Tag Archives: Giro d’Italia

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 18: Oderzo – Val di Zoldo

Så ble det omtrent som ventet. En kontrollert etappe hvor bruddet aldri fikk noen stor ledelse, og ble kjørt inn da feltet nærmet seg mål, og det hele endte med en massespurt. Alberto Daniese var raskest i spurten, og vant med omtrent en felgbredde. DSM-laget må være godt fornøyd med årets giro, med Andreas Leknessunds fem dager i rosa, og nå Alberto Danieses etappeseier. I alle fall de 75 første fikk samme tid (jeg gadd ikke bla meg lenger nedover listen). I sammendraget ble det ingen endring.

Men mye kan vinnes og enda mer tapes på de tre neste etappene. Så intet er avgjort, i alle fall ikke i sammendraget.

Nå må klatrerne og deres lag på jobb igjen. Dagens etappe er en 161 km lang fjelletappe med toppavslutning. Spurterne kan ikke bidra med stort på dagens etappe. For dem vil det viktigste være å komme gjennom innenfor tidsgrensen.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 18: Oderzo – Val di Zoldo

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 17: Pergine Valsugana – Caorle

Så ble det endelig kamp mellom sammenlagtkandidatene. Bruno Armirail mistet ledertrøyen, som var som ventet. Joao Almeida tok sin første etappeseier, og Geraint Thomas tok den rosa ledertrøyen. Håpet om at Andreas Leknessund skulle klare å ta ungdomstrøyen fra Joao Almeida forsvant nok i dag. Han falt ned til 8. plass, 3:30 bak ledende Geraint Thomas. Han har vist en strålende innsats. Men han må avansere et trinn for å sette rekord som den nordmann med best sammenlagtplassering i en grand tour. Primoz Roglic viste svakhetstegn. Vi går noen spennende dager i møte.

I dag kan fjellgeitene hvile. Det er spurterne og deres lag som må ta ansvar på en 195 km lang etappe som stort sett går nedover. Dette er spurternes siste mulighet, før avslutningsetappen i Roma.

Dagene etappe starter litt øst for Trento, og det er ikke så mye å legge til når det gjelder viner herfra, så da viser jeg bare til det jeg skrev til gårsdagens etappe. Etappen fortsetter inn i Veneto. Men igjen styrer vi utenom de mest kjente vinene fra Veneto, bortsett fra prosecco. Vi kommer fra det området hvor de lager Italias nestbeste musserende vin, og da blir prosecco en nedtur. Vi skal tilbake i delvis samme retningen i morgen, og vi tar prosecco da.

Etappen går over fruktbart sletteland, gjennom områder DOC Piave og DOC Venezia. I tillegg har man laget en stor DOC Delle Venezie, som omfatter hele Friuli, Veneto og Trentinoprovinsen. Den siste er primært for vin laget på Pinot Grigio. Den beste vinen kommer fra områder hvor druene må kjempe for tilværelsen. Fruktbare områder gir stor avling, men som regel lav kvalitet. I disse områdene må det arbeides for å holde dyrkingsutbyttet nede. Det dyrkes dessuten i stor grad “internasjonale” druer, som gir lite interessante viner.

Hvis man vil ha gode viner fra Veneto, bør man dra lenger vestover, mot Soave, Valpolicella og Bardolini. Eller man kan dra lenger mot nord-øst, til Friuli. Men dit skal vi ikke i år, så i dag må vi bare nøye oss med noen av de kjedeligere vinene fra Veneto.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 16: Sabbio Chiese – Monte Bondone

Så ble det Brandon McNulty som tok den siste eappeseieren før hviledagen. Etter Bruno Armirails innsats på lørdag overrasket egentlig ikke at han ikke helt klarte å henge med sammenlagtfavorittene søndag, og tapte 31 sekunder. Men han har fortsatt den rosa trøyen, og rekkefølgen er den samme.

Det har også kommet melding om at Mark Cavendish har annonsert at han legger opp etter sesongen. Han har ikke vunnet noen etapper i giroen, men har vist at han fortsatt kan henge med blant de raskeste i en spurt, som egentlig er ganske utrolig for en rytter som har fylt 38 år.

Jeg har til en tidligere etappe skrevet at vi ser et generasjonsskifte, og Mark Cavendish er så avgjort i den eldre generasjonen her. Andreas Leknessund ligger per i dag 20 sekunder etter Joao Pedro Almeida i konnkurransen om den hvite ungdomstrøyen. Det er lov å håpe at han skal klare å sikre seg den når giroen avsluttes i Roma.

Dette er første etappe etter den andre hviledagen. Det er nok mange ryttere som er grundig slitne nå, og ikke ser fram til den siste uken. Det kan være litt ulikt hvordan rytterne kommer i gang på dagens etappe. For spurterne gjenstår det to flate etapper, i tillegg til fire harde fjelletapper. I dag er det 198 km fjelletappe med toppavslutning. Den starter litt nedover og går ganske flatt langs Gardasjøen. Rytterne får i det minst kjørt seg varme før de møter fjellene.

Etappen starter i Lombardia, og går relativt flatt mot nord-øst langs Gardasjøen, før etappen svinger inn i Trentino-Alto Adige, hvor rytterne møter fjell. Slik er profilen på dagens etappe:

Langs starten finner jeg mer om ost enn om vin, og jeg må bare erkjenne at mine kunnskaper om italiensk ost er relativt begrenset. Så her har jeg ikke noe å bidra med.

Holder vi oss til vin, er vi i områdene DOC Garda og DOC Rivera del Garda Classico. Dette er ikke viner jeg hadde festet meg ved, før jeg begynte å lete etter viner langs etappene i Giro d’Italia. Hvis vi hadde reist sørover langs og rundt Gardasjøen, ville vi ha kommet over i Veneto, og området DOC Garda er felles for Veneto og Lombardia. Men etappen går nordover langs Gardasjøen og inn i Trentino-Alto Adige.

DOC Garda er et stort område. Det er 18 tillatte druesorter, i praksis et bredt utvalg av det man kan kalle europeiske standarddruer. Det produseres mange endrueviner i området, og igjen synes det vanskelig å trekke fram noe som er stedstypisk. Det hører med i bildet at den beste vinen gjerne blir produsert og sollgt under andre, overlappende klassifikasjoner. I Veneto Bardolino, Valpolicella og Soave, og i Lombardia som Riviera del Garda Classico, som vi kommer til.

Riviera del Garda Classico ligger på Lombardiasiden av Gardasjøen. Hvitvinen herfra skal lages av minst 50 Rieslling eller Welschriesling, som også kalles Riesling Italico. Welschriesling er en hvit/grønn drue som dyrkes ganske mye i Sentral- og Østeuropa. Den gir en nøytral og lett vin, men mye syre. En vin som gjennomgående beskrives som uinteressant. I den syd-østlige delen av Østerrike kan den gi en god Trockenbeerenauslese, men dit skal vi ikke denne gangen.

Til tross for navnet har Welschriesling ikke noe slektskap med Riesling. Andre godkjente druer kan utgjøre de resterende 50%, men bare 5% kan være aromatiske druer. Jeg har ikke sett noen oversikt over hvilke druer som i denne sammenhengen anses for aromaiske.

Det ser ut til å eksistere tre varianter av den røde Riviera del Garda Rosso: Di Mocasina, di Stefano og Gentile, uten at jeg har forstått forskjellen mellom dem. De må inneholde minst 30% av druen Groppello, en drue som er ukjent for meg. I Veneto kalles den Rossignola, uten at jeg ble så mye klokere av det. I Riviera del Garda Rosso skal det være minst 30% av denne, men det er vanlig med mer, opp til 60%. Det kan være inntil 25% til sammen Sangiovese, Marzemino og Barbera. Andre druer kan utgjøre 25%, men maksimalt 10% av det som karakteriseres som Bordeaux-druer. Jeg antar at det er Cabernet Suvignon og Merlot, men jeg har ikke sett noen nærmere opplysninger om dette. Det finnes også en endruevariant laget av Groppello, men den er sjelden.

