Tag Archives: Tour de France

Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2026. Etappe 11: Vichy — Nevers

Leave a comment

Så ble det nok en maktdemonstrasjon fra Tadej Pogacar, og Jonas Vingegaard viste svakhetstegn. Det var frisk satsing av Richard Carapaz, men det holdt ikke. Det franske lyspunktet på Bastille-dagen var 19 år gamle Paul Seixas som kom inn på tredjeplass og tok da over den hvite ungdomstrøyen. Tobias Halland Joannessen kom inn på 18. plass, 4:50 etter Tadej Pogacar. Han er nå nede på 14. plass i sammendraet, 14:30 bak Tadej Pogacar, og omtrent ti minutter bak Paul Seixas, som i øyeblikket holder den femteplassen som Tobias Halland Joannessen i utgangspunktet siktet seg inn på. Den klarer han nok ikke.

Dagens etappe er 161 km lang og flat. Dette er en av de ganske få flate spurtetappene i årets Tour. I dag er det spurtlagene som skal på jobb. De andre kan ta det relativt rolig.

Startbyen Vichy ligger ved elven Allier, som renner ut i Loire nær dagens målby Nevers. Til 9. etappe nevnte jeg det IGP-klassifiserte området Val de Loire, og sa at det ikke syntes å være noe særlig interessant å finne der. Dagens etappe går i sin helhet innenfor dette området, og det har ikke blitt noe mer interessant i løpet av de to siste dagene. Området rundt startbyen kan riktignok smykke seg med å angi underområdet, slik at det blir IGP Val de Loire Allier, og området rundt målbyen kan på tilsvarende måte nevne underområdet slik at det blir IGP Val de Loire Nièvre, men de blir ikke mer interessante av den grunn.

Hvis man vil ha en ganske lokal vin, kan man fortsette 5-6 mil nordover fra dagens målby, til Sancerre. Der finner vi hvitvin laget av Savignon blanc, som kan sies å være den arketypiske Savignon blanc vinen. De lager også rødvin og rosévin av Pinot Noir. Jeg har noen ganger sagt at rød Sancerre er overpriset, fordi området har et kjent navn. Men jeg kom til å si det på et kurs jeg var på om Rød burgundervin hos Vinmonopolet. Da protesterte kursholderen, og mente at det var gode kjøp, ikke minst sammenlignet med Pinot Noir fra Burgund, som ligger noen mil lenger øst. Jeg bøyer meg for ekspertisen, og skal i alle fall ikke gjenta det før jeg har vurdert vinen mer inngående. Mer vil jeg ikke si om Sancerre, før neste gang Touren måtte være innom der.

Det høres nedlatende ut når jeg sier at det ikke er verdt å lete etter vin fra disse områdene. Det er ikke vanskelig å forstå at man også gjerne vil produsere vin av “internasjonale” druer. Det er ikke så mange restauranter som serverer norsk tradisjonsmat i Norge, selv om besøkende kan etterspørre akkurat det. I Frankrike er det også mange italienske, diverste varianter av asiatiske og restauranter med mat fra andre steder i Frankrike enn der man er, og burgersteder er det over alt. Man ønsker variasjon. Men vi leter ikke etter italiensk mat fra Frankrike. Hvis vi vil smake ekte italiensk mat, da må vi til Italia for å finne den. Og “italiensk mat” finnes egentlig ikke, for det er så store regionale forskjeller. På samme måte er det liten grunn til å lete etter hvitvin laget av Chardonnay eller rødvin laget av Merlot i områder som ikke har utmerket seg. Det betyr ikke at vinen er dårlig, akkurat som “italiensk mat” servert i Frankrike kan være god.

Jeg leste for ikke så lenge siden en artikkel om startbyen Vichy i et reisemagasin. Artikkelen begynner omtrent slik, med min ikke helt presise oversettelse fra fransk:

“De som aldri har besøkt Vichy har gjerne et bilde i hodet av en by med kurbadgjester og en by som fortsatt skammer seg over å ha vært stedet som huset marskalk Pétains kollaboratørregjering i perioden fra 1940 til 1944.”

Pétain var Frankrikes Quisling. Innledningen traff meg på en måte, bortsett fra at jeg ikke visste noe om kurbadene, bare at det var stedet for Pétains regjering, ofte omtalt som Vichy-regjeringen. Napoléon III reiste til Vichy for å ta en kur i 1861. Han likte byen og kom tilbake flere ganger senere, og fikk sin byplanlegger i Paris, baron Hauseman til å planlegge boulevarder og blant annet en ny jernbanestasjon i Vichy. Nå er vel alle steder som omtales i reisemagasiner steder som det er verdt å besøke. Vichy har lenge vært blant de franske byer jeg har lyst til å besøke, men da basert på at det var stedet for Pétains regjering, slik at den har en viss historisk interesse. Men til nå har det blitt med tanken.

Vi har nå kommet dit at vi kan ta en slurk av vinen for å smake på den. Vi bør ta en ganske god munnfull. Vår smaks- og luktesans er kroppens alarmsystem. Smaken forteller oss om det vi har i munnen er noe vi kan svelge, eller noe vi bør spytte ut igjen. Vi har fem grunnsmaker, som vi smaker på tungen:

  • Søtt. Det er smaken av energi og karbohydrat.
  • Umami: Det er smaken av protein
  • Surt: Smaken av umoden frukt.
  • Salt: Vi trenger salt for å regulere en del av kroppens funksjoner.
  • Bittert: Forteller oss at det kan være giftig.

For mer, se artikler hos Vinmonopolet:

Jeg savner en artikkel om bitterhet.

Luktesansen er mer nyansert. Vi smaker ikke før vi har fått det vi vil smake i munnen. De fem grunnsmakene har i seg selv lite eller ingen lukt. Det er vanskelig å kjenne forskjellen mellom salt og sukker om vi bare lukter på det. Vi må ha det på tungen. Derfor kan vinen gi et annet inntrykk når vi får den i munnen og aromaen kombineres med grunnsmakene. Når vi smaker tar vi en ganske god slurk av vinen, og roterer den rundt i munnen en stund, før vi svelger eller sputter ut.

Når det er sagt, så er det mye vi forbinder med ulike smaker, som har en tydelig aroma. Vi kan f.eks. kjenne aroma av sitron og lime, som vi forbinder med noe syrlig. Vi kan ha aromaer som gir assosiasjoner til noe søtt, selv om det egentlig ikke er sødmen vi lukter.

Når vi smaker på vinen kjenner vi etter om den er tørr eller ikke. Om vinen er tørr, er et spørsmål om hvor mye restsukker det er i vinen. Ikke alt sukkeret i druene blir omdannet til alkohol (og CO2) i løpet av gjæringsprosessen. Det vil alltid være noe igjen. Noen ganger inneholder druemosten så mye sukker at gjæret ikke klarer å omdanne alt sukkeret til alkohol før det har blitt så mye alkohol i vinen at gjæren dør av alkoholforgiftning, og man kan stoppe gjæringe på ulike måter før alt sukkeret har gjæret ut, for å beholde sødme i vinen.

Videre kjenner vi etter hvor mye syre det er i vinen. Det kjenner vi gjerne ved at spyttproduksjonen i munnen øker. Sukker og syre kan kamuflere hverandre. Cola er veldig surt, men inneholder så mye sukker at vi i liten grad kjenner syren. Syren er nødvendig for å balansere sødmen. Sukkerlake smaker ikke godt. Det er gjerne ganske mye syre i søte viner.

Særlig når det gjelder rødvin og oransjevin, kjenner vi etter tanniner eller garvestoffer i vinen. Det gjør at vinen snerper i munnen, og at munnen på en måte tørker ut. Noe som kan være vanskelig er det som kalles munnfølelse eller kropp, som er et spørsmål om hvor fyldig vinen kjennes i munnen. Det er et spørsmål om konsistens og viskositet. Munnfølelsen av vann kan være lett og smal, mens f.eks. mangojuice eller helmelk kan være fyldig og på en måte bre seg ut og fylle hele munnen. Vi kan kjenne etter om det er mye eller lite alkohol. Alkohol bidrar til å gi vinen kropp og sødme. Alkohol smaker ikke søtt, men den balanserer syre. Tidligere laget man mye halvtørr hvitvin i Tyskland, jeg drakk mye slik vin da jeg var ung. Tyskland ligger langt nord og har et ganske kjølig klima. Der kan det være en utfordring å få druene ordentlig modne. Når druene ikke er skikkelig modne inneholder de gjerne lite sukker og mye syre. Lite sukker ga ganske alkoholsvake viner. Hvis disse vinene var helt tørre, slik de ville være om alt sukkeret som fantes i druene fikk gjære ut, ville de virke spinkle og sure. Det ville ikke være nok alkohol til å balansere syren i vinen og til å gi den “kropp”. Derfor ble gjæringen gjerne avbrutt før vinen var helt utgjæret, slik at man beholdt en del restsukker i vinen.

Det meste av det vi kjenner som smak, er egentlig lukt. Det er en kanal fra munnhulen opp til luktorganet, og smaken kombineres med ulike lukter. Alt dette kan vi kjenne ved å holde vinen og gjerne la den sirkulere litt i munnen og puste ut gjennom nesen, før vi spytter ut eller svelger. Det er da vi får smaksopplevelsen, som er en kombinasjon av lukt og smak. Profesjonelle smakere svelger ikke, de spytter ut vinen, i alle fall når de er på jobb. Selv om man gjerne skjenker lite vin i glassene når man skal smake vinen, typisk 3-5 cl, blir det (for) mye vin om man svelger hvis man kanskje smaker 30-40 viner. Jeg er ikke en profesjonell vinsmaker. Hvis jeg skal smake mange viner, spytter jeg ut. Andre ganger svelger jeg.

Det siste spørsmålet er hvor “lang” vinen er, som er et spørsmål om hvor lenge ettersmaken sitter igjen etter at vi har svelget eller spyttet ut. Det er aromaene i vinen vi er ute etter, ikke syre og alkohol som gjerne kan henge i litt lenger.

Tungen er også veldig følsom når det gjelder konsistens og tekstur. Vi kjenner forskjellen i konsistens, viskositet mellom f.eks. helmelk og skummet melk. Noen viner er slanke, slik at vi stort sett bare kjenner den på tungen. Andre har mer kropp og brer seg på en måte ut i munnen. Det er dette som omtales som munnfølelse.

Smaksopplevelser er subjektive. Vi kan ha ulik følsomhet for grunnsmakene, og det er visst særlig forholdet til bitterhet, som kan variere. Noen kjenner visse aromaer, andre kjenner dem ikke. I Vinmonopolets podkast episode 407 om Cognac og druebrennevin, snakker de blant annet om ulikheter mellom Cognac fra ulike produksjonsområder. Programlederen, senior varefaglig rådgiver Nilklas Lundmark sier at hans aromaknagg når det gjelder Cognac fra Grande Champagne er basilikum og tomatstilk. Hans gjest, produktansvarlig for brennevin hos Vinmonopolet, Idar Sørensen, sier at han ikke kan kjenne tomatstilkaromaen. Han vet at mange finner denne aromaen i den cognacen, men han er ikke i stand til å kjenne den. Disse folkene er profesjonelle, hvis jobb blant annet er å smake og vurdere vin og brennevin. Når de ikke kjenner det, behøver ikke vi amatører å skjemmes over at vi heller ikke klarer å identifisere alle de aromaene som ekspertene snakker om. Og la det være sagt: Jeg kjenner ikke cognac så godt at jeg på smak og aroma kan skille mellom cognac fra ulike prouksjonsområder i Cognac. Cognac er dessuten i stor grad blend, hvor man er mer opptatt av å få fram merkevarens karakter enn terroir.

