RINF 1200 — eksamen Høst 2020 spørsmål 3

 

Innhold

Spørsmål 3

Forutsatt at Caroline Vold ikke har rett til å gjøre bildene tilgjengelig på YouTube: Har BONO rett til å kreve det dobbelte av vanlig vederlag for bruken av bildene?

Det­te er et spørs­mål som skal drøf­tes under den for­ut­set­ning at Caro­li­ne Vold ikke har rett til å gjø­re bil­de­ne til­gjen­ge­lig på YouT­ube, alt­så at hun har gjort dem til­gjene­li­ge i strid med opp­ha­ver­nes opphavsrett. 

I opp­gave­teks­ten står det at Caro­li­ne Vold og Hanne Tastad mot­tar krav fra “ret­tig­hets­ha­ver­or­ga­ni­sa­sjo­nen BONO, som repre­sen­te­rer bil­led­kunst­ne­re.” At BONO repre­sen­te­rer dis­se ret­tig­hets­ha­ver­ne er et fak­tum som er gitt i opp­ga­ven, og som det ikke er noen grunn til å pro­ble­ma­ti­se­re. Vi må leg­ge til grunn at BONO repre­sen­te­rer opp­ha­ver­ne, og kan gjø­re deres krav gjeldende.

Jeg nev­ner her, for full­sten­dig­he­tens skyld, at sli­ke orga­ni­sa­sjo­ner har søks­måls­rett etter åvl § 66. Men det er ikke noe vi ven­ter eller kan reg­ne med at stu­den­ter i et fag som RINF 1200 har inn­sikt i. 

Spørs­må­let er så hva slags krav de kan frem­me. Hva slags veder­lag og erstat­ning som kan kre­ves, er regu­lert i åvl § 81. Jeg tar med bestem­mel­sens førs­te og and­re ledd.

§ 81. Veder­lag og erstatning

Den som for­sett­lig eller uakt­somt gjør inn­grep i en annens rett eller på annen måte over­trer den­ne loven, skal beta­le til den for­uret­te­de:
a) rime­lig veder­lag for bru­ken, samt erstat­ning for ska­de som føl­ge av over­tre­del­sen som ikke vil­le opp­stått ved avta­le om bruk
b) erstat­ning for ska­de som føl­ge av over­tre­del­sen, eller
c) veder­lag sva­ren­de til vin­nin­gen som er opp­nådd ved over­tre­del­sen.
Veder­lag og erstat­ning fast­set­tes etter det av grunn­la­ge­ne i bok­stav a til c som er guns­tigst for den for­uret­te­de. Ved utmå­lin­gen av veder­lag og erstat­ning for for­sett­lig eller grovt uakt­som over­tre­del­se tas det også hen­syn til ikke-øko­no­misk ska­de påført den for­uret­te­de ved overtredelsen.

Er det hand­let for­sett­lig eller grovt uakt­somt, skal over­tre­de­ren, der­som den for­uret­te­de kre­ver det og i den grad det ikke frem­står som uri­me­lig, i ste­det for veder­lag og erstat­ning fast­satt etter førs­te ledd, beta­le det dob­belte av rime­lig veder­lag for bruken.

Det står i opp­ga­ven: “De [BONO] krev­de det dob­belte av van­lig veder­lag for bruk av bildene.”

Etter åvl § 81 førs­te ledd kan ret­tig­hets­ha­ver vel­ge mel­lom “rime­lig veder­lag” (a), “erstat­ning” (b) eller “veder­lag til­va­ren­de vin­ning som er oppådd.” ©. Ret­tig­hets­ha­ver kan vel­ge hva som skal kre­ves, og kan kre­ve det som er mest guns­tig for ret­tig­hets­ha­ver. BONO har ut fra det som er opp­gitt i opp­ga­ven fore­tatt et valg, nem­lig veder­lag. Da er det ingen grunn til å pro­ble­ma­ti­se­re val­get og dis­kutee de and­re alternativene.

BONO har krevd det dob­belte av van­lig veder­lag, hvil­ket vil si at de har krevd veder­lag etter åvl § 81 annet ledd.