Det lages også rosé og en musserende rosé av de sammen druene som Riviera del Garda Rosso.

Ved nordendende av Gardasjøen kommer vi inn i Trentino-Alto Adige. I denne regionen produseres det ikke mye vin. Men her lager de noe av den beste hvitvinen i Italia, og den nestbeste musserende vinen, etter Franciacorta.

Trentino — Alto Adige  er egentlig to områder, Provinsen Bolzano i nord, og provinsen Trento, gjerne kalt Trentino i sør. Alto Adige ligger lengst nord, og er et i hovedsak tyskspårklig område- Det italienske navnet er Alto Adige, mens det tyske navnet er Süd Tirol. Når vi kjøper epler og eplejuice fra Süd-Tirol, er det fra dette området de kommer. Adige er Italias nest-lengste elv etter Po. Litt syd for Bolzano renner elven Eisack (Isarco på italiensk) sammen med Adige. Sammen med Adige nedefor Bolzano danner de en slags Y, med Bolzano omtrent i splittpunktet.

Men vi er i Trentino, og skal la Alto Adige ligge denne gangen.  Det er flere overlappende områder her.

Trentino DOC er et paraplyområde som omfatter hele Trentino. Innenfor dette er Trento DOC og flere andre underområder som vi skal komme tilbake til.

Innenfor Trentino kan man skille mellom tre hovedtyper av vin:

  1. Trentino etterfulgt av en av fire typebetegnelser: Bianco, Rosato (Kretzer), Rosso eller Vino Santo.
  2. Trentino etterfulgt av en druesort, hvor minst 85 % utgjøres av den eller de nevnte druesort(er). Det kan være en av 18 druesorter.
  3. Trentino etterfulgt av navnet på et underområde.

Vin Santo er en søt vin som lages på den lokale druen Noisola. Den kan være verdt å lete etter. Men produksjonsområdet er bare 6 ha. Det er mindre enn Slottsparken. Så det er ikke lett å finne denne vinen. De øvrige vinene i kategorien Trentino + typebetegnelse er det ikke verdt å feste seg ved.

Over 70 % av vinene er Trentino + druesort. Chardonnay er den dominerende drueseorten. Men rådet er å legge større vekt på produsent enn druesort. Da får vi også ta med de produsentene de nevner: Cantina la Vis, Cavit*, Instituto Agradio de San Michele alla’Adige, Pojer & Sandri, Cesoni, Pravis, Maso Furli, Longarvia, de Tarczal, Gaienhof og Letari.

Vi tar også med området Sorni, hvor det lages en Sorni Bianco og Sorni Rosso. Kooperativet La Vis er helt dominerende. Det siste området er Teroldego Rotaliano. Vinene kan være alt fra lyse, lette og likegyldige, til kraftige, konsentrerte og mørke. Foradori* ser ut til å være den ledende produsenten. Teroldego er en interessant drue som kan gi god og kompleks vin hvis avkastningen begrenses — noe som ikke alltid skjer. Denne druen var helt ukjent for meg, inntil jeg måtte finne egent vin til en Giro d’Italia etappe i dette området for noen år siden. Noe av det som har vært mest spennende for meg ved å skrive dette, er alle de ukjente, og ofte utmerkede druesortene og vinområdene jeg har måttet gjøre meg kjent med.

Trento DOC er litt mindre, men stort sett overlappende med Trentino DOC. Her produseres en av Italias beste musserende viner med “metodo classico”, altså i samme type prosess som Champagne. 40 % av Italias musserende vin produsert på denne måten kommer fra dette området. Det er sponsoravtaler som avgjør hva slags vin det søles med når en seier skal feires, og det en prosecco. Men skal man feire etter denne etappen bør man heller velge en musserende vin fra Trento. Når mna har lagt så mye arbeid ned i å få fine bobler i en flaske, da bør flasken åpnes forsiktig uten at man søler. Det er trist å se at man søler med vin som man gjør nå det skal feires.

Det er tillatt å bruke druene Chardonnay, Pinot Bianco, Pinot Nero og Pinot Meunier, altså de tre druene som benyttes i Champagne, pluss Pinot Bianco. I praksis dominerer Chardonnay.

Huset Ferrari har vært sentral i utviklingen av denne vinen. Grunnleggeren, Giulio Ferrari, hadde blant annet studert vinproduksjon i Champagne, og hadde åpenbart lært et og annet der som han tok med seg hjem.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 15: Seregno – Bergamo

Så ble det ganske betydelige endringer etter gårsdagens etappe. Nico Denz fikk sin andre etappeseier, og franskmannen Bruno Armirail tok over den rosa ledertrøyen. Jeg blir alltid overrasket når favorittene lar et brudd få en så stor ledelse som 21:11 på en etappe som i går. Slike tidsdifferanser får meg til å tenke tilbake på Tour de France i 2006. Óscar Pereiro Sío og Jens Voigt fikk omtrent 30 minutters ledelse på en etappe. Óscar Pereiro Sío fikk den gule ledertrøyen, og vekslet med Floyd Landis om å ha den. Så ble Floyd Landis tatt for doping. Ingen andre klarte å hente inn det forspranget Óscar Pereiro Sío hadde fått, slik at han vant Touren det året. Nå er det ikke så store tidsforskjeller i årets Giro. Bruno Armiraill har en ledelse på 1:40 over Geraint Thomas. Med de etappene som gjenstår, er ikke det en betryggende ledelse. Men Bruno Armirail har meldt seg på i kampen, og han skjøv Andreas Leknessund ned til en femteplass.

Dagens etappe er 191 km lang, med fire kategoriserte stigninger. Fra den siste kategoriserte stigningen går det mest nedover de siste drøyt 30 kilometrene. Det er en liten knekker før det går nedover de siste drøyt tre kilometrene før mål. Det er nok mange som begynner å bli dyktig slitne nå, og jeg vil ikke spå om noen blant favorittene vil klare å vinne eller tape tid på denne etappen.

Deler av Italia er fortsatt rammet av styrtregn og flom. Vi er litt nærmere de mest utsatte områdene. Men værmeldingen for startområdet er i alle fall ganske god for i dag.

Jeg tar med profilen på fjelletappene i avslutningsuken.

Vi har nå kommet til Lombardia. Startbyen Seregno ligger et stykke nord for Milano, i provinsen Monza. Spoler vi tiden en del år tilbake, var jeg ganske interessert i motorsport, men den interessen har tapt seg. Navnet Monza forbinder jeg først og fremst med en racerbane, en racerbane som tidligere hadde en ovalbane med sterkt doserte svinger, i tillegg til en mer normal runde. I 1969 ble ovalbanen tatt bort, men rester av den står igjen som minne om tidligere tider. Farten ble for stor, og den ble for farlig. Monza regnes fortsatt som den banen i Formel-1 som har høyest gjennomsnittshastighet. Rekorden ble satt av finske Kimi Räikkönen i 2005, da han kjørte en runde med en gjennomsnittsfart på 255,9 km, alt ifølge Wikipedia. Det var på denne banen den svenske formel-1 føreren Ronnie Petterson kjørte seg ihjel i 1978.

Sykkelsport kan også være farlig, men heldigvis ikke farlig. Og vi får forlate motorsport og gå over til sykkel og vin. Vi er i regionen Lombardia.

Lombardia er en region med fem DOCG-klassifiserte områder. Men vinproduksjonen er liten, og mye av det som produseres drikkes i Milano og områdene rundt. Lite selges ut av området. Derfor er Lombardia ikke noe viktig vinområde.

I Lombardia lager man Italias beste musserende vin, Franciacorta, som vi så vidt var innom på 17. mai-etappen (11. etappe).

Hvis vi ikke skal bevege oss for langt bort fra dagens etappe, står vi tilbake med to ikke spesielt interessante klassifiserte områder ved målbyen Bergamo.