Hvis vi vet litt om hva vi skal lete etter, finner vi det gjerne lettere enn om vi bare leter mer eller mindre i blinde for å se om vi skulle komme over noe av interesse. Den som har kunnskap får gjerne en rikere opplevelse enn den som ikke har kunnskap, uansett om det gjelder vin, mat, musikk, billedkunst, litteratur, fotball, osv. Og som på så mange av livets områder må vi trene opp våre ferdigheter, det holder ikke med teoretisk kunnsksap.

Når dette er sagt: Vi må ikke bli så analytiske når vi smaker vin at vi glemmer det viktigste: Var det en god vin eller ikke, og hva var det som gjorde at den var god eller ikke god? I morgen skal vi igjen finne vin.

Det er skrevet mange bøker om smak og å smake vin. Jeg går ikke videre med dette. Jeg velger å vise til Vinmonopolets publikasjon Vinbladet 2024/2 og 2025/3.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2026. Etappe 10: Aurillac — Le Lioran

Leave a comment

Jeg burde selvfølelig ha nevnt Mathieu van der Poel som en av favorittene til søndagen etappe. Det var sterkt av Tobias Hallend Johannessen. Han hadde jeg nok ikke regnet med på den etappen. Det var sterkt kjørt. Det skjedde ingen endringer i toppen.

I dag er det Frankrikes nasjonaldag, Bastille-dagen. Det er den dagen alle franske syklister drømmer om å vinne en etappe. I tillegg spiller Frankrike semifinale i Fotball-VM i dag.

Dagens etappe er en 167 km lang fjelletappe. Rytterne får ingen myk start etter hviledagen. Det er en “sagtakket” etappe, med seks kategoriserte stigninger, den siste rett før finalen.

Etappen går nesten i sin helhet i Cantal, men gjør en liten sving innoem Aveyron. Som jeg nevnte til 9. etappe er Cantal mer kjent for ost enn for vin. Cantal er en ost som har mye til felles med Cheddar. I Cantal mener de at det var her engelskmennene lære å lage ost, som de så har kopiert i England. Hva de mener om dette i England, vet jeg ikke.

Vi besøkte startbyen Aurillac for noen år siden. Dessverre høljeregnet der hele tiden, så det ble ikke mye utforsking av stedet. Det ble ikke mer vinsmaking enn den ene lokale rødvinen de hadde på det ganske ordinære hotellet vi bodde på. Det var ikke en vin som gjorde noe dypt inntrykk. Jeg kjøpte med meg noen flasker lokalt øl, som jeg i alle fall da syntes var mer interessant enn vinen jeg hadde smakt.

Det er noen som forsøker seg med vinproduksjon. De produsentene jeg har lest om er små, og de dyrker er veldig stort antall ulike druer. Det gir inntrykk av at de er i en prøve- og feileperiode, hvor de vil finne ut hvilke druer som gir gode resultater. Men deres viner har fått god omtale. Det er nok ikke lett å få tak i disse vinene hvis man ikke er i området.

Jeg fortsetter miniserien om å smake vin. Å beskrive lukt og smak er vanskelig. Det er som med farger. Vi kan si at fargen rød er lysbølger med dominerende bølgelenge mellom 625 og 760 nanometer. Det er en helt korrekt beskrivelse, men for de fleste av oss sier den ingen ting. Den sier i alle fall ikke noe om hvordan vi oppfatter fargen rød. Vi velger derfor å beskrive den med referanser til ulike røde ting som vi kjenner. Tilsvarende er det med lukt og smak. Vi refererer til noe som vi kjenner, og som har noe av de samme smakene og aromaene som det vi kan finne i vinen. Her går jeg tilbake til det jeg siterte fra Aftenpostens intervju med Halvor Heuch. Vi må kjenne etter hvordan ulike ting lukter og smaker. Hvis vi ikke kan identifisere lukten og smaken av epler, sitron, lime, appelsin, osv, da kan de heller ikke fungere som referanser når vi skal beskrive lukt og smak.

Etter at vi har “smakt med øynene” er det neste å lukte på vinen, aller først for å kjenne at det ikke er noen tydelige feil i vinen, som f.eks. korksmak. Jeg går ikke gjennom vinfeil. Jeg viser igjen til Vinmonopolets podkast. De har to episoder om vinfeil:

Deretter kjenner vi etter om den har en intens eller svak aroma, som enkelt sagt er et spørsmål om hvor nær nesen vi må ha glasset for å kjenne vinens aroma. Så kan vi snurre på glasset, og se om vi kan klare å identifisere ulike aromakomponenter. Det vi kjenner som lukt, aroma eller bouquet er flyktige (volatile) molekyler som vårt luktorgan oppe i nesen kan identifisere. Når vi bruker tulipanformede glass, fyller vi opp glasset til der det er bredest, slik at det får størst mulig overflate og kan frigjøre flest mulig aromamolekyler. Når vi snurrer på glasset, bidrar vi til å frigjøre slike molekyler. Når glasset er smalere på toppen, bidrar det til å samle aromamolekylene. Vi kan visstnok identifisere 400 000 ulike lukter, men ta også det tallet med en klype salt.

Her kan vi virkelig begynne å grave oss ned i detaljer, noe jeg ikke skal gjøre her. Man skiller gjerne mellom primæraromaer, sekundæraromer og tertiæraromer.

Primæraromaene er de som kommer ganske direkte fra druen. Det er vanlig å dele dem inn i florale aromer (blomsterdufter) og fruktaromaer. Blant de siste er sitrus, epler, steinfrukt som fersken og aprikos, samt eksotiske frukter som ananas, mango og pasjonsfrukt slike man ofte vil kunne kjenne. Mer enn dette nyanserer jeg ikke her. I rødvin vil det være mer røde og sorte bær, som jordbær og bringebær, kirsebær, solbær, bjørnebær, blåbær, mørke plommer, osv.

Sekundæraromaene er slike som utvikles under gjæringsprosessen. Det skjer store endringer når vinen gjærer. Du kan lese mer om slike aromer i artikkelen Fermenteringsaromaer i vin, på Vinmonopolets nettsider.

Tertiæraromaene er de som utvikles under lagring av vinen. Jeg går ikke nærmere inn på sekundær- og tertiæraromaer.

Som nevnt knytter vi aromaer, eller aromaelementer til noe vi kjenner som har denne aromaen. Det er ikke så enkelt som man kan få inntrykk av når man leser vinanmeldelser, og de skriver duft av modne epler, røde bær, grønn parprika, osv. Dette omtales ofte som aromaknagger, noe vi kan “henge” de ulike aromaene på. Det er som regel små nyanser, og det krever trening å identifisere dem. Og hvis vi ikke har noe bevisst forhold til hvordan ulike frukter, blomster osv lukter, mangler vi referansen. Vi må derfor lukte på ting, på ulike frukter, blomster, grønsaker, osv, for å kunne kjenne igjen og beskrive de ulike aromaelementene.

Lukt kan skape sterke minner. Men det er minner som vi i større grad gjenkjenner enn gjenskaper. Når vi kjenner lukten av noe, kan det gjøre at vi henter fram tydelige minner om noe vi har opplevd. Jeg kan ikke skryte på meg å ha lest Marcle Proust “På sporet av den tapte tid”. Men det jeg har lest om en romanen er at utgangspunktet er minner knyttet til aromaene av en madelaine-kake og te. Men lukt er vanskelig å gjenskap mentalt, i alle fall synes jeg det kan være vanskelig å gjenskape lukt. Men det er sannsynligvis også en treningssak.

Lukt er personlig. Ikke noe er feil når du assosierer en aroma i en vin med en lukt du kjenner. Hvis den fungerer som en aromaknagg for deg, så er den utmerket. De kan være ganske personlige. På en smaking av viner laget av Chardonnay, ledet av Thea Engvik, sa hun at noen på en tidligere smaking hadde sagt om en vin at den hadde en duft av bestefars bil. Det viste seg at han hadde en variant av Wunderbaum i bilen, med den aromaen. Hun spurte under smakingen om aromaen da vi smakte Chablis, og en svarte at den luktet fredag. Fungerer slikt som aromaknagger for deg, så er det helt utmerket. Men når de blir så personlige, kommuniserer de dårlig. Ingen vil forstå hva du mener om du sier at vinen dufter av bestefars bil eller fredag. Noen kan bli litt for kreative når de skal beskrive aromaer vi vin. Tidligere vinanmelder i Aftenposten, Geir Salvesen, har en slags rekord her, da han skrev om en vin at den duftet som armhulen til en libanesisk magedanserinne. Jeg antar at han skrev om Chateau Musar, men jeg er ikke sikker. Det var i alle fall en libanesisk vin.

Vi bruker luktesansen til mye. Noen dyr orienterer seg først og fremst med luktesansen. Vi kan lukte mat. Lite er så effektivt for å tiltrekke seg kunder på en kafé under f.eks. et loppemarked, som lukten av nystekte vafler. Ofte er dekoding og tolking av ulike sanseinntrykk kompliserte, mentale prosesser. Lukt har en snarvei inn i hjernen, som jeg ikke skal gjøre noe forsøk på å forklare. Lukt kommuniserer også på det ubevisste plan. Vi kan kjenne lukten av fare, lukt er viktig for seksuell tiltrekning, osv. Og da er det ikke de søte duftene som kosmetikkindustrien vil selge oss, som har mest virkning. Noen dyr, f.eks. hunder, har langt mer følsomme luktorganer enn hva vi mennesker har. Men om de av den grunn har en bedre luktesans, er noe som kan diskuteres. Det handler om å tolke disse signalene. Hvis det stort sett tolkes som mat, mulighet for sex, frykt, noen man kjenner, osv, så er egentlig ikke luktesansen så veldig god. Kanskje er den når det kommer til stykket bedre hos en som kan kjenne at dette (sannsynligvis) er en Pinot Noir.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2026. Etappe 9: Malemort — Ussel

Leave a comment

Tim Merlier er for tiden den raskeste av spurterne for tiden, og tok også hjem gårsdagens etappe. Jeg merker meg litt krangling mellom Søren Wærenskjold og Biriman Girmay. Jeg har ikke finstudert hva som skjedde, og har ikke noen mening om den saken. Mads Pedersen har fortsatt den grønne poengtrøyen, men Tim Merlier ot Biriman Girmay tar innpå.

Det er en 185 km lang, kupert etappe. Det ser ut som en typisk bruddetappe. Da blir det et spørsmål om å komme i det rette bruddet. Skulle feltet, eller en stor del av det komme samlet mot mål, er det ingn avslutning for de utpregede spurterne. Det går oppover mot slutten, og da kan også dette være en etappe som passer Mads Pedersen.

Det er ikke lett å finne interessant vin langs dagens etappe. Men den kan i alle fall by på noen morsomme stedsnavn.

Jeg er ikke helt sikker på hva navnet på startbyen, Malemort, kommer fra. Men sammensetningen av ‘mal’ og ‘mort’ får meg til å tenke på ‘dårlig død’.

