Tag Archives: Parkering

Drømmen om å kjøre bil til byen

I relativt gamle dager måtte man inn til sentrum for å kjøpe noe mer enn dagligvarer. Da bilen fra 1960 begynte å bli om ikke allemannseie, så i alle fall tilgjengelig for alle som hadde penger til å kjøpe bil, ville mange kjøre bil til byen. Da kunne man vise at man hadde penger, samtidig som man tok en bytur. Bilen var og er fortsatt et viktig statussymbol. Noen trodde at bil var selve LØSNINGEN, som ga folk FRIHET. Det ble ganske fort tydelig at privatbilen var problemet, ikke løsningen. Og “friheten” ble en frihet til å stå fast i kø og lete etter parkeringsplasser som ikke fantes.

Allerede den gang ble varetransport i byen hindret av parkerte privatbiler.

Likevel lever mange fortsatt, både privatpersoner og næringsdrivene, på en illusjon om at folk skal kunne kjøre bil inn til en by hvor det ikke er plass til dem. Alle som gjør det dårlig vil gjerne kunne skyve ansvaret over på noen andre. For butikker har standardunskyldningen gjerne vært mangel på parkeringsplasser.

Møllergata var en gang “Møbelgata”. Her var det mange møbelbutikker. Nå er det ikke mange igjen. Krosby møbler flyttet ut i 2019. Manglende parkeringsplasser har en del av skylden, sier Henning Krosby til Aftenposten.

“Foreløpig regnskap for 2018 viser at butikken hadde en nedgang i omsetning på 5,5 prosent fra året før. I 2017 var inntektene på nesten 20 millioner kroner. Henning Krosby tror manglende parkeringsplasser i sentrum har en del av skylden for nedgangen.”

Jeg kjøpte noen bokhyller hos Krosby for en del år siden, jeg husker ikke når det var. Jeg husker butikken som trang og rotete. Jeg har ikke vært hos dem siden. Jeg tror ikke mangel på parkeringsplasser var hovedgrunnen til at A-møbler for ganske mange år siden flyttet fra Møllergata til Alnabru. A. Huseby, som også har flyttet fra Møllergata, har en litt annen forklaring, i den samme artikkelen i Aftenposten:

“– Vi flytter som følge av huseiers varsel om økt husleie og det omfattende byggeprosjektet i Regjeringskvartalet, forteller Tove Mette Eikefet, daglig leder i A. Huseby & Co.”

Rørleggerbutikken Tjersland, som lå i Skippergt, ble lagt ned i 2013. De skyldte på sykkelfelt og manglende parkering. Jeg syntes det var trist at Tjersland forsvant. Det var en faghandel med en betjening som faktisk kunne noe om det de solgte, en type butikk det blir stadig færre av. Jeg husker noen flere slike i Oslo sentrum, som Gustav Nilsen og Løwener & Mohn (maskin- og jernvare). Men da må jeg grave ganske dypt i hukommelsen, og nostalgifaktoren kan nok ha kommet til å farge minnene. Jeg handlet hos Tjersland hvis jeg f.eks. trengte noen pakninger. Men slikt kan man vanskelig leve av. Det meste av butikken hos Tjersland var fylt med ulike baderomsinnredninger. Men det var lite plass, og det var trangt sammenlignet med det man finner i butikker med større lokaler utenfor sentrum.

De sa at de hadde mange rørleggere som kunder, og at de kom med bil. Det er sikkert riktig. Men butikker som betjener det markedet trenger ikke ligge i sentrum. “Jern & Bygg” var en butikk på Grønland, hvor “alle” håndverkere handlet tidligere. De gikk konkurs i 2003, uten at jeg har sett noen annen forklaring enn dårlig lønnsomhet. Håndvekere kommer ofte med bil. Beliggenheten var ikke den beste for dette.

Den beryktede informasjonsrådgiveren Jarle Aabø serverte løgnhistorier om at Oslo flaggfabrikk hadde måttet flytte fra lokaler hvor de hadde vært i 115 år på grunn av sykkeltilrettelegging og manglende parkeringsmuligheter.