De to områdene er Valcalepio DOC og Moscato di Scanzo DOCG. I Valcalepio DOC produseres der rødvin med det som er den tradisjonelle Bordeaux-blandingen: Cabernet Sauvignon og Merlot. Cabernet Sauvignon må utgjøre 25-60%. Det lages mye god vin med disse druene, men generelt synes jeg ikke at forsøkene på å lage “boredaux-vin” utenfor Bordeaux, er så veldig interessante. (Med noen interessante unntak, men de finner vi ikke her.)

Hvitvin lages på Pinot Bianco og Chardonnay, som til sammen må utgjøre minst halvparten av blandingen. Resten kan være Pinot Grigio. Dette gir viner som er greie nok, men som ikke har noe utpreget lokalt særpreg. Dermed er de ikke særlig interessante.

Det er traidsjonelt produsert en søt, passiotovin, laget av tørkede muskatdruer. Det er disse som klassifiseres som Moscato di Scanzo DOCG. Den vinen tappes bare på 50cl flasker.

Det er den vinen vi kan finne, om vi ikke skal reise for langt fra dagens etappe.

I morgen er det hviledag. Det er det nok mange ryttere som ser fram til. Selv bruker jeg dagen til å reise hjem fra Frankrike. Først med tog fra Montpellier til Paris — det går TGV direkte til Charles de Gaulle flyplassen, så vi slipper å bytte i Paris. Så vidt jeg vet fortsetter det toget til Brussel. Men vi tar flyet hjem fra Paris. Det må gjøre en del med jernbaneforbindelsen mellom Oslo og København før tog blir et noenlunde attraktivt reisetilbud fra Norge til kontinentet og hjem igjen. Men vi er tilbake på tirsdag.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 14: Sierre – Cassano Magnago

Det ble en amputert etappe i går. Einer Augusto Rubio Reyes tok etappeseieren. Andreas Leknessund tapte syv sekunder til sine viktigste konkurrenter, men beholdt fjerdeplassen i sammendraget. Da jeg skrev inn en oppdatering til gårsdagens etappe etter at det ble klart at den ble forkortet, ga jeg uttrykk for at noen utpregede spurtere kunne få problemer med tidsgrensen på det som ble en kort etappe med kraftige klatringer. Jeg har ikke sett hva tidsgrensen ble. En stor grupetto kom i mål 20:56 etter vinneren. Jonas Iversby Hvideberg kom i mål som nr. 119, 21:11 etter vinneren. Den siste som står på den listen jeg har sett, Alessandro Verre på 135. plass, var 25:23 etter vinneren. Hvor mange som startet, og om noen av de kom utenfor tidsgrensen, vet jeg ikke.

I dag skal vi fra Sveits tilbake til Italia. Etappen er 194 km lang, men en ganske kraftig stigning på begynnelsen, og deretter mest nedover mot mål.

Været begynner å få stor betydning i Giroen. Valais/Wallis kan se ut til å ligge i regnskyggen, så enn så lenge er ikke værmeldingen så verst ved starten. Det er meldt regn når rytterne kommer ned fra fjellet på italiensk side, men ikke et voldsomt styrtregn som det vi så ved det som skulle ha vært sarten på gårsdagens etappe. På den annen side: Om jeg har forstått det rett er slikt styrtregn vanskelig å forutse, også for meteorologer.

Vi er fortsatt i Sveits. Sveits er et land med fire offisielle språk: Tysk, fransk, italiensk og reto-romansk. Språkgrensen mellom fransk og tysk går i dagens starby: Sierre. I går skrev jeg at dalen heter Valais. Vi fortsetter et stykke oppover den samme dalen, men nå heter den Wallis, som er det tyske navnet.

De gangene jeg har vært i flerspråklige områder har jeg blitt overrasket over hvor skarpe slike språkgrenser kan være. Sydvest for Sierre er det fransk og bare fransk. Nordøst for Sierre er det tysk, og bare tysk. Jeg bodde på et hotell i Vispenterminen. Damen som drev hotellet fortalte at hun i utgangspunktet var franskspråklig, men hadde valgt å flytte til et tyskspråklig område. Hun var oppgitt over hvor lite villige folk var til å lære de andre språkene. Første gang jeg opplevde noe tilsvarende var i Montreal i Canada. Montreal ligger i delstaten Quibec, men bare ca 100 km fra grensen til USA. Ca halvparten av innbyggerne er engelskspråklige og ca halvparte franskspråklige, men det er liten kontakt mellom de to språkgruppene. Jeg var forbauset over hvor dårlig de franskspråklige snakket engelsk. Jeg var på en konferanse på det franskspråklige universitetet (men konferansespråket var engelsk). En professor fra det engelskspråklige universitetet i Monteral fortalte at dette var første gang han besøkte det andre universitetet. Men vi må tilbake til Sveits og Giro d’Italia.

Litt lenger opp i dalen kommer rytterne til Visp. Der kan man ta opp til Vispenterminen, hvor de hevder å ha Europas høyestliggende vinmarker, på 1150 meter. Det er ikke helt sant, men det er høyt. Jeg må innrømme at da jeg var i Vipsenterminen tok jeg bussen opp fra Visp. Jeg hadde hatt en ganske hard klatreetappe dagen før, og var lite lysten på å sykle 9,3 km med 790 meter stigning opp vil Vispenterminen, med feriebagasje. De sveitsiske potsbussene tar med sykler.

Siden de hevder at dette er Europas høyeste vinmarker, måtte jeg undersøke det litt nærmere da jeg var der. Da jeg kom opp fant jeg et godt tilbud på Hotel Rothorn, ikke langt fra der jeg sto. Jeg hadde et stort rom med veranda og en fantastisk utsikt, og det var en hyggelig dame som drev hotellet.

20160620174128
SIMG_5729_DxO

Skulle man ta en tur til Visperterminen, kan jeg trygt anbefale Hotel Rothorn.

Vinen lages av druen Heida. Det er en aromatisk drue, visstnok en traminer. Den gir en aromatisk hvitvin. Selv skulle jeg ha ønsket den litt tørrere. Er man interessert i vin, er dette en vin man bør smake om muligheten byr seg. Men det er ikke en vin det er verdt å anstrenge seg mye for å finne, om man ikke er i området.

SIMG_5730_DxO

Men er det så de høyestliggende vinmarkene? Det er ikke sant. Man skal alltid ta slikt som markedsføres som høyeste, laveste, største, osv med en viss klype salt. Jeg holder meg til den informasjonen sveitserne selv gir, og da var det kanskje ikke de høyste vinmarkene likevel. Men det er uansett verdt å smake på vinen, og jeg synes det var verdt turen opp dit. Ifølge den sveitsiske nettsiden er dette de høyestliggende vinmarkene:

  • På Kanariøyene er det vinmarker opp til 1600 meter.
  • På Kypros er det vinmarker opp til 1500 meter ved Limasol, og opp til 1250 meter næt Paphos.
  • I Spania skal det være vinmarker opp til 1300 i fjellene ved Granada.
  • I Valée d’Aosta, i de Italienske alper (hvor man skulle ha syklet i går, om ikke regnet hadde skylt bort den delen av etappen), skal det være vinmarker opp til 1225 meter.
  • Verdens høyestliggende vinmarker er, fortsatt ifølge sveitserne, ved foten av Andesfjellene i Argentina, hvor vinmarken El Arenal ligger på ca 3.000 meter.

