Det ble en spennende førsteetappe. Først vil jeg nevne Vegard Stake Laengen, som gjorde en kjempejobb som hjelperytter relativt tidlig på etappen. Det lå i kortene at Tadej Pogacar skulle vinne dagens etappe, men slik gikk det ikke. Jhonatan Narvaez tok en flott seier, og Tadej Pogacar ble “bare” nr. 3.
Etappen er 150 km lang, og allerede på andre etappe er det toppavslutning. Det er virkelig en hard start på årets Giro. Tadej Pogacar har så vidt jeg vet ikke noen etappeseiere i Giro d’Italia. Han vil nok gjene inn i den eksklusive klubben av rytter som har etappeseiere i alle tre grand tours. Kanskje vil han i dag vise hvem som er sjefen.
Da er det klart for vårens vakreste eventyr, eller i alle fall et av dem: Giro d’Italia. Vi starter ved Torino i Piemonte.
Første etappe er 140 km lang kupert etappe. Det er tre klassifiserte stigninger, en fjerde-, en tredje- og en andrekategori. Her blir det kamp om den rosa og den blå trøyen fra dag 1. Avslutningen kan bli spektakulær, kanskje for spektakulær. Det er ca 1 km uklassifisert stigning med 9,8% stigning i gjennomsnitt, men med 16% på det bratteste, fra det gjenstår 4 km til det gjenstår 3 km. Derfra er det utforbakke som ut fra kartet kan virke ganske teknisk, til det er ca 400 meter igjen til mål. Da er det flatt, og det synes å være ganske rett fram i spurten. Det ser ut til å være en etappe for en rytter som kan rykke oppover, og deretter sette stor fart nedover.
Fredag ble etappene til Giro d’Italia 2024 presentert. Som vanlig presenterte de også etappekartene samtidig som de presenterte hele Giroen. Men jeg har så langt ikke hatt tid til å se på detaljene. Det har vært kjent en stund at de tre første etappene går i Piemonte, og den fjerde starter også der. I Piemonte skal det godt gjøre ikke å finne noe interessant vin. Det slår meg at heller ikke denne gangen tar de turen ned til det sydlige Syd-Italia. De skal ikke stort syd for Napoli. De skal en liten sving innom Sveits, men det er så kort at det ikke er noen grunn til å lete etter sveitsisk vin denne gangen.
Så klarte Primoz Roglic å ta de nødvendige sekunder på Geraint Thomas og Joao Almeida, til tross for kjedelige tekniske problemer. Andreas Leknessund sikret sin åttendeplass. Jeg regner ikke med at dagens etappe vil endre noe på dette.
Alle veier fører til Rom, sies det. Men denne gangen starter veien i Roma og kommer tilbake dit. Man har valgt en slags “Tour de France”-avslutning, men en ganske kort etappe som avsluttes med en rundløype inne i byen. Etappen starter i Roma, går ut til kysten hvor den snur og går igjen inn til Roma, hvor det asluttes med en 11,5 km runde som skal sykles ti ganger. Totalt er etappen 135 km. Det er flatt, i alle fall ingen stigninger som man vil regne med i sammenhenger som dette.
Spenningen holder seg i sammenlagtkonkurransen. Dessverre faller Andreas Leknessund litt og litt nedover på listen, og er nå nr. 9.
I dag skal det hele avgjøres, med en 18,6 km lang bakketempo. I alle fall er slutten en ganske heftig stigning. Den som skal vinne en grand tour må særlig være god i to øvelser: Klatring og tempo. De som vinner massespurter vinner poeng, men de vinner ikke tid. De som er kandidater til gode sammenlagtplasseringer får i praksis aldri gå i brudd, så de vinne stort sett ikke på denne måten heller, selv om et brudd kan få ganske stor ledelse på hovedfeltet. Tid vinner man på tempoetapper og harde klatreetapper. I dag får vi en kombinasjon av begge deler. På en etappe som i dag, er hver rytter alene. Det hjelper ikke å ha et sterkt lag, de får ingen nytte av det i dag uansett. På en etappe som dagens kan man vinne mye og tape alt.
Det er en heftig etappe. Jeg ville ikke ha klart å komme opp i det hele tatt, annet enn på elsykkel. De siste 7,3 km har en gjennomsnittlig stigning på 12,1%, med maksimal stigning på 22%. Jeg antar at den del vil velge en landeveissykkel fremfor temposykkel på denne etappen, om de ikke velger å bytte sykkel når de går inn i den avsluttende stigningen. Jeg tar med profilen på etappen, før jeg tar kartet:
Primoz Roglic våknet til liv igjen. Men klarte ikke å riste av seg Geraint Thomas. Andreas Leknessund klarte ikke å henge med helt til slutt, men ligger fortsatt på åttende plass.
