Tag Archives: Open Access

Mørke skyer på Open access-himmelen

150px-Open_Access_logo_PLoS_white.svgOpen Access-bøl­ger skyl­ler over aka­de­mia. I løpet av de sene­re åre­ne har dis­ku­sjo­nen mod­net. De fles­te open access evan­ge­lis­te­ne er ikke like nyfrels­te. I forsk­nings­mel­din­gen heter det om Open Access:

Prin­si­pi­elt mener regje­rin­gen at all forsk­ning som er helt eller del­vis offent­lig finan­siert, skal være åpent til­gjen­ge­lig. Prin­sip­pet skal like­vel ikke kom­me i kon­flikt med fors­ker­nes aka­de­mis­ke fri­het til å vel­ge de fag­lig fore­truk­ne pub­li­se­rings­ka­na­le­ne.”

Å sik­re den aka­de­mis­ke fri­het er det vik­tigs­te. Der­med blir de som fort­satt måt­te øns­ke å tvin­ge fors­ke­re til bare å pub­li­se­re i OA-tids­skrif­ter stå­en­de igjen som “de sis­te dagers hel­li­ge”.

Men vi begyn­ner også å se en del av OA-utvik­lin­gens skygge­si­der.

Con­ti­nue read­ing Mør­ke sky­er på Open access-him­me­len

Akademisk frihet og open access

En del “open access” akti­vis­ter gir seg ikke, og synes å vil­le tvin­ge viten­ska­pe­lig ansat­te til å leve etter deres ideo­lo­gi. Det må de selv­sagt mene. Men de bør i det mins­te for­hol­de seg til det folk fak­tisk mener og sier, ikke pådyt­te folk som ikke er enig med dem menin­ger de ald­re har hatt.

Uni­ver­si­tets­bi­blio­te­kar Pål Mag­nus Lyk­kja synes å være den frems­te våpen­dra­ger i øye­blik­ket. Dis­ku­sjo­nen synes å ha fore­gått først og fremst på e-post­lis­ter for biblio­te­ka­rer. Jeg litt til­fel­dig kjent med den­ne dis­ku­sjo­nen for­di min kol­le­ga, pro­fes­sor Hel­ge Røn­ning og jeg skal ha bedre­vet det­te, i føl­ge Pål M. Lyk­kja i en e-post 31.08.2011:

Hel­ge Røn­ning og Olav Tor­vund har gjen­nom ei rek­kje artik­lar og blogg­pos­tar greidd å lure uni­ver­si­te­ta og Fors­ker­for­bun­det trill rundt med å få dei til å tru at aka­de­misk fri­dom er i kon­flikt med open access.”

Jeg sva­rer kun for meg selv, men Hel­ge Røn­ning og jeg er stort sett eni­ge om det grunn­leg­gen­de her. Jeg har ikke og har ald­ri hatt noe i mot open access, alt­så tids­skrif­ter hvor lese­re har gra­tis til­gang. En utvik­lig i ret­ning av OA-tids­skrif­ter er på man­ge måter posi­tiv. Det jeg er sterk mot­stan­der av er at noen skal tvin­ge fors­ke­re til å pub­li­se­re i OA-tids­skrif­ter. Hvis Pål M Lyk­kja ikke ser at det er to helt uli­ke tema­er, da har han et alvor­lig pro­blem. I til­legg kom­mer at deler av det vi ser under OA-para­ply­en har også enkel­te pro­ble­ma­tis­ke sider som OA-evan­ge­lis­te­ne har tendens til å over­se.

Con­ti­nue read­ing Aka­de­misk fri­het og open access

California krever e-bøker ved universiteter innen 2020

Cali­for­nia sta­te law kre­ver at bøker som skal sel­ges til uni­ver­si­te­ter i Cali­for­nia må fore­lig­ge i e-bok­ver­sjo­ner innen 2020, mel­der Ven­tu­ra Coun­ty Star (takk til Øyvind Sol­stad som gjen­nom sin tvit­ring gjor­de meg opp­merk­som på det­te). Begrun­nel­sen er at de er bil­li­ge­re, at e-bøker er let­te­re å bære med seg, at de er mer miljø­venn­li­ge og at de pas­ser bed­re til hvor­dan stu­den­ter arbei­der, alt i føl­ge Ven­tu­ra Coun­ty Star.

