Politikk er å treffe valg. Man kan ikke si ja til alt. Å prioritere betyr å si at noe er viktigere og derfor skal settes foran annet. Det betyr ikke å sette alt på topp, slik alt for mange politikere synes å tro når de “prioriterer” noe.
I Oslo er vi vant til å høre at politikere lover satsing på sykkel. De har lovet dette i 35 år. Tidligere samferdselsbyråd Peter N Myhre var i 2005 freidig nok til å love at Oslo skulle bli Norges beste sykkelby, uten at det er mulig å se noe som tydet på at han aktet å gjennomføre det. Nåværende byrådsleder Stian Berger Røsland har også lovet mer satsing på sykkel. Hovedsykkelveinettet skal stå ferdig om 2-3 år, lovet han for to år siden. To år har gått, og jeg har sterk tvil om at noe hovedsykkelveinett bli stå ferdig om et år. Vi ser en bedring. Men det går langsomt — alt for langsomt.
Skal man komme noen vei i Oslo må politikerne vise mot og vilje til å ta tak i det som er hovedproblemet: Det meste av tilgjengelig areal er i dag okkupert av bilister til parkering, men politikernes velsignelse. Det nytter ikke å tro at det skal vokse fram nye arealer som kan disponeres til sykkelveier. Man må omdisponere areal, først og fremst arealer som i dag brukes til parkering. Før politikerne erkjenner dette og er villige til å gjennomføre litt vanskelige omprioriteringer, kommer det ikke til å bli noen vesentlig bedringer for syklister i Oslo.
Når man lover alt til alle blir gjerne beslutningsvegring resultatet. Det tjener de som har fordel av status quo, i dette tilfellet bilistene. Men det å ikke treffe et valg er også et valg. De reelle prioriteringene viser seg i det man gjør, ikke i det man sier. I praksis sier Oslos politikere at gateparkering er viktigere enn fremkommelighet og trygghet for syklister. Folk som blir subsidiert med parkeringsplass på offentlig grunn er viktigere enn folk som sykler. Vi får legge til at gateparkering også hindrer fremkommelighet for kollektivtransport, gjør varelevering vanskeligere og hindrer fremkommeligheten for bilister som faktisk skal fra et sted til et annet. Men jeg har fokus på syklister. Det er ikke syklister som skaper problemer for fremkommeligheten, det er alle de parkerte bilene.
Continue reading Er gateparkering viktigere enn fremkommelighet og trygghet for syklister? →