Underveis skal rytterne innom Tulle, og det er ikke noe tull. Før det hele avsluttes i Ussel. Vi var innom Tulle da vi var på disse kanter av Frankrike tidligere i år. Vi stoppet der for lunsj, samt for å lade den elbilen vi kjørte (en leiebil med ganske begrenset rekkevdde).

Og vi fortsaatte til Ussel etterpå. Jeg har lenge hatt lyst til å besøke disse stedene. Ikke fordi de er spesielt interessante, det er de ikke, men på grunn av navnene som jeg synes er morsomme. I år var vi på vei fra Bretagne “hjem” til La Grande Motte, og når dessuten Tour de France skulle innom disse to stedene, var tiden inne for å legge en omvei om disse. Jeg har oppdaget at det er flere steder i Frankrike som heter Ussel, men jeg har ikke klart å finne ut om det er et ord som har en bestemt betydning på fransk.

Da vi var innom Ussel for et par måender siden, hadde de allerede begynt å pynte til målgang i Tour de France. Det er stas å være startby, og enda mer stas å være der det er målgang. Byene eller kommunene betaler en del til Tour de France arrangøren for at de skal være start eller målby. Jeg aner ikke hvor mye de betaler. Det er ikke like stor stas å bare være et sted de sykler gjennom. Så det var inten tegn til Tour de France pynting i Tulle.

Frankrike er et land med mange rundkjøringer. Jeg mener å ha lest at det er flere rundkjøringer i Frankrike enn i resten av Europa til sammen. Som i så mange land, pynter man ofte rundkjøringene med noe som har lokal tilknytning. Når det er målgang i Tour de France, skiftes gjerne den vanlige rudkjøringspynten ut med noe som har Tour de France tema.

Jeg følger “Leseklubben” i NRK P2. Jeg leser de bøkene de velger ut, i det tempoet de legger opp til. Hvis man synes det er for slitsomt å lese, kan man høre bøkene som lydbøker. Lydbøkene er tilgjengelige i en begrenset periode. Sommeren 2025 ga NRK oss den gaven at de la ut alle bøkene som lydbøker. Det var da jeg kom inn i Leseklubben. Kanskje gjør de noen tilsvarende denne sommeren også. Høsten 2025 leste vi Knut Hamsuns “Markens Grøde”. Han brukte uttrykket at ‘man var ussel’ hvis man var syk. Det er litt delte meninger om lydbøker i forhold til bøker man må lese selv. Lydbokopplevelsen avhenger ikke bare av boken som leses, men også av hen som leser boken. Han som leste Markens Grøde, Nils Johnson, leste veldig godt. Så her kunne lydboken anbefales. Jeg leste kapitlene i den trykte boken først, og hørte dem som lydbok etterpå.

Etappen gjør en sving sydover før den går nordover. Mellom den andre og den tredje kategoriserte stigningen dreier etappen østover, ved et sted som heter Treignac. Jeg vet ingen ting om det stedet. Til 7. etappe sporet jeg av, og tok med litt om en som i beste fall er en bifigur i denne sammenhengen: Den myteomspunnede engelske kongen Richard Løvehjerte. Etter en ganske ugrei reise hjem fra korstogene, hvor han blant annet ble tatt til fange i Østerike og holdt fanget i Trifels-slottet i dagens Tyskland, ble han i England en relativt kort stund, før han reiste ut for å holde på med sin favorittbeskjeftigelse: Å føre krig. Han ville vinne tilbake områder som var tapt til Frankrike, av grunner vi ikke går inn på. Han ble drept under beleiringen av et lite slott i Châlus-Chabrol i Limousin, omtrent ni mil vest for Treignac. Siden det egentlig var så lite å skrive om dette området, og jeg allerede hadde sporet av med Richard Løvehjerte til en tidligere etappe, valgte jeg å ta med denne avsporingen også.

Vi er i det området som heter Limousin. Limousins viktigste bidrag til vinproduksjonen, er eikeskogen. Tømmer fra denne skogen brukes til å lage eikefat, som brukes til lagring av en del vin. Fatene, eller tønnene er kelternes bidrag til vinkulturen. Franskmenn kaller gjerne kelterne for gallere (skjønt noen ganger kaller de også seg selv for gallere). Som de fleste vet, fantes det en liten gallerlandsby et sted i Bretagne (som er et keltisk område), som arkeologene fortsatt ikke har klart å finne, og som romerne aldri klarte å overvinne. Det var en annen drikk enn vin den landsbyen var mest kjent for.

Tønnene er enklere å håndtere enn de gamle amforaene, som romerne brukte. I motsetning til amforaene, kan fatene stables. Trefatene er litt eliptiske i fasongen, som gjør dem ganske lette å manøvrere, i motsetning til f.eks. de sylinderiske oljefatene. Når vinen lagres på eikefat får den aroma fra fatet, typisk vanilje (vanillin) og kokos. Det mange av oss i Norge er oppvokst med som “vanilje” er ikke vanilje, men vanillin, som er et biprodukt fra treforedlingsindustrien. Vanilje fremstilles av vaniljeorkidéer, og Madagaskar er det største produsentlandet. Det er et dyrt krydder. Noen har uttrykt en viss frustrasjon over at mange i Norge ikke vet å sette pris på ekte vanilje, fordi deres referanse er Freia vaniljesukker, som inneholder vanillin og ikke vanilje. Men et er tydelige smaksforskjeller. Smaker man vaniljeis, er det ikke vanskelig å smake om det er vaniljeis laget med ekte vanilje, eller om det egentlig er en vanillinis.

Tre er ikke helt lufttett. Det kommer inn litt luft, og vinen utsettes for det som kalles mikrooksydering. Fatene blir gjerne brent (toastet) på innsiden, noe som også kan gi smak til vinen. Det er forskjell mellom fransk eik og eik fra USA. USAnsk eik gir mer aroma av vanilje og kokos, mens fransk eik gir mer neddempede aromaer. Nye fat gir mer aroma enn brukte fat.

Vinmonopolets podkast 409 Blindsmaking: Høst, varmt treverk og sitronsorbet var en blindsmaking, som på en god måte illustrerer hvordan sensoriske inntrykk kombineres med kunnskap, for å finne fram til hva slags vin det er. De smakte en vin. Den hadde en del eikepreg, og en av deltagerne syntes det var så markert smak av vanilje og kokos, at det måtte være brukt amerikansk eik. Han visste at man bruker mye amerikansk eik i Rioja, og landet, helt riktig, på at det de smakte var en Rioja.

Her legger jeg inn en parentes om noe jeg har nevnt før: Det er mye interessant i Vinmonopolets podkaster, og jeg synes det er interessant å høre på deres episoder med blindsmaking. Det er interesseant å høre hvordan de resonnerer, og det er en trøst for oss amatører hvor ofte proffene bommer når de blindsmaker.

Eikefat er dyrt. Jeg har hørt priser fra 700 til 1000 Euro for et fat, men ta akkurat det med en klype salt. Hukommelsen er ingen sikker kilde. Noen som ønsker å gi vinen et fatpreg, bruker billigere løsninger som å bruke eikestaver eller eikeflis i vinen. I en del områder er dette ikke tillatt. De som for en del år siden smakte californisk hvitvin laget av Chardonnay, kan huske en ganske overdreven bruk av eik, med ganske tunge eikearomaer i vinen. Jeg tror at stilen stort sett er endret, i alle fall for den litt bedre vinen. Men i en del av den billigere og dårligere vinen fra Californias Central Valley, kan de nok fortsatt bruke mye eik (helst staver og flis, ikke fat) for å kamuflere (andre) feil i vinen. For tiden boikotter jeg varer fra USA så godt jeg kan, og det er ikke vanskelige å ikke kjøpe USAnsk vin. Jeg kommer ikke til å oppdatere mine erfaringer med Chardonnay fra California før USA eventuel har rettet opp skadevirkningene etter Trump, om det i det hele tatt lar seg gjøre.

Et annet av områdets bidrag til gastronomien, er kjøttférasen Limousin. Biltypen limousin har også sitt navn herfra, men etymologien og forbindelsen til området er uklar. Det er noen teorier, som jeg ikke går nærmere inn på. Rikfolk var vant til at de satt inne i hestevognen, mens kusken satt ute. Slik ville de også ha det når de gikk over til biler. Sjåføren satt foran, i gamle biler gjerne ute, mens herskapet satt inne. Da kunne de snakke sammen uten at kusken/sjåføren hørte det. Dessuten følte de seg vel for fine til å sitte i nærheten av tjenestefolk som en kusk eller sjåfør. Da jeg studerte kjørte jeg taxi i Oslo. Det var på mange måter en interessant erfaring. En var at folk som sitter i baksetet i en taxi ofte oppfører seg som om de er alene, og sjåføren er en ikke-person. Det kunne være ektepar som hadde holdt masken mens de var sammen med andre, og som lot krangelen gå for fullt i taxien, folk som snakket uhemmet om forretningshemmeligheter, osv.

Det produseres noe vin langs dagens etappe også, men neppe vin som det er verdt å lete etter. Ved starten er vi i området IGP Coreze, og vi kommer senere inn i IGP Puy de Dôme. Den siste ligger innenfor det store området IGP Val de Loire, som geografisk omfatter alle AOC-klassifiserte områdene i Loire og en del til. Jeg finner ikke ut stort mer om de to første enn at de produserer rødvin, hvitvin og rosévin. Lite tyder på at dette er viner det er verdt å lete etter utenfor området. Når det gjelder IGP Val de Loire, vil jeg gjette på at dette er en klassifisering som mest brukes av produsenter i de mer kjente vinområdene i Loire, når de f.eks. velger å bruke druer som ikke er tillatt innenfor de strengere reglene som gjelder for AOC-klassifisering. Men dette er bare noe jeg tror, jeg har ikke undersøkt det.

Jeg finner ikke noe vin eller annet drikke som det er verdt å feste seg ved, til denne etappen, og heller ikke langs de to kommende etappene. Jeg tenkte derfor å si litt om det å smake generelt, og om å smake vin spesielt i løpet av disse tre etappene. Hvis du vil ha dette fra noen som, i motsetning til meg, er profesjonelle på dette området, kan du lese artikkelen Slik smaker du vin, på Vinmonopolets nettsider.

Generelt er det slik at den som har kunnskap har større utbytte av det man ser, lukter, smaker eller hører på, enn en som ikke har kunnskap om dette. Da kommer man forbi stadiet hvor ens inntrykk er begrenset til liker/ikke liker, godt/ikke godt, pent/stygt, osv. Hvis man kan en del om vin, vil man ha større utbytte av å smake vin og få en større nytelse (eller skuffelse), enn om man ikke kan noe. Den som kan en del om musikk, har større utbytte av å høre på musikk enn den som ikke kan noe om dette. Og den som kan en del om sykkel har større utbytte av å se et sykkelritt, en den som ikke kan noe om sykkel.

Når dette publiseres pågår fortsatt fotball-VM. Jeg er ikke særlig interessert i fotball, men jeg er ganske sikker på at de som kan en del om fotball har langt større utbytte av å se en fotballkamp enn hva jeg har. Hvis vi lærer mer om vin og om å smake vin, kommer vi forbi stadiet om vi liker eller ikke liker vinen. Vi lærer oss hvilke typer vin vi liker eller ikke liker, og hva som gjør at vi liker eller ikke liker den. Jeg siterer følgende fra artikkelen Slik smaker du vin:

“Vinekspertene – vi som jobber på Polet, journalister eller den vennen som alltid tar ansvar for vinvalget på restaurant – har ikke nødvendigvis noe bedre lukte- eller smakssans enn deg. Forskjellen er bare at vi har trent på å assosiere og sette ord på det vi smaker. Her er våre råd og tips for at du kan gjøre det samme.”

