall og fall. Men Andreas Leknessund klarte det han skulle: Komme i mål med hovedfeltet. Dermed sykler han i rosa i dag også.

Dagens etappe er 162 km lang, med start og mål i Napoli. Den er småkupert, med flat avslutning. Så her ligger det an til nok en massespurt. Yr melder litt småregn på ettermiddagen, men ellers ser været ut til å bli bra. Det er meldt vind fra sør, dreiende mot sørvest og vest. Det er ikke meldt kraftig vind, men den kan kanskje by på noen utfordringer når dy sykler langs sjøen inn mot Napoli. For Andreas Leknessund blir oppgaven som i går: Unngå uhell og komme i mål med hovedfeltet.

Etappen går fra Napoli mot syd-øst. De skal en tur på baksiden av Vesuv, og skal innom Pompeii. Vi får håpe at ikke fremtidens arkeologer kommer til å grave ut et hovedfelt av syklister som ble begravet i lava fra vulkanen, som fortsatt er aktiv. Det fortsetter mot sjøen, over til Sorrento, og så langs kysten tilbake til Napoli.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 6: Napoli – Napoli

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 5: Atripalda – Salerno

Så måtte Andreas Leknessund gi tapt for Aurelien Paret-Peintre når det gjaldt etappeseieren. Det er gjerne slik at den som kommer bakfra får en fordel i spurten. Men uansett en meget sterk etappe av Andreas Leknessund, som nå er i rosa ledertrøye. Andreas Leknessund leder med 28 sekunder til Remoc Evenepoel og 30 sekunder til Aurelien Paret-Peintre.

Dagens etappe er 172 km lang. Den stiger den første delen, men ingen virkelig harde klatringer. Så går det mest nedover. Samlet går det mer ned enn opp. Avslutningen er helt flat, så det bør ligge an til en massespurt. Jeg tror ikke at noen vil klare å vinne tid av betydning på dagens etappe, men det er alltid mulig å tape tid. For Andreas Leknessund gjelder det å ungå uhell og å komme seg i mål med hovedfeltet.

Vi er fortsatt i Campania. Starten er i Avellinoprovinsen, og vi henter fram en av juvelene herfra: Taurasi. Taurasi er en kraftig rødvin laget av druen Aglianico, druen som også gir Aglianico del Vulture, som vi møtte til tredje etappe.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 5: Atripalda – Salerno

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 4: Venosa – Lago Laceno

Det var ingen stor overraskelse at det var Michael Matthews og Mats Pederen som kjempet om seieren på gårsdagens etappe. Men stillingen i sammendraget forble uendret, i alle fall blant de beste.

Dette er en 184 km lang opp og ned-etappe, med en stigning mot slutten, dog ikke avslutning på toppen. Det er tre andrekategori stigninger. De som har ambisjoner om å vinne klatrekonkurransen kan nok begynne å vise seg fram her. I alle fall vil vi se noen som gjerne vil ha klatretrøyen fram til konkurransen virkelig hardner til lenger ut i rittet. Ryttere med sammenlagtambisjoner har neppe planer om å svi av så mye krutt så tidlig i rittet. Jeg vil tro at Remco Evenepoel ikke vil være interessert i å forsvare den rosa trøyen, hvis han bare har kontroll på de som han anser som konkurrenter i sammendraget.

Vi starter i Basilicata, og kan ta med litt mer rød Aglianico. Men vi venter til slutten av etappen. Da kommer vi inn i Campania. Det er et område som nok er mer kjent for turismen enn vin, med steder som Amalfikysten og Salerno.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 4: Venosa – Lago Laceno

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 3: Vasto – Melfi

Så ble det massespurt og hjemmeseier til Jonathan Milan. Men det ble som ventet ingen endringer i sammendraget. Tredje etappe er 210 km lang, og relativt flat. Men det er noen stigninger på slutten, så avslutningen kan bli litt for hard for de mest utpregede spurterne.

Etappen starter i Abruzzo, litt nord for der gårsdagens etappe gikk i mål. Det er egentlig ikke så mye å tilføye når det gjelder Abruzzo. Målgangen er i regionen Basilicata. Basilicata er ikke den regionen som byr på den mest spennende vinen i Itaila. Regionen er mest kjent for rødvin laget på druen Aglianico, og den beste er Aglianico del Vulture. Vinmarkene ligger rundt Mount Vulture, på vulkansk jord. Det er en ganske kraftig DOCG-klassifisert vin som kommer fra områdene nær dagens målby Melfi.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 3: Vasto – Melfi

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 2: Teramo – San Salvo

Så ble det Remco Evenepoel som stakk av med seieren på den innledende tempoetappen, før hjemmefavoritten Filippo Ganna. Jeg regner med at Remco Evenepoel har sammenlagtambisjoner, og egentlig ikke er så interessert i ha den rosa trøyen fra start.

Andre etappe er en 204 km lang, flat etappe. Dette ser ut til å være en etappe for spurterne. Det blir neppe tidsforskjeller av betydning, så Remco Evenepoel beholder nok den rosa ledertrøyen også etter denne etappen. Men nå starter kampen om poengtrøyen. Da jeg så på denne etappen da etappene ble annonsert, trodde jeg at de bare fortsatte videre nordover langs kysten. Men da jeg så litt mer grundig på etappen, oppdaget jeg at den starter lenger nord, og går sydover, og at målgang er syd for startstedet for gårsdagens etappe.

I dag tar vi for oss det som er den mest kjente vinen fra det området vi nå er inne i, rødvinen Montepulciano d’Abruzzo. Dette er en typisk italiensk vinbetegnelse, med drue+område, det er altså vin laget av druen Montepulciano i Abruzzo. Og jeg kan minne om det jeg pleier å si når vi er innom denne vinen. Det er lett å forveksle den med vinen Vino Nobile di Montepulciano. Det er en type vin, en nobel vin, fra området rundt myen Montepulciano. Jeg vet ikke om det er noen sammenheng mellom byen Montepulciano og druen montepulciano. Jeg ble lurt første gang jeg bestilte en Montepulciano d’Abruzzo, da min referanse var Vino Nobile di Montepulciano. Det er veldig ulike viner. Vino Nobile er en ganske kraftig vin laget av sangiovese, mens Montepulciano d’Abruzzo vanligvis er en ganske lett rødvin.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 2: Teramo – San Salvo