Tag Archives: Paris

Les vins du Tour de France 2018. 21. etappe: Houilles — Paris Champs-Élysées

Så er det hele avgjort. Geraint Tho­mas er årets vin­ner av Tour de Fran­ce, Tom Dumou­lin er nr 2 og Chris Froo­me nr 3. Jeg har inn­trykk av at alle, også Geraint Tho­mas’ arges­te kon­kur­ren­ter, vir­ke­lig unner ham den sei­e­ren — selv om noen and­re gjer­ne skul­le ha vun­net selv. BBC Wales har fei­ret med å ikle den wali­sis­ke dra­gen en gul trøye.

Kam­pen om den grøn­ne poeng­trøy­en og klatre­trøy­en var avgjort for len­ge siden. Det sam­me var kam­pen om den hvi­te ung­doms­trøy­en. Nå må Peter Sagan, Juli­an Alap­hi­lip­pe og Pier­re Roger Latour bare full­fø­re avslut­nings­etap­pen. Etap­pen er, som den har pleid å være i de sene­re år, gans­ke kort, “bare” 116 km, og flat. Det blir nok som van­lig para­de­ring inn til Champs Ellysé­es, med foto­gra­fe­ring, litt skå­ling, osv. Så star­ter rit­tet på ordent­lig når de kom­mer i til run­den i Paris, som etter all sann­syn­lig­het kom­mer til å bli et opp­gjør mel­lom de spur­ter­ne som har klart å full­fø­re årets utga­ve av Touren. Vi kan håpe på Alex­an­der Kristoff eller Edvald Boa­sson Hagen. Men jeg har en følel­se av at Peter Sagan tar den­ne også. Et av spen­nings­mo­men­te­ne er om Syl­vain Cha­va­n­el kom­mer til å gå i brudd på sin sis­te Tour de Fran­ce etap­pe. Jeg synes de and­re ryt­ter­ne bør la ham få lov til å gå i et TV-brudd, for å tak­ke av en vete­ran som avslut­ter sin 18, og sis­te Tour de Fran­ce.

Etap­pen tar oss gjen­nom byde­len Saint Ger­main en-Laye, byde­len hvor kom­po­nis­ten Clau­de Debus­sy ble født 22. august 1862. Clau­de Debus­sy vis­te tid­lig sitt sto­re musi­kals­ke talent, og ble tatt opp på musikkon­ser­va­to­ri­et i Paris som tiåring. Kon­ser­va­ti­ve pro­fes­so­rer var kri­tis­ke til hans utra­di­sjo­nel­le kom­po­si­sjo­ner. Men han vant like­vel Frank­ri­kes mest pre­sti­sje­fyl­te musikk­pris for unge kom­po­nis­ter, Prix de Rome, som inne­bar et sti­pend for vide­re stu­di­er i Roma, som 22-åring med kan­ta­ten L’enfant pro­digue.

Clau­de Debus­sy er en av de vik­tigs­te kom­po­nis­te­ne fra inn­gan­gen til det 20. århund­re. Han for­lot den van­li­ge tona­li­te­ten. Hans har­mo­ni­er er ikke funk­sjo­nel­le i den for­stand at de dri­ver musik­ken frem­over, men mer “farge­leg­ging” med klan­ger. Det hev­des at få kom­po­nis­ter har blitt så mye pla­giert som Debus­sy, og at alle som kom­po­ne­rer film­mu­sikk står i stor gjeld til ham. Musik­ken hans blir gjer­ne kalt impre­sjo­nis­tisk, en beteg­nel­se han selv skarpt avvis­te.

Debus­sy var kri­tisk til Richard Wag­ner, som had­de man­ge til­hen­ge­re blant de som vil­le være moder­ne. Debus­sy sa at Wag­ner var en vak­ker sol­ned­gang som man­ge mis­opp­fat­tet som en sol­opp­gang. Debus­sy var gene­relt kri­tisk til alt tysk, noe som ikke er sær­lig over­ras­ken­de for en som var født åtte år før den fransk-prøy­sis­ke kri­gen, med blant annet en lang belei­ring av Paris.

