RINF 1200 – eksamen Høst 2020 spørsmål 3

 

Innhold

Spørsmål 3

Forutsatt at Caroline Vold ikke har rett til å gjøre bildene tilgjengelig på YouTube: Har BONO rett til å kreve det dobbelte av vanlig vederlag for bruken av bildene?

Dette er et spørsmål som skal drøftes under den forutsetning at Caroline Vold ikke har rett til å gjøre bildene tilgjengelig på YouTube, altså at hun har gjort dem tilgjenelige i strid med opphavernes opphavsrett.

I oppgaveteksten står det at Caroline Vold og Hanne Tastad mottar krav fra “rettighetshaverorganisasjonen BONO, som representerer billedkunstnere.” At BONO representerer disse rettighetshaverne er et faktum som er gitt i oppgaven, og som det ikke er noen grunn til å problematisere. Vi må legge til grunn at BONO representerer opphaverne, og kan gjøre deres krav gjeldende.

Jeg nevner her, for fullstendighetens skyld, at slike organisasjoner har søksmålsrett etter åvl § 66. Men det er ikke noe vi venter eller kan regne med at studenter i et fag som RINF 1200 har innsikt i.

Spørsmålet er så hva slags krav de kan fremme. Hva slags vederlag og erstatning som kan kreves, er regulert i åvl § 81. Jeg tar med bestemmelsens første og andre ledd.

§ 81. Vederlag og erstatning

Den som forsettlig eller uaktsomt gjør inngrep i en annens rett eller på annen måte overtrer denne loven, skal betale til den forurettede:
a) rimelig vederlag for bruken, samt erstatning for skade som følge av overtredelsen som ikke ville oppstått ved avtale om bruk
b) erstatning for skade som følge av overtredelsen, eller
c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved overtredelsen.
Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst for den forurettede. Ved utmålingen av vederlag og erstatning for forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse tas det også hensyn til ikke-økonomisk skade påført den forurettede ved overtredelsen.

Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, skal overtrederen, dersom den forurettede krever det og i den grad det ikke fremstår som urimelig, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd, betale det dobbelte av rimelig vederlag for bruken.

Det står i oppgaven: “De [BONO] krevde det dobbelte av vanlig vederlag for bruk av bildene.”

Etter åvl § 81 første ledd kan rettighetshaver velge mellom “rimelig vederlag” (a), “erstatning” (b) eller “vederlag tilvarende vinning som er oppådd.” (c). Rettighetshaver kan velge hva som skal kreves, og kan kreve det som er mest gunstig for rettighetshaver. BONO har ut fra det som er oppgitt i oppgaven foretatt et valg, nemlig vederlag. Da er det ingen grunn til å problematisere valget og diskutee de andre alternativene.

BONO har krevd det dobbelte av vanlig vederlag, hvilket vil si at de har krevd vederlag etter åvl § 81 annet ledd.

Vi kan merke oss at loven sier at man kan kreve “det dobbelte av rimelig vederlag”, mens det i oppgaven står at BONO krever “det dobbelte av vanlig vederlag”. Vi kan ikke vente at kandidatene ser denne nyansen. Det vil være vanskelig å avgjøre hva som er rimelig vederlag. I de fleste tilfeller vil nok vanlig vederlag også være et rimelig vederlag, der det faktisk er grunnlag for å angi vanlig vederlag. I noen saker om ulovlig bruk av footgrafier, har man tatt utgangspunkt i Journalistlagets anbefalte satser for betaling for bruk av bilder tatt av frilansere. Om jeg skal være ærlig, så tviler jeg på at det er grunnlag for å si hva som er vanlig vederlag for en bruk som i oppgaven. Men det er uansett ingen grunn til å gå inn i denne diskusjonen.

Det er fler vilkår som må være oppfylt for å kunne kreve vederlag på dette grunnlaget.

Det kreves for det første at den som krenker har “handlet forsettlig eller grovt uaktsomt”. Dette er vanskelige vurderinger som studenter i et fag som RINF 1200 ikke vil ha fourtsetninger for å drøfte på en god måte. Forsett betyr at handlngen er gjort med vilje. Det er et strafferettslig begrep som det er vanskelig å overføre til situasjoner som dette.

Caroline Vold har brukt bildene og publisert opptak av forelesningen på YouTube med vilje. Det er ikke noe krav om at det skal ha vært gjort i den hensikt å krenke noens rettigheter. Lovforarbeidene er ikke særlig avklarende om dette. Det står:

“Hvis overtrederen visste eller holdt det for mest sannsynlig at handlingene han har gjennomført utgjorde en overtredelse, vil det foreligge forsett.”

