I går var det ingen lag som ville kjøre, og alle satset åpenbart på at det ville bli et spurtoppgjør. Når lagene satser på en slik avslutning, da blir det en spurt. Igjen var Kaden Groves raskest i avslutningen.
I dag er det en 181,3 km lang fjelletappe. Det er også en opp-og-ned etappe, men denne gangen er det mye mer opp enn ned, og vi kan vel si veldig mye mer opp enn ned. Avslutningen er 10,9 km lang stigning med et gjennomsnitt på 8% med 16% på det bratteste. Her kan vi regne med en ny kamp mellom sammenlagtkandidatene, og noen som samler poeng til klatretrøyen.
Det ble en del knall og fall mot slutten av gårsdagens etappe. Jeg har ikke funnet noe informasjon om hvem som var involvert i det vi så av kræsj, og hvordan det gikk med dem. Det ble autralieren Kaden Groves som var raskest i den spurten vi ventet at skulle komme.
Dagens etappe er 185,7 km lang og kupert. Avslutningen er flat, men en del av spurterne kan være kjørt av på noen av høydene før de kommer så langt. Det kan bli et spurtoppgjør mellom spurtsterke ryttere som også henger med i klatringer.
Det ble en heftig etappe, uten den type dramatikk som vi så litt for mye av på de to første etappene. Remco Evenepol trakk det lengste strået med en spurt som ikke stoppet før han hadde kjørt på en hjelper etter målpassering. Jeg har klaget over at Vueltaen er dårlige til å gi opplysninger. Nå begynner jeg å lure på om de ikke har til hensikt å opplyse om tider og tidsdifferanser på sine nettsider. For det er ikke oppgitt tider for noen av etappene som er syklet til nå eller på sammenlagtlisten. Det synes jeg er svakt.
Dagens etappe er en 183,4 km lang, kupert etappe som tar syklistene fra Andorra tilbake til kysten. Det går mer ned enn opp. Mot slutten er det to tredjekategori stigninger, men avslutningen er nedover og flat, så her blir det sannsynligvis en massespurt. Det er ikke mange etapper for spurterne i Vueltaen, så her må spurterne og spurtlagene gripe de sjansene som byr seg.
Det ble en dag hvor der er dejligt å være dansk i Spania, med etappeseier til Andreas Kron. Det ble en merkelig etappe i går, og det ble ikke bedre av en dårlig TV-produksjon. At etappen ble nøytralisert 9 km før mål var sikkert en riktig avgjørelse. Men vi fikk ikke se når rytterne passerte 9 km og vi fikk ikke tidene.
Det gikk uakseptabelt lang tid før vi fikk noen offisiell bekreftelse på hvem som tok den røde ledertrøyen etter dagens etappe. Det tok over en halvtime før vi fikk bekreftet på de offisielle nettsidene at Andrea Piccolo leder sammenlagt og har den røde ledertrøyen, og vi fikk også vite at Javier Oliver er nummer to. Jeg skriver dette drøyt tre timer etter målgang. Nå har vi fått en oversikt over rekkefølgen sammenlagt, men uten at det er angitt tidsdifferenser. Arrangøren har til nå ikke overbevist.
Dagens etappe er en 158,5 km lang fjelletappe, som skal ta syklistene inn i Andorra. Etappen avslutter med to heftige stigninger med avslutning på den siste. Det er en 8,3 km lang stigning med gjennomsnittlig 7,7% stigning og 13% på bratteste. Vi må regne med at her blir det angrep.
Landeveisykling er en utendørs idrett. Været får man ta som det er. Når det er intervallstart vil forholdene kunne variere, og det blir ikke “rettferdig”, enten det er individuell start eller start for lag. Været kan ikke arrangøren lastes for. Men at starttidspunktene var satt opp slik at de lagene som startet sist syklet i mørke, det er en arrangørtabbe. Det kan ikke være mye tvil om at vinnerlaget DSM, som kunne sykle på noenlunde tørre veier i ordentlig dagslys hadde en stor fordel fremfor lagene som syklet i mørket på våte og glatte veier.