Det er ikke vanskelig å finne parkering i Oslo sentrum. Det er mange parkeringshus, og de er sjelden mer enn halvfulle. Man må betale for å stå der, og nå som folk kjøper stadig større biler kan det bli trangt for de som har latt seg lokke av denne stormannsgalskapen. Bilister som ikke klarer å parkere i et parkeringshus bør holde seg langt unna Oslo sentrum. Øverst i Universitetsgt har Rebel gjort om parkeringsgarasjen til pub. Parkeringshus lønner seg ikke, og det er bedre å bruke lokalene til noe annet.

Troen på at man skal kunne kjøre til en butikk og parkere utenfor mens man handler er en illusjon, og har sannsynligvis alltid vært det. Det er kanskje mulig i småbyer i USA, men ikke i en by som Oslo. Selv om det er lov å parkere utenfor den butikken hvor vi vil handle, må vi regne med at de parkeringsplassene er opptatt av noen andre.

Daglig leder i A. Huseby & Co Tove Mette Eikefet peker på et av hovedproblemene: Høy husleie. Møbelbutikker, byggevarebutikker mm trenger plass. Hvis man i det hele tatt finner store lokaler i sentrum er de dyre. Høy husleie har bidratt til å utarme sentrum, en utvikling jeg synes er trist. De litt små og rare butikkene som en gang fantes i sentrum, forsvinner. Lokalene er for dyre. Det blir i stor grad kjedebutikker samt butikker som henvender seg til et luksusmarked som holder stand. Denne utviklingen har ikke noen sammenheng med sykkeltilrettelegging og mangel på parkering. Jeg antar at hovedgrunnen til at plasskrevende butikker flytter ut av sentrum er at der er det mulig å skaffe større lokaler til en akseptabel kostnad.

Det er selvfølgelig noen som ikke overlever når biltrafikken og parkeringsplassene forsvinner. Næringsdrivende må tilpasse seg endrede rammebetingelser. De som ikke gjør det, de dør. Slik er kapitalismens brutale “lov”. Hvis man har etablert seg i sentrum og har basert seg på kunder i bil, da vil man ikke overleve. Det blir som serveringssteder som hadde forretningskonseptet “røykerom med servering”, da det ikke lenger var tillatt å røyke på utesteder. Tjersland klamret seg fast for lenge, og der kunne de ikke overleve. De som har etablert seg langs veiene ut og inn mot sentrum, med et marked som i stor grad er bilister som stopper på veien til og fra sentrum, vil ikke overleve. Da daværende bymiljøbyråd Guri Melby fjernet parkeringsplasser i Thereses gt for å gi bedre fremkommelighet til trikken, var det nok noen butikkeiere som kunne føle sin eksistens truet.

Det tar ofte tid før virkninger av endringer viser seg. Det var ikke slik at folk strømmet til innrøykte puber straks de siste sigarettene var sneipet. Det er enkelte steder i Oslo som jeg mest forbinder med forferdelige røykfylte lokaler. Selv om det er steder som stadig får veldig god omtale, har jeg ikke besøkt dem igjen. På et intellektuelt plan vet jeg at de ikke lenger er slik jeg husker dem. Men det er så mange andre steder å gå, så jeg drar heller dit. Vi kan ikke feste oss ved enkeltbedrifter. Noen vil ikke klare omstillingen og gå konkurs, mens nye etablerer seg. For serveringsbransjen samlet var “røykeloven” en fordel, selv om noen gikk dukken. På samme måte er bilfrie byer en fordel for handelen i byene, selv om handelstanden har vanskelig for å innse det.

Rundt 30 år etter at gjennomgangstrafikken forsvant fra Rådhusgt begynner det så smått å bli liv der. Folk ville selvfølgelig ikke gå i det som var Norges mest forurensede gate, et sant bilhelvete.

Det er et “høne og egg”-problem. For at det skal være mulig å drive butikker eller serveringssteder må det være folk der. Og uten butikker og serveringssteder kommer det ikke folk. Det er heller ikke slik at straks det kommer et sykkelfelt strømmer folk ut på sykkel. Særlig ikke når det et par hundre meter her og et par hundre meter der som ikke henger sammen. Et unntak er Sevilla i Spania. Der strømmet folk med sykler ut på sykkelveiene før de var ferdig bygget.