Jeg håper og tror at det aller mes­te av både pen­sum­lit­te­ra­tur og annen lit­te­ra­tur vil være til­gjen­ge­lig som e-bøker. I løpet av ti år vil man sik­kert også ha lært seg å utnyt­te medi­et på en mer krea­tiv måte enn bare ved å over­fø­re fra papir til elekt­ro­nikk (dyna­misk inn­hold som til enhver tid er opp­da­tert, len­ker, lyd, video, osv).

Men jeg er dypt skep­tisk til nyfrels­te evan­ge­lis­ter som skal tvin­ge sin løs­ning på and­re. Vi har hatt en bøl­ge av Open-Access evan­ge­lis­ter som gjer­ne har vil­let misjo­ne­re med loven i hånd og påtvin­ge and­re det de selv tror på. Nå kan det se ut som om e-bok evan­ge­lis­te­ne kom­mer etter.

Con­ti­nue read­ing Cali­for­nia kre­ver e-bøker ved uni­ver­si­te­ter innen 2020

Akademia og delingskultur

Deling og delings­kul­tur har blitt et mote­ord. Kan­skje er ordet, i den betyd­ning det bru­kes i nett­sam­fun­net, avle­det fra ukul­tu­ren som går ut på å stje­le and­res verk og la alle som vil kopiere. Men feno­me­net er langt eld­re, og det har en lang og stolt tra­di­sjon i aka­de­mia.

I aka­de­mia deler man. Vi pub­li­se­rer våre arbei­der med det mål at resul­ta­te­ne skal være til­gjen­ge­lig for flest mulig (av de som er i stand til å nyt­tig­gjø­re seg dis­se). Det kan selv­sagt også lig­ge øns­ke om per­son­lig pre­sti­sje og pleie av sitt ego bak det­te, men jeg ser ikke noe galt i det­te. Vi deler våre kunn­ska­per gjen­nom under­vis­ning som i stor grad er åpen for alle inter­es­ser­te. Og vi bru­ker mye tid på for­mid­ling av forsk­nings­re­sul­ta­ter og kunn­skap til den inter­es­ser­te all­menn­het.

Kva­li­tets­sik­ret pub­li­se­ring kos­ter, og kost­na­de­ne er langt mer en utgif­ter til tre­vir­ke og trykk­sver­te. Noen må beta­le det­te. Til nå har det­te vært de som vil ha de pub­li­ser­te arbei­der. Kan­skje vil en del kost­na­der for­sky­ves gien­nom Open Access pub­li­se­ring, men de for­svin­ner ikke. Det er nok også rik­tig at noen har tjent gode pen­ger på den­ne pub­li­se­rin­gen, men det er de sto­re for­la­ge­ne, ikke de som skri­ver. Like­vel: Det er gra­tis til­gjen­ge­lig for alle inter­es­ser­te i biblio­te­ke­ne.

Con­ti­nue read­ing Aka­de­mia og delings­kul­tur

Venstre og opphavsretten

Venst­re har, først og fremst ved Tri­ne Skei Gran­de, pro­fi­lert seg i for­hold til opp­havs­rett, men dess­ver­re på en måte som først og fremst er en form form opp­havs­retts­po­pu­lis­me. I Venst­res pro­gram for kom­men­de stor­tings­pe­riode heter det i pkt. 15.5:

Venst­re mener at dagens ånds­verks­lov­giv­ning ikke er til­strek­ke­lig til­pas­set vårt moder­ne sam­funn. Balan­sen mel­lom sam­fun­nets og for­bru­ker­nes behov for åpen­het, til­gjen­ge­lig­het og spred­ning av ånds­verk, og kunst­ne­rens krav på aner­kjen­nel­se og veder­lag, må bed­res. Venst­re mener det må utvik­les model­ler for veder­lag for ånds­verks­ska­pe­ren som gjør det mulig å til­la­te fri fil­de­ling. Nasjo­nalt og inter­na­sjo­nalt regel­verk må end­res slik at det gjø­res helt klart at de bare regu­le­rer anven­del­se og kopie­ring av ver­ker i kom­mer­si­ell sam­men­heng. Enhver som har kjøpt bruks­ret­ten til et ånds­verk må ha tek­no­logi­nøy­tra­le mulig­he­ter til å bru­ke ånds­ver­ket som en vil. Venst­re mener der­for at pro­du­sent og tek­no­logi­le­ve­ran­dør ikke skal kun­ne sty­re hvor­dan den enkel­te skal benyt­te seg av det ånds­ver­ket de har kjøpt ved hjelp av DRM (Digi­tal Rights Mana­ge­ment).
Der­for vil Venst­re:
— Redu­se­re opp­havret­tens verne­tid.
— At nors­ke ånds­verk gjø­res til­gjen­ge­lig for fri bruk når verne­ti­den utlø­per.
Nasjo­nal­bi­blio­te­ket skal gis ansva­ret for å regist­re­re og syn­lig­gjø­re dis­se ver­ke­ne.
— Set­te i gang en offent­lig utred­ning for å opp­da­te­re dagens ånds­verk- og opp­havs­retts­lov­giv­ning, både nasjo­nalt og inter­na­sjo­nalt.
— Sør­ge for at forsk­nings­re­sul­ta­ter som er finan­siert med offent­li­ge mid­ler skal gjø­res gra­tis til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten umid­del­bart etter pub­li­ka­sjon (”open access”).
— Vur­de­re en dif­fe­ren­si­ert bred­bånds­av­gift, abon­ne­ment eller lig­nen­de model­ler for å finan­siere fri fil­de­ling.
— Støt­te bru­ken av fri­bruks­li­sen­ser.”

Dis­se stand­punk­te­ne for­tje­ner noen kom­men­ta­rer.

Con­ti­nue read­ing Venst­re og opp­havs­ret­ten

Hvem skal bestemme hvor vi får publisere?

Jeg gjen­gir her en debatt om forsk­nings­pub­li­se­ring mel­lom forsk­nings­bi­blio­te­kar Kari­an­ne Ham­mer­strøm og under­teg­ne­de. Det vil si, jeg viser til Kari­an­ne Ham­mer­strøms inn­legg og gjen­gir mine egne. Jeg fore­trek­ker å respek­te­re opp­havs­ret­ten.

Kari­an­ne Ham­mer­strøm skrev inn­leg­get Forsk­ning til alle! Her tok hun bl.a. til orde for at pub­li­se­rings­pro­ses­sen for forsk­nings­re­sul­ta­ter i stør­re grad bør sty­res sen­tralt. Det­te er en opp­føl­ging av Petter Gottschal­ks inn­legg Pub­li­ser eller dø!, som sto i Aften­pos­ten 9. febru­ar 2009. Hen­nes cre­do er Open Access.

Selv har jeg intet i mot open access.  Men det er for meg en grunn­leg­gen­de del av den aka­de­mis­ke fri­het at det er fors­ke­ren selv som bestem­mer hvor han eller hun vil pub­li­se­re sine resul­ta­ter. Det­te skal ikke sty­res av forsk­nings­by­rå­kra­ter, biblio­te­ka­rer eller and­re. I til­legg til det prin­si­pi­ell er det min over­be­vis­ning at den enkel­te fors­ker selv vet best hvil­ke pub­li­ka­sjo­ner som best når aktu­ell mål­grup­pe for akku­rat den artik­ke­len. Ingen byrå­krat vet det bed­re enn fors­ke­ren selv, bl.a. for­di ingen forsk­nings­by­rå­krat føl­ger med i forks­nings­lit­te­ra­tu­ren på ved­kom­men­de fag­felt på sam­me måte som fors­ker­ne innen fel­tet. Jeg kan vel også leg­ge til at jeg ald­ri har kun­net for­dra folk som hev­der å vite bed­re enn meg hva som er til mitt eget bes­te.

Jeg skrev der­for et svar til Kari­an­ne Ham­mer­strøm, som sto i Aften­pos­ten 6. april. (Det var ikke jeg som svar­te sent, det var Aften­pos­ten som lot det lig­ge len­ge). Her skrev jeg føl­gen­de, under over­skrif­ten Fri­het, ikke sty­ring.:

Con­ti­nue read­ing Hvem skal bestem­me hvor vi får pub­li­se­re?

Er det frelse i Open Access?