Jeg skrev visst feil i går, da jeg skrev at tiden på lagtempo ble tatt på fjerde rytter. Det var femte rytter. Jeg lurte et øyeblikk på om Alpecin-Deceuninck hadde gjort samme tabbe, siden det bare kom fire ryttere samlet til mål. Men der var det et fall på slutten som gjorde at femtemann ble hengende etter. Jeg lærte også at det er førstemann over mål på vinnerlaget som vil få den røde ledertrøyen, slik at den som vil bære den i dag er Lorenzo Milesi.
2. etappe er en 181,3 km lang, kupert etappe fra Mataró til Barcelona. Hadde det vært lenger uten i Vueltaen ville jeg ha tenkt at dette kunne være en typisk bruddetappe. Men jeg tviler på at et brudd får gå allerede på andre etappe. Jeg vil tro at det går mot en massespurt. Skjønt slik de har syklet i Giroen og Tour de France, kan man ikke lenger basere seg på denne type “gammeldagse” vurderinger. DSM er ikke et lag med store sammenlagtambisjoner. Men én eappeseier og i alle fall en dag med den røde ledertrøyen har de allerede fått en OK uttelling. Jeg regner med at de vil gjøre alt for å beholde ledertrøyen så lenge som mulig. Men de ar ikke så mye å gå på. Med 10, 6 og 4 bonussekunder til de tre første, har de ikke veldig mye å gå på til ryttere på lag som ligger nærmest i sammendraget.
Første etappe er en 14,6 km lang lagtempo inne i Barcelona. Folk har litt ulike meninger om lagtempo. Jeg liker det. Her må laget fungere som lag. Det pleier å være ganske merkbart at noen har trent på å kjøre lagtempo, mens andre ikke har det. I Tour de France 2009 var det lagtempo i og rundt Montpellier, da på ca 55 km om jeg husker rett. Jeg var så heldig å være gjest “back stage” hos TV2. Vi fulgte rytterne på en monitor hos TV2, og gikk fram til målområdet når lagene nærmet seg mål. Under en stor del av den lagtempoetappen hadde jeg Dag Otto Lauritzen som en personlig ekspertkommentator. Jeg lærte mye om lagtempo den gangen.
Tiden tas på fjerdemann over mål <edit>Dette var feil, tiden tas på femte rytter</edit>. Om et lag skulle ha en veldig temposterk rytter som sykler fra alt og alle, så hjelper ikke det hvis laget ikke henger med. Men en temposterk rytter kan selvfølgelig ta mange og lange føringer. Man kan droppe fire ryttere om de ikke klarer å henge med. Et lag kan selvfølgelig “bruke opp” en del ryttere til å ta harde føringer i første del av etappen, som så ikke henger med til mål. Laget og de fire første får tiden til fjerdemann. Hvis noen blir hektet av, får de den tiden de har i mål, ikke lagets tid. En av rytterne på vinnerlaget får ledertrøyen, som i Vueltaen er rød, og sykler med den på andre etappe. Men hvordan man bestemmer hvilken av rytterne på vinnerlaget som skal ha den, vet jeg ikke. <edit>Det er førstemann i mål på vinnerlaget.</edit>
Etter å ha tenkt meg om ganske lenge, valgte jeg i fjor å lete etter viner langs etappene i Vuelta d’Espagna. For meg ble det som ventet en bekreftelse på at jeg ikke kan så mye om Spania eller om spansk vin. Men jeg gjør dette for å lære, og jeg lærte mye i fjor. Så jeg prøver meg i år igjen. Årets Vuelta går for en stor del gjennom andre deler av Spania enn i fjor, så jeg kommer helt sikkert til å lære mye i år også. Dere som følger dette kan lære noe sammen med meg.
Vuelta d’Espagna er frustrerende på samme måte som Tour de France. Når årets etapper offentliggjøres offentliggjør de bare en oversikt, som på kartet over. Vi får ikke detaljer om etappene. Kart over etappene ble først offentliggjort drøyt to uker før start. Da blir det vanskelig å forberede seg. Tour de France har jeg vært gjennom så mange ganger at det ikke er ofte jeg finner viner jeg har vært borte i før, i alle fall så lenge jeg ikke går ned på et veldig detaljert nivå. Det samme gjelder i noen grad Italia.