Nå er det nok sannsynligvis slik at noen har bedre luktesans enn andre, akkurat som noen har bedre gehør enn andre. Ifølge artikkelen “Anosmi. Lite lukt, mye kaos” i Vinbladet 2024/2 lider 4-5% av verdens befolkning av anosmi, som er total mangel på luktesans. Opptil 16% har hyposmi, som er nedsatt luktesans. Jeg antar at noen har dårligere luktesans enn en slags normal, uten at det har blitt laget en diagnose av det, og noen har sikkert bedre luktesans enn andre. Den svenske champagneeksperten Richard Juhlin er en person med en særdeles velutviklet luktesans. Om han har et usedvanlig følsomt luktorgan, eller om han “bare” er ekstremt dyktig til å prosessere disse sanseinntrykkene, har jeg ikke grunnlag for å mene noe om. Han skal visstnok kunne identifisere 8 000 forskjellige champagner.

For oss gamlinger er det triste faktum at luktesansen svekkes med alderen. 25% av alle over 50 år har redusert luktesans. Noen fikk redusert luktesans etter Covid, men de fleste fikk den heldigvis tilbake igjen.

Smak og behang skal ikke diskueres, blir det ofte sagt. Det er tøv. Smak og behag kan og skal absolutt diskuteres. Vi må bare akseptere at det er subjektive størrelser og at vi kan ha ulik smak. Det finnes ikke noen objektive svar på hva som er godt og hva som ikke er godt. Men vi kan finne noen egenskaper som gjør at nesten alle liker det, og noe som gjør at nesten ingen liker det. Min svoger, som er professor i medisin, sa en gang at iskrem på være biologisk perfekt sammensatt mat. Det er noe alle barn liker første gang de smaker det. Men det betyr ikke at vi kan leve bare av iskrem.

Mitt inntrykk er at mange ikke tar seg tid til å smake på det de spiser og drikker. Før jul 2025 intervjuet Aftenposten Norges fremste akevittekspert, Halvor Heuch. Jeg har ikke tenkt å skrive om akevitt i denne sammenhengen, men akkurat det han sier her, gjelder all smaking:

“Som oftest, etter mitt inntrykk, er det «tut og kjør» som gjelder: Folk sluker mat og drikke uten å kjenne etter, og norsk akevitt fortjener mye mer respekt enn som så. Bruk et halvt minutt, gjerne mer, på å nyte duften og alle smakene. Deretter svelger du.”

Vårt førsteinntrykk når vi smaker vin, er utseende. Satt på spissen, kan vi si at vi først “smaker” med øynene. I 2001 gjennomførte tre professorer i ønologi (vinvitenskap), i Bordeaux og Montpellier et eksperiment. De ba ønologistudenter beskrive aromaene i to viner, en hvit og en rød. De beskrev de hvite med aromaer man typisk assosierer med en del hvitvin, som sitrus, eple, aprikos, fersken og ananas, mens de røde vinen ble beskrevet med aromaer man forbinder med rødvin, som røde og sorte bær, som solbær, bringebær og blåbær. “Problemet” var at det var den samme vinen. De hadde tilsatt et rødt fargestoff uten smak i hvitvinen, og servert den som rød.

Senere gjennomførte de et annet eksperiment. En rødvin ble servert fra en flaske med en etikett som sa at dette var en vin av høy kvalitet. Den ble beskrevet i rosende ordelag. Senere serverte de den samme vinen fra en flaske som sa at dette var en ganske simpel bordvin, og vinen ble beskrevet som en enkel bordvin. Man kan kanskje si at smaking er en del psykologi.

Jeg pleier å høre på Vinmonopolets podkast. En del episoder er blindsmakinger. Da får de servert drikke i sorte glass, slik at det ikke er mulig å se hva som er i glasset. Dermed blir ikke lukt- og smaksopplevelsen påvirket av det visuelle.

Når vi ser på en vin bør vi ha godt lys og se på vinen mot en hvit bakgrunn. Et restaurantlokale er som regel lite egnet. Smaksrommene hvor proffene smaker vin, ligner mer på laboratorier enn på restauranter og spisestuer. Dette er fra prøve- kursrommet hos Maison des vins du Languedoc, hvor jeg var på et kurs tidligere i år.

Et første spørsmål er om vinen er klar. Det skal den helst være, men naturvin er for tiden en mote, og den vil ofte være ufiltrert — da er den ikke alltid helt klar. Vin som har vært lagret, kan ha fått bunnfall. Vi ser så på fargen. Fargespektrene er ulike for hvitvin, rødvin og rosévin. Vi kan starte med hvitvin. Den kan være blek eller ha en dypere farge. Fargen kan være gul omtrent som sitronsaft, den kan ha litt grønnskjær, den kan gå mer mot gyllen, mot ravgult og nesten over mot oransje eller brunt.

Rødvin kan være rubinrød. Den kan gå mot fiolett, litt i retning oransje og mursteinsrød.

Etter denne etappen er det hviledag, som er lagt til Cantal. Cantal er mer kjent for ost enn for vin, men det går vi ikke nærmere inn på. Vi tar også en hviledag, og er tilbake til 10. etappe, på tirsdag.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2026. Etappe 8: Périgueux — Bergerac

Leave a comment

Det var ikke noen overraskelse at Tim Merlier vant en etappe som gårsdagens. Det var sterket kjørt av Søren Wærenskjold, selv om det “bare” holdt til andreplass. Andreplass er veldig bra i et slikt selskap, men på etapper i slike ritt gjelder at “The winner takes it all”. Bare de helt spesielt interesserte merker seg hvem som blir nummer to og tre. Det skjedde som ventet ingen endringer i sammendraget, og Mads Pedersen beholdt den grønne poengtrøyen.

I dag er det en 182 km lang, flat etappe, så den vil vel antageligvis forløpe ikke ulikt gårsdagens etappe. Marginene er så små at det er vanskelig å tippe noen vinner på slike etapper.

Til 7. etappe skrev jeg at Bordeaux ligger omtrent der de to elvene Dordogne og Garonne renner sammen. Dagens startby Périgueux ligger ved elven l’Isle, som er en sideelv til Dordogne, og målbyen Bergerac ligger ved Dordogne. Spoler vi tiden noen hundre år tilbake, var elvene de viktigste transportårene i Europa. Vi trenger vel egentlig ikke å gå så langt tilbake, og de er ganske viktige fortsatt. Varer fra Bergerac, og jeg vil tro også Périgueux ble sendt med båt nedover elven til Bordeaux, og ble eventuelt skipet ut herfra. Man hadde ikke nymotens påfunn som frihandel og fri konkurranse. I Bordeaux skipet man først ut sin egen vin. Som jeg også nevnte til 7. etappe, var vinen fra Bordeaux ganske lys. Det som i dag er Bordeaux’ mest prestisjefulle område, Medoc, var stort sett et sumpområde og det ble ikke dyrket stor annet enn bygg fram til 1600-tallet. Området ble da drenert av nederlendere, noe som gjorde området egnet for vindyrking.

Man ville forbedre den lyse og ganske tynne vinen fra Bordeaux, og det gjorde man ved å blande inn kraftigere vinere fra områdene lenger inne, som bl.a. Bergerac. Det ble solgt som bordeauxvin. Resultatet ble en kraftigere, og etter manges mening bedre bordeauxvin, mens viner fra f.eks. Bergerac forble ukjente. Man hentet visstnok vin helt fra Spania, som ble brukt til å forbedre bordeauxvinen. Jeg minner om det jeg skrev til 7. etappe, om at elven Garonne starter i Spania. Med dagens regler og regime ville dette vært svindel og store vinskandaler.

Startbyen heter Perigueux, men området den ligger i heter Périgord.

Om vi holder oss til gastronomien, er startbyen Périgueux mer kjent for and, foie gras, valnøtter, trøfler og jordbær, enn for vin. Det er vel politisk ukorrekt å si at man liker foie gras, men her må jeg bare bekjenne mine synder. Jeg synes foie gras er godt, og jeg bestiller det gjerne som forrett på restauranter i Frankrike, gjerne med et glass Sauternes til. Skjønt, som jeg kommer tilbake til, bør vi til denne etappen heller velge Monbazillac fremfor Sauternes.

Jeg liker jordbær. Jordbær er sommer for meg. Jeg skjærer jordbær i skiver og har dem på brød, med et lite sukkerdryss. Og de er gode til mye annet. Vi i Norge liker å tro at vi har de aller beste jordbærene. At de får mye lys og ikke for mye varme, med lang modning bidrar til smaken. Hvis vi kjøper importerte jordbær, gjerne fra Belgia eller Nederland, får vi bekreftet vår oppfatning av at de norske bærene er best. Jeg tror at dette blant annet skyldes at bærene plukkes før de er helt modne, for at de skal tåle transporten bedre. Frukt er alltid best når den har fått bli moden før den høstes. Slik er det med mye importert frukt. Hvis vi spiser f.eks. ananas, bananer eller mango i de landene hvor disse dyrkes, og frukten ikke er høstet før den er moden, er det noe helt annet og mye bedre enn det vi får kjøpt i Norge.

Nå hevder noen produsenter at de skal kunne produsere jordbær i Norge hele året. Jeg har ingen tro på at de vil smake slik vi er vant til at norske jordbær skal smake.

Jeg spiser mye jordbær i Frankrike, når de er i sesong. Franske jordbær kan være aldeles utmerket. I alle fall der vi pleier å handle i Norge, er det slik at de har jordbær, og dette er den typen de har i dag — gjerne uten angivelse av hva slags bær det er. Det står ofte bare at de er norske. I Frankrike kan vi ofte velge mellom mange ulike sorter, som gjerne har ulik pris. Min favoritt er en som heter Garriguette, som merkelig nok også er den som pleier å være den dyreste. Den har mye smak av markjordbær, og er visst en kryssning av markjordbær og hagejordbær. De dyrker den i Périgueux, sammen med mange andre sorter jordbær. Og de dyrker dem også lenger syd, i Languedoc, hvor jeg gjerne holder til. Jeg kjøper lokale bær.

Vinområder i Bergerac. Vi kan starte med området AOC Bergerac. Dette grenser til det østligste vinområdet på Bordeauxs høyrebredd, altså høyrebredden til elven Dordogne. Jordsmonn mm i Bergerac er ikke ulikt det vi finner i f.eks. Saint Emillon.

Jeg skal ta noen lange steg tilbake i historien. Noen vil sikkert mene at det er et sidespor. I 1598 utstedte den franske koingen Henry IV ediktet av Nantes. Det garanterte religionsfrihet for protestantene i Frankrike, de som gjerne ble kalt hugenotter. Dette ble tilbakekalt av Louis XIV, eller Ludvig 14. som man gjerne sier på norsk, i 1685. Da valgte mange protestanter å forlate Frankrike. Mange av dem flyttet til Nederland. Det var ganske mange av dem i området rundt Bergerac. Når disse hadde flyttet til Nederland, åpnet det seg et eksportmarked i Nederland for vin fra Bergerac.

