Innhold
Spørsmål 4
Forutsatt at Caroline Vold ikke uten videre kan gjøre musikk tilgjengelig som en del av sine videoforelesninger på YouTube, må hun da betale for å bruke den musikken hun har valgt, eller kan den brukes fritt?
Igjen skal spørsmålet drøftes under en angitt forutsetning, nemlig at musikk ikke uten videre kan inkluderes i en videoforelesnig som gjøres tilgjengelige på en tjeneste som YouTube. Dette skal være drøftet og avgjort under spørsmål 2, men uansett hva man måtte ha konkludert med der, skal spørmålet her drøftes under den fortusetning som er oppgitt.
Når Caroline Vold laster sin video med musikken opp på en tjeneste som YouTube, fremstiller hun et eksemplar (på serveren), og hun gjør det tilgjengelig for allmenheten.
Dette står i oppgaven:
“Caroline avviste også kravene fra TONO og GRAMO, og viste til at hun lenge hadde brukt musikk i sin undervisning, og mente at hun hadde rett til å gjøre det. Overfor TONO viste de til at Musorgskilj døde i 1881, og at hans musikk hadde vært fri i mange år. De mente at de derfor fritt kunne bruke denne musikken. TONO bekreftet at Musorgskijs musikk var fri, men holdt fast ved kravet for bruk av Emerson, Lake & Palmers arrangement av musikken.”
Her har de et stykke på vei rett, begge parter. Det er opplyst i oppgaven at Musorgskij døde i 1881, og det er mye mer enn 70 år siden. Musorgskijs musikk er fri. Jeg legger til noe som vi selvsagt ikke venter at noen studenter skal vite. I det gamle tsar-Russland var opphavsretten svært lite utviklet, om de hadde noen opphavsrett i det hele tatt. Det er mulig Musorgskijs musikk aldri har vært opphavsrettslig vernet — uten at det har noen betydning for oppgaven.
Men vi kan gå til åvl § 6 første ledd:
§ 6.Bearbeidelser mv.
“Den som oversetter eller på annen måte bearbeider et åndsverk eller overfører det til en annen litterær eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket i denne skikkelse, men kan ikke råde over det i strid med opphavsretten til originalverket.”
Den versjonen av Musorgskijs musikk som Caroline Vold er et arrangement gjort av gruppen “Emerson, Lake & Palmer”. Det er ikke oppgitt hvem av gruppens medlemmer som står for arrangementet, men det har ingen betydning for det spørsmålet som skal drøftes. Vi kan og bør legge til grunn at dette arrangementet har opphavsrettslig vern, hvilket vil si at de “har opphavsrett til verket i denne skikkelse”.
For ordens skyld: Keith Emerson døde i 2016, Greg Lake og Carl Palmer er fortsatt i live. Uansett: Deres verk er fortsatt vernet.
TONO har rett i at arrangementet er vernet, slik at TONO har rett til å kreve vederlag for dette.
GRAMO krever vederlag for utøvende kunstnere. Det står i oppgaven:
“Kort tid etter fikk de også krav fra TONO og GRAMO for bruk av musikken. TONO representerer opphavere, GRAMO representerer utøvende kunstnere.”
Det står bare at de krever vederlag for musikken, uten at det er presisert næmere. Men når det er opplyst at TONO representerer opphavere og GRAMO utøvende kunstnere, da har vi fått mer enn klare nok hint om at både ophaveres og utøveres rettigheter skal drøftes. GRAMO representerer også produsenter, men det står ikke noe om det i oppgaven. Så det er tilstrekkelig at man drøfter utøvende kunstnere.
Vern for utøvende kunstnere er regulert i åvl § 16. I første ledd står det.
En utøvende kunstner har enerett til å råde over sin fremføring av et verk eller tradisjonsuttrykk ved å
a) gjøre varig eller midlertidig opptak av fremføringen
b) fremstille varig eller midlertidig eksemplar av et opptak av fremføringen
c) gjøre fremføringen eller opptak av den tilgjengelig for allmennheten. For offentlig fremføring og overføring til allmennheten av lydopptak gjelder likevel bestemmelsene i § 21, med mindre overføringen skjer på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til opptaket.
Vi ser at opphaver har enerett til å fremstille eksemplar (bokstav b) og gjøre opptak av fremføringen tilgjengelig for allmenheten (bokstav c).
Noen har festet seg ved at en utøvende kunstners prestasjon er vernet i 50 år etter uløpet av det år fremføringen fant sted, og ser at den fristen snart har løpt ut. Men etter § 16 annet ledd løper det en frist på 70 år fra utløpet av det år opptaket ble offentliggjort. Det er fortsatt mange år igjen til den fristen løper ut.
Det er ganske mange som er innom åvl § 21. Det er en bestemmelse om plikt til å betale vederlag. Men det står i første ledd:
“Dette gjelder ikke for overføring på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til opptaket.”
Det som gjøres tilgjengelig på nett, herunder YouTube er et typisk eksempel på en slik overføring som bestemmelsen ikke gjelder for.
Noen er også innom åvl § 46 om avtalelisens. Men det gjelder eksemplarfremstilling til undervisning. Det gir ikke rett til fremføring eller tilgjengeliggjøring for allmenheten.
Konklusjonen må bli at også GRAMO har rett til å kreve vederlag for bruk av musikken.
Konklusjon
Caroline Vold må betale for å bruke den musikken hun har valgt.