Johan Kaggestad har sammen med Hans Petter Bakketeig laget boken“Røff guide til Tour de France 2011”. Johan Kaggestad trenger vel ingen nærmere presentasjon overfor sykkelinteresserte nordmenn. I ti år har han vært ekspertkommentator for TV2 og fulgt Tour de France ringside og er kjent for sine nitide forberedelser. Han har også vært trener for bl.a. Thor Hushovd for noen år siden. For oss vanlige dødlige har han skrevet boken“Kom i form på sykkel”. Trenere blir ofte de beste ekspertkommentatorene, noe Johan Kaggestad er et godt eksempel på. Jeg tror det er fordi trenere må kunne se de minste detaljer hos utøverne og formidle dette slik at andre forstår. Det er med andre ord få, om noen som har bedre forutsetninger enn Johan Kaggestad til å skrive en guide til Tour de France. Jeg må innrømme at Kaggestads medforfatter, Hans Petter Bakketeig, var et ukjent navn for meg. Men på omslaget opplyses det bl.a. at han har skrevet boken“Kampen om den gule trøya. Tour de France gjennom historien” (2008).
Når vi sitter komfortabelt i vår sofa og ser syklister slite seg opp bratte bakker er det ikke så lett å få inntrykk av hvor bratt det egentlig er. Det er generelt mye brattere enn det ser ut til på TV. Og for den saks skyld brattere enn det kjennes ut om man kjører bil. For den som vil ha en ordentlig følelse av hvor bratt det egentlig er, har jeg valgt ut noen bakker i Oslo som folk kan prøve seg på.
Vi kan starte med en velkjent bakke for mange syklister: Kongsveien fra Gamlebyen i retning Holtet. Starter vi i rundkjøringen i Gamlebyen stiger vi ca 95 m i løpet av litt i overkant av 2 km når vi kommer dit hvor det begynner å flate ut litt. Det kan være hardt nok for mange av og til-syklister. Men det er ikke mer enn ca 5% stigning. Det tilsvarer ganske godt de siste to kilometrene på første etappe i årets Tour de France. Der er de siste fire kilometerne motbakke. De første to har ca 2,5% stigning, før det blir litt brattere de siste to. Når vi sitter foran TV og tenker på at det er “bare” en fjerdekategori når syklistene spurter mot mål, så kan vi tenke på at de spurter opp “Kongsveien”. Continue reading Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV→
I går ble start- og målbyene for Tour de France 2011 offentliggjort. Dermed kan jeg begynne å forberede “Les vins du Tour de France 2011”, etter omtrent samme mønster som “Les vins du Tour de France 2010”. Men det er bare start- og målbyene som offentliggjøres nå, sammen med et ganske så upresist kart over etappene. Detaljene om etappene får vi ikke før i juni 2011.
Neste års TdF ser ut til å ha en meget interessant trasé. I Pyreneene skal rytterne igjen over Tourmalet på en etappe som ender på Luz-Ardiden, hvor Dag Otto Lauritzen vant sin TdF-etappe i 1987. Det er målgang på Galibier i Alpene, og om jeg har forstått det rett skal man over denne toppen en gang til på etappen til Alpe-d’Huez.
Uken som gikk har jeg fulgt sånn halvveis med på EM i friidrett. Jeg skal ikke mene noe om prestasjoner, om Norge har grunn til å være fornøyd, eller noe slikt. Men det inntrykket jeg sitter igjen med er at i svært så mange av finalene deltok utøvere som har vært utestengt for doping.
NRKs kommentatorer har kommentert dette som om det er en selvfølgelig del av idrettsverden. “Han har kommet sterkt tilbake etter å ha vært utestengt for doping” var en type kommentar man kunne høre ganske ofte. Det var ingen kritiske kommentarer til at tidligere dopingtatte utøvere igjen får delta.
Det inntrykket jeg sitter igjen med er at i friidrett er doping fortsatt i alle fall nesten akseptert som en del av idretten. Det er selvfølglige kontroller. At noen blir tatt og kommer tilbake etter en utstengelse er visst bare “part of the game”.
Tour de France er over. Det har ikke vært positive dopingprøver under touren. Sykkelsporten ser omsider ut til å riste av seg dopingspøkelset, selv om kampen mot doping slett ikke er over.
Det internasjonale sykkelforbundet, UCI, har ikke noen ærerik historie i forhold til doping. De viste lenge liten vilje. I 2007 hadde UCI ikke en gang informert laget Rabobank og heller ikke Tour de France at Michael Rasmussen hadde unnlatt å opplyse om hvor han oppholdt seg og unndratt seg dopingkontroll. Så kort tid før et ritt skulle det etter UCIs egne regler ha medført startnekt, selv om det ikke ble likestilt med positiv dopingprøve. Men de varslet ikke og lot ham starte. UCI kom med noen uttalelser om at det ville være en for streng reasjon å nekte ham start — altså at det ville være for strengt å følge UCIs egne regler som var helt klare på det punktet. Det var Rabobank som selv kastet han ut av rittet og laget mens han hadde den gule ledertrøyen. Men det ser ut som om UCI har skjerpet seg. Continue reading Doping→
Det er en ting som er sikkert når det gjelder Tour de France: Touren ender i Paris. I alle fall ville det være en sensasjon, revolusjon og skandale på en gang om man skulle finne på å endre dette. Så den siste delen av min vin-tour kunne jeg starte på før de andre etappene var kjent.
