Tag Archives: NTNU

Ytringsfrihet i akademia. Noen refleksjoner etter Eikremsaken ved NTNU

<edit> Det var visst skjedd en feil ved pub­li­se­rin­gen av førs­te ver­sjon, slik at mye av teks­ten kom to gan­ger. Det er nå (for­hå­pent­lig­vis) ret­tet opp </edit>

Kon­flik­ten mel­lom Øyvind Eik­rem og NTNU er for­likt. Vi jus­pro­fes­so­rer for­står at par­ter kan vel­ge å inn­gå for­lik frem­for en lang tvist i retts­ap­pa­ra­tet med et utfall som ingen kan for­ut­si. Men vi liker det ikke når det er saker som rei­ser spørs­mål av prin­si­pi­ell retts­lig betyd­ning. Da vil vi ha en retts­lig avkla­ring, helst fra Høyesterett. 

For­li­ket, slik det er omtalt i media inne­bæ­rer i kort­ver­sjon at Øyvind Eik­rem får lønn i fem år uten å ha noen arbeids­plik­ter. Før NTNU gikk med på det­te had­de de brukt mer enn 3 mill til advo­ka­ter. Jeg tvi­ler på at NTNU vil­le ha gått med på et så roms­lig og dyrt for­lik hvis de had­de trodd at de had­de en god sak. 

Jeg har inter­es­sert meg for den­ne saken ut fra per­spek­ti­vet ytrings­fri­het i aka­de­mia. Jeg har stort sett fulgt saken gjen­nom media, først og fremst Khrono, som har hatt den mest omfat­ten­de dek­nin­gen. Men jeg har også og har hatt til­gang bl.a. en uslad­det ver­sjon av det 42 sider lan­ge frem­leggs­no­ta­tet som ble behand­let av sty­ret i NTNU og kan­skje også noen and­re doku­men­ter som ikke har blitt offent­lig­gjort. I frem­leggs­no­ta­tet vises det til en doku­ment­sam­ling, som ut fra hen­vis­nin­ge­ne ser ut til å ha vært gans­ke omfat­ten­de. Den­ne har jeg ikke sett. 

Øyvind Eik­rem har kom­met med kon­tro­ver­si­el­le og poli­tisk ukor­rek­te utta­lel­ser, og har blitt beskyldt for utsagn han ikke har erkjent å ha frem­satt. Jeg er dypt uenig med det han har sagt og det han påstås å ha sagt. Men vi må være i stand til å ten­ke prin­si­pi­elt og ikke spar­ke folk for å ha kom­met med utta­lel­ser vi mis­li­ker. Det er de upo­pu­læ­re menin­ger som tren­ger ytrings­fri­he­ten vern. Jeg star­ter med det­te sita­tet fra først­vo­te­ren­de som tal­s­per­son for fler­tal­let i ple­nums­dom­men om Hvit valg­al­li­an­se, Rt-1997–1821:

Men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­len har i fle­re avgjø­rel­ser frem­he­vet at ytrings­fri­het er et av de helt fun­da­men­ta­le ele­men­ter i grunn­la­get for et demo­kra­tisk sam­funn. Det påpe­kes at den­ne fri­het ikke bare omfat­ter rett til å frem­set­te utsagn som blir posi­tivt mot­tatt eller som anses ufar­li­ge, even­tu­elt ube­ty­de­li­ge, men også utsagn som vir­ker stø­ten­de, sjok­ke­ren­de eller som for­uro­li­ger. Det kan gjø­res inn­skrenk­nin­ger i ytrings­fri­he­ten, men for at det­te skal kun­ne god­tas, må inn­gre­pet anses nød­ven­dig i et demo­kra­tisk sam­funn. Det stil­les stren­ge krav til begrun­nel­sen for en begrens­ning i ytrings­fri­he­ten, og det kre­ves for­holds­mes­sig­het mel­lom inn­gre­pet og for­må­let med det­te. Unn­tak fra ytrings­fri­he­ten må under­gis en restrik­tiv for­tolk­ning. Et sen­tralt ele­ment ved nød­ven­dig­hets­vur­de­rin­gen er om det fore­lig­ger et påtren­gen­de sam­funns­mes­sig behov for inn­gre­pet – “pres­sing soci­al need”. Om det­te kan jeg blant annet vise til de såkal­te “Spy­catch­er”– dom­me­ne, Serie A Nr 216, dom­mens punkt 60, og 217, dom­mens punkt 50 (EMD-1988–13585) og (EMD-1987–13166).”