Dette er ikke til å bli særlig klok av. De fleste som krenker andres opphavsrett på den måten Caroline Vold gjør her, har neppe visst eller holdt det for sannsynlig at handlingen utgjorde en krenkelse. For nærmest å bidra til forvirringen, men kanskje å flytte den opp på et høyere nå, står det videre i forarbeidene:

“Uvitenhet om eller misforståelse av rettsregler (rettsvillfarelse) vil normalt ikke kunne frita en handlemåte fra å bli ansett som forsettlig.”

Oppgaven sier ikke noe klart om dette. Det står: “Hun [Caroline] hadde lenge brukt både bilder og musikk i sin undervisning.” Dette var hennes begrunnelse for å protestere mot kravet. Som vi bør ha konstatert under spørsmål 1, er dette lovlig bruk. Det er nærliggende å anta at Caroline Vold og Hanne Tastad har trodd at de også hadde rett til å gjøre opptak av forelesningene tilgjengelig, og at det nettopp berodde på en misforståelse av rettsreglene.

Caroline Vold anfører at flere ansatte hos BONO hadde fulgt forelesningene, slik at de var godt kjent hennes bruk av bilder i undervisningen. Men det var i vanlig undervisning hvor fremføring av bilder er tillatt etter § 43, så det er ikke noe argument for at de skal ha godtatt at det gjøres tilgjengelig på YouTube.

Som sagt: Dette er vanskelig. Man har hentet et begrepsapparat som er utviklet først og fremst innen strafferetten, til dels også i erstatningsretten, og brukt det på et område hvor det egentlig passer ganske dårlig. Det meste vi med rimelighet kan vente av studenter i et fag som RINF 1200 er at man ser og nevner vilkåret, selv om det ikke blir mye drøftelse av det.

Det er videre et vilkår at kravet “ikke fremstår som urimelig”. Her kan vi ikke vente at kandidatene har grunnlag for annet enn å foreta en ganske fri, skjønnsmessig rimelighetsvurdering. Jeg tar med det som står i forarbeidene om dette vilkåret:

“Den forurettede har imidlertid ikke noe ubetinget krav på at dette grunnlaget skal legges til grunn for fastsettelsen. Etter krav fra den forurettede skal dette utmålingsgrunnlaget benyttes, men bare i den grad det ikke fremstår som urimelig. Denne begrensningen er ment som en snever sikkerhetsventil som skal sikre at overtreder ikke holdes ansvarlig i større utstrekning enn det som fremstår som rimelig. Den klare hovedregel er imidlertid at overtrederen i slike tilfeller skal betale dobbelt vederlag. For at dette utmålingsgrunnlaget ikke skal tas til følge må det foreligge særlige forhold som gjør det urimelig for overtrederen å betale dobbelt vederlag. For eksempel kan dette være tilfellet dersom det foreligger tvist om forståelsen av en avtale eller i situasjoner der det er rimelig tvil om det foreligger en overtredelse. Det kan også være tilfeller der rettighetshaveren selv er å bebreide for overtredelsen, f.eks. at forventningen til dobbelt vederlag blir brukt i forhandlingssituasjoner for å oppnå høyere vederlag og at avtaleinngåelse bevisst treneres av samme grunn.”

Dette er ikke noe vi kan vente at kandidatene i et fag som RINF 1200 kjenner til. Men det skal altså ganske mye til for at man vi avvise et slikt krav med den begrunnelse at det fremstår som urimelig.

Det er ikke opplyst noe i oppgaven om hvor stort beløp BONO krever. Det re vanskelig å vurdere om det er rimelig uten at vi kjenner beløpet. Hvis man tar utgangspunkt i en sats for bruk av et bilde (hvis det finnes), multipliserer dette med antallet bilder, og multipliserer dette med to, da kan beløpet bli urimelig høyt. Men vi har ikke grunnlag for å vurdere dette.

Min vurdering vil være at Caroline Vold og Hanne Tastad ikke bevisst har krenket noens rettigheter, men at dette skyldes uvitenhet eller villfarelse om rettsreglene. Det er heller ikke noe som får kravet til å fremstå som urimelig. Her kan man godt komme til andre resultater, og det avgjørende vil være om man har begrunnet sitt standpunkt på en god måte.

Det springende punktet er om Caroline Vold har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. Det er ikke noe sikkert svar på dette. Vurderingen av om det vil være urimelig, er også vanskelig.

Konklusjon

Det er ingen sikker konkusjon på dette spørsmålet.

 

Innhold

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.