Det var mange driftige personer blant protestantene som forlot Frankrike. Jeg vil nevne en av dem, selv om det er en klar avsporing fra vinen, noe jeg hintet om da vi til etappe 7 var innom vin laget av druen baroque. Estienne Roger var boktrykker. Han var født i Caen, og jeg har dessverre ikke klart å finne noen tilknytnig til Bergerac. Han startet boktrykkeri i Amsterdam, og han trykket blant annet noter. Han ga ut flere samlinger med italiensk musikk, blant annet Antonio Vivaldis “L’estro Armonico”. Estienne Roger var kjent for god trykkvalitet og hadde god distribusjon. En av disse samlingene fant veien til hoffet i Weimar. Der var det en ung konsertmester ved navn Johann Sebastian Bach. Han studerte notene, arrangerte flere av Vivaldis konster for cembalo, slik at han kunne spille dem selv og gjøre seg kjent med formen. Slik lærte Johann Sebastian Bach konsertformen, og komponerte konserter som tok formen langt videre enn hva hans læremester Antonio Vivaldi hadde gjort.

Litt syd for dagens målby, på sydsiden av elven Dordogne, ligger området Monbazillac. Her produserer de søt vin av druer som har blitt angrepet av soppen botrytis. Om produksjon av søt vin, viser jeg til det jeg skrev til 6. etappe. Soppen perforerer skallet på druen, som gjør at mye av vannet fordamper. Det skjer også mye annet med og i druen i denne prosessen. Til slutt blir druen nesten som en rosin, med mye sukker og mye syre. Det er så mye sukker og så lite vann i disse innskrumpede druene, og gjærsoppen dør av alkoholforgiftning før den har klart å omdanne alt sukkeret til alkohol. Resultatet er en søt vin. Det er en vin laget på samme måte som i Sauternes, og det er derfor jeg ovenfor skrev at man bør velge en vin fra Monbazillac om man skal være så politisk ukorrekt at man spiser foie gras fra Perigord. Dette er dyre viner. Når det er så lite vann i druene, trenger man mange druer for å kunne lage en flaske vin. Druene må plukkes en for en, slik at man bare plukker druer som er angrepet slik at de er egnet for å lage denne typen vin. Men vinene fra Monbazillac er ikke like dyre som de fra Sauternes.

Om jeg har forstått det rett, bruker noen en teknikk hvor de klipper stilken til druene delvis av, slik at de struper vanntilførselen til druene, noe som bidrar til tørkeprosessen. Men akkurat dette har jeg ikke klart å finne ut som mye om.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2026. Etappe 7: Hagetmau — Bordeaux

Leave a comment

Hvor lenge var Adam i Paradis, eller hvor lenge var Torstein Træen i gult? Jeg hadde håpet at han skulle holde unna og beholde trøyen en stund til. Det hadde vært fint med en norsk syklist i gult når Norge spiller kvartfinale mot England. Men slik ble det dessverre ikke. Fallet på vei ned fra Tourmalet gjorde det hele bare verre. Men så langt jeg kan bedømme, kan ingen andre enn han selv lastes for akkurat det. Han skal ha sagt at han var så sliten at han ikke klarte å bremse ordentlig. Det var trist å se en resignert Torstein Træen sykle til mål sammen med Anders Halland Johannessen, og komme inn på 51. plass, nesten en halvtime etter Tadej Pogacar. I går kveldt meldte UnoX har Torstein Træen hadde fått hjernerystelse og hadde brukket noen ribbein, og ikke kommer til å starte i dag. En trist sorti. Men sykkelsporten kan være brutal.

Tadej Pogacar vant, med overaskende mye til Jonas Vingegaard.

I dag kan fjellgeitene ta det rolig, og overlate jobben til spurtlagene. Det er det en 175 km lang, flat etappe, som sannsynligvis vil ende med en massespurt.

Etappen starter i departementet Landes. Landes er et departement mellom Pyreneene og Gironde (hvor Bordeaux ligger). Landes er ikke kjent for vin. Når Tour de France starter er aspargesseongen slutt. Men jeg var i Frankrike det meste av mai og den første uken i juni. Da var asparges en nærmest fast forrett — jeg liker asparges. Det meste av den aspargesen vi kjøpte, kom fra Landes.

I vinområdet Tursan finner vi noe som er interessant, eller som i alle fall jeg synes er interessant, og som jeg ikke oppdaget før jeg begynte å gå mer ned i detaljene langs denne etappen. Her finner vi en drue som heter Baroque, eller Baroque blanc. Det er en lokal drue som visstnok ikke dyrkes utenfor dette området. Det er en hvit drue som gir en ganske fyldig hvitvin med en nøtteaktig aroma. Opprinnelsen er ikke helt klar, men man tror den kommer fra en kryssning av Folle Blanche og Sauvignon blanc. Den var en periode populær blant vinbønder fordi den er ganske motstandsdyktig mot meldugg, som kunne ødelegge mange druer. På 1980-tallet var druen nesten utryddet. Men den ble reddet etter en innsats fra Michel Guérard, eieren av trestjernes restauranten Les Prés d’Eugénie i Eugénie-les-Bains. Med druer fra en vinmark tilhørende ham selv og hans kone, produserte de en fyldig hvitvin basert på denne druen.

Når det gjelder flere lite kjente vinområder, har jeg skrevet at det er vin man drikker hvis man er der, men som det vanligvis ikke er noen grunn til å lete etter. Det gjelder først og fremst alle de stedene hvor man lager vin av de såkalt “internasjonale” druene, druer som brukes i vinproduksjon veldig mange steder. Det er liten grunn til å lete etter vin laget av Merlot eller Chardonnay, som ikke har utmerket seg i forhold til vin laget av de samme druene andre steder. Men når det er en lokal drue som ikke dyrkes andre steder, da blir jeg nysgjerrig. Jeg har ikke smakt vin laget av denne druen, men det er en vin jeg vil forsøke å få tak i. Det finnes også en protugisisk rødvinsdrue som heter Tinta Barroca, men den vet jeg ikke mer om enn det jeg leste hos Vinmonoplet da jeg lette etter informasjon om den franske druen Baroque.

Det beste vil selvfølgelig være å besøke restauranten Les Prés d’Eugénie, og drikke vinen der. Å spise på tresjerners restauranter pleier å være en dyr fornøyelse. Men 305 Euro for Grand Menu (våren 2026) er ikke den verste prisen jeg har sett for noe slikt. Vinen kommer nok i tillegg.

Som alle epokebetegnelser er ‘barokk’ en betegnelse som ettertiden har funnet på. Det var ingen som sa at vi lever i middelalderen, i renessansen eller i barokken. Barokk er opprinnelig et portugisisk ord. Det betød noe slikt som en deformert perle, og ble brukt nedsettende om den overdådige barokkstilen. Men selv om ordet barokk eller baroque i utgangspunktet var en nedsettende betegnelse, klinger ordet godt i mine musikkinteresserte ører. Jeg kommer til å ta en liten avstikker til barokkomponistene Antonio Vivaldi og Johann Sebastian Bach til neste etappe, selv om ingen av disse komponistene var franske og vi ikke er i nærheten av noen steder som vanligvis forbindes med disse.

Som sagt innledningsvis, er ikke Landes et departement vi forbinder med vin. Nå er det noen år siden sist jeg var der, men jeg husker det som et flatt landskap med ganske mye skog. Vi tar ikke flere vinpauser før vi nærmer oss slutten av etappen: Bordeaux.

Etappen ender i Bordeaux. Det er et navn som klinger godt i alle vininteressertes ører. Byen Bordeaaux ligger strategisk plassert som utskipingshavn for vin produsert i områdene rundt og innenfor Bordeaux. Det er ingen vinproduksjon, i alle fall ikke vinproduksjon av betydning inne i selve Bordeaux, selv om det er plantet noen vinranker mellom trikkeskinnene i byen.

Det var vin skipet ut fra Bordeaux som gjorde bordeauxvin kjent, akkurat som det var uskipingshavnen Porto som gjorde portvin kjent (som ikke produseres i Porto, men i “dalstroka innafor”, langs elven Duoro). Hovedmarkedet var England. Her må vi innom en av historiens interssante damer: Éléonore d’Aquitaine, eller Eleanor of Aquitaine som hun kalles i England. Hun var hertuginne av Aquiatine fra 1124 til 1204. Hertugdømmet Aquitaine omfattet området omtrent fra Loire til Pyreneene, og ganske langt inn i de sentrale deler av dagens Frankrike. Hun arvet hertugdømmet Aquitaine, og var en regjerende og ikke bare en inngiftet hertuginne. Dette gjorde henne attraktiv i aristokratiet.

Fra 1137 til 1152 var hun gift med kong Louis VII av Frankrike, og fransk dronning. En dronnings viktigste oppgave var å føde sønner som kunne arve tronen. Sammen fikk de døtrene Marie og Alix, men ingen sønner. I 1149 krevde Louis VII at paven skulle oppløse ekteskapet, begrunnet med at de to var for nært beslektet. Den reelle grunnen var nok at hun ikke hadde født noen sønner, og det var alltid kvinnene som fikk skylden for slikt. I 1152 ble ekteskapet oppløst. Det samme året giftet Éléonore seg med Henry, hertugen av Normandie. I 1154 ble Henry konge av England som Henry II, og Éléonore ble dronning. Éléonore er den eneste, i alle fall som jeg vet om, som har vært dronning både i Frankrike og England, i tillegg til å være regjerende hertuginne i Aquitaine (som hun styrte sammen med sine menn). Med Henry II fikk Éléonore fem sønner og tre døtre — så hun fikk i alle fall vist Louis VII at hun kunne få sønner. En av disse sønnene var Richard I, kjent som Richard Løvehjerte, som var konge i England fra 1189 til 1199. Richard var i mange år på korstog, og borte fra England og Frankrike. Da var Éléonore i praksis regent. Det er mer drama rundt hennes historie, men det går vi ikke nærmere inn på.

Det er mange myter om Richard Løvehjerte, og mye av det er nettopp myter. Richard gjorde som en del vikingkonger, og hadde med sin egent poet, eller skald som det het i norrøn tid. Det var poeten Ambroise som ga ham tilnavnet coeur de lion, eller løvehjerte. Det navnet bidro nok til mytedannelsen. En konge med et slikt tilnavn, måtte ha vært en storslått, sterk, modig og rettferdig konge. Men Richard Løvehjerte er i beste fall en bifigur i vår sammenheng. Om noen vil ha mer Løvehjerte, så er Astrid Lindgrens “Brødrene Løvehjerte” sommerboken i NRK P2 Leseklubben. Programlederne Kristine Lossius Thorin og Kristoffer Olsen leser den sammen med Else Koss Furuseth, og den er tilgjengelig som lydbok her. Lydboken er lest inn av Svein Tindberg og vil være tilgjengelig hos NRK fram til 22. august.

Når jeg skriver om Éléonore her, er det fordi hun som hertuginne av Aquitaine og dronning av Frankrike var godt kjent med vin fra Bordeaux, og det tok hun med seg da hun ble engelsk dronning. Det gjorde vin fra Bordaux populær i England, og la grunnlaget for den store eksporten dit. Den rødvinen som ble produsert og eksportert hadde lite til felles med det som kjennetegner dagens røde bordauxvin. Det var en ganske lys vin, nesten som en litt mørk rosévin, som er grunnen til at man i England kaller rød bordeauxvin for claret, en betegnelse som i dag er ganske misvisende. Jeg tenker meg datidens røde bordeauxvin omtrent som dagne rosévin fra Tavel i den sydlige delen av Rhône. Men om dette stemmer, eller om jeg bommer fullstendig, vet jeg ikke. Her får vi la historien ligge, og hoppe til dagens vinområde Bordeaux.