Både Tour de France og Giro d’Italia har omtale av start- og målbyene på sine nettsider, og der står det gjerne noe om stedets spesialiteter innen bl.a. vin og mat. Vueltaen har også slik informasjon på sine nettsider, men den er kortfattet og har ikke stort om lokal mat og lokalt drikke..
I Spania er det mange for meg ukjente områder. Jeg ville helst ha smakt viner fra de fleste områder, før jeg skriver om dem her. Det er 21 etapper, og det er fem uker og noen dager å gjøre det på om jeg tar med dagene fra kartene over etappene offentliggjøres til rittet avsluttes. For å rekke gjennom alle etappene måtte jeg ha smakt minst 21 viner i løpet av disse fem ukene. Når man i praksis må kjøpe denne vinen, vil det si at jeg måtte ha kjøpt og åpnet minst 21 flasker vin. Vi ville uansett ikke ha drukket så mye, og jeg pleier ikke kjøpe en vin bare for å smake et lite glass. Regner vi ca 200 kr per flaske, så ville det ha blitt vin for i alle fall 4-5 000 kr i løpet av noen uker. Så det blir litt spansk vin nå, og så får jeg drikke litt mer utover høsten og vinteren, og håpe på å kunne være bedre forberedt neste år.
Jeg kan også legge til at jeg leser fransk, om enn ikke så godt som jeg skulle ønske. Jeg leser ikke spansk (eller italiensk), hvilket betyr at jeg må holde meg til informasjon som er tilgjengelig på norsk eller engelsk. Det begrenser informasjonstilgangen noe.
Spania er det landet i Europa som har størst areal med vinmark, men er ikke det landet som produserer mest vin. Topografi og klima, ikke minst tørke, bidrar til at produksjonen ikke blir veldig stor i forhold til arealet. Jeg finner ikke noe godt kart over vinområdene som er lisensiert slik at jeg kan bruke dem fritt. Jeg tar sjansen på å benytte dette fra Vinmonopolet:
Men dette kartet har betydelige mangler. Så jeg tar med en lenke til Winefolly, hvor det er et bedre kart.
For å gi et lite inntrykk av landskapet, tar jeg med dette topografiske kartet over Spania.
<edit>Våre venner, geologene i www.geo-sports.org, har skrevet om Geology of the Vuelta a España. Følg dem gjerne på Twitter/X for daglige oppdateringer om det som egentlig er veldig gammelt nytt om etappene i Vueltaen: @geotdf </edit>
Italia besto av mange mer eller mindre selvstendige småstater fram til Italia ble samlet i 1871. Disse hadde sin egen kulturelle identitet, til dels egne språk, og man holder fortsatt fast ved sin egenart og kultur. Det sies at italiensk som et slags fellesspråk ikke var etablert før med TV på 1960 og -70-tallet. Spania har vært en gammel og ganske sentralistisk stormakt, med et stort imperium — i den grad det gikk an å opprettholde en sentralistisk statsmakt med datidens kommunikajsoner. Francodiktaturet besto til han døde i 1975. Som diktatur var Spania ganske isolert mot det demokratiske kontinentet. Nå har ettertiden vist at det var mange regionale motsetninger, og både kulturelle og språklige forskjeller som Franco på diktatorvis forsøkte å undertrykke.
Jeg har merket meg at det meste av spansk vin er rimelig, så her kan man gjøre gode kjøp.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Så er alt avgjort. Nå må de bare klare å fullføre den siste etappen inn til Madrid. Jeg skrev i går at Richard Carapaz burde prioritere klatretrøyen foran etappeseier. Men han hørte ikke på meg, og sikret seg begge deler. Ingen kan hente inn forspranget til Remco Evenepoel, med mindre han havner i en velt på et kritisk tidspunkt og taper mer enn to minutter, eventuelt må bryte. Men vi får håpe at Vueltaen ikke skal avgjøres på den måten. Mads Pedersen har for lengst sikret seg den grønne poengtrøyen.