At det måtte bli champagne til sisteetappen var også temmelig klart. Men jeg visste ikke da at man også kom til å legge inn to Champagne-etapper på årets tour, fjerde etappe til Reims og femte etappe fra Epernay. Men noe tåler å gjentas — blant annet Paris og champagne.
I dag skal mye avgjøres. Rytterne har hatt sin siste hviledag og skal for siste gang i denne touren sloss med fjellene. Klatretrøyen avgjøres i dag — det deles ikke ut flere klatrepoeng etter dagens etappe. Men også i sammendraget må det nå skje noe — og nå er det Andy Schelck som må angripe. Han bør ha en ledelse før den etappen vi skal se nærmere på, og den ledelsen må han skaffe seg i fjellene. VeloNews har spurt flere hvor stor ledelse Andy Schleck trenger, og de fleste mener mellom 1min og 1:30. Selv mener Andy Schleck at han trenger et minutt, mens Alberto Contador ikke vil gi no klart svar.
I dag har syklistene sin hviledag. Gårsdagens etappe var merkelig. Akkurat da jeg hadde avskrevet Lance Armstrongs muligheter for etappeseier, slår han til og lykkes nesten. Det var virkelig gamleguttas dag, med Lance Armstrong og Christophe Moreau i brudd og Christophe Moreau var først over Tourmalet. Om noen hadde satset penger på at Lance Armstrong og Christophe Moreau skulle være med å spurte om seieren på denne etappen, ville ha fått gode odds. Men at gamlegutta skulle klare å slå ungdommen i en spurt, det hadde vel vært for sensasjonelt. Skjønt ungdom — av de ni som spurtet om seieren var det bare to som var under 30. Det er visst best ikke å mene noe om hva som vil skje på den neste etappen (men jeg klarer neppe å la det være).
Jeg likte ikke at Andy Schleck mistet den gule trøyen på grunn av tekniske problemer, og man kan sette et stort spørsmålstegn ved Alberto Contadors angrep når noe slikt skjer. Alberto Contador er uten tvil en av verdens aller beste syklister, men jeg har aldri være noen Contador-fan. I går viste Alberto Contador oss forskjellen mellom det å være best og det å være størst. Han demonstrerte også hvorfor han aldri har vært blant mine favoritter. Han blir ikke noe mer populær hos meg etter dette, og jeg har inntrykk av at jeg ikke er alene om å mene akkurat det. Skjønt, og dette henges på rett før dette publiseres, Alberto Contador retter opp en del av inntrykket i denne videoen. Alle gjør feil, og det står resepekt av å innrømme og beklage det på denne måten.
16. etappe starter der gårsdagens etappe sluttet i Bagnères-de-Luchon og ender i Pau. Dette er en av de virkelig harde fjelletappene, med to førstekategori- og to utenforkategorifjell. For turistinformasjon viser jeg fortsatt til TdF Tourist Guide.
Johan Kaggestad har sammen med Hans Petter Bakketeig laget boken “Røff guide til Tour de France 2011”. Johan Kaggestad trenger vel ingen nærmere presentasjon overfor sykkelinteresserte nordmenn. I ti år har han vært ekspertkommentator for TV2 og fulgt Tour de France ringside og er kjent for sine nitide forberedelser. Han har også vært trener for bl.a. Thor Hushovd for noen år siden. For oss vanlige dødlige har han skrevet boken “Kom i form på sykkel”. Trenere blir ofte de beste ekspertkommentatorene, noe Johan Kaggestad er et godt eksempel på. Jeg tror det er fordi trenere må kunne se de minste detaljer hos utøverne og formidle dette slik at andre forstår. Det er med andre ord få, om noen som har bedre forutsetninger enn Johan Kaggestad til å skrive en guide til Tour de France. Jeg må innrømme at Kaggestads medforfatter, Hans Petter Bakketeig, var et ukjent navn for meg. Men på omslaget opplyses det bl.a. at han har skrevet boken “Kampen om den gule trøya. Tour de France gjennom historien” (2008).
Vi kan starte med en velkjent bakke for mange syklister: Kongsveien fra Gamlebyen i retning Holtet. Starter vi i rundkjøringen i Gamlebyen stiger vi ca 95 m i løpet av litt i overkant av 2 km når vi kommer dit hvor det begynner å flate ut litt. Det kan være hardt nok for mange av og til-syklister. Men det er ikke mer enn ca 5% stigning. Det tilsvarer ganske godt de siste to kilometrene på 
