Jeg har flere ganger skrevet at politiet er en sykkelfiendtlig etat, om meningsløse kontroller som grenser til forfølgelse, at politiet feilbeskriver sykkelulykker ved at de skyver skylden over på syklister der bilisten ikke overholdt vikeplikt, osv. Videre har Oslopolitiet vært den største bremseklossen når det gjelder å oppheve enveiskjøring for syklister i gater som ellers er enveiskjørt. Men det er verre enn som så. I sin iver etter å ivareta bilistene er Oslopolitiet ansvarlig for noen av de verste sykkelfellene i Oslo.

Når det gjelder trafikkplanlegging i Oslo lever vi dessverre i en om ikke politistat, så i alle fall politiby. I Oslo er det politiet som har skiltmyndighet. Dette følger av skiltforskriften § 28, som lyder:

1. For offentlig og privat veg i kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø og Drammen kan politiet treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned
a)    forbudsskilt og påbudsskilt unntatt skilt som omfattes av bestemmelsene i § 26 og § 27,
b)    skiltene 508 «Kollektivfelt», 509 «Sambruksfelt», 510 «Slutt på kollektivfelt», 511 «Slutt på sambruksfelt », 512 « Holdeplass for buss », 513 « Holdeplass for sporvogn », 514 « Holdeplass for drosje », 518 « Gangveg », 520 « Sykkelveg », 521 « Sykkelfelt », 522 « Gang- og sykkelveg », 526 « Envegskjøring », 548 « Gågate », 550 « Slutt på gågate » og 552 « Parkering », og
c)    eventuelle underskilt til disse.

Som utøvende myndighet kunne man tro at politiets oppgave her var begrenset til å påse at det skiltes riktig i forhold til gjeldende regulering. Men Oslopolitiet har tiltatt seg en myndighet langt ut over dette. De overprøver vedtatt regulering i sin iver etter å ta vare på deres venner, bilistene. Jeg har mange ganger kritisert Oslo kommune. Oslo kommune fortjener mye kritikk for sin manglende og halvhjertede sykkelsatsing. Men jeg har nok kommet til å skyte på Jøran Kallmyr og hans forgjenger Peter N. Myhre i saker hvor politiet har vært synderen.

Continue reading Oslopolitiet er blant syklistenes verste fiender! →

Etter planen skulle man i dag, 17. juni åpnes en forsøksordning med fire gater hvor det ville ha vært lov å sykle mot ellers enveiskjørte gater i Oslo. Feltene skulle markeres med rød farge slik at det blir mer synlig enn dagenes felt.  Jeg hadde skrevet ferdig en kommentar om at det endelig begynner å skje noe positivt for oslosyklistene, som lå klar til publisering i dag, 17. juni. Men det hele er utsatt. Jeg har ofte kritisert de som er ansvarlige i Oslo kommune. Men det er ikke Oslos planleggere og politikere som er synderne denne gangen. Det er politiet. Jeg har noen ganger tenkt på slagordet “sammen er vi aralditt” om FrP-byråd og Oslopolitiet: Ikke noe lar seg rikke.

Men så ble det hele utsatt, fordi Oslopolitiet fortsatt var skeptiske til å tillate sykling mot enveiskjøring. Dette har jeg kommentert tidligere. Kommentaren ble endret, med overskrift om Oslopolitiet som sykkelsabotører. I går kom det en gladmelding i Aften: Politiet har gitt seg, det blir sykkelfelt i gater som er enveiskjørt for motorkjøretøy.

Continue reading Dette skulle ha vært en gledens dag for oslosyklister, men politiet har forsinket det hele →

Oslosyklistene er gatens skrekk, skriver Aftenposten, og viser til at av litt over 200 bøter skrevet ut til syklister i 2010 ble 159 skrevet ut i Oslo. [Det er jeg som sykler på deres illustrasjonsbilde.] Hvis 200 av de anslagsvis 230.000 forenklede forelegg som som ble skrevet ut i 2010 [234.032 i 2009, jeg har ikke tall for 2010] var til syklister og resten til motoriserte trafikanter, da synes jeg ikke at tallet er spesielt høyt. Hvis syklistene får en promille av de forenklede foreligg kvalifiserer det i alle fall ikke til betegnelsen gatens skrekk. Men ikke alle journalister har så lett for det, særlig ikke når det kommer til tall. Når vi vet at politiet har målrettede aksjoner mot syklister er 159 forelegg til syklister i Oslo i løpet av et år veldig lite. (I den artikkelen det vises til sies det at det ble skrevet ut 164 forelegg til syklister på to dager, så det er noe her som ikke stemmer. Men det var dette med journalister og tall igjen …)

Mange av mine vurderinger av trafikk er basert på samme kilde som avdelingsdirektør Guro Ranes i Vegdirektoratet, hvilket vil si at jeg baserer meg på det jeg observerer der jeg tilfeldigvis måtte befinne meg. Noe som er i nærheten av vitenskapelig grunnlag har jeg ikke. Kan en avdelingsdirektør i Vegdirektoratet, så kan jeg.