Jeg er litt i villrede når det gjelder størrelsen på vinregioner i Frankrike. Kildene spriker, og det er mulig man beregner på ulike måter. Ifølge et av mine vinatlas er Bordeaux er Frankrikes største vinområde. Ifølge dette har det et areal på 121 500 kektar (ha) og en årlig produksjon på 6 mill hektoliter vin. Rhône er ifølge dette neststørst, med 75 000 ha og ca 3 mill hl, mens Languedoc-Roussillon (som jeg trodde var størst) har på 63 400 ha og 2 450 000 hl. Burgund er ikke stort mer enn 1/5 av Bordeaux, med 27200 ha og 1 450 000 hl, om vi ikke ta med Beaujolais. Jeg har mange ganger lest at Languedoc er det største vinområdet i Frankrike, men det stemmer i alle fall ikke med opplysningene i dette vinatlaset.

Bordeaux er et mangfoldig område. Her finner vi noen av de aller dyreste vinene og en del ganske ordinære viner. Vi kan ikke dekke hele området til en etappe, så vi må velge ut de delene som etappen er innom.

De to elvene Dordogne og Garonne renner sammen ved byen Ambés, et stykke vest for Bordeaux (som ligger langs Garonne), og ut i havet. Om den siste delen, Gironde, er en fjord eller en elv, kan sikkert diskuteres. På fransk kaller de det estuaire. Den diskusjonen skal jeg ikke gå inn i. Dordogne har sin kilde i Massif Central, og er 490 km lang. Garonne har sin kilde i Val d’Aran i de spanske Pyreneene, og renner via bl.a Toulouse til Bordeaux. Den er 575 km lang.

Bordeaux er et stort område. Innenfor dette området kan man produsere vin på AOC nivå som Bordeaux Blanc, Bordeaux Rosé og Bordeaux Rouge, samt Crémant de Bordeaux. På klassifikasjonsnivået under har man IGP Atlantique, som omfatter hele Bordeaux, Périgord (som vi kommer til i morgen) og området hvor man produserer cognac. EUs klassifikasjonssystem har to nivåer: PDO (Protected Designation of Origin) og PGI (Protected Geographical Indication). I blant annet Italia har man et ekstra høyere nivå, DOCG, mens DOC tilsvarer det franske AOC/AOP. Men innenfor AOC-klassifikasjoene gjelder det Orwelske prinsippet om at alle er like, men noen er likere enn andre. Det er et hierarki. Vi har underregioner som f.eks. AOC Medoc, og innenfor der har vi igjen kommuneappelasjoner, hvor vi finner noen av de mest prestisjefulle rødvinene fra Bordeaux. Fra byen Bordeaux og nordover er det AOC Margeaux, AOC Saint Jullien, AOC Pauillac og AOC Saint-Estéphe. Det er noen flere, men dette er de viktigste. Vi skal ikke inn i disse områdene, så derfor tar jeg ikke med mer om dem.

Innenfor de ulike klassifikasjonene stilles det krav til vinen. Det typiske er at vinen skal være laget av nærmere angitte druer, som skal være dyrket innenfor det angitte området og vinen skal også være produsert innenfor dette området. Det er tillatt å produsere vin laget av andre druer, men da kan den ikke lenger klassifiseres på AOC-nivå. Om noen skulle velge å produsere en hvitvin av Chardonnay eller en rødvin av Pinot Noir i Bordeaux, ville ikke disse vinene kunne ha vært klassifisert som AOC Bordeaux blanc eller -rouge. Den måtte da (antageligvis) har blitt klassifisert som IGP Atlantique.

I Bordeaux heter mange, kanskje de fleste viner Chateau et eller annet. Det er noen flotte slott der, men de fleste såkalte slott er ganske alminnelige driftsbygninger. For at en vin skal kunne kalles Chateau et eller annet, må druene være dyrket på denne eiendommen. Også i Bordeaux er det viner med rene merkenavn, uten at de er knyttet til en bestemt eiendom. Da kan produsenten ha kjøpt druer dyrket på ulike steder, og klassifisere vinen som f.eks. en AOC Bordeaux rouge, AOC Medoc, osv. Le Cardinal er en slik merkevarevin fra Bordeaux som jeg har drukket noen ganger, som er klassifisert som AOC Bordeaux. Det er lenge siden jeg har drukket den, så jeg vil ikke mene noe om vinen.

I Bordeaux er det eiendommene som er klassifisert, også når det gjelder grand crus og premiere crus, ikke minst innenfor den berømte klassifiseringen fra 1955, som i praksis bare omfatter produsenter i Medoc, samt Chateau Haut Brion i Péssac-Leognan. De ulike områdene i Bordeaux har sine ulike klassifiseringssystemer, og jeg går ikke nærmere inn på dem. I Burgund, og for så vidt også Alsace er vinmarkene klassifisert. En produsent kan ha parseller i ulike vinmarker, og i alle fall på de beste vinene vil vinmarken være angitt. Slik er det altså ikke i Bordeaux. Vi får komme oss tilbake til Tour de France.

Dagens etappe kommer inn i området Bordeaus sydfra, og krysser elven Garonne ved Cadillac. Den reiser så østover, og følger i hovedsak elven Garonne. Dette området mellom Garonne og Dordogne kalles Entre-deux-Mers, som betyr mellom to hav. Det er misvisende, for det er et område mellom to elver, ikke mellom to hav. Her produseres mye vin, men det er ikke her vi finner den vinen som har gjort Bordeaux berømt. Det produseres særlig hvitvin i Entre-deux-Mers. Vinmonopolet har ti hvitviner og en rødvin fra Entre-deux-Mers.

Hoveddruen i tørr, hvit bordeauxvin er Sauvignon Blanc. Men man bruker også en del Semillon, og noen ganger også andre druer. Sauvignon Blanc er druen som blant annet brukes i Sancerre og Puilly Fumé, og er gjerne den første druen vininteresserte lærer seg å identifisere, med dens aroma av stikkelsbær- og solbærblader. Denne aromaen er gjerne enda mer fremtrende i viner laget av Sauvignon Blanc i New Zeeland. Hvit bordeauxvin er ofte fatlagret, og det er interessant å sammenligne en fatlagret vin laget av Sauvignon Blanc, med f.eks. en Sancerre. Her må jeg erkjenne at jeg ikke kjenner noen av de hvitvinene fra Entre-deux-Mers som for tiden finnes på Vinmonopolet.

Det produseres mye hvitvin i Entre-deux-Mers. Men den beste tørre, hvite bordauxvinen produseres på Garonnes venstrebredd, i omrdået Graves, og særlig i området Péssac-Léognan innenfor Graves. En av de virkelig gode, men også dyre produsentene her er Chateau Smith Haut-Lafitte. Deres hvitvin er laget med 80-90% Sauvignon Blanc, og er fatlagret. En annen utmerket og dyr, men ikke fullt så dyr produsent er Chateau Carbonnieux. Deres hvitvin er laget med 60-70% Sauvignon Blanc, og resten Semillon — det varierer noe fra årgang til årgang. Begge disse slottene lager også utmerket rødvin, som jeg ikke går næmere inn på nå. Jeg besøkte disse slottene da vi var i området i 2024.

Etappen krysser Garonne og kommer som nevnt inn i Entre Deux Mers ved Cadillac. Den går ganske nær elven, gjennom et område som kan klassifiseres som Côtes de Bordeaux, Premieres Côtes de Bordeaux eller Côtes de Bordeaux Cadillac. Innenfor disse kan det produseres hvitvin og rødvin. Côte de Bordeaux omfatter et større område, og om jeg har forstått det rett er Premieres Côtes de Bordeaux et underområde, uten at jeg har fått tak i hva som er forskjellen bortsett fra det geografiske området. Côtes de Bordeaux Cadillac omfatter slike viner fra kommunen Cadillac.

AOC Cadillac er en appelasjon for søt hvitvin. Den lages av druene Muscadelle, Sauvignon Blanc, Sauvignon Gris og Semillon. Jeg har vært innom dette tidligere. Detroit, de troit, er et fransk navn som betyr trangt eller trangt sund. I en av mine vinbøker står det at tørre hvitviner herfra bare kan klassifiseres som Bordeaux blanc. Jeg får ikke det til å stemme med at området geografisk ligger innenfor Côtes de Bordeaux, Premieres Côtes de Bordeaux eller Côtes de Bordeaux Cadillac, klassifiseringer som også omfatter tørr hvitvin. Men jeg kan ikke tilstrekkelig om dette til å avgjøre hva som er riktig.

Jeg er så gammel at jeg husker Hep Stars‘ Cadillac, og jeg har brukt den noen ganger når Touren har vært innom Cadillac. Noen har minnet meg om at Pink Cadillac kan være et alternativ. Så her kommer Cadillacen i rosa:

Dette fikk tankene mine til å spore av. I Randers i Danmark er det en ivrig Elvisfan som har samlet veldig mye Elvis-memorabilia. Han hadde så mye mye at han måtte bygge et eget hus til samlingen sin. Så han bygget en kopi av Graceland, som er et Elvismuseum. Jeg mente å huske at der var det en rosa Cadillac som hadde tilhørt Elvis. Men det ble nok en bekreftelse på at hukommelsen ikke er en troverdig kilde. For det første er den ikke rosa, men rød. Dessuten er det ikke en Cadillac, men en Lincoln.

Han har også bygget en kopi av det langt mer beskjedne huset hvor Elvis ble født. Det danske Graceland er litt morsomt, også om man ikke er en veldig stor Elvis-fan. Men vi må tilbake til Bordeuax og vin.

Foto By Oli Lynch, Public Domain

Hvis man er i Bordeaux, bør man besøke La Cité du Vin. Dette er ikke en produsent, så man kan ikke lete etter vin derfra. Men det er utstillinger, vinsmakinger, mm.

Det franske vinbladet Terre de Vins hadde sommeren 2025 en kåring av de beste stedene for vinturisme i Frankrike. Et av de anbefalte stedene var Olala Bordeaux. Jeg kjenner dem bare av omtale. De har vinsmakinger, arrangerer vinturer, osv.

Da vi var i Bordeaux for noen år siden, var vi på en vintur i Medoc, som vi bestilte gjennom noen som organiserer slike turer. Det var bare oss tre, og vår sjåfør/guide. Vi besøkte tre vinslott: Ch Cantenac Brown, Ch Leoville Barton og Ch Mouton Rotchild. Ch Mouton Rotchild er ifølge turarrangøren det eneste av de toppklassifiserte slottene man kan besøke. De sa at de ikke alltid fikk det til, men hvis vi var interessert ville de prøve å inkludere det. Vi var interessert og vi bseøkte slottet. Turen ble litt dyrere når vi også skulle ha med Ch Mouton Rotchild, men vi syntes det var verdt det.

Hvis man har litt tid, kan man også melde seg på kurs/smaking hos L’École du Vin de Bordeaux. Min plan er å melde meg på et heldagskurs hos dem, men det har jeg ikke rukket ennå.