Den siste etappen er en 96,7 km lang, flat etappe inn til Madrid. Den er litt som avslutningen på Tour de France: En paradeetappe hvor det meste er avgjort, og det hele avsluttes med fem runder inne i Madrid. Spenningsmomentet er hvem som vinner spurten. Det stiger riktignok litt den siste kilometeren, men det er så lite at det neppe er noe problem for spurterne.
Som ventet ble det en etappe med ganske lite dramatikk i går. Det var godt lagarbeid av Trek-Segafredo, som gjorde at Mads Pedersen kunne hente hjem sin tredje etappeseier i årets Vuelta. Han kan også vinne den siste etappen, men den kan nok også passe de mer utpregede spurterne som er raskere i en flat spurt. Uansett behøver Mads Pedersen bare å komme i mål i Madrid for å vinne den grønne poengtrøyen.
Nestsiste etappe er en fjelletappe på 181 km. Det er nå eller aldri for de som vil utfordre i kampen om sammenlagtplasseringen. Hvis de har noe å angripe med, må Moviestar og Enric Mas angripe på denne etappen. 2.07 er mye å ta inn på Remco Evenepoel. Men den som intet våger, intet vinner. Enric Mas har drøyt tre minutter å gå på til Juan Ayuso Pesquera på tredjeplass, og det bør gi tilstrekkelig margin til at Enric Mas kan ta risiko og satse, fremfor bare å forsvare andreplassen. Remco Evenepoel kan sykle defensivt og svare på de angrep som måtte komme.
Richard Carapaz leder konkurransen om klatretrøyen. Men det skal deles ut mange klatrepoeng på dagens etappe, og ledelsen er ikke trygg. Om Enric Mas ikke klarer å hente inn forspranget til Remco Evenepoel, så kan han gå for klatretrøyen som en slags “trøstegevinst”. Richard Carapaz og Ineos Grenadiers bør vel gå for å sikre klatrepoeng på dagens etappe, fremfor å satse på etappeseier.
Dette er så langt nord vi kommer i den midtre delen av Spania. Vi kommer vel ikke helt fram til det jeg har pekt ut som målet, men vi kan tøye det litt. Igjen har jeg problemer med at etappekartene offentliggjøres så sent, så jeg har bare oversiktskartet over hele Vueltaen.
Vi tar turen til DO Ribeira del Duero, som er bredden av Dueroeleven. Duero er på en strekning grenseelv mellom Spania og Portugal, og den renner ut ved Porto i Portugal. Vi har Duerovin fra Portugal, og portvinen kommer også fra Duero-dalen i Portugal. Men vi åpner ikke noen flasker portvin i denne omgangen.
I DO Ribeira del Duero vi finner crème de la crème av spansk rødvin: Vega Sicilia. Vega Sicilia ble startet i 1864 av Don Eloy Lecanda y Chaves. Han kom fra Bordeaux og hadde med seg stiklinger av lokal druer: Cabernet Sauvignon, Merlot og Malbec, som han plantet i den tørre jorden i Ribeira del Duero, sammen med den spanske signaturdruen Tinto Fino, som er mer kjent som Trempranillo. Etter 1903 begynte Vega Sicilia å bygge opp sitt renomme, under den daværende eieren Antonio Herrero. Eierskapet har skiftet mange ganger, og de nåværende eierne, familien Álvarez, overtok i 1982. Deres produksjon kjennetegnes ved lavt dyrkingsutbytte, og streng kvalitetskontroll i alle ledd.
Vega Sicilia produserer tre typer vin. Único er deres flaggskip. Vinmonopolet har fire i sine lister, men to av dem er merket som utsolgt. Det koster fra 3 500 til 4 500 per flaske.
Den neste er Único Reserva Especial, som er en cuvée av flere årganger. Deres “inngangsvin” er Valbuena 5°, som indikerer at den er lagret i fem år. Vinmonopolet har en Vega Sicilia Valbuena 5° 2016 til 1 700 kr per flaske. De to toppvinene er laget i hovedsak av Tinto Fino (Tempranillo), men en liten andel Cabernet Sauvignong og/eller Merlot — det varierer fra årgang til årgang. De er lagret omtrent ti år før de slippes løs i markedet, hvorav ca seks år på fat og tre på flaske (jeg får det til å bli ni og ikke ti år, men det er de opplysningene jeg har). Valbuena 5° er laget av Tinto Fino (Trempranillo).
