I Khrono har det gått og går en debatt om akademisk ansatte som får godt betalt for å holde foredrag. Det startet med et oppslag om at professor Morten Goodwin, som arbeider med kunstig intelligens, sto oppført på litsten til et byrå som forimidler foredragsholdere tok 1000 kroner per minutt for å holde et foredrag. Det var en ganske usaklig tabloidvikling. Det blir litt som om kan regner ut hva Usain Bolt tjente per sekund når han sprang 100 meter, eller hvor mye Erling Braut Haaland tjener per minutt når han spiller en fotballkamp.

Jeg kjenner ikke Morten Goodwin. Men jeg tar det for gitt at han har brukt mye tid på å tilegne seg den kunnskapen som for tiden er etterspurt. Jeg har fulgt utviklingen av kunstig intelligens siden 1980-tallet, om enn på en viss avstand. Jeg trodde ikke på de store vyene til KI-entusiastene den gangen, og jeg gjør det fortsatt ikke. Jeg tror at avanserte dataprogrammer vil kunne gi oss kraftigere verktøy, men det er nettopp dette: Verktøy. En del prosesser vil kunne automatiseres. Ligningsetaten og NAV ville ha vært vanvittig store etater om alle beregningene skulle ha vært gjort av mennesker. Mange portrettmalere så nok at mye av markedet forsvant da vi fikk fotografiet. Jeg tror på den naturlige, menneskelig intelligensen, selv om datamaskinene slår oss på noen områder, som repetitive oppgaver og rå regnekraft.