Bordeaux er et av verdens mest kjente vinområder. Det finnes selvfølgelig tegneserier om dette. Jeg starter med serien Chateaux Bordeux. Det er 12 bøker, man kan ikke kalle dem hefter når de har stive permer, om vinproduksjon og vinmarkedet i Bordeaux. Jeg starter med bind 2, Châteaux Bordeaux – Tome 02: L’Oenologue. Det så ut som om bind 1 bare er tilgjengelig i en Kindle-versjon, og jeg er litt skeptisk til å lese slikt som dette på Kindle.

Alexandra Baudricourt er datter av en vinprodusent i Bordeaux. Hennes foreldre er skilt, og hun har lenge bodd med sin mor i USA. Da faren dør, arver hun og brødrene vingården Le Chêne-Courbe. Etter å ha tenkt seg om, bestemmer hun seg for å drive vingården videre. Hun kan i utgangspunktet ikke noe om vinproduksjon, og vi lærer i takt med henne gjennom de 12 bindene.

Det er også to bind om å starte og drive restaurant. Alexandra Baudricourt kommer til at hun vil åpne restaurant på Le Chêne-Courbe, og vi får vite mye om å drive restaurant. Her er lenke til det første av de to bindene: Chateaux Bordeaux. À Table.

Det er fristende å si at det selvfølgelig også er laget en tegneserie om den berømte klassifiseringen av slottene i Bordeaux i 1855. Vinifera – 1855, le classement.

De seriene som jeg har nevnt, også de jeg har nevnt tidligere er alle skrevet av Eric Corbyran, men det er ulike tegnere. Han ser ut til å være en meget produktiv tegneserieforfatter, og har skrevet om mange ulike emner og mange fler om vin enn de jeg har nevnt. Jeg har bare lest hans vintegneserier, og kan ikke si noe om de andre.

Jeg har ikke kontrollert den han skriver mot det jeg finner i andre kilder. Men mitt inntrykk er at det vinfaglige og vinhistoriske stemmer godt. Men rammefortellingene er selvfølgelig ikke hentet direkte fra en virkelighet, selv om de også antageligvis er basert på slikt som godt kunne ha hendt, og kanskje har hendt.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2026. Etappe 6: Pau — Gavarnie-Gèdre

Leave a comment

Så var det Olav Kooij som var den raskeste i spurten i går. I går skrev jeg at jeg holder litt med Pedersen, da jeg er gift med en Pedersen. Men det er ikke så galt med en som heter Olav heller. Søren Wærenskjold kom på 10. plass. Torstein Træen var uheldig og ble hindret av en velt kort før femkilometersmerket, slik at han ikke fikk samme tid som de han da satt sammen med. Men han fikk samme tid som de han konkurrerer med om den gule trøyen, så den beholder han. Mads Pedersen ble nr 7 og beholdt den grønne poengtrøyen.

I dag er det en 186 km lang fjelletappe. Rytterne skal over både Col d’Aspin og Tourmalet. Det mest spennende, sett med norske øyne er om Torstein Træen klarer å beholde den gule ledertrøyen. Jeg tror ikke at Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard har hastverk med å ta tilbake ledertrøyen. Jeg kjenner ikke klatrestyrken til de som ligger nærmest Torstein Træen. Hvis han beholder ledertrøyen gjennom dagens etappe, da er et god grunn til å tro at han vil beholde den fram til hviledagen. Lenger fram har jeg ikke sett på etappene i dette prespektivet.

Continue reading Les vins du Tour de France 2026. Etappe 6: Pau — Gavarnie-Gèdre →
Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2026. Etappe 5: Lannemezan — Pau

Leave a comment

Dette ble en flott nordisk etappe. Mads Pedersen tok etappeseieren. Jeg er gift med en Pedersen, uten noe slektskap med Mads Pedersen, så jeg heier på en Pedersen. Og Torstein Træen i gul trøye, med 7:53 ledelse på Tadej Pogacar. Mellom dem ligger Sean Quinn, 28 sekunder bak Torstein Træen, og Mathias Vacek 3:50 bak. Tobias Halland Johannessen ligger på 13. plass i sammendraget, 9:04 etter Torstein Træen.

Jeg regner med at Torstein Træen beholder den gule trøyen etter morgendagens flate etappe, om han unngår uhell. Den første store testen blir morgendagens etappe, når de skal over Col d’Aspin og Col du Tourmalet, og med toppavslutning på en andrekategori. Jeg vet ikke nok om kapasiteten til Seann Quinn og Mathias Vacek, men jeg tror Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard vil være de største truslene på morgendagens etappe. Jeg tror ikke at de ser på Torstein Træen som den store trusselen når de kommer til Paris. De har neppe hastverk med å kjøre inn forspranget. Hvis Torstein Træen beholder den gule ledertrøyen etter den etappen, kommer det to flate etapper hvor det neppe blir tidsforskjeller av betydning. Etter det kommer en kupert etappe før hviledagen, som kan bli en ny bruddetappe. Det vil være flott om Torstein Træen har den gule ledertrøyen når Norge skal spille kvartfinale mot England.

Jeg stopper ved hviledagen, og spekulerer ikke hvordan det kan bli etter den. Vi må ikke glemme at Mads Pedesen tok den grønne poengtrøyen. Han leder med 72 poeng foran den best plasserte utpregede spurteren, Biniam Girmay. Det er 70 poeng til vinneren på dagens etappe. Mellomspurtene har jeg ikke satt meg inn i. Men Mads Pedersen bør ha en rimelig trygg margin.

Dette er en 158 km lang, flat etappe nord for Pyreneene. Det er en tredjekategoristigning. Mot slutten går det slakt nedover. Her får spurternes sin første virkelige sjanse. Det er ingen av de rene spurterne som har vist seg fram så langt i Touren. Mange har nevnt Tim Merlier som en av de vasseste spurterne i årets Tour. Men marginene i en massespurt er så små, så det er vanskelig å forutse hvem som vil være raskest på de siste metrene.

Continue reading Les vins du Tour de France 2026. Etappe 5: Lannemezan — Pau →
Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2026. Etappe 4: Carcassonne — Foix

Leave a comment

Så ble det nok en etappeseier til Tadej Pogacar, hans etappeseier nummer 22 ifølge TV2 kommentatorer. Han har et stykke igjen til Mark Cavendish’ rekord med 35 etappeseiere. Men det er nok en rekord Tadej Pogacar gjerne vil ha, før han gir seg. Ifølge TV2s Christian Paasche sykler Tadej Pogacar i hvit shorts når han går for etappeseier, og sort shorts (som resten av laget) hvis han ikke har ambisjoner om å vinne etappen.

Tadej Pogacar tok også over den gule ledertrøyen fra Jonas Vingegaard. De har samme tid, men det var noe med lagtempoetappen som gjorde at Pogacar kom foran. Pogacar leder også poengkonkurransen foran Jonas Vingegaard, som betyr at Jonas Vingegaard kommer til å sykle i den grønne poengtrøyen på dagens etappe. Det var nok en sterk etappe fra UnoX, og Tobias Halland Johannessen kom in på femte plass. Han syklet seg inn i topp ti, og ligger nå på niende plass i sammendraget, 1.11 bak ledende Tadej Pogacar og 44 sekunder bak Juan Ayuso på den femteplassen som Tobias Halland Johannessen så gjerne vil ha.

I dag er det en kupert etappe fra Carcassone til Foix. Det kan være en etappe hvor et brudd kan gå inn. Kommer feltet samlet, avslutter etappen med litt oppover, så det er ikke en etappe for de mest utpregede spurterne. Dansken Mads Pedersen nevnes som en mulig favoritt.

Continue reading Les vins du Tour de France 2026. Etappe 4: Carcassonne — Foix →
Frankrike, Spania, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2026. Etappe 3: Granollers — Les Angles

Leave a comment

Da var den mexikanske oksen Isaac del Toro den raskeste, med litt hjelp fra Tadej Pogacar. Jonas Vingegaard beholdt den gule ledertrøyen, men bare seks sekunder foran Tadej Pogacar. Det var godt kjørt av UnoX, med Tobias Halland Johannessen på 6. plass og er nr 12 i sammendraget. Tobias Foss, som sykler for INEOS, ble nr. 20 og ligger på 14. plass. Han er nå den best plasserte på INEOS-laget, eller Netcompany INEOS som de heter nå. Men det blir for langt, så jeg fortsetter å holde meg til INEOS.

I dag er det en fjelletappe på 195 km, hvor de skal opp 3850 meter. Det er en førstekategoristigning, men det er ikke noen virkelig harde stignnger. Likevel: Det går oppover hele tiden, så dette er en etappe for seige klatrere. Kanskje Tobias Halland Johannessen og resten av UnoX kan la seg inspirere av fotballgutta, og slå til? Europa, også Catalonia, herjes av skogbranner. Nå er det bestemt at dagens etappe blir uten publikum mot slutten av etappen. At Tour de France blir forstyrret kan være irriterende, men langt fra den mest alvorlige konsekvensen av disse skogbrannene. Noen av oss husker bildene fra Vueltaen i fjor, da de syklet i utbrente spøkelsesandskap. Norge skal som kjent bidra til å utvikle, ikke avvikle den globale oppvarmingen og disse skogbrannene.

Jeg har flere ganger uttrykt frustrasjon over at Tour de France offentliggjør etappekartene veldig sent, slik at det blir vanskelig å få mer presis informasjon om hvor man kan lete etter vin. Noen ganger offentliggjør de profilen tidligere, noe de også gjorde med denne etappen. Basert på opplysningene der om hvilke steder de skulle gjennom, forsøkte jeg å lage et kart over en mulig sykkeletappe med Google maps. Jeg traff ikke helt, for jeg fikk en etappe på 210 km, mens dagens etappe er 195 km. Uansett: Google oppga at det ville ta 15 timer og 2 minutter å sykle den etappen, mens tiden for dagens etappe er beregnet å bli mellom ca 4:20 og 5:10. Google baserer nok sine tidsestimater mer på syklister som meg, enn på proffsyklister. (Jeg ville nok uansett ikke ha kunnet sykle hele den etappen på én dag. Min lengste dagsetappe på sykkel er 168 km. Nå har jeg blitt for gammel til å prøve å sette personlige rekorder.)

Etappen starter i Spania, litt nord for Barcelona, og ender i Frankrike. Det meste av etappen går i Spania, nærmere bestemt i Catalonia. Det er i Spania vi må lete etter vin, ikke inne i de spanske fjellene. De mest kjente vinområdene i Catalonia ligger ganske nær kysten, og nå skal vi innover i landet og opp i fjellene. Ca 50 km nordvest for Barcelona finner vi de DO-klassifiserte området Pla de Bages. Området har vært mest kjent for hvitvin, men etter at de fikk DO-status i 1995, produseres det stadig mer rødvin. Vinmonoplet har for tiden tre røde og bare en hvit vin fra Pla de Bages.

Like etter at rytterne har kommet inn i Frankrike passerer de den spanske eksklaven/enklaven Llivia. Ser man det fra hjemlandet er det en eksklave, ser man det fra vertslandet er det en enklave. Jeg har alltid vært fascinert av disse enklavene, og for så vidt også lilleputstater som Andorra osv. Hvorfor har det blitt igjen et stykke Spania inne i Frankrike, Sveits inne i Tyskland, Belgia inne i Nederland og Tyskland, osv? I et Europa som nesten var i konstant krig i mange hundre år og hvor stormakter spiste småstater til frokost, hvordan har noen småstater klart å bevare sin selvsendighet uten å bli slukt av en mektig nabo, og hvorfor har det blitt igjen små “øyer” som tilhører et land inne i et annet land?