Sivil­om­bu­det har i en rek­ke saker uttalt seg om offent­lig ansat­tes ytrings­frhet gene­relt. Jeg viser til nær­me­re drøf­tel­se av Jon Wes­sel Aas «Offent­lig ansat­tes ytrings­fri­het», som kan opp­sum­me­res slik:

  • «Det er som hoved­re­gel ikke adgang til reak­sjo­ner fra arbeids­gi­ver med mind­re ytrin­ge­ne inne­bæ­rer åpen­bar risi­ko for ska­de på arbeids­gi­vers legi­ti­me og sak­li­ge inter­es­ser. Det er som nevnt, arbeids­gi­ver som må påvi­se at den aktu­el­le ytring inne­bæ­rer slik risiko.
  • Ytrin­ger som ikke er under­gitt taus­hets­plikt og som hoved­sa­ke­lig er uttrykk for ansat­tes egne opp­fat­nin­ger, vil nor­malt være beskyt­tet av ytringsfrihet.
  • Det gjel­der også ytrin­ger som arbeids­gi­ver opp­fat­ter som uøns­ke­de, uhel­di­ge eller ubehagelige.
  • Offent­lig ansat­te har vide­re vidt spille­rom (i form og inn­hold) for å ytre seg offent­lig om sin mening – også om eget arbeids­om­rå­de og egen arbeidsplass.» 

Aka­de­misk ansat­te har en vide­re ytrings­fri­het en and­re offent­lig ansat­te. Jeg viser her til Høy­este­retts anke­ut­valgs utta­lel­se i Ned­kvit­ne-saken, Rt-2011–1011, avsnitt 8:

Høy­este­retts anke­ut­valg under­stre­ker at ytrings­fri­he­ten, slik den­ne blant annet kom­mer til uttrykk i Grunn­lo­ven § 100 førs­te ledd og EMK artik­kel 10 nr. 1, gir svært vide ram­mer for hva en viten­ska­pe­lig ansatt kan si om fag­li­ge og admi­ni­stra­ti­ve spørs­mål, selv om det­te inne­bæ­rer å tale ledel­sen eller and­re midt i mot. Den frie aka­de­mis­ke menings­ut­veks­ling er en grunn­leg­gen­de ver­di, og en for­ut­set­ning for at uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler skal kun­ne fyl­le sin opp­ga­ve i et demo­kra­tisk sam­funn. Det vises i den­ne for­bin­del­se til EMDs dom 23. juni 2009 i saken Sor­guc mot Tyr­kia (17089/03) (EMD-2003–17089) avsnitt 35, jf. avsnitt 21. Men også en viten­ska­pe­lig med­ar­bei­der må ta et visst hen­syn ved sin opp­tre­den over­for kol­le­ger og and­re han kom­mer i kon­takt med i sin stil­ling. Han må også ha arbeids­mil­jø­et for øye. I de mest gra­ve­ren­de til­fel­ler vil ytrings­fri­he­ten måt­te vike også på en are­na som det­te, i den for­stand at ytrin­ger som er util­bør­li­ge på grunn av form, tid, forum, omfang eller skade­virk­nin­ger, kan dan­ne grunn­lag for avskjed. Den ansat­tes vil­je til dia­log med arbeids­gi­ve­ren for å få kon­flik­ter over på kon­struk­ti­ve spor, vil også utgjø­re en del av bil­det. Avvei­nin­gen må skje i tråd med Grunn­lo­ven § 100 and­re og tred­je ledd og EMK artik­kel 10 nr. 2.”

Den­ne saken ble dess­ver­re avgjort på et gans­ke for­ma­lis­tisk grunn­lag, slik at spørs­må­let om hans ytrings­fri­het ikke fikk noen reell behand­ling. Han had­de latt være å møte i møter han var inn­kalt til av ledel­sen. Så det enes­te vi kan trek­ke ut av den saken, er at uan­sett hvor menings­løst man synes det måt­te være, så stil­ler man hvis man blir kalt inn på tep­pet av ledelsen. 

Hva er det så Øyvind Eik­rem skal ha gjort?