Det som er i ferd med å bygge seg opp i Rådhusgt og resten av Kvadraturen, vil den ene fraksjonen av den tidligere “Folkeaksjonen mot bompenger”, den delen som nå kaller seg “Folkets parti” rive ned. De vil ha gjennomgangstrafikk og 100-300 parkeringsplasser på gateplan. Det er knapt plass til så mange parkeringsplasser i gatene i det området. Bilhelvete skal gjenskapes.

De eneste som straks svermer fluer rundt en hestelort er bilistene, når noen har glemt å sette opp et skilt med “Parkering forbudt” på et sted der det er helt åpenbart at det ikke bør være tillatt å parkere. Det er derfor Byrådet bør innføre soneparkering, i alle fall innenfor Ring 2, inntil samferdselsministeren kommer til fornuft og endrer parkeringsreglene slik at det bare er tillatt å parkere der det er skiltet parkering.

Man bør bare glemme at folk skal kjøre bil inn til sentrum for å handle. De som vil inn til sentrum bør reise kollektivt, gå eller sykle.

De som vil kjøre bil får reise til de bilbaserte kjøpesentrene som blitt bygget rundt byen. Det er bedre at folk handler på det lokale kjøpesenteret i nærheten av der de bor, enn at d kjører inn til sentrum.

Det er fortsatt visse butikker som vanskelig kan være andre steder enn i sentrum. Vi har heldigvis fortsatt én ordentlig bokhandel i Oslo — Norli i Universitetsgt. De såkalte “bokhandlerne” på kjøpesentrene har flere gratulasjonskort enn bøker. Det er også andre butikker, gjerne butikker med varer som har stor verdi, men lite volum. Noen gamle holder fortsatt stand. Bladet Kapital har skrevet at Ferner Jacobsen ville tjene mer som “eiendomsutvikler” enn ved å drive butikk i den gården de selv eier, om jeg husker rett. Jeg er glad for at butikken fortsatt finnes, og at det ikke har blitt nok en samling av kjedebutikker. For en som ikke har en A4-kropp er målsøm fra Ferner Jacobsen det eneste som duger om jeg skal ha en dress som sitter pent.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Hvorfor håndhever ikke Bymlijøetaten at det er “all stans forbudt” i sykkelfelt?

Alle som vil se, vet at Bymiljøetaten ikke håndhever at det er “all stans forbudt” i sykkelfelt, og at de aldri har gjort det — bortsett fra noen tidsbegrensede stunt når klagestormen har blitt for sterk.

Avisa Oslo innhentet følgende oversikt over utskrevne parkeringsgebyr for ulike overtredelser i 2021.

Gebyr for ulovlig parkering/stans i sykkelfelt er ikke en gang med på listen. Alle som ferdes i byen kan se at stans/parkeirng av bil i sykkelfelt er meget utbredt.

Continue reading Hvorfor håndhever ikke Bymlijøetaten at det er “all stans forbudt” i sykkelfelt?

Løgnhistorier om parkering fra Jarle Aabø og Oslo flaggfabrikk

At Jarle Aabø stadig farer med løgn i sin iver etter å omdanne byen til et nettverk av motorveier som forbinder asfalterte parkeringsplasser, er vi vant til. Det er åpenbart hans metode som “informasjonsrådgiver”. Men her lar åpenbart også Oslo flaggfabrikk seg bruke i det spillet. Skjønt det er ikke uvanlig å høre mye tøv fra handelstanden også.

“Jarle Aabø-posten”, også kjent som FacebookgruppenJa til bilen i Oslo,  skriver han følgende tårevåte historie: Continue reading Løgnhistorier om parkering fra Jarle Aabø og Oslo flaggfabrikk

En “sosial” parkeringspolitikk

En gang fantes det noe som het “sosial boligpolitikk”. Kommunen så det som en av sine oppgaver å skaffe folk et sted å bo, slik at også folk som ikke er veldig rike kan få en bolig. Kommunen eide boliger som ble leid ut til vanskeligstilte, til en relativt lav husleie. Men det er lenge siden dette forsvant. Alt er overlatt til markedet. Oslo kommune leier ut sine boliger til “markedspris”, hva nå det måtte være.