Men vi skal litt lenger opp dalen til Brig. Sveits er et land med godt utbygd jernebanenett (og bussnett). Mange av jernbanestrekningene er smalsporet. Kommer man opp dalen til Brig er det på normalspor. Men vil man videre oppover dalen må man over på smalspor. Men det er tunneler som kommer nordfra. Jeg har reist den strekningen fra Bern da jeg skulle sykle langs en annen elv: Rhinen, og tok toget til Andermatt og Oberalppass. Det er omtrent der Rhinen starter. Mens Rhönen starter med smeltevann fra en bre, er Rhinen et eksempel på at mange bekker små blir til en stor Å. Hvilken av disse bekkene som egentlig er starten på Rhinen er ikke godt å si. Men de starter i dette området. Man kan også ta toget fra Brig i en annen tunnel gjennom Alpene til Italia. I Norge får vi ofte høre at det er så mye fjell her, og derfor er det vanskelig å bygge ordentlig jernbane. I kåringer av de beste toglandene kommer ofte Sveits og Østerrike på topp. De har fjell der også. Men de har ikke de fjordene vi har på Vestlandet, så vi har noen utfordringer de ikke har. Mens Norge liker å skryte av at vi har de lengste veitunnelene, finner vi i disse områdene de lengste jernbanetunnelene. Jeg ville ha foretrukket jernbanetunneler også i Norge.

Uansett kan syklistene ikke ta veien gjennom en tunnel. De må sykle over fjellet. Når de har kommet over fjellet skal de ned i Ossolandalen. Området DOC valli Ossolande ligger rundt byen Domodosola. Området fikk DOC-klassifisering i 2009. Som i andre alpeområder har noen villet revitalisere en nærmest utdøende vintradisjon. I Italiensk vin nevnes Cantine Garonne som en av pionerene. Det meste av vinen lages av nebbiolo (som her kalles prünent), men de lager også vin av merlot og chardonnay, og viner som beskrives som blandingsviner av piemontesorter. Jeg finner ikke vin herfra i Vinmonopolets lister. Jeg vil anta at den er vanskelig å finne utenfor produksjonsområdet.

Vi kommer så ned til innsjøen Lago Maggiore. Det er den vestligste av de tre store prealpine innsjøer i Europa, og den neststørste etter Gardasjøen. Den ligger ikke veldig høyt, 191 moh, og slike innsjøer virker stabilisrende på klimaet. Klimaet beskrives som mildt, og det vokser eksotisk planter i områdene langs innsjøen.

Etappen holder seg på østsiden av Lago Maggiore, som er Piemontesiden. Sjøen utgjør for en stor del grensen mellom Piemonte og Lombardia. Jeg klarer ikke å finne noen interessante viner langs siste del av etappen.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 13: Borgofranco d’Ivrea – Crans Montana

Så ble det bruddseier i går, og en sterk avslutning fra Nico Denz som klarte å vinne spurten i bruddet fra front. Det var vel en “stille før stormen” etappe, hvor ufarlige ryttere fikk gå i brudd, mens sammenlagtkandidatene voktet på hverandre og kom samlet til mål.

<edit>Oppdatering: Etter langvarig tørke i Itaila har man nå fått kraftig regnvær. Så kraftig at man har kuttet den første delen av dagens etappe. Starten er flyttet til Le Chablé i Sveits, hvilket vil si at årets Cima Coppa er kuttet ut. Dagens etappe blir 74,6 km lang. De går rett på stigningen til Croix de Coeur. Maksimaltiden på etappene regnes ut med utgangspunkt i vinnertiden på etappen. Med en kort etappe med to heftige klatringer kan marginene bli små, og de typiske spurterne får ofte problemer med å komme innenfor tidsgrensen på slike etapper. Det er ikke lange nok transportstrekninger mellom toppene hvor de kan hente inn igjen noe av det de taper på veien opp. En kjedelig nyhet som også kom i dag, er at Mats Pedersen er ute, og ikke starter på dagens etappe.</edit>

Etappen i dag er 208 km lang, og den første i årets Giro som arrangøren har gitt fem stjerner. Den går inn i Sveits. Her er det fjell. Colle del Gran San Bernardo på 2469 m er årets Cima Coppi, altså det høyeste punkt i årets Giro. Det er samme høyde som Galdhøpiggen. Etappen har toppavslutning i Crans Montana. Crans Montana er et vintersportssted som består av de to landsbyene Crans og Montana, som i praksis har vokst sammen.

Dette er en av de etappene hvor det er grunn til å ta med etappeprofilen, og ikke bare kartet. Jeg regner med at vi vil se angrep på denne etappen.

Det er mulig rytterne er innom Caluso ved starten, før de forlater Piemonte. DOCG Erbaluce di Caluso er en hvitvin laget på druen Erbaluce i Caluso. Den er ganske nøytral og uspennende i stilen. Det lages også en passito, en søt dessvertvin laget av tørkede druer. Denne lages i begrensede mengder av små produsenter. Jeg har ikke smakt den. Er det noe jeg har erfart i min jakt på vin langs sykkeletapper, er det at det lages veldig mange gode dessertviner, ikke minst i Italia. Det er nesten synd vi spiser så lite dessert. Jeg tar med en lenke til episoden Dessertvin – slik velger du riktig fra Vinmonopolets podkast.

Herfra skal vi inn i Valle d’Aosta. Valle d’Aosta er en dal i grenseområdet mellom Italia, Frankrike og Sveits. De snakker et språk som er en slags blanding av italiensk og fransk. Det er ett klassifisert vinområde, Valle d’Aosta DOC, som er delt i syv underområder. Vindruene vokser i hovedsak i sydvendte skråninger, altså på nordsiden av dalen.

Det er vanskelig å få oversikt over vinene fra Valle s’Aosta. Det er mange små drueprodusenter, og selve vinproduksjonen domineres av kooperativer. Det dyrkes mange ulike druetyper, hvorav noen lokale. I det første området rytterne kommer inn i, Donnas, produseres det særlig rødvin på nebbiolo. Vinene kan i stil minne om nebbiolovinene fra de høyere delene av Piemonte og Valtellina i Lombardia. Mye rødvin lages av den lokale druen petit rouge og en del lokale slektninger.

Jeg innrømmer at jeg er svak for bamser, så da jeg fant vinen Moriondo Cuvee de Saint-Ours 2011 i Vinmonopolets liste, altså noen hellige bjørmer, falt jeg for fristelsen til å kjøp den. Men den finnes ikke lenger i listene. Det var dessverre ikke noen fin bamse på etiketten, så da nøyde jeg meg med en flaske. Det var ikke så lett å finne informasjon om denne vinen, men jeg fant den del i dette blogginnlegget. Det er en sjelden vin, av druer dyrket i 650 meters høyde. Mine svenskkunnskaper er ikke gode nok, så jeg er usikker på hva “oympade stockar” betyr, men jeg antar at det betyr upodede stokker. I det samme blogginnlegget står det at den er laget på “60 % cornalin och 40 % fumin – cornalin odlas ju även i Valais på andra sidan alpmassivet under namnet humagne rouge.”. Vinmonopolet oppga at den er laget av 100% cot. Jeg har litt vanskelig for å tro på denne opplysningen hos Vinmonopolet. Côt er et annet navn på den druen som er mer kjent som malbec, som vi finner i Bordeaux, Cahors, Loire og ikke minst har blitt populær i Argentina. Jeg finner ingen opplysninger om at denne druen dyrkes i Valle d’Aosta.

Skal jeg være ærlig, så ser det ikke ut som om de som har lagt inn opplysninger om viner fra Valle d’Aosta på Vinmonopolets nettsider har gjort en veldig god jobb. Jeg tror dette er opplysninger som er lagt inn av importørene, ikke av Vinmonopolet. Da jeg gikk gjennom Vinmonopolets viner fra dette området, merket jeg meg at det om rødvinen Moriondo Souches Meres 2011 står det at den er laget av 100% Furmint. Dette fikk jeg heller ikke til å stemme. Furmint er en grønn/gul drue, hoveddruen i den ungarske hvitvinen Tokaj. Det er tillatt med en viss andel grønne druer i en del rødviner. Går vi en del tiår tilbake var det tilatt med inntil 30% grønne druer i Chianti Classico. Det er ikke lenger tillatt med slike druer i Chianti Classico. Det er fortsatt tillatt med inntil 10% i Chianti som ikke har classico-status, for den del år siden var det også obligatorisk. Men det er ikke mulig å lage en rødvin på 100% grønne/gule druer. Det skal nok være 100% Fumin, som er en blå/svart drue som er en viktig drue i Valle d’Aosta. Nå er den vinen som omtales i blogginnlegget årgang 2012, mens den jeg kjøpte er 2011. Men jeg tror ikke på en fullstendig omlegging av produksjonen fra en årgang til den neste.