Kunst­ne­re som bry­ter med kon­ven­sjo­ne­ne blir ikke all­tid godt mot­tatt i sin sam­tid, hel­ler ikke blant and­re kunst­ne­re. En av de and­re sto­re fra det 20. århund­re, Igor Stra­vinskij, stu­der­te en peri­ode med Niko­lai Rim­skij Korsa­k­ov. Da Stra­vinskij kom til å nev­ne Debus­sy, svar­te Rim­skij Korsa­k­ov omtrent det­te: “Ikke hør på det, du kan ende opp med å like det.” Stra­vinskij end­te opp med å like det.

Her er en av Clau­de Debus­sys vik­ti­ge kom­po­si­sjo­ner: “Pré­lu­de à l’après-midi d’un fau­ne”, med Ber­li­ner­fil­har­mo­ni­ker­ne, diri­gert av Simon Ratt­le.

Det pro­du­se­res noe vin i og i nær­om­rå­de­ne rundt Paris. Jeg har vært inn­om dem noen gan­ger før. Men skal vi fin­ne det som må reg­nes som lokal­vi­nen i Paris, må vi dra ca 50 km øst­over fra Paris. Len­ger behø­ver ikke rei­se, før vi kom­mer til de nær­mes­te vin­mar­ke­ne i Champag­ne. Det er hel­ler ingen vin som pas­ser bed­re for å mar­ke­re avslut­nin­gen av et ritt som Tour de Fran­ce.

Champag­ne er en mus­se­ren­de vin som er laget av dru­er dyr­ket innen­for nær­me­re avgren­se­de områ­det i Champag­ne, pro­du­sert etter de reg­ler som gjel­der for champag­ne, i Champag­ne. Det lages mye utmer­ket mus­se­ren­de vin, men det er ikke champag­ne. Når sant skal sies, har jeg til nå ikke smakt mus­se­ren­de vin pro­du­sert and­re ste­der, som kan måle seg med en god champag­ne.

Det mes­te av det som sel­ges av champag­ne, pro­du­se­res av sto­re champagne­hus. Dis­se dyr­ker til dels dru­er selv, men kjø­per en stor del av sine dru­er fra uav­hen­gi­ge drue­pro­du­sen­ter. Den­ne champag­nen er merke­vare, som skal sma­ke mest mulig likt fra år til år. En Moët & Chan­don Brut Impè­ri­al skal sma­ke som en Moët & Chan­don Brut Impè­ri­al i år som for tre år siden. De lages gjer­ne av dru­er fra fle­re pro­du­sen­ter, dyr­ket i uli­ke områ­der og ofte av ulik årgang — som vi skal kom­me til­ba­ke til.

Noen pro­du­sen­ter dyr­ker sine egne dru­er. Noen pro­du­se­rer kun fra egne dru­er, and­re sup­ple­rer med dru­er fra and­re. I de sene­re år har vi sett en trend hvor drue­dyr­ker­ne pro­du­se­rer sin egen champag­ne. Jeg synes det er en spen­nen­de utvik­ling, men det gjør det vans­ke­li­ge­re å hol­de over­sik­ten. Det er man­ge små pro­du­sen­ter, hvor­av noen utmer­ke­de. Deres champag­ne er ofte rime­li­ge­re enn champag­nen fra de sto­re champagne­hu­se­ne. Guy Charle­mag­ne, som har blitt vel­dig popu­lær i Nor­ge, er et eksem­pel på en slik champag­ne fra et lite champagne­hus som dyr­ker sine egne dru­er.

