Det har i det siste kommet to rettslige avgjørelser i Europa som gir grunn til bekymring for ytringsfrihetens kår. Det er en avgjørelse fra Frankrike og en fra Nederland, to land som man vanligvis forbinder med frihet, ikke sensur.

18. februar ble den franske journalisten Éric Zemmour i Chambre du tribunal correctionnel de Paris dømt for rasistiske uttalelser. I et TV-program 6. mars 2010 hadde han kommet med uttalelser som Aftenposten har oversatt slik (det må være litt pinlig for Aftenposten å bruke engelske The Guardian som kilde for nyheter om Frankrike. Leser ingen i Aftenpostens utenriksredaksjon fransk?):

“Men hvorfor ble disse mennene stoppet sytten ganger? Hvorfor? Fordi de fleste narkolangere enten er afrikanere eller arabere. Det er et faktum.”

(“Mais pourquoi on est contrôlé 17 fois? Pourquoi? Parce que la plupart des trafiquants sont noirs et arabes, c’est comme ça, c’est un fait”, gjengitt etter Le Figaro. Jeg har ikke klart å finne selve avgjørelsen.)

Samme dag hadde han som svar på et spørsmål sagt at en arbeidsgiver har rett til å nekte ansettelse av svarte og arabere.

Den franske retten har konkludert med at Érik Zemmour har overskredet sin ytringsfrihet. Continue reading Trangere kår for ytringsfrihet i Europa? →