Vinmonopolet har 18 viner fra Valle d’Aosta, og i tillegg to typer brennevin. Av de 18 vinene er 6 hvitviner og 11 rødviner og en rosévin. Dette er ikke volumviner, så en del av disse vinene er bare tilgjengelige i spesialutsalgene. Brennevinet er en likør og den i Italia allestedsnærværende Limoncello.

Rytterne skal så over fjellet, før de sykler ned i Valais-dalen i Sveits.

Jeg syklet langt Rhônen i 2016. Jeg starter turen der Rhônen starter oppe i de sveitsiske alper, og da syklet jeg ned Valais-dalen. Men jeg klatret ikke opp til Crans Montana. Jeg liker meg best nede i dalen, i alle fall liker jeg best å sykle der. Flere av mine sykkelturer har gått medstrømst langs elver. Det ville nok blitt kjedelige etapper i et Grand Tour ritt, men det er fine turetapper. Det går ikke bare nedover. Det hender at elvene bukter seg slik at man ikke kan følge dem og man må over en høyde. Men det går mer ned enn opp. Dessuten har ikke mine dagsetapper vært på langt nær lengden på etappene i et ritt som Giro d’Italia.

De sykler blant annet gjennom byen Sion. Jeg syklet gjennom byen på vei nedover dalen, mens rytterne i Giroen sykler oppover.

Før jeg syklet gjennom stedet, forbant jeg Sion bare med navn på bedehus og et bibelsk sted i Israel. Og ikke minst følgende linjer fra Jacob Sandes tekst til visen “Etter ein rangel”:

Eg skal aldri skråla viser meir
I laddevins rus
Men synge åndelege songar
I Sions bedehus.
Trur eg.

Jeg kan ikke skryte på meg å være veldig Bibel-kyndig. Men jeg husker Sions Berg som et navn fra Bibelhistorien, som vi måtte lære den gangen jeg gikk på skolen. Den gangen var det ingen som reagerte, i alle fall ikke offisielt, på en forkynnende kristendomsundervisning i skolen. Siden Giroen skulle innom Sion, måtte jeg oppdatere meg litt om dette. Sion har visst vært betegnelsen på flere områder rundt Jerusalem, og Sion er ifølge Store norske leksikon betegnelsen på Tempelhøyden i Jerusalem. Ifølge samme kilde brukes Sion-berget i dag om en høyde rett sør for den armenske bydelen i Jerusalem. Det er i alle fall mye fjell rundt sveitsiske Sion. Det er i alle fall ikke Oljeberg, men kanskje delvis vinberg.

Sveits er et land med mange innvandrere. Jeg syklet der mens det var fotball-VM i 2016, og jeg fikk inntrykk av at en del hadde en litt schitzofren holdning til fotballagene. Det var ganske typisk med to flagg, som her hvor det var portugisisk og sveitsisk. Jeg regner med at det var portugisere som hadde innvandret til Sveits, og forsøkte å holde med begge lagene.

Vi er i den delen franskspråklige delen av Sveits, Romandie. Her heter dalen Valais. Det produseres en god del vin i Valais.

Det produseres vin i store deler av, jeg vil si overraskende store deler av sveits. Jeg forbinder Sveits mer med vintersport, sjokolade, gjøkur (og andre klokker) og banker med en litt tvilsom praksis, heller enn med vin.

80% av den sveitsiske vinen dyrkes visstnok i den fransktalende delen av Sveits. I det området vi er i virker Lac Léman eller Genfersjøen som et stort varmemagasin som gir et ganske mildt klima. Skjønt hvor mye virkning sjøen har som varmemagasin når vi kommer oppover dalen, er jeg usikker på.

Den mest vanlige druen i dette området er Chasselas. Det sies at høstingsutbyttet er alt for stort, og at det derfor ikke lages særlig interessant vin. Men enkelte produsenter lager god vin. Det meste av vinen blir drukket lokalt.

Det dyrkes stadig mer rødvin i Sveits, først og fremst laget av Pinot Noir. Men det lages også rødvin av Gamay, og av det de kaller Dôle, som i følge Jancis Robinson er en blanding av Pinot Noir og Gamay.

Som jeg har sagt noen ganger, vil jeg gjerne ha lokal vin når jeg er i et vinproduserende område. Så når jeg er i Sveits, da drikker jeg sveitsisk vin (eller sveitsisk øl). Men jeg har ennå ikke funnet noen sveitsisk vin som det er verdt å lete etter utenfor landet. Det er kanksje like greit, for det er lite vin, omtrent bare 2% av produksjonen, som eksporteres. Skjønt Jancis Robinson skriver skriver at det finnes små produsenter som produserer god kvalitet, først og fremst av rødvin, men at lite av denne vinen kommer ut på det vanlige markedet. Som alt annet fra Sveits er sveitsisk vin dyr. Jeg synes den er overpriset. Man får mye mer for pengene om man kjøper vin fra andre land. Vinmonopolet har seks viner fra Valais, som koster fra 290 til 430 kroner. I den prisklassen finner man mye god vin fra andre land.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 12: Bra – Rivoli

Så ble det som ventet en massespurt, og Pascal Ackermann kom de nødvendige centimetrene foran. Og alle så ut til å komme greit gjennom spurtoppgjøret. Men en stund tidligere var det en velt som sendte tredjemann i sammendraget Tao Geoghegan Hart ut av giroen. Andreas Leknessund gjorde jobben sin, og kom i mål med hovedfeltet. Han er nå på fjerde plass etter at Tao Geoghegan Hart måtte bryte. Det er ikke slikt vi ønsker at skal avgjøre giroen.

Det er nok en kupert etappe, med avslutning i hovedsak nedover. Den er 179 km lang. Avslutningen går litt oppover, så det er ikke en etappe for de aller mest utpregede spurterne. Kanskje vil vi igjen se at Mads Pedersen eller Michael Matthews hevder seg.

Ut fra en rent vinmessig betraktning er dette årets kongeetappe. Etappen starter i Bra, like utenfor vinområdet Barolo. Starten ligger i området DOCG Roero, hvor det produseres mye hvitvin, særlig Roero Arneis. Vi kan ta et glass hvitvin før vi skal inn i det beste rødvinsområdet i Piemonte.

Etappen fortsetter til Cherasco, som også er rett utenfor Barolo. Så til byen La Morra, i Barolo, og til byen Barolo. Etappen svinger østover ved Montforte d’Alba, som er en sydlig utkant av Barolo, dreier nordover ved Pedaggra, er innom Alba før etappen fortsetter videre nordover. Så i dag starter vi med Barolo.

Da DOCG-klassifiseringen ble introdusert i Italia i juli 1980, var Barolo en av tre viner som fikk slik klassifisering fra dag 1. De to andre var toscanevinene Brunello di Montalcino og Vino Nobile di Montepulciano.

Barolo lages av druen Nebbiolo, som er Piemontes stolthet. Navnet har den fra den tåken som ofte ligger over det bakkede landskapet. Det er en drue med lang vekstsesong, som gjør den sårbar for naturens svingninger. Men den har et tykt skall, som gjør den ganske motsandsdyktig mot ytre påkjenninger. Det er en drue som ikke “reiser” særlig godt, og man har til nå ikke fått gode resultater med denne druen utenfor den nordvestlige delen av Italia.

Nebbiolo er druen i viner som Barolo og Barbaresco. I unge viner kan den gi en ganske mørk farge, noe vi kan møte i en vin som Langhe Nebbiolo. Men Nebbiolo taper fargen ganske fort, og blir mer rødbrun. En Barolo skal lagres i minst 38 måneder, hvorav minst 18 på fat før den sendes ut på markedet. En Riserva skal være lagret i minst 62 måneder. Det er lett å bli lurt av Neggiolo. Den er gjerne lys i fargen, og da venter man gjerne en ganske lett vin, om man ikke vet bedre. Det er en ganske kraftig vin med høy syre, markerte tanniner og ganske mye alkohol.