Champag­ne lages av tre typer dru­er: Char­don­nay, pinot noir og pinot meuni­er. Av his­to­ris­ke grun­ner er en del and­re dru­er til­latt, men de betyr ingen ting i prak­sis. De to vik­tigs­te byene i Champag­ne er Reims og Eper­nay. Vin­om­rå­de­ne i Champag­ne er loka­li­sert slik:

By DalGobboM¿!i? — Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=5264890

Det er fire vik­ti­ge dyr­kings­om­rå­der for dru­er i Champag­ne. Val­lée de la Mar­ne lig­ger nær­mest Paris. Her dyr­kes i hoved­sak Pinot Meuni­er, som reg­nes som den minst edle av champag­ned­ru­ene. Det er ofte kjø­lig langs elven, og den­ne dru­en tåler kjø­lig kli­ma bed­re enn de and­re Champag­ned­ru­ene. I Mon­tag­ne de Reims, mel­lom Reims og Eper­nay, dyr­kes i hoved­sak Pinot Noir. Côte de blanc er det bes­te dyr­kings­om­rå­det for Char­don­nay.  Aube og Côte de Bär, len­ger syd, ble len­ge sett litt ned på av pro­du­sen­ter i Reims og Eper­nay. De vil­le stort sett ikke inn­røm­me at de kjøp­te dru­er her­fra. Men de gjor­de det.

I de sene­re år har det blitt pro­du­sert mye inter­es­sant champag­ne i Aube. Noen mener at noe av den bes­te champag­nen nå kom­mer her­fra. Det er et områ­de som lig­ger nær­me­re Bur­gund enn byene Reims og Eper­nay, og kul­tu­ren er påvir­ket fra Bur­gund. Man er blant annet mye mer opp­tatt av ter­roir, at vinen skal ha preg fra hvor den er dyr­ket, enn man tra­di­sjo­nelt har vært i Champag­ne.

Men siden vi er i Paris, og ikke i Champag­ne, hol­der vi oss til de delen av Champag­ne som er nær­mest Paris, alt­så områ­de­ne rundt Reims og Eper­nay. Alt­så dis­se områ­de­ne:

Champag­ne lages først som en stil­le vin. Den lig­ger sur lie, på gjær­res­te­ne. Den skal lig­ge slik i minst 15 måne­der, men den lag­res ofte len­ger. Vinen tar smak av gjær­res­te­ne, noe som gir champag­ne en viss aro­ma av gjær­bakst, man plei­er ofte å si brioche. Det lyder ikke like fint om man sier at den har litt gjær­smak. Vinen til­set­tes så drue­most, og gjæ­rer en gang til på flas­ken. Man drei­er flas­ke­ne sak­te, slik at de til slutt står på hodet og alt gjær med mer sam­les i hal­sen. Det­te fry­ses, flas­ken åpnes og prop­pen sky­tes ut. Flas­ken blir så etter­fylt og kor­ket.

De fles­te champag­ner er en blan­ding, en cuvée satt sam­men av fle­re viner, ofte av ulik årgang. Det­te er en pro­sess som kre­ver mye erfa­ring. Vine­ne blan­des før andre­gangs gjæ­ring, så man må kun­ne for­ut­se hvor­dan slutt­re­sul­ta­tet blir.

Nes­ten all champag­ne lages som hvit vin. Far­gen sit­ter i drue­skal­let. Hvis det­te siles fra før gjæ­rin­gen, får man en hvit­vin. De fles­te rosé champag­ner lages som en hvit champag­ne, som så til­set­tes litt rødvin. Jeg fore­trek­ker min champag­ne hvit.

En champag­ne laget av bare hvi­te dru­er, i prak­sis char­don­nay, kal­les blanc de blancs, alt­så hvit av hvi­te. Det gir en frisk champag­ne. Det har vært en varm som­mer, og vær­mel­din­gen for Paris søn­dag etter­mid­dag er fort­satt varmt vær. Da vil en blanc de blancs være mitt valg. Hvis jeg vir­ke­lig skul­le pluk­ke en vir­ke­lig god blanc de blancs, vil­le det være Tait­tin­ger Com­tes de Champag­ne Blanc de Blancs. Den er å få i tax-free butik­ken på Gar­der­moen til “bare” 1299. På Vin­mono­po­let kos­ter den 1750. Nei, jeg plei­er ikke å kjø­pe så dyr champag­ne. Men jeg smak­te den da vi besøk­te Tait­tin­ger. Det er vir­ke­lig en av de bed­re champag­ner jeg har smakt. Jeg har vært fris­tet noen gan­ger når jeg har kom­met hjem til Gar­der­moen. Men til nå har jeg klart å mot­stå den fris­tel­sen.