Han kom for det førs­te med noen utta­lel­ser til det kon­tro­ver­si­el­le, høyre­eks­tre­me nett­ste­det Resett.no etter en drap­sak i Trond­heim, som fle­re av hans kol­le­ger og muli­gens også stu­den­ter rea­ger­te på. Han har selv­føl­ge­lig den sam­me ret­ten til å utta­le seg til Resett som jeg har til å utta­le meg til Khrono, Aften­pos­ten og NRK. Og han har rett til å kom­me med syns­punk­ter som jeg og man­ge med meg er dypt ueni­ge i.

Han skal også ha kom­met med sterkt inn­vand­rings­kri­tis­ke, kall det gjer­ne hate­ful­le eller rasis­tis­ke ytrin­ger en en grup­pe på Face­bo­ok. Alle dis­se utsag­ne­ne er frem­satt under pseu­do­nym, og han har ald­ri erkjent å ha frem­satt dis­se ytrin­ge­ne. Advo­kat­fir­ma­et Simon­sen Vogt Wiig har laget en rap­port for NTNU hvor de bl.a. har gått gjen­nom dis­se utsag­ne­ne. Jeg har gjen­tat­te gan­ger uten hell for­søkt å fin­ne den­ne rap­por­ten, men den ser ikke ut til å være offent­lig til­gjen­ge­lig. Jeg kjen­ner vur­de­rin­ge­ne i den­ne rap­por­ten kun fra det som frem­kom­mer i frem­leggs­no­ta­tet til sty­ret ved NTNU, samt det som har vært omtalt i media. De kon­klu­de­rer med at utsag­ne­ne stri­der mot straffe­lo­ven § 185 om hate­ful­le ytrin­ger og er ulov­li­ge. Sli­ke bestem­mel­ser som begren­ser ytrings­fri­he­ten må all­tid for­stå på bak­grunn av Grunn­lo­ven § 100 om ytrings­fri­het, og må der­for tol­kes gans­ke restrk­tivt. For en mer omfat­ten­de gjen­nom­gang av retts­prak­sis om strl § 185 og dens for­gjen­ger i den gam­le straffe­lo­ven § 135a viser jeg til min bok Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring s. 115–149. Jeg har ikke vur­dert de utsagn som er gjen­gitt i saks­frem­leg­get vel­dig grun­dig, men det er i alle fall ikke klart at de er ulov­li­ge. Her kan det være på sin plass å min­ne om at det er en stor grå­sone mel­lom det man­ge av oss vil mene er uak­sep­ta­belt og uan­sten­dig, og det som er ulovlig.

Øyvind Eik­rem har som nevnt ikke erkjent at det er han som har skre­vet de omstrid­te inn­leg­ge­ne. En annen har erkjent at han sto bak noen av kom­men­ta­re­ne på det han karak­te­ri­ser­te som en tulle­pro­fil på Face­bo­ok. Om det­te står det i saksfremlegget:

Det for­hold at xxx har erkjent å stå bak ytrin­ge­ne er også omtalt av Khrono, i en artik­kel fra 23. august 2020, jf. doku­ment­sam­lin­gen s. 97. Etter rek­tors vur­de­ring er det ikke nød­ven­dig å ta stil­ling til hvor­vidt erklæ­rin­gen er tro­ver­dig, da avskjeds­ved­tak byg­ger på at Eik­rem uan­sett had­de til­gang til pro­fi­len, uten at han gjor­de noe for å «hind­re spred­nin­gen av frem­med­fiendt­lig og hate­ful­le ytrin­ger», jf. doku­ment­sam­lin­gen side 345. Det for­hold at xxx benyt­tet seg av en «tulle­pro­fil» som alle­re­de var inn­log­get på Eik­rems iPad under­byg­ger tvert imot at Eik­rem har dis­po­nert og hatt til­gang til den ano­ny­me Facebook-profilen.”

Advo­kat­fir­ma­et Simon­sen Vogt Wiig skri­ver, gjen­gitt etter saksfremlegget:

«Det er SVWT sin kon­klu­sjon at Eik­rem har hatt til­gang til å dis­po­ne­re, her­under pub­li­se­re inn­legg, kom­men­ta­rer og “likes”, på Face­bo­ok kon­to omtalt av Fil­ter Nyhe­ter 20. febru­ar 2020, og at han må hol­des ansvar­lig for inn­hol­det i de ytrin­ger som der er publisert.»