Grunnen i de vestlige delene av Barolo, med La Morra Barolo har ganske kalkstein. Det sies at Barolo fra La Morra er mer parfymert og innsmigrende, mens vinen fra Barolo er mer kompleks. Jeg kjenner ikke Barolo godt nok til å gi uttrykk for en egen mening om det.

La Morra. Foto: Megan Mallen, CC BY 2.0 https://creativecommons.org/licenses/by/2.0, via Wikimedia Commons.

Det er ofte en utfordring å sammenholde et detaljert kart over vinområdet med kart over etappen. Av en eller annen merkelig grunn ser de som lager slike kart ut til å ha litt ulik oppfatning om hva som er viktig å få fram. Så selv om jeg har ganske detaljerte kart over vinområdene i Barolo, kan jeg ikke si hvilke produsenter syklistene skal passere.

Litt nord-øst for Barolo finner vi Barbaresco, også en utmerket vin laget av Nebbiolo. Det er vel ikke lenger politisk korrekt å bruke slike betegnelser. Men Barolo omtales som maskulin, og Barbaresco som mer feminin. Om Barolo er kongen, så er Barbaresco dronningen.

Det lages også utmerkede viner av Nebbiolo litt lenger nord i Piemonte, i Ghemme og Gattinare. Men vi skal ikke innom der i år. Neste vinstopp i dag er Alba. Alba DOC er en ganske ny klassifisering. Den dekker et ganske stort område og mange vinstiler. Det kan være blandingsviner og endrueviner. Rundt 15 ulike druesorter er tillatt, så her blir det vanskelig å identifisere en typisk stil for denne DOCen.

Men det er også mer spsifikke klassifiseringer, som Barbera d’Alba. Produksjonsområdet overlapper med produksjonsområdene for Barolo og Barbaresco. Noen deler av området er bedre egnet for Nebbiolo og noen er bedre for Barbera.

Barbera er en drue med kraftig farge, men viene er gaske lett (motstykket til Nebbiolo) høy syre og lite tannin. Den passer utmerket til pizza og pasta.

Hvis man skal ha vin i mat (saus) er man interessert i smak og syre. De fleste av mine sauser starter med en reduksjon av sjalottløk og vin, enten hvitvin eller rødvin. All alkohol fordamper i denne prosessen. Man kan gjerne bruke slanter til slikt, og det gjør ikke noe om en vinslant har stått i kjøleskapet noen dager før den brukes i en saus. Jeg pleier å ha to kartonger vin i kjøleskapet, til bruk i maten. Det er som regel en tysk Riesling og en Barbera, uten at barberavinen nødvendigvis kommer fra Alba. Jeg har prøvd å spørre kokker hva slags vin som er best egnet. Men jeg har ikke fått noe godt svar, annet enn at den skal være tørr. De bruker stort sett slantene de har igjen. Min erfaring er uansett at Riesling og Barbera fungerer utmerket til formålet. Jeg brukte en gang en kraftig portugisisk rødvin med mye tanniner. Men når den vinen ble kokt inn, opplevde jeg en saus med konsentrerte tanniner, og det var ikke det jeg ville ha.

Etter dette setter rytterne kursen mot regionhovedstaden Torino. Det er mulig å finne vin langs denne veien også. Men etter det vi har vært innom, vil det stort sett være en nedtur. Vi får besøke de et år giroen er i Piemonte, men ikke er innom de mest kjente vinområdene.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 11: Camaiore – Tortona

Så ble det dansk seier på dagen før dagen, ved Magnus Cort Nielsen. Men i sammendraget ble det ingen endringer av betydning.

Dagens etappe er 219 km lang, og det vi må kunne kalle kupert. Det er den lengste etappen i årets giro. Det er tre kategoriserte stigninger, men ingen spesielt harde. Og det går nedover mot mål, så farten kan bli stor. Det ser ut til å være en ganske krapp høyresving noen hundre meter før mål, så her er det en risiko for at det kan gå galt. Vi får bare håpe at vi unngår alvorlige uhell.

Dette er 17. mai-etappen. Det er på en dag som denne vi gjerne skulle hatt en nordmann i rosa, men slik ble det ikke.

Hvis man vil ha bobler og vil ha noe av det beste Italia kan by på, da velger man Franciacorta, som kommer fra Lomardia som vi ikke er innom i dag. Vinmonopolet har 49 Franciacorta i sine lister. Hvis man vil ha det fargeriktig, velge man rosé, og da er utvalget ganske begrenset. Jeg befinner meg i Frankrike, så da blir det champagne, og ikke noe italiensk for å feire dagen. Hvis jeg skal være ærlig, så er jeg generelt ikke veldig begeistret for rosé champagne. Rosé champagne, og jeg tror dette også gjelder for Franciacorta, lages ved at man lager en hvit champagne som så tilsettes rødvin. Men det lages noen viner, i alle fall i Champagne, med det som kalles Methode Saignée. Her lages vinen slik man lager en vanlig rosévin, altså på røde/svarte druer hvor mosten har skallkontakt en kort periode og får farge og smak ved dette, før mosten siles fra. Om det lages rosé Franciacorta på tilsvarende måte, vet jeg ikke. Jeg har ikke smakt så mange slike champagner, men jeg har smakt noen. Ut fra de jeg har smakt, så synes jeg denne metoden gir en bedre rosé champagne enn den man får ved å blande rødvin i en hvit champagne. Vinmonopolet har etter det jeg finner 20 slike i sine lister. Men ingen av dem er blant de jeg har smakt. Det er uansett for sent, for Vinmonopolet er stengt i dag.

Men vi får holde oss til dagens etappe, selv om den ikke kan by på edle, sprudlende dråper. Etappen starter omtrent der gårsdagens etappe endte, og fortsetter nordover langs kysten. Når byen Massa kommer vi til det lille DOC-området Candia dei Colli Apuani.

Etappen fortsetter inn i Liguria. Liguria er ikke av de mest spennende vinregionene i Italia. Mye av den vinen som produseres drikkes lokalt, ikke minst av alle turistene som besøker området. Jeg har sagt noen ganger at jeg alltid forsøker å drikke lokal vin når jeg er i et vinproduserende område. Et sted å starte er ofte på restauranter. De vet gjerne hvorfra de skal få god lokal vin, og de serverer den ofte med stolthet. En gang jeg ba om en lokal vin i Liguria, riktignok i Sanremo, som er lenger vest enn der vi er nå, fikk vi en hvitvin fra Piemonte. Det var ikke noe galt med vinen, men det ga ikke inntrykk av stolthet over den lokale vinen. Dagen etter oppsøkte jeg en vinhandler og ba om lokal vin. Da fikk jeg vin fra Liguria, men jeg husker den ikke som spesielt interessant.

Vi kan starte med området Colli di Luni, som strekker seg over grensen mellom Toscana og Liguria. Av Italias ca 425 klassifiserte vinområder, er det bare 15 som krysser en regiongrense, og dette er et av dem. Navnet Colli di Luni kan bety noe slikt som månehøyden. Det var romerne som ga området navnet Luna, og opprinelsen er noe uklar. Men alle teorier har en kobling til månen.

Toscanas røde/svarte drue Sangiovese er den viktigste her, og skal utgjøre minst 50% i en Colli di Luni Rosso. En del lokale druer i blandingen gir vinen en lokal karakter. De viktigste er Canaiolo, Pollera Nera og Ciliegiolo. Den lite kjente Barsaglina er en lokal drue med spesielt mørkt skall, som brukes for å gi dypere farge i vinene.