Oslos boligdrift er “for profit”. Vi kunne nylig lese at Oslo tjener milliarder på å leie ut boliger til vanskeligstilte, og opptrer som Oslos verste bolighai. Nå har kommunen protestert mot beskrivelsen, og viser til at de bruker 300 millioner i året på vedlikehold. Men det er mindre enn hva Oslo hvert år tar ut av boligdriften som utbytte.

Hvis Oslo kommune skal bidra til en slik unødvendig luksus som en bolig, da skal det selvsagt skje på forretningsmessig grunnlag og kommunen skal tjene penger på dette.

Når det derimot gjelder slike livsnødvendigheter for byens vanskeligstilte, som parkering for bilen, da har Oslo kommunes prinsipp vært at det skal være gratis, og slik er det fortsatt.

Continue reading En “sosial” parkeringspolitikk

Vis oss pisken, Hallstein Bjercke

Et mantra for Venstres Hallstein Bjercke har blitt at man må bruke mer gulrot og mindre pisk i miljøpolitikken i Oslo. Det er en velklingende, men akk så innholdstom retorikk. Det blir som den retoriske figurene “sliteren”, som fra tid til annen dukker opp i politiske debatter. Jeg har forsøkt å spørre hvem disse “sliterne” er, men ingen har til nå klart å gi et godt svar.

Nå går spørsmålet til Venstre og Hallstein Bjercke: Legg fram pisken, eller gi oss i det minste konkrete eksempler på bruk av pisk i Oslos miljøpolitikk, som Venstre og Hallstein Bjercke er motstander av. Politikken inneholder alt for mye generell retorisk og innholdsløs svada. Vær konkret, Hallstein Bjercke, slik at vi kan se hva du egentlig mener.

Fortell oss også hvilke gulrøtter du vil dele ut.

Continue reading Vis oss pisken, Hallstein Bjercke

Å redusere gulrotforsyningen er ikke å svinge pisken

“Opposisjonen vil ha bedre miljø, flere gulrøtter og mindre pisk”, kunne vi nylig lese i Osloby. “Så langt opplever jeg at de bruker for mye pisk og for lite gulrot” sa Venstres Hallstein Bjercke. Som om det ikke har blitt delt ut nok gulrøtter. Man har f.eks. kunnet bruke omtrent halve gatearealet til parkering, stort sett gratis, til hinder for kollektivtrafikk og varelevering, til hinder og fare for syklister, og til fare for fotgjengere. Staten pøser på med gulrøtter ved at bilister kan få en stor skattefri fordel fra arbeidsgiver, ved at arbeidsgiver betaler parkering. (Neida, den er ikke gratis selv om bilisten slipper å betale. Den betales av noen, og skattereglene gjør at mye av den regningen også havner hos fellesskapet.)

I tillegg har det vært brukt milliarder på tunneler og store veiprosjekter som skal gjøre at bilister kommer fortere fram. Problemet er ikke at det ikke har vært brukt gulrøtter. Problemet er at det har vært brukt alt for mange og for store gulrøtter. Men de har blitt fordelt helt feil.

Om dagens opposisjon mener at det f.eks. har gått for sent med å etablere beboerparkering, så kan man bare minne dagens opposisjon at hadde byråd i forrige periode, som tok slutt for under et halvt år siden. Det var vel Høyre/FrP som i sin tid avviklet det som fantes av beboerparkering i Oslo. Etter mange år med feilprioriteringer haster det å få gjort noe, og det er bra at dagens byråd gjør noe med det man tidligere bare snakket om i festtaler.