Om det skul­le være rik­tig at Eik­rem har hatt til­gang til pro­fi­len og ikke har gjort noe for å hind­re spred­nin­gen, så må det­te være et åpen­bart uhold­bart grunn­lag for å begrun­ne avskjed. Rek­tor hev­der at Eik­rem har et slags redak­tør­an­svar for en pri­vat FB-pro­fil, og det at han ikke har utøvet det­te på en etter NTNUs mening god nok måte, skal alt­så være avskjeds­grunn. Det er gans­ke enkelt absurd. Øyvind Eik­rem har ikke ansvar for annet enn det han even­tu­elt har skre­vet selv. At advo­kat­fir­ma­et Simon­sen Vogt Wiig kan hev­de at Øyvind Eik­rem har et slikt ansvar, bidrar ikke til at jeg har til­lit til det arbei­det de har gjort, selv om jeg ikke har lest selve rapporten. 

Om Øyvind Eik­rem under pseu­do­nym skal ha skre­vet inn­legg med et ulov­lig inn­hold på en FB-grup­pe, så kan det uan­sett ikke være avskjeds­grunn. Det er intet som knyt­ter dis­se utta­lel­se­ne til NTNU, og de kan ikke ha betyd­ning for hans ansettelsesforhold. 

Jeg går til­ba­ke til den førs­te saken som Høye­se­rett behand­let hvor noen ble dømt for å ha frem­satt hatefulle/rasistiske ytrin­ger, Rt-1977–114. En lek­tor ved en videre­gå­en­de sko­le, eller det het vel fort­satt gym­nas den gan­gen, had­de kom­met med utta­lel­ser hvor han bl.a. had­de for­svart jøde­ut­ryd­de­le­se­ne og vil­le depor­te­re jøder bosatt i Nor­ge. Det nær­me­re inn­hold i utta­lel­se­ne går jeg ikke inn på.

Han ble sene­re avskje­di­get, og den saken kom også opp for­Høy­es­rett, og dom­men er gjen­gitt i Rt-1982–1729. Avskje­den var begrun­net med at han også had­de frem­satt syns­punk­ter til­sva­ren­de de han var straffe­dømt for, i sin under­vis­ning. Det benek­tet han selv, men når vi skal vur­de­re det retts­li­ge må vi byg­ge på det dom­sto­le­ne fant bevist og som de byg­get sin avgjø­rel­se på. I Eik­rem-saken er det ingen anførs­ler om at Øyvind Eik­rem i sin under­vis­ning skal ha kom­met med ytrin­ger til­sva­ren­de de han påstås å ha frem­satt på FB.

I den­ne sis­te av de to dom­me­ne sies det en del om at lære­re er avhen­gig av til­lit, som i prak­sis kan begren­se deres ytrings­fri­het noe. Det er et syns­punkt som jeg ikke dis­ku­te­rer nær­me­re i den­ne sam­men­hen­gen. Uan­sett vil en viten­ska­pe­lig ansatt ved et uni­ver­si­tet har en vide­re ytrings­fri­het enn en lek­tor i videre­gå­en­de sko­le. Jeg viser her til Uni­ver­si­tets- og høy­skole­lo­ven § 1–5 (4), hvor det står:

(4) Den som gir under­vis­ning ved insti­tu­sjon under den­ne lov har et selv­sten­dig fag­lig ansvar for inn­hold og opp­legg av den­ne innen­for de ram­mer som insti­tu­sjo­nen fast­set­ter eller som føl­ger av lov eller i med­hold av lov.”

Det kan nok dis­ku­te­res hvor stram­me ram­mer insti­tu­sjo­nen kan fast­set­te for slik under­vis­ning. Jeg går ikke inn i de spørs­må­le­ne. Men ram­me­ne kan nok ikke være så stram­me at man ikke skal kun­ne kom­me med kon­tro­ver­si­el­le syns­punk­ter som står i oppo­si­sjon til de domi­ne­ren­de syns­punk­ter i det fag hvor man underviser. 

I frem­leggs­no­ta­tet opp­sum­me­res syns­punk­ter fra stu­den­ter på den­ne måten:

Eik­rems opp­tre­den over­for stu­den­ter: NTNU har mot­tatt bekym­rings­mel­din­ger fra stu­den­ter, der det blant annet kom­mer frem at de opp­le­ver ube­hag når de skal kon­tak­te Eik­rem for fag­lig hjelp, og at de fryk­ter å bli møtt med for­dom­mer basert på hudfarge.”