Hvitviner er ofte endrueviner av Vermentino eller Albarola, med Vermentino som den klart dominerende. Det kreves minst 95% av den druen som er angitt. En Colli di Luni Bianco, som er en blandingsvin, må inneholde minst 35% Vermentino, Trebbiano kan utgjøre 25-40%, og det kan være inntil 30% av andre tillatte druer.

Herfra gjør etappen en liten sving inn i landet, slik at man akkurat klarer å ungå området Cinque Terre. Dette er et bratt og vakkert kystomårde. Er du på de kanter, så bruk en dag eller flere der. Det er bratt og ufremkommelig, så det gir seg selv at etappen må legges litt lenger inne. Men vi er ikke så langt unna at vi ikke kan ta med litt vin fra Cinque Terre.

Foto: Wikimedia Common. Creative Commons CC0 1.0 Universal Public Domain Dedication

Den klassiske Cinque Terre-vinen er en tørr, aromatisk hvitvin laget av Bosco, Albarola og Vermentino. Det lages også en søt Cinque Terre Sciacchetra. Vinmarkene i Cinque Terre er bratte og vanskelige å dyrke. Det aller meste må gjøres manuelt, hvilket vil si at produksjonen er kostbar, noe som reflekteres i prisene.

Etappen svinger så ned igjen mot kysten, ned til området Golfo del Tigullio. Den ligger rundt den gamle fiskerlandsbyen, nå turiststedet Portofino. Det lages mest hvitvin med Vermentino eller Bianchetta Genovese som hoveddrue. Vinene må inneholde minst 60% av enten Vermentino eller Bianchetta Genovese. Resten kan være “andre, nøytrale hvite druer” fra området. Jeg er ikke blant de som følger noe særlig med i TV-serier, men jeg mener å ha fått med meg at det er produsert en TV-serie herfra, med for en stor del engelske overklasseturister. Det var den engelske overklassen som “oppfant” turismen.

Nå svinger etappen inn i Piemonte, Italias kanskje beste vinområde. Men arrangørene har gjort som i Torscana, og har klart det “kunststykket” å styre unna alle kjente vinområder i Piemonte. Men fortvil ikke: Vi skal holde oss i Piemonte i morgen, og da skal vi finne noen av regionens interessante viner.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 10: Scandiano – Viareggio

Så lenge var Adam i Paradis, eller Andreas i rosa, som passer bedre i Giro d’Italia. Som ventet klarte han ikke å beholde ledelsen etter søndagens tempoetappe, og ligger nå på 5. plass. Det gjenstår en tempoetappe, men det er en klatretempo på 20. etappe, og på den vil neppe de generelle tempoegenskapene være avgjørende. Nå blir det spennende å se hvordan Andreas Leknessund klarer å henge med på de harde fjelletappene som kommer, og den brutale klatretempoetappen.

På hviledager har det hatt en lei tendens til å komme meldinger om positive tester. Tidligere betød det positive dopingtester. Men nå har det dukket opp et nytt spøkelse: Covid. Det er meldt at Remco Evenepoel har testet positivt for Covid, og bryter giroen. Det betyr at det blir Geraint Thomas som starter i rosa på dagens etappe. Det er ikke slikt vi ønsker at skal bli avgjørende i et ritt som Giro d’Ialia. Den enes død, den andres brød, heter det. Det innebærer at Andreas Leknessund rykker opp til 5. plass, 22 sekunder bak ledende Geraint Thomas.

Dagens etappe er 196 km lang. Den stiger de første ca 90 km, deretter er det mest nedover. Avslutningen er helt flat og går rett fram langs sjøen. Det tyder på at det blir en massespurt.

Vi starter i Emilia-Romagna, i den delen som utgjør Romagna. Øst, eller kanskje vi skal si øst-sydøst for dagens startby ligger et område som heter Lambrusco. Den er laget av Lambrusco-druer, som finnes i flere varianter.

Lambrusco er en rød, perlende/musserende vin. Den har så langt ikke blitt blant mine favoritter. Jeg har flere ganger tenkt at jeg må gi vinen en ny sjanse. Men så langt har det blitt med tanken. Når jeg skriver dette er jeg i Frankrike, og her skal jeg i alle fall lete godt for å finne Lambrusco.

Det kan være vanskelig å finne vin i Frankrike. Ikke vanskelig å finne vin i seg selv, men vanskelig når man leter etter noe litt spesielt. Små matbutikker har et meget begrenset utvalg av vin, omtrent slik vi kan vente å finne i “billigbutikkene” i Norge om det noen gang skulle bli salg av vin i butikk. Vinhandlerne har gjerne et godt utvalg av lokal og regional vin. De har litt vin fra noen av de mest kjente områdene utenfor egen region. Men skal man ha vin fra andre områder, og ikke minst fra andre land, blir det vanskelig. Vi har en leilighet i Languedoc, og det er her jeg er nå. Det produseres veldig mye god vin i Languedoc. Men hvis jeg vil ha vin fra andre, og ikke veldig kjente områder i Frankrike som Savoie, Marcillac eller Gaillac, da blir det vanskelig. Slik vin kan ofte være lettere å finne i de store super- eller hypermarkedene. Det ser ut som om de har et nasjonalt standardutvalg, som så suppleres med regionale og lokale viner. Det er mulig å få tak i italiensk vin. Men utvalget er mildt sagt begrenset. Det finnes ikke noe bestillingsutvalg, slik de har på Vinmonopolet.

Jeg kan ikke gjøre så mye annet enn å gå tilbake til tidligere notater om Lambrusco, stort sett fra en smaking av italiensk vin for noen år tilbake. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle vente av Lambrusco, og hadde nok musserende viner som champagne og den røde Brachetto d’Aqui som referanse. Lambrusco ligner ikke på disse, og en grunn til at noe ikke faller i smak er ofte at det ikke stemmer med de kanskje feilinnstilte forventninger man har. Men Lambrusco har enn så lenge ikke fått en ny sjanse hos meg.

Hugh Johnson og Jancis Robinson var heller ikke overbegeistret for lambrusco. Dette er hentet fra den siste utgaven av World Atlas of Wine (Vinens veden) som ble utgitt på norsk, jeg mener det var 7. utgave:

“Dalen [Podalen] har bare én berømt — i noens øyne beryktet — vin. Det er den musserende røde lambrusco fra Modenas omland, særlig Sorbara. Det er noe avgjort tiltalende ved denne livlige, druepregede vinen med den røde, skummende “hatten”. Den står for øvrig flott til kraftige bolognese-retter. Den svake, men umiskjennelige likheten med Coca-Cola gjorde lykke i USA.”

Oz Clarke skrev dette om Lambrusco (fra den norske utgaven, som ikke lenger er tilgjengelig):

“Men på samme måte som det er forskjell på de ulike Lambrusco-druene er det stor forskjell på de ulike Lambrusco-vinene. Størst forskjell er det på “ekte” lambrusco og industriell lambrusco. “Ekte” lambrusco er tørr, skummende, har jordbærkarakter og en bitter avslutning, lite tannin og er ideell til fet mat med svinekjøtt fra Modena i Emilia-Romagna-regionen. Industriell lambrusco selges i flasker med skrukork, er oftet søtet og har bare noe som vagt minner om den forfriskende karakteren som gjør denne vinen så etterlengtet.

Ekte lambrusco selges i flasker med vanlig kort og er DOC. Den er dyrere og vanskeligere å få tak i utenfor distriktet, og spesielt uten for Italia. (…)”

I mine notater fra smaking av Lambrusco noterte jeg at en Lambrusco di Sorbara DOC fra Chiarli-1860 smakte som “brus uten sukker”, mens en Lambrusco Grasparossa di Castelvetro DOC fra samme produsent hadde mer smak. Jeg er ikke noe glad i brus, så at det gir meg assosiasjoner i den retnigen er ikke et kompliment.om en av dem at den minnet om “brus uten sukker”, som ikke var et kompliment. Men den bør som sagt få en ny sjanse.