Vi kan mer­ke oss at loven sier at man kan kre­ve “det dob­belte av rime­lig veder­lag”, mens det i opp­ga­ven står at BONO kre­ver “det dob­belte av van­lig veder­lag”. Vi kan ikke ven­te at kan­di­da­te­ne ser den­ne nyan­sen. Det vil være vans­ke­lig å avgjø­re hva som er rime­lig veder­lag. I de fles­te til­fel­ler vil nok van­lig veder­lag også være et rime­lig veder­lag, der det fak­tisk er grunn­lag for å angi van­lig veder­lag. I noen saker om ulov­lig bruk av foot­gra­fi­er, har man tatt utgangs­punkt i Jour­na­list­la­gets anbe­fal­te sat­ser for beta­ling for bruk av bil­der tatt av fri­lan­se­re. Om jeg skal være ærlig, så tvi­ler jeg på at det er grunn­lag for å si hva som er van­lig veder­lag for en bruk som i opp­ga­ven. Men det er uan­sett ingen grunn til å gå inn i den­ne diskusjonen.

Det er fler vil­kår som må være opp­fylt for å kun­ne kre­ve veder­lag på det­te grunnlaget. 

Det kre­ves for det førs­te at den som kren­ker har “hand­let for­sett­lig eller grovt uakt­somt”. Det­te er vans­ke­li­ge vur­de­rin­ger som stu­den­ter i et fag som RINF 1200 ikke vil ha fourt­set­nin­ger for å drøf­te på en god måte. For­sett betyr at handln­gen er gjort med vil­je. Det er et straffe­retts­lig begrep som det er vans­ke­lig å over­fø­re til situa­sjo­ner som dette.

Caro­li­ne Vold har brukt bil­de­ne og pub­li­sert opp­tak av fore­les­nin­gen på YouT­ube med vil­je. Det er ikke noe krav om at det skal ha vært gjort i den hen­sikt å kren­ke noens ret­tig­he­ter. Lov­for­ar­bei­de­ne er ikke sær­lig avkla­ren­de om det­te. Det står:

Hvis over­tre­de­ren viss­te eller holdt det for mest sann­syn­lig at hand­lin­ge­ne han har gjen­nom­ført utgjor­de en over­tre­del­se, vil det fore­lig­ge forsett.”

Det­te er ikke til å bli sær­lig klok av. De fles­te som kren­ker and­res opp­havs­rett på den måten Caro­li­ne Vold gjør her, har nep­pe visst eller holdt det for sann­syn­lig at hand­lin­gen utgjor­de en kren­kel­se. For nær­mest å bidra til for­vir­rin­gen, men kan­skje å flyt­te den opp på et høy­ere nå, står det vide­re i forarbeidene:

Uvi­ten­het om eller mis­for­stå­el­se av retts­reg­ler (retts­vill­fa­rel­se) vil nor­malt ikke kun­ne fri­ta en handle­måte fra å bli ansett som forsettlig.”

Opp­ga­ven sier ikke noe klart om det­te. Det står: “Hun [Caro­li­ne] had­de len­ge brukt både bil­der og musikk i sin under­vis­ning.” Det­te var hen­nes begrun­nel­se for å pro­te­ste­re mot kra­vet. Som vi bør ha kon­sta­tert under spørs­mål 1, er det­te lov­lig bruk. Det er nær­lig­gen­de å anta at Caro­li­ne Vold og Hanne Tastad har trodd at de også had­de rett til å gjø­re opp­tak av fore­les­nin­ge­ne til­gjen­ge­lig, og at det nett­opp berod­de på en mis­for­stå­el­se av rettsreglene. 

Caro­li­ne Vold anfø­rer at fle­re ansat­te hos BONO had­de fulgt fore­les­nin­ge­ne, slik at de var godt kjent hen­nes bruk av bil­der i under­vis­nin­gen. Men det var i van­lig under­vis­ning hvor frem­fø­ring av bil­der er til­latt etter § 43, så det er ikke noe argu­ment for at de skal ha god­tatt at det gjø­res til­gjen­ge­lig på YouTube. 