En hvit champag­ne laget av bare røde/svarte dru­er, kal­les blanc de noirs. Den vil som regel være laget på Pinot Noir, men kan også være laget av Pinot Meunieur, eller en blan­ding av de to. En slik champag­ne er gjer­ne en god champag­ne til mat. Da vi var i Champag­ne for et drøyt år siden, drakk vi en utmer­ket blanc de noirs fra koope­ra­ti­vet Mail­ly, som lig­ger i Mon­tag­ne de Reims. Det pro­du­se­rer vin bare fra grand cru vin­mar­ker områ­det det koope­ra­ti­vet lig­ger. Det er en utmer­ket blanc de noirs til en OK pris.

Jeg har holdt meg til champag­ne av god kva­li­tet, men stort sett ikke til topp-champag­ne­ne. Det pro­du­se­res også mye champag­ne av hel­ler mid­del­må­dig kva­li­tet. Man­ge koope­ra­ti­ver leve­rer “bil­lig” champag­ne til super­mar­ked­kje­der som sel­ger den under eget navn. Vin­mono­po­let har stort sett ikke slik champag­ne. Det er “ekte” champag­ne, men da kan en cre­mant eller en anne mus­se­ren­de vin være å fore­trek­ke.

Nå kom­mer en man­dag med abs­ti­nen­ser. Hva skal vi gjø­re når Tour det Fran­ce er over? Selv star­ter jeg på del to av min bike­rail-tur, hvor jeg skal rei­se hjem med tog og syk­kel. Jeg skal rei­se med tog til der Moselle/Mosel star­ter, og skal der­et­ter syk­le langs Moselle/Mosel til Kob­lenz, og ta toget til Bre­men, Ham­burg og Kiel, og så ta båten hjem fra Kiel. Jeg skal nok få tiden til å gå.

Nes­te år er det ikke noe fot­ball-VM eller annet som for­styr­rer ryt­men for Tour de Fran­ce, så da star­ter Touren til mer nor­mal tid: 1. juli. Star­ten i 2019 er i Brus­sel, og det mar­ke­rer også at det er 50 år siden den bel­gis­ke syk­kel­le­gen­den Eddy Merckx for førs­te gang kun­ne ifø­re seg den gule trøy­en i Tour de Fran­ce.

Touren star­ter med en 192 km lang etap­pe som går fra Brus­sel til Charl­roi, og til­ba­ke til Brus­sel. Der­et­ter er det en 28 km lag­tem­po som star­ter ved Palais Royal, og ender ved Atomi­um.

Hvor­dan fort­set­tel­sen vil være, er ikke offent­lig­gjort. Det får vi vite i okto­ber. Men jeg vil bli over­ras­ket om det ikke blir en etap­pe eller to inn i Nord-Frank­ri­ke. Det betyr at det vil bli noen dager med bel­gisk og der­et­ter fransk øl, før vi kan fin­ne noe vin. Jeg håper det også blir en etap­pe eller to i “mitt” områ­de, Lan­gue­doc.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Les vins du Tour de France 2017. 21. etappe: Montgeron — Paris Champs-Élysées

Selv om det gjen­står en etap­pe, er i prak­sis alt annet enn etappe­sei­e­ren på den­ne etap­pen avgjort. Chris Froo­me vin­ner, War­ren Bar­guil får klatre­trøy­en, Michael Matt­hews får den grøn­ne poeng­trøy­en, Simon Yates får den hvi­te ung­doms­trøy­en, og Sky vin­ner lag­kon­kur­ran­sen.