I 8. utgave av World Atlas of Wine synes Hugh Johnson og Jancis Robinson å ha kommet på andre tanker. Der skriver de:

“Only one Po Valley wine name is famous –for some, infamous — the sparkling red Lambrusco from around Modena, above from Sorbana. There is something dedidedly appetizing about this vivid wine, bursting with red-berry flavours, and its unusual bright-pink foaming head. It cuts the fatty richness og Bolognese food admirably. Producers such as Francesco Belleni are pushing the boundaries of Lambrusco di Sorbana, producing classic wines in various ways, including fizzante (lightly sparkling) and the metodo ancestrale (bottle fermented wines sold with sediment) that was traditional until the more industrial tank method largely took over in the 1970s.”

Som sagt: Jeg må også gi den vinen en ny sjanse.

Musserende vin laget ved flaskegjæring uten degorgering (omkorking) er den virkelige tradisjonelle metoden. Man tapper vinen på flaske før den er utgjæret, og lar den gjære ferdig på flasken. Da blir det bunnfallet man vanligvis fjerner ved degorgering liggende igjen i flasken. Dette krever god kontroll over prosessen, slik at det fortsatt er nok ugjæret sukker igjen på flasken når den tappes, men ikke så mye at trykket blir for stort. Denne typen vin, som kalles pet-nat (pétillant naturel) har blitt motvin, sammen med naturvinbølgen. I alle fall fra 1950-tallet har Lambrusco blitt produsert med tankmetoden, hvor andregangsgjæring skjer på tank, og hvor vinen filtreres før den tappes på flasek.

Rytterne skal igjen krysse Appenninene, men de skal ikke høyere opp enn 1577 meter denne gangen. Etappen avslutter i Toscana, regionen med vinberømtheter som Chianti, Brunello di Montalcino og Vino Nobile di Montepulciano, i tillegg til de såkalte supertoscanerne. Men arrangøren har i år klart å legge den delen av etappen som går i Toscana utenfor alle disse vinområdene.

Vi er en liten tur innom Colline Lucchesi DOC, som ligger nord og øst for byen Lucca. Området fikk DOC-status i 1986, og det produseres først og fremst rødvin. Den lages med 45-80% Sangiovese — Toscanas berømte drue. Det kan være 10-50% av Canaiolo, Ciliegiolo, Merlot og/eller Syrah. Andre røde/svarte druer kan utgjøre inntil 35%. Jeg finner ikke noen rødviner herfra hos Vinmonopolet. Ut fra beskrivelsene virker dette også som en vin man drikker om man er i området, men som det ellers er liten grunn til å lete etter. Det produseres også hvitvin, men den virker ikke mer interessant enn den røde.

Colline Lucchesi DOC beskrives som et godt område for produksjon av vin santo, en søt vin laget av tørkede druer. Ingen av de vin santo som er listeført hos Vinmonopolet, kommer fra dette området.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 9: Savignano sul Rubicone – Cesena (Technogym Village)

Andeas Leknessund klarte oppgaven også i går, og kom i mål med hovedfeltet og beholdt den rosa ledertrøyen.

Dagens etappe er en helt flat, 33,6 km lang tempoetappe. For de fleste rytterne i en grand tour betyr slike tempoetapper ute i rittet lite. For de som kjemper i sammendraget er de viktige. Og det er noen tempospesialister som vil ha en etappeseier. Men for hjelperytterne handler det om å gjennomføre med en viss stil, og komme i mål innenfor tidsgrensen. De har ikke egne ambisjoner, og kan ikke gjøre noe for å hjelpe sine kapteiner på slike etapper.

Tempoetapper gir gjerne tidsdifferenser. Andreas Leknessund tapte 1:18 til Remco Evenepoel på den første tempoetappen, og de som Andreas Leknessund eller konkurrerer med om den rosa trøyen, plasserte seg mellom disse to. Han har nå 8 sekunder å gå på til Remco Evenepoel. Selv om han har fordelen av å starte sist og kan sekunderes etter de andres tider, skal han overgå seg selv om han skal gå inn i hviledagen i rosa. På den annen side: Han har virkelig overgått seg selv til nå, så hvem vet? Rytterne skal krysse Rubicon på denne etappen, og da bør vi ikke bli overrasket om det blir om endringer.

For oss som leter etter vin, er slike tempoetapper en utfordring. De er ganske korte, så leteområdet blir begrenset. Det har riktignok vært noen legendariske vintempoetapper, som i Giro d’Italia i 2014 da det var en tempoetappe fra Barbaresco til Barolo. Eller Tour de France i 2010, da det var en tempoetappe fra Bordeaux til Pauillac. Dagens tempoetappe er ikke en slik etappe. Hvis vi hadde valgt korteste vei fra start til mål, ville vi ha passert gjennom et sted som heter Bulgaria, og vi kunne ha valgt det som en knagg for å spore av til Bulgarsk vin, som var veldig populær i Norge for noen år siden, men som stort sett har forsvunnet ut igjen fra Vinmonopolet. Men det ville være en veldig lang avsporing. Så vi får holde oss der vi er. Vi får heller bevege oss et lite stykke sydover, til Colli di Rimini DOC.

Vi er i den syd-østlige delen av Emilia-Romagna. I Colli di Rimini produseres seks viner: En standard rød og en standard hvit, samt fire endrueviner. Den vanlige røde (rosso) er laget av Sangiovese og Cabernet Sauvignon, tydelig inspirert av de såkalte “super-toscanere”, uten at vinen har nådd de samme høyder. Den hvite (bianco) er laget av Trebbiano supplert med Bianchello og/eller Mostosa.

De fire endruevinene, hvor det kreves minst 85% av den druen som angis, er de to røde Colli di Rimini Cabernet Sauvignon og Colli di Rimini Rebola, og de to hvite er laget av Chardonnay og Bianchello, en drue som lokalt kalles Biancame. Vi ser er to trender i italiensk vinproduksjon. Den ene er tilpasning til internasjonale stiler, som med druene Cabernet Sauvignon og Chardonnay, og den andre er at man satser på tradisjonelle, lokale druer som Rebola og Biaanchello. Cabernet Sauvignon og Chardonnay dyrkes de flestes steder hvor det prouduseres vin. Jeg ville ikke ha anstrengt meg for å finne slike viner fra Colli di Rimini. Men skulle jeg være i området, vil jeg ha lokal vin, men helst laget av lokale druer. Det er ikke så lett å finne informasjon om Rebola, men det synes å være den druen som ellers i Emilia-Romagna er kjent som Pignoletto. Bianchello er en drue som dyrkes særlig i Emilia-Romagna og Marche. I San Marino kaller de den Biancale. Som jeg har sagt noen ganger, så dyrkes det et veldig stort antall druer i Italia, og det blir desto mer forvirrende av at mange av sortene har ulike lokale navn.

Hvis vi ikke stopper der rytterne kommer i mål i Cesana, men fortsetter litt til, kommer vi til Romagna Albana, som er et DOCG-klassifisert område. Området het tidligere Albana di Romagna. Dette er kjerneområdet for den hvite druen Albana. Dette var en av de første hvitvinene som fikk DOCG-status i 1987, men det var visst ganske kontroversielt. Druen har høy syre, som gjør at det kan produseres vellykkede viner med litt restsukker. Det lages tørr (secco), halvtørr (amabile) og søt (dolce), i tillegg til passito og musserende. Musserende bare som DOC, ikke DOCG. Passitovinen lages på tørkede druer. Vinen sies å tåle lagring godt.

Vi kan også nevne det geografisk mer omfattende området Rubicone IGT. Som vanlig er reglene for IGT-viner mer liberale enn de som gjelder for DOC og DOCG. Det gir produsentene muligheter for å eksperimentere med ulike druesorter. For Rubicone-IGT er 40 ulike druesorter tillatt. Det kan sikkert gi god og interessant vin. Men da må man nok lete en stund. For med så stor variasjon er det vanskelig å finne noe som er typisk for denne klassifikasjonen.

I morgen er det hviledag. Den er det sikkert mange ryttere som ser fram til. Vi ses igjen på tirsdag.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.