Som sagt: Det­te er vans­ke­lig. Man har hen­tet et begreps­ap­pa­rat som er utvik­let først og fremst innen straffe­ret­ten, til dels også i erstat­nings­ret­ten, og brukt det på et områ­de hvor det egent­lig pas­ser gans­ke dår­lig. Det mes­te vi med rime­lig­het kan ven­te av stu­den­ter i et fag som RINF 1200 er at man ser og nev­ner vil­kå­ret, selv om det ikke blir mye drøf­tel­se av det.

Det er vide­re et vil­kår at kra­vet “ikke frem­står som uri­me­lig”. Her kan vi ikke ven­te at kan­di­da­te­ne har grunn­lag for annet enn å fore­ta en gans­ke fri, skjønns­mes­sig rime­lig­hets­vur­de­ring. Jeg tar med det som står i for­ar­bei­de­ne om det­te vilkåret:

Den for­uret­te­de har imid­ler­tid ikke noe ube­tin­get krav på at det­te grunn­la­get skal leg­ges til grunn for fast­set­tel­sen. Etter krav fra den for­uret­te­de skal det­te utmå­lings­grunn­la­get benyt­tes, men bare i den grad det ikke frem­står som uri­me­lig. Den­ne begrens­nin­gen er ment som en sne­ver sik­ker­hets­ven­til som skal sik­re at over­tre­der ikke hol­des ansvar­lig i stør­re utstrek­ning enn det som frem­står som rime­lig. Den kla­re hoved­re­gel er imid­ler­tid at over­tre­de­ren i sli­ke til­fel­ler skal beta­le dob­belt veder­lag. For at det­te utmå­lings­grunn­la­get ikke skal tas til føl­ge må det fore­lig­ge sær­li­ge for­hold som gjør det uri­me­lig for over­tre­de­ren å beta­le dob­belt veder­lag. For eksem­pel kan det­te være til­fel­let der­som det fore­lig­ger tvist om for­stå­el­sen av en avta­le eller i situa­sjo­ner der det er rime­lig tvil om det fore­lig­ger en over­tre­del­se. Det kan også være til­fel­ler der ret­tig­hets­ha­ve­ren selv er å bebrei­de for over­tre­del­sen, f.eks. at for­vent­nin­gen til dob­belt veder­lag blir brukt i for­hand­lings­si­tua­sjo­ner for å opp­nå høy­ere veder­lag og at avtale­inn­gå­el­se bevisst tre­ne­res av sam­me grunn.”

Det­te er ikke noe vi kan ven­te at kan­di­da­te­ne i et fag som RINF 1200 kjen­ner til. Men det skal alt­så gans­ke mye til for at man vi avvise et slikt krav med den begrun­nel­se at det frem­står som urimelig. 

Det er ikke opp­lyst noe i opp­ga­ven om hvor stort beløp BONO kre­ver. Det re vans­ke­lig å vur­de­re om det er rime­lig uten at vi kjen­ner belø­pet. Hvis man tar utgangs­punkt i en sats for bruk av et bil­de (hvis det fin­nes), mul­ti­pli­se­rer det­te med antal­let bil­der, og mul­ti­pli­se­rer det­te med to, da kan belø­pet bli uri­me­lig høyt. Men vi har ikke grunn­lag for å vur­de­re dette. 

Min vur­de­ring vil være at Caro­li­ne Vold og Hanne Tastad ikke bevisst har kren­ket noens ret­tig­he­ter, men at det­te skyl­des uvi­ten­het eller vill­fa­rel­se om retts­reg­le­ne. Det er hel­ler ikke noe som får kra­vet til å frem­stå som uri­me­lig. Her kan man godt kom­me til and­re resul­ta­ter, og det avgjø­ren­de vil være om man har begrun­net sitt stand­punkt på en god måte. 

Det sprin­gen­de punk­tet er om Caro­li­ne Vold har opp­trådt for­sett­lig eller grovt uakt­somt. Det er ikke noe sik­kert svar på det­te. Vur­de­rin­gen av om det vil være uri­me­lig, er også vanskelig. 

Konklusjon

Det er ingen sik­ker kon­ku­sjon på det­te spørsmålet.

 

Innhold

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.