Seson­gen er på ingen måte slutt. Blant annet gjen­står Vuel­ta d’Espania og VM, samt en del and­re vik­ti­ge ritt. Like­vel tar jeg sjan­sen alle­re­de nå til å utro­pe Team Sun­web til årets lag. Det var ikke et lag jeg tenk­te på som et stor­lag da seson­gen star­tet. Tom Dumou­lin vant Giro d’Italia. I årets Tour har de vun­net klatre­trøy­en og poeng­trøy­en, og tatt fire etappe­sei­re. De som har mar­kert seg ster­kest er unge. Tom Dumou­lin og Michael Matt­hews er 26, War­ren Bar­guil er 25. Det er ryt­te­re for frem­ti­den. Hvor len­ge Sun­web kla­rer å behol­de dem, er et annet spørs­mål. Vi kan skå­le for Sun­web nå i fina­len.

Edvald Boa­sson Hagen kan fort­satt vin­ne dagens etap­pe. Men det er uan­sett grunn til å reflek­te­re litt over betyd­nin­gen av han etappe­sei­er. Hvis han had­de blitt stå­en­de med sine to and­re og to tredje­plas­ser, så had­de han blitt stå­en­de med et bare nes­ten, og kun spe­si­elt inter­es­sert nord­menn vil­le ha hus­ket det. Men når det ble en etappe­sei­er, og dess­uten to and­re og to tredje­plas­ser, da blir resul­ta­tet vir­ke­lig bra.

Avslut­nin­gen i Paris er tra­di­sjon, og vi hol­der oss også til tra­di­sjo­nen. I dag blir det champag­ne. Champag­ne er en vin for de sto­re anled­nin­ger, og for de ikke fullt så sto­re anled­nin­ger. Som en, jeg har glemt hvem, har sagt det:

Man bør all­tid ha en flas­ke champag­ne i kjøle­ska­pet, i til­fel­le det skul­le duk­ke om noe som man bør fei­re. Det man vil fei­re, kan godt være at man har en flas­ke champag­ne i kjøle­ska­pet.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2017. 21. etap­pe: Mon­t­ge­ron — Paris Champs-Élysé­es

Paris har stengt noen store bilveier og har blitt en bedre by

Søn­dag 2. april åpnet Parc Rives de Sei­ne i Paris. For ikke vel­dig len­ge siden gikk det tett bil­tra­fikk i gans­ke stor fart langs Sei­nens bred­der. I noen år har vei­ene vært stengt for bil­tra­fikk om som­mer­en. Men nå er det blitt perm­a­nent.

Vi til­brag­te nett­opp et par dager i Paris, og som all­tid når vi er i Paris er bysyk­le­ne Vlib vårt vik­tigs­te loka­le frem­komst­mid­del. Det har skjedd mye for å bed­re for­hol­de­ne for gåen­de og syk­len­de i Paris siden den davæ­ren­de bor­ger­mes­te­ren Ber­trand Dela­noë  i 2001 bestem­te seg for til­tak for å begren­se bil­tra­fik­ken og for å bed­re for­hol­de­ne for syk­len­de og gåen­de, samt å bed­re kol­lek­tiv­tra­fik­ken. Det har vir­ket. Fra 2001 til 2010 ble bil­tra­fik­ken i Paris redu­sert med 40%. Den har sik­kert blitt redu­sert ytter­li­ge­re siden den gang, men jeg har ikke sett noen nyere tall. Like­vel er bil­tra­fik­ken fort­satt plag­somt stor i Paris.

Con­ti­nue read­ing Paris har stengt noen sto­re bil­vei­er og har blitt en bed­re by

Les Vins du Tour de France 2016 — 21. etappe. Finale: Chantilly — Paris Champs-Élysées