I dag er det mer fjell. Det er en 183 km lang etappe. Det går oppover fra start, med noen nedkjøringer fra topper de skal over, før etappen avsluttes på toppen av Passo Tre Croci og Tre Cime di Lavaredo, med stigning på opp til 18%. Det kommer nok til å bli angrep på denne etappen.
Så ble det omtrent som ventet. En kontrollert etappe hvor bruddet aldri fikk noen stor ledelse, og ble kjørt inn da feltet nærmet seg mål, og det hele endte med en massespurt. Alberto Daniese var raskest i spurten, og vant med omtrent en felgbredde. DSM-laget må være godt fornøyd med årets giro, med Andreas Leknessunds fem dager i rosa, og nå Alberto Danieses etappeseier. I alle fall de 75 første fikk samme tid (jeg gadd ikke bla meg lenger nedover listen). I sammendraget ble det ingen endring.
Men mye kan vinnes og enda mer tapes på de tre neste etappene. Så intet er avgjort, i alle fall ikke i sammendraget.
Nå må klatrerne og deres lag på jobb igjen. Dagens etappe er en 161 km lang fjelletappe med toppavslutning. Spurterne kan ikke bidra med stort på dagens etappe. For dem vil det viktigste være å komme gjennom innenfor tidsgrensen.
Så ble det endelig kamp mellom sammenlagtkandidatene. Bruno Armirail mistet ledertrøyen, som var som ventet. Joao Almeida tok sin første etappeseier, og Geraint Thomas tok den rosa ledertrøyen. Håpet om at Andreas Leknessund skulle klare å ta ungdomstrøyen fra Joao Almeida forsvant nok i dag. Han falt ned til 8. plass, 3:30 bak ledende Geraint Thomas. Han har vist en strålende innsats. Men han må avansere et trinn for å sette rekord som den nordmann med best sammenlagtplassering i en grand tour. Primoz Roglic viste svakhetstegn. Vi går noen spennende dager i møte.
I dag kan fjellgeitene hvile. Det er spurterne og deres lag som må ta ansvar på en 195 km lang etappe som stort sett går nedover. Dette er spurternes siste mulighet, før avslutningsetappen i Roma.
Dagene etappe starter litt øst for Trento, og det er ikke så mye å legge til når det gjelder viner herfra, så da viser jeg bare til det jeg skrev til gårsdagens etappe. Etappen fortsetter inn i Veneto. Men igjen styrer vi utenom de mest kjente vinene fra Veneto, bortsett fra prosecco. Vi kommer fra det området hvor de lager Italias nestbeste musserende vin, og da blir prosecco en nedtur. Vi skal tilbake i delvis samme retningen i morgen, og vi tar prosecco da.
Etappen går over fruktbart sletteland, gjennom områder DOC Piave og DOC Venezia. I tillegg har man laget en stor DOC Delle Venezie, som omfatter hele Friuli, Veneto og Trentinoprovinsen. Den siste er primært for vin laget på Pinot Grigio. Den beste vinen kommer fra områder hvor druene må kjempe for tilværelsen. Fruktbare områder gir stor avling, men som regel lav kvalitet. I disse områdene må det arbeides for å holde dyrkingsutbyttet nede. Det dyrkes dessuten i stor grad “internasjonale” druer, som gir lite interessante viner.
Hvis man vil ha gode viner fra Veneto, bør man dra lenger vestover, mot Soave, Valpolicella og Bardolini. Eller man kan dra lenger mot nord-øst, til Friuli. Men dit skal vi ikke i år, så i dag må vi bare nøye oss med noen av de kjedeligere vinene fra Veneto.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Så ble det Brandon McNulty som tok den siste eappeseieren før hviledagen. Etter Bruno Armirails innsats på lørdag overrasket egentlig ikke at han ikke helt klarte å henge med sammenlagtfavorittene søndag, og tapte 31 sekunder. Men han har fortsatt den rosa trøyen, og rekkefølgen er den samme.
Det har også kommet melding om at Mark Cavendish har annonsert at han legger opp etter sesongen. Han har ikke vunnet noen etapper i giroen, men har vist at han fortsatt kan henge med blant de raskeste i en spurt, som egentlig er ganske utrolig for en rytter som har fylt 38 år.