Det er ikke refe­rert til noen kon­kre­te hen­del­ser. Alle som har vært stu­den­ter har nok opp­levd at det har vært pro­fes­so­rer og and­re under­vi­se­re som man har kvi­et seg for å kon­tak­te for fag­lig hjelp, med eller uten grunn. En del av oss har nok også opp­levd at den vi fryk­tet og var red­de for å kon­tak­te vis­te seg å være en imøte­kom­men­de og venn­lig per­son, mens noen som i sin ordi­næ­re under­vis­ning gjor­de mye for å frem­stå som vel­dig stu­dent­venn­li­ge, var gans­ke arro­gan­te og avvi­sen­de om man tok kon­takt med dem. Vi skal selv­sagt være imøte­kom­men­de over­for stu­den­ter og behand­le stu­den­ter med resepkt, i alle fall innen rime­lig­he­tens gren­ser. Det er nok ikke all­tid til­fel­le, men det kan ikke være noe som begrun­ner avskjed.

Som nevnt er det ikke refe­rert til kon­kre­te hen­del­ser. Det drei­er seg om en frykt for at det kan være slik, en frykt som i hoved­sak synes å være baser­te på medie­støy­en rundt den­ne saken. Man kan ikke begrun­ne en avskjed med en ikke kon­kre­ti­sert og kan­skje ube­grun­net frykt hos studenter. 

Som nevnt er det ikke refe­rert til kon­kre­te hen­del­ser. Det drei­er seg om en frykt for at det kan være slik, en frykt som i hoved­sak synes å være baser­te på medie­støy­en rundt den­ne saken. Man kan ikke begrun­ne en avskjed med en ikke kon­kre­ti­sert og kan­skje ube­grun­net frykt hos studenter.

Det er også anført fra NTNU at Øyvind Eik­rem skal ha uttrykt mis­til­lit over­for ledel­sen og kol­le­ger. Slik ledel­sen har hånd­tert den­ne saken, er det gans­ke åpen­bart at man ikke kan ha til­littil dem. Hvis jeg had­de blitt utsatt for en behand­ling i nær­he­ten av det Øyvind Eik­rem har blitt utsatt for, vil­le hel­ler ikke jeg ha hatt til­lit til ledel­sen. Han skal hel­ler ikke ha vært sam­ar­beids­vil­lig over­for det advo­kat­fir­ma som NTNU har enga­sjert i saken. Jeg kan ikke se at man plik­te å sam­ar­bei­de med med pri­va­te som er enga­sjert til å dri­ve etter­forsk­ning i en sak som den­ne. De vil­le også under­sø­ke hans jobb-PC for å fin­ne ut om han kan ha hatt til­gang til den omstrid­te FB-kon­to­en fra den­ne PCen. Jeg vil­le også ha mot­satt meg det­te, og ikke sam­ar­bei­det. Det har hel­dig­vis ikke vært en aktu­ell situa­sjon, så jeg har ikke hatt behov for å ta stil­ling til hva jeg vil­le ha gjort i en slik situasjon.

<edit>Nå har det akku­rat blitt kjent at NTNU har fått et over­tre­del­ses­ge­byr på 150 000 kr fra Data­til­sy­net for ulov­lig inn­syn i hans epost­kon­to, hvil­ket bare bekref­ter at man ikke kan ha til­lit til en slik ledelse</edit>

Om noen av kol­le­ge­ne kan vi lese føl­gen­de i saksfremlegget:

Den 4. novem­ber 2020 pub­li­ser­te Nidar­os en artik­kel der sti­pen­dia­te­ne Anne Aas­back og Malin Fæve­len stod frem og for­tal­te at de had­de vært øyen­vit­ner til at Eik­rem var inn­log­get på den omtal­te Facebook-profilen.”

Kol­le­ger som spio­ne­rer på hva man gjør og rap­por­te­rer til ledel­sen, kan man ha til­lit til sli­ke? Jeg vil­le i alle fall ikke hatt det. Sli­ke hand­lin­ger vil bidra til å øde­leg­ge ethvert faglmiljø.

Jeg er over­be­vist om at NTNU had­de hatt en svært dår­lig sak, og saken had­de blitt prøvd for en dom­stol. Jeg skul­le gjer­ne hatt en avgjø­rel­se fra Høy­este­rett i den­ne saken, men det får vi ikke.