Dette er et debattinnlegg som ble publisert i Avisa Oslo som svar på uttalelser fra skadeforebygger Therese Hofstad-Nielsen i Fremtind forsikring: Dette mener hun er de vanligste feilene syklistene gjør: – Det tror jeg ikke mange tenker på. For ordens skyld: Bildet på toppen er tatt i Utrecht i Nederland. Man ser ikke ofte noe som sykler med barn på den måten i norske byer.

***

Det er et sikkert vårtegn at bilister, som ikke kan trafikkreglene, vil belære folk som sykler om hvordan de skal opptre i trafikken. Avisene publiserer slikt helt ukritisk. Men fra en person som titulerer seg som «skadeforebygger» i et forsikringsselskap, venter jeg faktisk litt mer, enn fra den jevne, sykkelhatende bilist.

Therese Hofstad-Nielsen, som er skadeforebygger i Fremtind, sier: «Man må gå av og trille sykkelen når man skal over veien.» Det er helt feil.

Det er riktig at hvis man går av sykkelen og triller den, regnes man som gående. Kjørende har vikeplikt for gående i gangfelt. Men det er like feil at syklende må gå av sykkelen og trille den over veien, som å hevde at bilister må gå ut av bilen og skyve den over veien.

<edit>Jeg legger til dette om syklende og gangfelt, etter noen diskusjoner om dette. Det sto ikke i debattinnlegget. Gangfelt har ingen betydning for folk sykler, på annen måte enn for andre kjørende: Man har vikeplikt for gående som krysser eller vil krysse veien i gangfeltet. Det er lov å sykle over gangfelt, men andre kjørende har ikke vikeplikt på samme måte som de ikke har vikeplikt for andre kjørende i gangfelt. I praksis har man ofte vikeplikt når man sykler over gangfelt, men det har ikke noe med gangfeltet å gjøre. Dette følger av trafikkreglene § 7 nr. 4, annet ledd:

“Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen. Denne plikten gjelder ikke overfor kjørende fra eller til områder nevnt i første ledd.”

Da man ofte kommer fra et fortau når man sykler ut i gangfelt, har man som regel vikeplikt. Men det er fordi man kommer fra et fortau, og spiller ingen rolle om det er gangfelt eller ikke der man krysser.</edit>

Som Hofstad-Nielsen sier: Den som sykler er kjørende, og utgangspunktet er at de samme trafikkregler gjelder som når man kjører bil, og uttaler videre:

«Jeg kjørte bil her forleden og skulle lukeparkere. Da kom det en person på sykkel bak meg med mobilen i hånda. Han så ikke at jeg hadde tenkt til å rygge. Hadde ikke jeg stoppet, kunne det skjedd en ulykke.»

Trafikkreglene § 11 nr. 1, annet punktum er krystallklar for den som skal rygge: «Er utsikten ikke tilstrekkelig, må det ikke foretas rygging eller vending uten at en annen passer på eller fører ved selvsyn har forvisset seg om at det ikke kan oppstå fare eller skade.»

Hofstad-Nielsen skulle ha forvisset seg om at det ikke kunne oppstå fare eller skade da hun rygget. Vi kan også ta med bestemmelsens første punktum: «Den som rygger eller vender, har vikeplikt for annen trafikant.»

Hun hadde ubetinget vikeplikt, og skulle ha ventet til hun var sikker på at det var klart før hun begynte å rygge – og hun titulerer seg altså som «skadeforebygger».

Hofstad-Nielsen bruker også ganske konsekvent betegnelsen «bilvei». Det finnes ikke bilveier. Det er i utgangspunktet veier som er åpne for all trafikk.

Ja, fartsgrenser gjelder også for folk som sykler. I nedoverbakker er det ikke vanskelig å komme over 40 km/t på sykkel men svært få sykler så fort på flater. Hvis Therese Hofstad-Nielsen stiller seg langs veien for å se en etappe i f.eks. Tour de France vil feltet typisk passere i en hastighet på rundt 45 km/t. Så fort sykler ikke vanlige syklister.

«Da må man ikke ligge fem i bredden, om man er ute på en søndagstur» sier hun om folk som er ute og sykler. Hvor har hun opplevd dette?

Jeg har aldri sett noen sykle fem i bredden, annet enn i et samlet felt i et sykkelritt. Men å sammenligne det med vanlig sykling er som å sammenligne rally med vanlig bilkjøring.

Ja, mange velger å sykle to i bredden, turen blir gjerne hyggeligere slik. Bilister har gjerne med seg en tom lenestol ved siden av seg og en ekstra sofa bak når de kjører, som de bruker for å markere revir når de opptar uforholdsmessig stor plass i trafikken. De har lite å klage over.

Den som sykler vil alltid være den svake part i møte med en bilist. Det er bedre å overleve uskadd, enn å dø eller bli lemlestet med retten på sin side. Men det er uansett ikke den sterkestes rett som gjelder. Det største problemet for folk som sykler i Norge er at bilister tror de eier veien, og at alle andre må passe seg for dem. Bilister må lære seg å ta hensyn.