Jeg har til en tidligere etappe skrevet at vi ser et generasjonsskifte, og Mark Cavendish er så avgjort i den eldre generasjonen her. Andreas Leknessund ligger per i dag 20 sekunder etter Joao Pedro Almeida i konnkurransen om den hvite ungdomstrøyen. Det er lov å håpe at han skal klare å sikre seg den når giroen avsluttes i Roma.
Dette er første etappe etter den andre hviledagen. Det er nok mange ryttere som er grundig slitne nå, og ikke ser fram til den siste uken. Det kan være litt ulikt hvordan rytterne kommer i gang på dagens etappe. For spurterne gjenstår det to flate etapper, i tillegg til fire harde fjelletapper. I dag er det 198 km fjelletappe med toppavslutning. Den starter litt nedover og går ganske flatt langs Gardasjøen. Rytterne får i det minst kjørt seg varme før de møter fjellene.
Etappen starter i Lombardia, og går relativt flatt mot nord-øst langs Gardasjøen, før etappen svinger inn i Trentino-Alto Adige, hvor rytterne møter fjell. Slik er profilen på dagens etappe:
Langs starten finner jeg mer om ost enn om vin, og jeg må bare erkjenne at mine kunnskaper om italiensk ost er relativt begrenset. Så her har jeg ikke noe å bidra med.
Holder vi oss til vin, er vi i områdene DOC Garda og DOC Rivera del Garda Classico. Dette er ikke viner jeg hadde festet meg ved, før jeg begynte å lete etter viner langs etappene i Giro d’Italia. Hvis vi hadde reist sørover langs og rundt Gardasjøen, ville vi ha kommet over i Veneto, og området DOC Garda er felles for Veneto og Lombardia. Men etappen går nordover langs Gardasjøen og inn i Trentino-Alto Adige.
DOC Garda er et stort område. Det er 18 tillatte druesorter, i praksis et bredt utvalg av det man kan kalle europeiske standarddruer. Det produseres mange endrueviner i området, og igjen synes det vanskelig å trekke fram noe som er stedstypisk. Det hører med i bildet at den beste vinen gjerne blir produsert og sollgt under andre, overlappende klassifikasjoner. I Veneto Bardolino, Valpolicella og Soave, og i Lombardia som Riviera del Garda Classico, som vi kommer til.
Riviera del Garda Classico ligger på Lombardiasiden av Gardasjøen. Hvitvinen herfra skal lages av minst 50 Rieslling eller Welschriesling, som også kalles Riesling Italico. Welschriesling er en hvit/grønn drue som dyrkes ganske mye i Sentral- og Østeuropa. Den gir en nøytral og lett vin, men mye syre. En vin som gjennomgående beskrives som uinteressant. I den syd-østlige delen av Østerrike kan den gi en god Trockenbeerenauslese, men dit skal vi ikke denne gangen.
Til tross for navnet har Welschriesling ikke noe slektskap med Riesling. Andre godkjente druer kan utgjøre de resterende 50%, men bare 5% kan være aromatiske druer. Jeg har ikke sett noen oversikt over hvilke druer som i denne sammenhengen anses for aromaiske.
Det ser ut til å eksistere tre varianter av den røde Riviera del Garda Rosso: Di Mocasina, di Stefano og Gentile, uten at jeg har forstått forskjellen mellom dem. De må inneholde minst 30% av druen Groppello, en drue som er ukjent for meg. I Veneto kalles den Rossignola, uten at jeg ble så mye klokere av det. I Riviera del Garda Rosso skal det være minst 30% av denne, men det er vanlig med mer, opp til 60%. Det kan være inntil 25% til sammen Sangiovese, Marzemino og Barbera. Andre druer kan utgjøre 25%, men maksimalt 10% av det som karakteriseres som Bordeaux-druer. Jeg antar at det er Cabernet Suvignon og Merlot, men jeg har ikke sett noen nærmere opplysninger om dette. Det finnes også en endruevariant laget av Groppello, men den er sjelden.
Det lages også rosé og en musserende rosé av de sammen druene som Riviera del Garda Rosso.
Ved nordendende av Gardasjøen kommer vi inn i Trentino-Alto Adige. I denne regionen produseres det ikke mye vin. Men her lager de noe av den beste hvitvinen i Italia, og den nestbeste musserende vinen, etter Franciacorta.
