Det er sesong for valgflesk med kort holdbarhetsdato. De politiske partiene overbyr hverandre, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjennomføre alt de ikke gjorde sist de hadde sjansen. Jeg tar her for med partienes syn på sykkel, og i noen grad på jernbane. Og dermed blir det generelt deres prioriteringer innen samferdselssektoren.

Jeg vet godt at politikk er mye mer enn sykkel, tog og annen samferdselspolitikk. Selv om jeg her vektlegger disse temaene, betyr ikke det nødvendigvis at det avgjør hvilket parti som får min stemme i september. Jeg er en utro velger som aldri har vært medlem av noe parti, og bestemmer meg ikke før jeg står i valglokalet.

Politikernes reelle prioriteringer viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Særlig ikke i det de sier før et valg. Derfor kan vi ikke bare se på programmer og valgløfter. Jeg vil også se på hva partiene har ment og gjort når det gjelder disse spørsmålene, også når de ikke har vært i valgkampmodus. Det har, så langt jeg har klart å følge med, har det vært tre saker i Stortinget de senere perioder som det er verdt å se på i denne sammenhengen.

I forrige periode fremmet flere politikere fra KrF med Knut Arild Hareide i spissen, et forslag for å bedre forhold for syklister i trafikken. Forslaget fikk ikke flertall.

I inneværende periode fremmet flere politikere fra Venstre, med Abid Raja i spissen, et forslag som også skulle bedre forholdene for syklister. Også det ble nedstemt. Jeg har omtalt disse to forslagene her.

I tillegg har vi selvsagt Najonal transportplan (NTP). Når vi skal vurdere behandling i Stortinget, må vi ta med at Rødt ikke er representert på Stortinget i inneværende periode, og at SV og MDG ikke er representert i Transportkomiteen.

Det er stortingsvalg. Mye av sykkelsatsingen, eventuelt mangel på sådan, skjer lokalt. I Nasjonal Transportplan (NTP) legges det også opp til at sykkelsatsing skal skje lokalt, og at statens bidrag først og fremst vil være belønningsordninger gjennom bymiljøavtaler mm.

Mange partier har kjørt seg fast i sin elbilretorikk, og innser ikke at privatbilismens grunnidé, hver person sin bil, ikke er bærekraftig, uansett energibærer. Mange har også en for med besynderlig tro på at bilene skal bli så mye bedre om de blir selvkjørende, uten at jeg har sett noen forklaring på hvorfor.

Formuleringer om å "øke sykkelandel med/til x%" har jeg liten sans for. Det kan være en målestokk på om man har lykkes. Men det politikerne eventuelt kan bidra med er konkrete tiltak som kan bringe oss i riktig retning.

Det jeg ønsker å se på riksplan er bl.a. dette:

• Ved alle nye veianlegg (riksveier) skal det legges til rette for sykling.
• Det skal legges til rette for sykling mellom byer og tettsteder, ikke bare inn til å i disse.
• Det skal legges til rette for sykling langs nasjonale turistveier.
• En større satsing på jernbane, med moderne hovedforbindelser mellom de større byene.
• Tilrettelegging for å kunne ta med sykkel på toget.

Så langt om det generelle, og over til partiene.

Venstres program. Min vurdering av Oslo Venstre ved kommuevalget 2015.

Hovedpunkter:

• “at det skal bli enklere å gå, sykle og reise kollektivt
• å gjøre jernbanen raskere og mer moderne”

Continue reading Valg 2017. Venstre — bra program, problemet er FrP →