Jeg skrev for litt siden en kommentar om biler som stanser utenfor Ullevålsvn 15. Mitt spørsmål var om det var feilparkering eller (“bare”) en idiotisk regulering. En sjåførlærer som jeg kom i en viss diskusjon med, pekte på at det var lovlig å stå akkurat der. Men jeg er ikke overbevist.
Et sikkert utgangspunkt er at det er all stans forbudt i sykkelfelt. Dette følger avtrafikkreglene § 17 nr. 1bokstav g. Men trafikkreglene sier ikke noe om at det er forbudt å parkere eller stanse utenfor et sykkelfelt. Følger man Ullevålsveien fra Waldemar Thranes gt i retnig sentrum, så står det ikke noe skilt med parkering eller stopp forbudt melloem Wlademar Thranes gt og Dalsbergstien. Det neste kvartalet er skiltet med parkering forbudt, men det er nok ment å regulere lastesonen innenfor sykkelfeltet.
Vi kjenner debatten fra Norge: Skal syklister kunne sykle mot enveiskjøring? I Frankrike vil det fra 1. juli være tillatt å sykle mot enveiskjøring i gater med fartsgrense 30 km/t og lavere — hvilket i praksis vil si de fleste gater inne i byer og i boligstrøk. Det har i flere år vært gjort forsøk med dette i flere byer og i enkelte gater, alt i følge Midi Libre.
I Strasbourg har man forsøkt dette i 300 mindre gater, og man har forsøkt tilsvarende i Illkirch-Graffenstaden, en kommune nær Strasbourg med 25.000 innbyggere. I løpet av fem år har det ikke vært rapportert en eneste ulykke med syklister som sykler mot enveiskjøring i disse kommunene.
[Innlegg trykket i Aften 6.05.2010, foreløpig kun tilgjengelig i papirutgaven. Jeg tar også med en lenke til Leif Knutsens utmerkede kommentar “Glemt sykkelpolitikk” i E24.]
Politiet har hatt bøtelagt sykkelsyndere. Greit nok. Syklister bør også følge trafikkreglene.
Men syklistene er ikke problemet. Problemet er et byråd og en planleggingsetat som ikke tar sykkel på alvor. De gjennomfører ikke en gang de sykkelvedtak som bystyret har fattet. Bilen hellig og sykkelen et forstyrrende fremmedelement.
20.10. 2008 skrev Aften at det i Oslo bare var bygget 5,5 km sykkelvei i løpet av de tre foregående årene. I år vil det bare bli bygget 4,6 km. I 2001 var det 2km sykkelvei pr 1000 innbyggere, i 2006 var det sunket til 1,8 km. Det mangler visstnok bevilgninger, men først og fremst mangler vilje. Når ansvarlige myndigheter saboterer må syklistene ta seg til rette som best de kan.
Aftenposten var for noen uker siden med uteseksjonen i Oslo. I reportasjen kan vi bl.a. lese dette:
“Da Aftenposten var med Uteseksjonen lørdag kveld for to uker siden, så vi mange vektere og flere patruljer med Natteravner. På fem timer så vi ikke en eneste politipatrulje eller betjent, til tross for at vi oppsøkte de mest belastede områdene i sentrum av byen.”
Det overrasker ikke. Oslo kommune har leid inn vektere som skal patruljere langs Akerselva og på nedre del av Grünerløkka. Ordningen har fått kritikk, sikkert med god grunn. Men hva skal man så gjøre når politiet ikke gjør det som er en åpenbar politioppgave?
Listen over politiforsømmelser er skremmende lang. Næringslivet anmelder ikke underslag, men går heller til private etterforskere. Folk ser ikke poenget med å anmelde saker — de blir bare henlagt likevel. Det kan gå flere dager før politiet kommer etter et innbrudd — om de kommer i det hele tatt.