DO Ribeira del Duero regnes i dag som det beste vinområdet i Spania, noe som også reflekteres i prisene på en del av vinene. Jeg ble litt overrasket over å finne en vin som er ganske mye dyrere enn Vega Sicilia fra samme distrikt, en Pingus 2013 til 11 137 kr. Men det er en vin jeg ikke vet noe om. Det er et vinområde jeg må gjøre mer mer kjent med, men da med langt rimeligere viner enn de jeg har nevnt her. Condado de Haza, Crianza, Ribera del Duero er en vin fra dette distriktet som jeg har kjøpt en del ganger i tax-free butikken på Gardermoen. Den er et godt kjøp til 155 kr.
Jeg har droppet spansk musikk i dag, og går heller for italiensk-USAnsk. Siden det er nå eller aldri for flere på denne etappen, synes jeg det måtte bli Elvis og “It’s Now of Never”, som er en engelsk versjon av den italienske sangen “O Sole Mio”. Det er mange innspillinger av denne. Jeg valgte en fra 1960, og ikke en fra den tiden Elvis var middelaldrende og fet (gammel ble han jo ikke).
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Om det er noen jeg gjerne skulle ha sett vinne en etappe, så er det Robert Gesink. Det var synd at det ikke holdt helt til mål. Ny seier til Remco Evenepoel. Enric Mas får en nye mulighet lørdag, men da må Remco Evenepoel sprekke eller ha et uhell. Men Jay Vine tapte klatretrøyen på et uhell i går. Så de skal komme seg til Madrid.
Dagens etappe er klassifisert som “Medium mountain”, og er 138,3 km lang. Det er en runde som skal sykles to ganger, som betyr at andrekategoristigningen skal sykles to ganger. Men med rundt 40 km fra den siste toppen til mål, blir det vanskelig å hente tid på denne etappen.
La Mancha er et stort område rundt Madrid, området til Don Quixote. Men sykkelrytterne kaster seg vel neppe inn i kamp mot vindmøller.
Vi er i regionen Castilla La Mancha. Området har et kontinentalt klima, eller innlandsklima som det het den gangen jeg gikk på skolen (som begynner å bli veldig lenge siden). Om sommeren kan temperaturen krype godt over 40 grader, mens det kan være kuldegrader om vinteren. Vinmarkene ligger stort sett mellom 500 og 700 meter over havet, som ikke er høyt nok til å kompensere for varmen om sommeren.
Det er et område hvor det lenge har blitt produsert store kvanta rimelige bordviner. Mer enn halvparten av de druene som dyrkes i Spania, dyrkes her. Det dyrkes mange typer druer. Men det er et varmt område, så det er stort sett druer som tåler varme og tørke. Den hvite/grønne druen Airén var lenge dominerende. Den er plantet på mer enn halvparten av arealet for druedyrking i det sentrale Spania. På 1990-tallet var dette den mest plantede druesorten i verden. Har du aldri hørt om Airén? Det hadde ikke jeg heller, før jeg begynte å forberede dette. Den beskrives som en arbeidshest blant druer, som brukes til produksjon av billig bordvin og brandy.
I et varmt område er det ikke overraskende at det blir mer produksjon av rødvin. Det er stort sett slik i vinverden at der hvor det er varmt og vil smake med en frisk hvitvin, der produseres det mest rødvin. I kjøligere områder, hvor i alle fall jeg gjerne kunne tenke med rødvin, der produseres det mest hvitvin. Det er bruken av druer som Tempranillo, Cabernet Sauvignon, Petit Verdot, Garnacha, Alicante Bouschet (her kjent som Garnacha Tintorera), Monastrell, Syrah og Bobal. Også i dette området har kvaliteten bedret seg mye i de senere tiårene.
Da jeg søkte etter informasjon om viner fra dette området, kom jeg over en vin med navnet Gulp. Jeg er ikke overbevist om at det er det beste navnet for å markedsføre en vin i Norge.
Jeg gir meg ikke helt med flamenco. Jeg avslutter den lille serien med Paco de Lucia.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.