Trentino — Alto Adige er egentlig to områder, Provinsen Bolzano i nord, og provinsen Trento, gjerne kalt Trentino i sør. Alto Adige ligger lengst nord, og er et i hovedsak tyskspårklig område- Det italienske navnet er Alto Adige, mens det tyske navnet er Süd Tirol. Når vi kjøper epler og eplejuice fra Süd-Tirol, er det fra dette området de kommer. Adige er Italias nest-lengste elv etter Po. Litt syd for Bolzano renner elven Eisack (Isarco på italiensk) sammen med Adige. Sammen med Adige nedefor Bolzano danner de en slags Y, med Bolzano omtrent i splittpunktet.
Men vi er i Trentino, og skal la Alto Adige ligge denne gangen. Det er flere overlappende områder her.
Trentino DOC er et paraplyområde som omfatter hele Trentino. Innenfor dette er Trento DOC og flere andre underområder som vi skal komme tilbake til.
Innenfor Trentino kan man skille mellom tre hovedtyper av vin:
Trentino etterfulgt av en av fire typebetegnelser: Bianco, Rosato (Kretzer), Rosso eller Vino Santo.
Trentino etterfulgt av en druesort, hvor minst 85 % utgjøres av den eller de nevnte druesort(er). Det kan være en av 18 druesorter.
Trentino etterfulgt av navnet på et underområde.
Vin Santo er en søt vin som lages på den lokale druen Noisola. Den kan være verdt å lete etter. Men produksjonsområdet er bare 6 ha. Det er mindre enn Slottsparken. Så det er ikke lett å finne denne vinen. De øvrige vinene i kategorien Trentino + typebetegnelse er det ikke verdt å feste seg ved.
Over 70 % av vinene er Trentino + druesort. Chardonnay er den dominerende drueseorten. Men rådet er å legge større vekt på produsent enn druesort. Da får vi også ta med de produsentene de nevner: Cantina la Vis, Cavit*, Instituto Agradio de San Michele alla’Adige, Pojer & Sandri, Cesoni, Pravis, Maso Furli, Longarvia, de Tarczal, Gaienhof og Letari.
Vi tar også med området Sorni, hvor det lages en Sorni Bianco og Sorni Rosso. Kooperativet La Viser helt dominerende. Det siste området er Teroldego Rotaliano. Vinene kan være alt fra lyse, lette og likegyldige, til kraftige, konsentrerte og mørke. Foradori* ser ut til å være den ledende produsenten. Teroldego er en interessant drue som kan gi god og kompleks vin hvis avkastningen begrenses — noe som ikke alltid skjer. Denne druen var helt ukjent for meg, inntil jeg måtte finne egent vin til en Giro d’Italia etappe i dette området for noen år siden. Noe av det som har vært mest spennende for meg ved å skrive dette, er alle de ukjente, og ofte utmerkede druesortene og vinområdene jeg har måttet gjøre meg kjent med.
Trento DOC er litt mindre, men stort sett overlappende med Trentino DOC. Her produseres en av Italias beste musserende viner med “metodo classico”, altså i samme type prosess som Champagne. 40 % av Italias musserende vin produsert på denne måten kommer fra dette området. Det er sponsoravtaler som avgjør hva slags vin det søles med når en seier skal feires, og det en prosecco. Men skal man feire etter denne etappen bør man heller velge en musserende vin fra Trento. Når mna har lagt så mye arbeid ned i å få fine bobler i en flaske, da bør flasken åpnes forsiktig uten at man søler. Det er trist å se at man søler med vin som man gjør nå det skal feires.
Det er tillatt å bruke druene Chardonnay, Pinot Bianco, Pinot Nero og Pinot Meunier, altså de tre druene som benyttes i Champagne, pluss Pinot Bianco. I praksis dominerer Chardonnay.
Huset Ferrari har vært sentral i utviklingen av denne vinen. Grunnleggeren, Giulio Ferrari, hadde blant annet studert vinproduksjon i Champagne, og hadde åpenbart lært et og annet der som han tok med seg hjem.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Så ble det ganske betydelige endringer etter gårsdagens etappe. Nico Denz fikk sin andre etappeseier, og franskmannen Bruno Armirail tok over den rosa ledertrøyen. Jeg blir alltid overrasket når favorittene lar et brudd få en så stor ledelse som 21:11 på en etappe som i går. Slike tidsdifferanser får meg til å tenke tilbake på Tour de France i 2006. Óscar Pereiro Sío og Jens Voigt fikk omtrent 30 minutters ledelse på en etappe. Óscar Pereiro Sío fikk den gule ledertrøyen, og vekslet med Floyd Landis om å ha den. Så ble Floyd Landis tatt for doping. Ingen andre klarte å hente inn det forspranget Óscar Pereiro Sío hadde fått, slik at han vant Touren det året. Nå er det ikke så store tidsforskjeller i årets Giro. Bruno Armiraill har en ledelse på 1:40 over Geraint Thomas. Med de etappene som gjenstår, er ikke det en betryggende ledelse. Men Bruno Armirail har meldt seg på i kampen, og han skjøv Andreas Leknessund ned til en femteplass.