Hel­dig­vis var det ingen alvor­li­ge velt i går. For Chris Froo­me og Sky var det, ikke over­ras­ken­de, kon­troll, kon­torll og kon­troll. Den som har impo­nert meg mest i årets tour er Peter Sagan. Tre etappe­sei­ere og suve­ren ledel­se om den grøn­ne poeng­trøy­en. Det er like­vel hans arbeids­mo­ral og inn­sats for laget som får meg til å trek­ke han fram i dag. På 17. etap­pe ons­dag kjør­te han knall­hardt for å hjel­pe lag­ka­me­rat Rafal Maj­ka til klatre­trøy­en, som han klar­te. I går kjør­te han like hardt i et heder­lig for­søk på å hjel­pe en annen lag­ka­me­rat, Roman Kreu­zi­ger til pall­plass. Det lyk­tes ikke helt, men det ble en plass blant topp 10. Alber­to Con­ta­dor brøt til­d­lig. Like­vel sit­ter Tinkoff igjen med poeng­trøy­en og klatre­trøy­en, og en blant de ti bes­te sam­men­lagt. Peter Sagan har mye av æren for lagets resul­ta­ter. Det er ikke ofte man ser den grøn­ne trøy­en i front på har­de fjell­e­tap­per, som hardt arbei­den­de hjelpe­ryt­ter for and­re på laget. Peter Sagan har blitt valgt til super­com­ba­tif i årets Tour de Fran­ce, som er vel for­tjent.

<edit>Interessant artik­kel i The Guar­di­an om lag­ar­bei­det i Sky: “Team Sky show power of the pack is key to Tour de Fran­ce domi­nan­ce”.</edit>

Con­ti­nue read­ing Les Vins du Tour de Fran­ce 2016 — 21. etap­pe. Fina­le: Chan­til­ly — Paris Champs-Élysé­es

ReTour de France. Paris-Kiel — etappe 1: Paris — Compiegne

Man­dag 26. juli 2015. Syk­let dis­tan­se: 109,7 km. Den som vil se mer pre­sist hvor jeg syk­let, kan se på GPS-spo­ret på Stra­va.

Start fra Paris man­dag mor­gen. Det var ganeks kjø­lig og det reg­net. Så det var ikke akku­rat noen drøm­me­start. Jeg er ikke vant til å syk­le med mye baga­sje på syk­ke­len, kan­skje med unn­tak for når jeg er på lør­dags­han­del med min vare­syk­kel hjem­me. En tungt las­tet syk­kel er på alle måter bety­de­lig tre­ge­re enn en syk­kel uten last. Aksel­le­ra­sjo­nen er lang­som­mere, og balan­sen er dår­li­ge­re. Det går greit. Men å manøv­re­re med tungt las­tet syk­kel gjen­nom Paris sen­trum i regn­vær, det var en utfrod­ring — selv om Paris med åre­ne har blitt en gans­ke god by å syk­le i.

Turen gikk mot nord. Jeg pas­ser­te litt vest for Gare du Nord, og der­et­ter på nord­si­en. Det er ikke akku­rat Paris’ bes­te strøk. Jeg tror ikke jeg vil­le ha tatt inn på det­te hotel­let.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Con­ti­nue read­ing ReTour de Fran­ce. Paris-Kiel — etap­pe 1: Paris — Com­pieg­ne

Ingeborg Moræus Hanssen om sykkelkultur

Det­te er slemt. Det er ufint og dår­lig gjort. For jeg har hen­tet fram utta­lel­ser som hun kom med for 19 år siden, i et inter­vju med Aften­pos­ten Aften 11. juni 1996, med oveskrif­ten “Syk­kel­kul­tur, takk!”. Hun kan godt ha kom­met på bed­re tan­ker siden den gang.

Når jeg vel­ger å hen­te fram en gam­mel sak på den­ne måten, er det for­di jeg rea­ger­te på utta­lel­se­ne da de falt. Jeg hus­ker noe av det jeg tenk­te den gan­gen, og jeg har refe­rert til dem, om enn i ano­ny­mi­sert form, f.eks. her i “På syk­kel i Paris” . Jeg kom­mer nok til å refe­re­re til dem fle­re gan­ger. Min hukom­mel­se har hele tiden sagt at det var Inge­borg Moræus Hans­sen som kom med dis­se utta­lel­se­ne. Men jeg klar­te ikke å fin­ne igjen artik­ke­len, noe som irri­ter­te meg. Siden jeg ikke fant dem, vil­le jeg ikke offent­lig til­leg­ge hen­ne utta­lel­ser, uten å ha dek­ning for det. Men ved et nytt søk i Atekst, fant jeg det jeg var ute etter — og fikk bekref­tet at jeg hus­ket rett, i alle fall på det­te punk­tet.