Continue reading Å redusere gulrotforsyningen er ikke å svinge pisken

Gateparkering og snørydding: Oslo Høyre danser etter bilhornet

Nå starter kampen om plassen, skriver Aftenpostens Hilde Lundgaard i ingressen til sin kommentar “Når sykkelen blir hellig ku”. Hun bommer grovt. Det er bilen som har vært en hellig ku alt for lenge., og kampen om plassen startet for lenge siden. Det som utløste diskusjonen og tutingen denne gangen, var at Bymiljøetaten prioriterte syklister ved snørydding. Gateparkerte biler hindrer snørydding i gatene, og gjør det i praksis umulig å rydde sykkelfelt på en god måte. Derfor må man gjorde som man nå testet for første gang: Ved varslet snøfall setter man ut skilt med parkering forbudt, slik at det er mulig å rydde gaten ordentlig. Det ble da vanskeligere for eierne å parkere de hellige kyrne sine, og da startet rautingen.

Hilde Lundgaard skriver:

“Mange syklister eier også en bil. Som må ha et sted å stå når vi lar være å bruke den. I indre by er kampen om disse stedene som kjent allerede en operasjon som ikke bidrar til sinnets munterhet.”

Continue reading Gateparkering og snørydding: Oslo Høyre danser etter bilhornet

Mobbing av gateparkerende bilister???

“Kraftig reaksjon på nye parkeringsbestemmelser i Oslo” kan vi lese i Osloby. Eller som det står langt mer tendensiøst i papirutgaven: “Oslo mobber bileiere”.

SIMG_1618_DxO

Hva er så realiteten i denne “mobbingen”? Oslo kommune har utvidet den tiden hvor man må betale for å parkere i gatene, slik at man må betale fram til kl. 20.00. Tenk noe så forferdelig: Man kan ikke hensette bilen gratis på fellesarealene like lenge som man kunne før.

Continue reading Mobbing av gateparkerende bilister???

Grønn skattekommisjon feiger ut om arbeidsgiverbetalt parkering

Noe av det viktigste man kan gjøre for å begrense bilbruk, er å fjerne det skattefrie frynsegodet parkering betalt av arbeidsgiver. “Grønn skattekommisjon” skriver (pkt. 9.2.3.7):

“Tilgang til (gratis) parkeringsplass er viktig for valg av transportmiddel, særlig i bymessige strøk der det er knapphet på parkeringsplasser eller kostnadene ved parkering er høye. Fordelen av gratis parkering på arbeidsplassen er en naturalytelse som ikke skattlegges. Den manglende skattleggingen skyldes at det er komplisert å skattlegge denne fordelen på en hensiktsmessig måte. “

Situasjonen er meningsløs. Det eneste frynsegodet som har en betydelig økonomisk verdi som fortsatt er skattefritt, er et frynsegode som direkte oppfordrer til uønsket adferd. Adgang til parkering er noe av det som sterkest påvirker folk til å velge bil.

Jeg har sett at mange har hevdet at dette er så vanskelig, slik “grønn skattekommisjon også gjentar. Det er mulig at norske politikere og skattebyråkrater er dummere enn sine svenske kolleger. For i Sverige blir slike ytelser skattlagt.

Jeg har forsøkt å finne utredninger om dette, men jeg har i alle fall ikke vært i stand til å finne noen. Bare de vanlige, ganske ubegrunnede påstandene om at det skal være så vanskelig. Det hele synes å være basert på at om man bare gjentar en påstand ofte nok, så blir det til slutt “sant”, og ingen stiller kritiske spørsmål.

Continue reading Grønn skattekommisjon feiger ut om arbeidsgiverbetalt parkering

Idiotløsninger i Kirkeveien

Oslo kan by på mange idiotiske trafikkløsninger. Å kåre den dummeste vil være umulig.. Det er for mange kandidater og konkurransen ville bli for hard. Men Kirkeveien mellom Middelthuns gt og Sørkedalsveien/Majorstuveien ville ha vært en finalekandidat.

[mappress mapid=”82″]

Oslo har som kjent i alt for mange år vært styrt av politikere for hvem bilen er hellig, og som har ment at noe av det viktigste man kan bruke fellesareal til, er parkering av biler. Deres kjærlighet til bilen og tilbedelse gjennom å tilby bilistene parkeringsplasser har vært en av de viktigste hindringene mot å realisere den lenge resirkulerte, men aldri realiserte hovedsykkelveiplanen.

Continue reading Idiotløsninger i Kirkeveien