Dagens etappe er 191 km lang, med fire kategoriserte stigninger. Fra den siste kategoriserte stigningen går det mest nedover de siste drøyt 30 kilometrene. Det er en liten knekker før det går nedover de siste drøyt tre kilometrene før mål. Det er nok mange som begynner å bli dyktig slitne nå, og jeg vil ikke spå om noen blant favorittene vil klare å vinne eller tape tid på denne etappen.
Deler av Italia er fortsatt rammet av styrtregn og flom. Vi er litt nærmere de mest utsatte områdene. Men værmeldingen for startområdet er i alle fall ganske god for i dag.
Jeg tar med profilen på fjelletappene i avslutningsuken.
Vi har nå kommet til Lombardia. Startbyen Seregno ligger et stykke nord for Milano, i provinsen Monza. Spoler vi tiden en del år tilbake, var jeg ganske interessert i motorsport, men den interessen har tapt seg. Navnet Monza forbinder jeg først og fremst med en racerbane, en racerbane som tidligere hadde en ovalbane med sterkt doserte svinger, i tillegg til en mer normal runde. I 1969 ble ovalbanen tatt bort, men rester av den står igjen som minne om tidligere tider. Farten ble for stor, og den ble for farlig. Monza regnes fortsatt som den banen i Formel-1 som har høyest gjennomsnittshastighet. Rekorden ble satt av finske Kimi Räikkönen i 2005, da han kjørte en runde med en gjennomsnittsfart på 255,9 km, alt ifølge Wikipedia. Det var på denne banen den svenske formel-1 føreren Ronnie Petterson kjørte seg ihjel i 1978.
Sykkelsport kan også være farlig, men heldigvis ikke så farlig. Og vi får forlate motorsport og gå over til sykkel og vin. Vi er i regionen Lombardia.
Lombardia er en region med fem DOCG-klassifiserte områder. Men vinproduksjonen er liten, og mye av det som produseres drikkes i Milano og områdene rundt. Lite selges ut av området. Derfor er Lombardia ikke noe viktig vinområde.
I Lombardia lager man Italias beste musserende vin, Franciacorta, som vi så vidt var innom på 17. mai-etappen (11. etappe).
Hvis vi ikke skal bevege oss for langt bort fra dagens etappe, står vi tilbake med to ikke spesielt interessante klassifiserte områder ved målbyen Bergamo.
De to områdene er Valcalepio DOC og Moscato di Scanzo DOCG. I Valcalepio DOC produseres der rødvin med det som er den tradisjonelle Bordeaux-blandingen: Cabernet Sauvignon og Merlot. Cabernet Sauvignon må utgjøre 25-60%. Det lages mye god vin med disse druene, men generelt synes jeg ikke at forsøkene på å lage “boredaux-vin” utenfor Bordeaux, er så veldig interessante. (Med noen interessante unntak, men de finner vi ikke her.)
Hvitvin lages på Pinot Bianco og Chardonnay, som til sammen må utgjøre minst halvparten av blandingen. Resten kan være Pinot Grigio. Dette gir viner som er greie nok, men som ikke har noe utpreget lokalt særpreg. Dermed er de ikke særlig interessante.
Det er traidsjonelt produsert en søt, passiotovin, laget av tørkede muskatdruer. Det er disse som klassifiseres som Moscato di Scanzo DOCG. Den vinen tappes bare på 50cl flasker.
Det er den vinen vi kan finne, om vi ikke skal reise for langt fra dagens etappe.
I morgen er det hviledag. Det er det nok mange ryttere som ser fram til. Selv bruker jeg dagen til å reise hjem fra Frankrike. Først med tog fra Montpellier til Paris — det går TGV direkte til Charles de Gaulle flyplassen, så vi slipper å bytte i Paris. Så vidt jeg vet fortsetter det toget til Brussel. Men vi tar flyet hjem fra Paris. Det må gjøre en del med jernbaneforbindelsen mellom Oslo og København før tog blir et noenlunde attraktivt reisetilbud fra Norge til kontinentet og hjem igjen. Men vi er tilbake på tirsdag.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