Con­ti­nue read­ing Inge­borg Moræus Hans­sen om syk­kel­kul­tur

Les Vins du Tour de France 2014 — 21. etappe: Evry – Paris, Champs-Élysées

TdF_2014_00_21Van­lig­vis plei­er jeg å være i Frank­ri­ke under hele Tour de Fran­ce. Med tre fransk­menn blant de seks bes­te på går­da­gens etap­pe, tre bland de fem bes­te i sam­men­dra­get og Thi­baud Pinot og Romain Bar­det som i prak­sis er de to som kjem­per om ung­doms­trøy­en, da had­de det vært mor­somt å sett det hele på fransk TV.

Podi­et i Paris begyn­ner å ta form. Med mind­re det inn­tref­fer uhell som gjør at noen av favo­rit­te­ne må bry­te, vin­ner Vin­cen­zo Nibali sam­men­lagt. Men and­re og tred­je plass avgjø­res nok ikke før på tem­po­tap­pen. Klatre­trøy­en og poeng­trøy­en er også i prak­sis avgjort. Det kan fort­satt bli litt kamp om ung­doms­trøy­en.

I dag er det spur­ter­nes nest sis­te sjan­se til å vin­ne. Vi håper selv­sagt på Alex­an­der Kristoff. Men han er ikke den enes­te kan­di­da­ten.

Vi har kom­met til fina­len, 21. og sis­te etap­pe, inn til Paris. Etap­pen star­ter i Evry, et styk­ke syd for Paris. Jeg må inn­røm­me at jeg har for­bun­det Evry med et IT-sel­skap, og ikke med en fransk by. Men man lærer all­tid noe nytt.

TdF_2014_21Avslt­u­nin­gen i Paris er tra­di­sjon. For meg er champag­ne en del av den tra­di­sjo­nen. Nå var vi inn­om champag­ne til etap­pe 6 og etap­pe 7, så jeg skal ikke gjen­ta så mye av det. Det er ikke langt fra Paris til Champag­ne, så slik sett er det også en vin som hører hjem­me i den­ne delen av Frank­ri­ke.

Con­ti­nue read­ing Les Vins du Tour de Fran­ce 2014 — 21. etap­pe: Evry – Paris, Champs-Élysé­es

Sven Egil Omdal: Paris, en veiviser

9788243008045Guide­bø­ker kan være nyt­ti­ge, men er ofte kje­de­li­ge. Jeg plei­er å bla i dem og slå opp i dem, men sjel­den lese dem i sam­men­heng. Dess­uten ble jeg skep­tisk til pro­fe­sjo­nel­le guide­bø­ker etter å ha lest boken Smi­le When You’re Lying. Der­for er jeg glad for at Sven Egil Omdals bok, Paris. En vei­vi­ser, ikke er en guide­bok i van­lig for­stand. Det er en per­son­lig bok om hvor­for Sven Egil Omdal els­ker å besø­ke Paris, med man­ge gode tips om hvor­dan vi and­re kan få mye ut av besøk i byen.

Boken er basert på hans erfa­rin­ger etter utal­li­ge besøk i byen, sup­plert med noen tips fra folk han sto­ler på. Den er pre­get av for­fat­te­rens inter­es­ser, og utgir seg på ingen måte for å være en kom­plett guide. Han skri­ver f.eks. at moter og shop­ping ikke er innen­for hans inter­esse­felt, så den som vil ha en guide til det­te må søke infor­ma­sjon and­re ste­der. Selv deler jeg hans mang­len­de inter­es­se for det­te, og sav­ner det der­for ikke.