Livia ble uteglemt i en fredstraktat. I Pyreneene-traktaten fra 1659, etter den fransk-spanske krigen (1635-1659). Spania skulle avstå blant annet 33 landsbyer i dette området. Men man overså at Llivia hadde fått bystatus av den tysk-romerske keiseren Karl V, og traktaten sa ikke noe om avtåelse av byer. Dermed ble Llivia værende spansk. Jeg har vært innom Llivia noen ganger, og stedet er i seg selv ikke spesielt spennende, selv om det har en fascinerende historie. Det sies at innbyggerne tidligere var veldig bevisste på at de var spanske, ikke franske. De ville heller snakke engelsk enn fransk, men aller helst spansk. Og man betalte med spanske pesetas, ikke franske franc. Det går en vei mellom Llivia og selve Spania, som jeg har inntrykk av var en korridor som gjorde det mulig å reise mellom Spania og Llivia, uten å måtte gjennom franske grensekontroller. Etter Schengenavtalen er det ikke lenger noen grensekontroll, og både i Spania og Frankrike bruker man Euro. Så Llivias spesielle stilling har ikke lenger noen praktisk betydning, i alle fall ikke for folk som besøker stedet. Om og eventuelt hva slags betydning det har for folk som bor der, vet jeg ikke.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Spania, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2026: Etappe 2: Tarragone — Barcelona

Leave a comment

Så tok Jonas Vingegaard det første stikket. Filippo Ganne ble nr 2, 8 sekunder bak og Tadej Pogacar 12 sekunder bak. Tobias Foss INEOS, ble beste norske på 9. plass, 38 sekunder bak Vingegaard. Tobias Halland Johanssen, den beste fra UnoX kom inn på 20. plass, et minutt bak Jonas Vingegard.

Dagens etappe er en 182 km lang, kupert etappe. Den starter ganske flatt, men andre halvdel er kupert. Det kan se ut som en typisk bruddetappe, men jeg tviler på at et brudd får gå inn så tidlig i rittet. De skal opp Monjuic, hvor målgangen var i går, tre ganger. Men de skal ikke opp helt samme veien som i går, om jeg har forstått det rett.

Det er skogbranner i Catalonia. Men de ser ut til å være litt lenger nord enn der de skal sykle i dag. Det er mulig at morgendagens etappe kan bli mer påvirket av dette.

Etappen vil være avsluttet i god tid før det som noen synes å mene er den viktigste begivenheten i Norges historie: At Norge skal spille en fotballkamp mot Brasil. Skjønt NRK vil sende hele kampen fra 1998 i reprise, og den blir sendt før syklistene er i mål.

Vi kan starte i dagens startby, med vinområdet Tarragona. Tarragona fikk DO-status i 1947, og er et av Spanias eldre, klassifiserte vinområder. I 2001 ble Montsant skilt ut fra det opprinnelige Tarragona-området, som et eget DO. Men vi er i det som fortsatt er Tarragona, og går ikke nærmere inn på Montsant. Tarragona har lang tradisjon for vinproduksjon, men det er uklart hvor langt tilbake i historien dette går. Noen mener vi må tilbake til de gamle grekerne, og det er i alle fall klart at romerne produserte vin i dette området.

Etappen går gjennom vinområdet Penedés, som var det andre spanske vinområdet jeg oppdaget, etter Rioja. Jeg kjente nok til Sherry, men for meg var det en type vin og ikke et område. I Penedès har det vært produsert vin i ca 2700 år. Det var fønikerne som introduserte vin og vinproduksjon i området, i det syvende århundret før vår tidsregning.

Jeg forbinder Penedés først og fremst med en produsent: Miguel Torres, og først og fremst deres ulike Coronas rødviner. Jeg oppdaget med tiden at Torres produserer en lang rekke andre viner, blant annet hvitviner. Men det er rødviner jeg husker dem for. Og Penedés er langt mer enn Torres. Penedés er også et viktig område for Cava, men det går jeg ikke nærmere inn på nå. Det er uansett Miguel Torres som er gitt æren for å ha modernisert vinproduksjonen i Penedés, med bruk av temperaturkontrollerte ståltanker i produksjonen, osv.

Siden jeg først og fremst forbinder dette med rødvin og Torres, velger jeg å starte med disse vinene. Coronas kommer i tre utgaver. Den enkleste, som bare heter Coronas, er klassifisert som DO Catalonia, og altså ikke Penedés. Den er laget av 86% Tempranillo, som de her kaller Ull de Llebre, og 14% Caberet Sauvignon. Vinmonopolet bruker betegnelsen Tinto del Pais, ved siden av Tempranillo. Kjær drue har mange navn. Så vidt jeg har klart å finne ut brukes Tinto del Pais i Ribera del Duero, ikke i Catalonia. Det er lenge siden jeg har drukket Coronas. Men om min hukommelse stemmer sånn noenlunde, må den være et godt kjøp til 140 kroner.

Går vi et sted opp i Coronashierarkiet, kommer vi til Gran Coronas. For tiden har Vinmonopolet denne bare i en Bag-in-Box utgave på 2,25 liter. Også den er klassifisert som DO Catalonia. Over denne har vi Gran Coroans Reserva. Vinmonopolet har den i en 2016-utgave, på magnumflaske, som er klassifisert som DO Penedés, og en 2021-utgave som er klassifisert som DO Catalonia. Igjen må jeg ta det forbehold at det er lenge siden jeg har drukket den, men den må være et godt kjøp til 170 kroner. Alle Gran Coronas vinene er laget av den samme drueblandingen: 85% Cabernet Sauvignon og 15% Tempranillo.

På toppen troner Torres Mas La Plana, som var den vinen som plasserte Torres blant verdens topprodusenter. Vinmonopolet har den i 2019-årgang og 2018 på magnumflaseke. Den er laget av 100% Cabernet Sauvignon. Det er lenge siden jeg smakte den vinen. Men om min hukommelse ikke har sviktet helt, så er det en utmerket vin, som bør være verdt sine 670 kroner for en helflakse og 1399 kroner for en magnum.

Som nevnt har Torres for meg vært selve representanten for Penedés. Men når jeg har begynt å lese meg mer opp på Penedés, slår det meg at Torres kanskje ikke er så typisk for området. De tradisjonelle druene i rødvin er Garnacha (Grenache), Carinena (Carignan), Monastrell (Mourvedre) og Tempranillo. I den senere tid har flere begynt å bruke Merlot og Cabernet Sauvignon. Med den økende andelen av Cabernet Sauvignon på veien oppover i Coronashierarkiet, beveger vi oss kanskje mer i retning Frankrike enn Spania og Catalonia. På 1970-tallet var det ofte slik at vinprodusenter som ville satse på kvalitet, plantet Cabernet Sauvignon, og det var vel det Torres også gjorde.

Det har vært sagt at mange vinprodusenter så til Frankrike, ikke minst Bordeaux, og så at franske produsenter fikk bedre kvalitet, og ikke minst fikk bedre priser for sin vin. Mange tenkte at de dyrket feil type druer, og skiftet til “internasjonale”, i parksis franske druesorter. Trenden har senere snudd. Man så at problemet ikke nødvendigvis var druene, men måten de dyrket druer og produserte vin på. En del forsøkte derfor heller å utvikle kvaliteten i vin basert på druesorter som var tradisjonelle i området. Det produseres mye utmerket vin rundt i verden, basert på “internasjonale” druer. Torres er et eksempel på det, og en del av de såkalte “Supertoscanerne” fra Italia er andre. Det finnes flere.

Cabernet Sauvignon er en av verdens mest dyrkede rødvinsdruer, og det lages god vin av den druen i omtrent hele den vinproduserende verden. Den dyrkes mye i “den nye verden”, som i vinsammenheng er land utenfor Europa og Middelhavsområdet. Men hvis vi leter etter interessant vin i land med en lang historie med vinproduksjon, er ikke vin laget av de “internasjonale” druene de mest interessante.

Jeg synes vin fra druer som er tradisjonelle i et område, produsert av kvalitetsbevisste produsenter, er mer interessante enn “bordeauxetterligninger”. Men vinprodusenter er ikke bare opptatt av å lage god vin, men også av å få en god pris for den vinen de produserer. Hva som er mest lønnsomt, vet jeg ikke. Kanskje er det som i en del andre markeder, hvor noen prestisjeutgaver som folk drømmer om, men ikke har råd til, bidrar til å selge de rimeligere “volummodellene”.

En del produsenter har nå begynt å lage vin på den gamle, lokale druen Paradella. Det er en drue som var ukjent for meg, inntil jeg begynte å lese med opp på Penedès. Jeg har ikke smakt vin laget på den druen.

Når vi har kommet til rødvin, og særlig rødvin som i stor grad er laget av Cabernet Sauvignon, tar jeg med litt mer om det å smake vin. Tanin, eller garvestoff finnes særlig i rødvin. Tanin kunne utvinnes av bark, og ble brukt ved garving av skinn. Ordet tanin kommer fra det latinske ordet for eikebark: tannum. Det er det samme ordet vi finner i tan og tanning, f.eks. i oransjemonsteret Donald Trumps spary-tan. Det er også det samme ordet har blitt til det tyske Tannenbaum. På engelsk heter garving tanning. Sol-garving er kanskje ikke det man liker best å tenke på når man med stor tålmodighet forsøker å ødelegge huden ved å utsette den for for mye sol. Betegnelsen garving kommer av tysk gar machen som betyr å gjøre myk eller bearbeide.

Tanin finnes i drueskallet, i stilker og i kjerner. Det finnes i barken på mange trær, i te, kaffe, osv. Hvis man ikke tar ut teen av det varme vannet i tidet, får man et taninuttrekk i teen. Hvis man gjærer druene i hele klaser, får man med mer av stilkene og dermed mer tanin. Dette gjøres bl.a. i Beaujolais.

Tanin binder seg til collagenprotiner, og jeg har sett det beskrevet slik at det binder seg til proteiner mer generelt. Men det er ikke helt godt samsvar mellom beskrivelser i vinlitteraturen og i kjemifremstillinger. Dette bidrar i alle fall til at den har en uttørrende virkning i munnen. Tanin har betyning for munnfølelsen. Tanin virker konserverende. Viner med mye tanin vil ofte kunne lagres lenge. Taninene vil bli mykere med tiden. Det er en myte at taninen i rødvin kan gi hodepine. Etter hva jeg kan se, er det en myte. Det finnes ikke forskning som underbygger dette — i alle fall har ikke jeg lest om slik forskning (men det er uansett ikke mitt fag).

For mer om tanin, hør Vinmonopolets podkast episode 240 Tannin – venn eller fiende? Du kan også lese artiklene “Tannin – venn eller fiende?” og “Hva er egentlig tannin?” hos Vinmonopolet.

Jeg skal ikke gå gjennom hele garvingsprosessen, som jeg uansett bare kjenner gjennom å ha lest om den. Det var en ganske stinkende aktivitet som gjerne ble henvist til byenes østkant, der fattigfolk ofte bodde. Den dominerende vindretnigen på den nordlige halvkule er fra vest til øst, slik at røyk og stank blåste østover. Det er grunnen til at vestkanten ofte er den “fine” delen av byer, og at østkanten er der fattigfolk bodde.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.