Open Access er en ny tros­ret­ning når det gjel­der viten­ska­pe­lig pub­li­se­ring med en del evan­ge­lis­ter og man­ge til­hen­ge­re. Forsk­nin­gens frel­se lig­ger i at alt skal være til­gjen­ge­lig for alle på inter­nett, og selv­føl­ge­lig gra­tis. Og som så ofte ved sli­ke vek­kel­ser er misjo­næ­re­ne ute med peke­fin­ge­re og sier “du skal …” eller “du skal ikke …” Kri­tisk reflek­sjon og åpen­het for nyan­ser og avvi­ken­de syns­punk­ter har ald­ri vært frem­tre­den­de i sli­ke vek­kel­ses­be­ve­gel­ser.

Grovt sett kan vi skil­le forsk­nings­ver­den i to sek­to­rer. Vi har på den ene side den offent­li­ge forsk­nin­gen som skjer ved uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler, forsk­nings­in­ti­tutt­ter osv.  I til­legg har vi bedrif­te­nes egen forsk­ning, som har til mål å leg­ge grunn­la­get for nye og for­bed­re­de pro­duk­ter, og som skal sik­re bedrif­tens kon­kur­ranse­kraft i mor­gen­da­gens mar­ked. Det er man­ge for­bin­del­ser mel­lom de to og bil­det er langt mer nyan­sert enn det jeg her beskri­ver. Men en for­skjell er at fors­ke­re i den førs­te grup­pen gjør sine resul­ta­ter kjent for alle, i den sis­te hånd­te­res forsk­nings­re­sul­ta­ter som bedrifts­hem­me­lig­he­ter. Det er den førs­te grup­pen jeg er opp­tatt av i det føl­gen­de.

Alle fors­ke­re øns­ker at deres resul­ta­ter skal bli kjent og at deres pub­li­ka­sjo­ner skal bli lest og sitert. Det som kan bidra til å gjø­re forsk­nin­gen kjent er i fors­ker­nes inter­es­se. Men det er også vik­tig at forsk­nin­gen blir kjent og artik­le­ne lest av de man øns­ker å nå. At noe er fritt til­gjeng­lig på nett betyr ikke at det blir lest, og i alle fall ikke at det leses av vik­ti­ge lese­re. Man må inn i de kana­ler som når fram til mål­grup­pen. Uni­ver­si­te­tet i Oslo har et arkiv som lik­som skal gjø­re til­gjen­ge­lig forsk­ning — DUO. Men jeg tror ikke noen leter der for å fin­ne inter­es­sant forsk­ning fra UiO. Hvis man leter fin­ner man i all hoved­sak hoved- og mas­ter­opp­ga­ver fra enkel­te fag­mil­jø­er, og det var kan­skje ikke det man ven­tet å fin­ne hvis man let­te etter forsk­ning. At ens artik­ler fin­nes i en slik base betyr lite eller ingen ting i for­hold til å nå ut til fors­ker­sam­fun­net.

Con­ti­nue read­ing Er det frel­se i Open Access?

Tvungne publiseringskanaler — et angrep på den akademiske frihet

Artik­ke­len er skre­vet sam­men med pro­fes­sor Hel­ge Røn­ning og ble opp­rin­ne­lig pub­li­sert i Fors­ker­fo­rum nr. 9/2007. Både Hel­ge Røn­ning og jeg er med­lem­mer av Fors­ker­for­bun­dets opp­havs­retts­ut­valg.


Et angrep på den aka­de­mis­ke fri­het

I Fors­ker­fo­rum 7/2007 får prin­sip­pet om såkalt ”Open Access” omfat­ten­de dek­ning. Det er et stort inter­vju med Rune Nil­sen og et mind­re med Karin Gun­der­sen. Ellers består opp­sla­get av to såkal­te fakta­bok­ser. Over­skrif­ten er: ”Open access må inn i arbeids­kon­trak­ta­ne”.

Et uklart begrep

Før debat­ten om ”open access” kan begyn­ne må man gjø­re rede for hva man mener med det­te. I Fors­ker­fo­rums opp­slag er begre­pet ”open access” ikke ordent­lig defi­nert. Man   vur­de­rer ikke hvil­ke kon­se­kven­ser det vil få for forsk­nin­gens fri­het om prin­sip­pet iverk­set­tes på uni­ver­si­te­ter og forsk­nings­in­sti­tu­sjo­ner. Vide­re under­slås alle opp­havs­retts­li­ge spørs­mål.

Con­ti­nue read­ing Tvung­ne pub­li­se­rings­ka­na­ler — et angrep på den aka­de­mis­ke fri­het