Con­ti­nue read­ing Sven Egil Omdal: Paris, en vei­vi­ser

Les vins du Tour de France 2012: 20. etappe — finale i Paris. Champagne comme toujours

Da er kam­pen om klatre­trøy­en avgjort. Det er bare mulig å hen­te 7 poeng på de etap­pe­ne som er igjen. Med en ledel­se på 11 poeng tren­ger Tho­mas Voeck­ler bare å kom­me til mål i Paris for å sik­re sei­e­ren i den del­kon­kur­ran­sen. Det er fort­satt mulig å hen­te 150 poeng på den grøn­ne trøy­en, så i teori­en har André Grei­pel fort­satt en mulig­het. Men da må han få 103 poeng mer enn Peter Sagan på de tre sis­te etap­pe­ne, så det er nok bare teori. Res­ten er vel også i prak­sis avgjort, men mind­re noen får tek­nis­ke pro­ble­mer eller dum­mer seg helt ut på tempo­etap­pen.

For oss står bare fina­len igjen. Her står det om etappe­sei­er og vel­for­tjent fei­ring. Avslut­nin­gen i Paris er tra­di­sjon, og tra­di­sjo­ner betyr gjer­ne at det blir omtrent som året før, og som året før der igjen. Men når de hjem­li­ge tab­lo­i­der hver som­mer kan skri­ve om flåt­ten som angri­per, da må vi hver som­mer kun­ne skri­ve om champag­ne under avslut­nin­gen av Tour de Fran­ce. Dess­uten har jeg i fem år over­sett forsk­nings­re­sul­ta­ter som viser at champag­ne er bra for hjer­nen, og har litt å ta igjen.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2012: 20. etap­pe — fina­le i Paris. Champag­ne com­me tou­jours

På sykkel i Paris og Oslo

Jeg har igjen til­brakt et par dager i Paris og har beve­get meg rundt i byen med deres utmer­ke­de bysyk­ler (som jeg skrev om i fjor). For ikke vel­dig man­ge år siden vil­le jeg ikke ha drømt om å syk­le i Paris. Det var ingen til­rette­leg­ging og alt for man­ge biler. Men vel­dig mye har skjedd de sene­re åre­ne, og i dag er syk­kel min første­valg også i Paris. Paris er et inter­es­sant eksem­pel på hva det er mulig å få til, om det bare er poli­tisk vil­je. Der­med blir den også en skarp kon­trast til Oslo.

Det jeg skri­ver om Paris gjel­der Paris by. Tra­fikk­mes­sig må vi sam­men­lig­ne med Oslo innen­for Kirke­vei­rin­gen (Ring 2). I sen­trums­om­rå­der går ikke tra­fik­ken spe­si­elt fort. Det gjel­der kol­lek­tiv­trans­port, biler og selv­føl­ge­lig syk­kel. Det må leg­ges til ret­te for at syk­lis­ter kom­mer greit og sik­kert fram, men det er ikke i selve sen­trum det er behov for en til­rette­leg­ging som gjør at trans­port­syk­lis­ter kan hol­de en (for syk­lis­ter) rela­tivt høy has­tig­het. Hvor­dan det er å syk­le i Paris-områ­det, uten­for selve byen, vet jeg ikke. Jeg har ikke syk­let der.

Vi får ofte høre at det er lite plass i Oslo. Det er tull. I Paris bor det ca 2,2 mill men­nes­ker på et områ­de som omtrent til­sva­rer Oslo innen­for Sto­re ring­vei. Tid­li­ge­re har det vært sær­lig en ting jeg har mis­likt med Paris: Bil­tra­fik­ken. Bilen var prio­ri­tert i alle gater. Det var for­tau, men ingen plass til syk­lis­ter. Utgangs­punk­tet for å kun­ne bli en syk­kel­by var mye dår­li­ge­re enn i Oslo. Men om Paris har hatt lite plass, så har de hatt mye mer av det Oslo vir­ke­lig mang­ler: Poli­tisk vil­je.

Con­ti­nue read­ing På syk­kel i Paris og Oslo