Continue reading Fargeblinde syklister eller tallblinde journalister? →

Fredag var jeg ute på en sykkeltur gjennom byen og opp mot Ekeberg og Lambertseter. Jeg valgte sykkelveien langs Munkedamsvn fra Skillebekk mot Ruseløkka. Her ble jeg hindret av en bilidiot som hadde kjørt opp slik at selve bilen sperret halve sykkelfeltet, og åpen dør og folk sperret resten. Han ble sur da jeg fortalte at han faktisk ikke hadde noe i sykkelveien å gjøre. Denne har jeg ikke bilde av.

Ved Operaen hadde en av bussene fra Olso Citysightseeing,  “Hop on – hop off” valgt å bruke sykkelstien som sted for å stoppe bussen mens han tok passasjerer av og på, eller hva det nå var han gjorde her. Jeg spurte sjåføren om han ikke visste hva som var forskjellen mellom en sykkel og en buss. Men han snakket ikke norsk. En annen fra selskapet som sto på holdeplassen tok over og sa at de skulle kjøre. Men de som driver guidede bussturer i Oslo bør selvfølgelig vite at sykkelfelt ikke er bussholdeplasser, og legge opp sine ruter slik at de ikke blokkerer disse. Det er selskapets ansvar.

Continue reading Kollektive trafikksynder — vet de ikke forskjell på buss og sykkel? →

For en tid tilbake annonserte kommunen at det ville bli åpnet for sykling mot enveiskjøring i en del gater i sentrum. Åpningsdatoen var annonsert til 17. juni 2011.

Men så var det kanskje ikke så sikkert likevel. I For­bru­ker­in­spek­tø­rene i NRK kunne vi 16. mai lese at poli­tiet ennå ikke hadde bestemt seg:

“- Vi har ennå ikke bestemt oss. Jeg leg­ger ikke skjul på at dette er et kon­tro­ver­si­elt for­slag, sier politi­over­be­tjent Finn Erik Grønli.”

Jeg kommenterte dette, og spurte om norsk politi lider av kunnskapsvegring eller har hemmelig kunnskap når de går mot dette. I dag var jeg igjen innom kommunens nettsider for prosjektet. Der ligger den nå noen illustrasjoner om hvordan det er tenkt, og det ser riktig bra ut.

Det som imidlertid gir grunn til bekymring er at det ikke lenger står noen dato for når dette skal gjennomføres, og vi er ikke så langt unna 17. juni. I stedet kan vi lese dette:

“Samferdselsetaten er i dialog med politiet om å åpne for toveis sykling i følgende enveisregulerte sentrumsgater [min uth].”

Jeg har forsøkt å finne ut hva dette betyr. Men foreløpig vet jeg ikke mer enn det som fremkommer på nettsiden. Men betyr dette at prosjektet er utsatt, og at vi nok en gang risikerer at Oslopolitiet skal sabotere oslosyklistene?

[Edit]

/* Dette er en kommentar til Frode. Men jeg legger den inn her fordi det da er lettere å illustrere poenget. Jeg er enig i at det er misvisende å si “sykling mot enveiskjøring”.  Det er en omregulering slik at de er enveiskjørt for motorkjøretøy, men ikke for sykler. Poenget er at slike gater faktisk ikke er enveiskjørt. Den er enveiskjørt for motorkjøretøye, toveiskjørt for syklister. Det gjelder uavhengig av om det er merket eget sykkelfelt eller ikke. Det er mange gater som er toveiskjørt, selv om det ikke er plass. Schives gt på Frogner er ett eksempel. Skiltet “innkjøring forbudt” betyr nettopp det, det betyr ikke nødvendigvis enveiskjøring. Når det er skiltet som til høyre, så betyr det at det er innkjøring forbudt for andre kjøretøyer enn sykler. Det er ikke vanskelig.

Så kan man skilte som på det neste bildet (som er fra Paris), som forteller at gaten er toveiskjørt for syklister, enveiskjørt for andre. Heller ikke det er spesielt vanskelig. Så kan man skilte som på skiltet nede til venstre i kryssende gate. Det er heller ikke vanskelig å forstå. Det fungerer utmerket andre steder. Det er ingen grunn til å tro at det ikke skal fungere i Oslo også. Men Oslo har et politi som synes å være immune mot kunnskap, og som heller baserer sine avgjørelser på irrasjonell frykt og egne fordommer. */