En, det viser seg ganske rabiat, dame i et boligsameie i Moss ved navnt Gro Sissel Evensen, liker ikke at en nabo har et Pride-flagg på sin veranda. Hun har klaget til styret. Det er dessverre mange folk som har ekstreme meninger. Det uforståelige i saken er at NRK Østfold gir henne spalteplass “Reagerer på prideflagg: – Nå bør de ta det ned”, og dessuten lager et TV-innslag i lokalnyhetene for Østlandet. Det er ikke en gang et leserinnlegg som de har sluppet gjennom, men noe NRK Østfold redaksjonelt har laget som en nyhetssak.

Det har vært litt interessant å følge debatten på Bluesky etter dette innslaget. Det har alltid vært en del rabiate tullinger som skriver sinte leserinnlegg eller går til media med sine ekstreme synspunkter. Som regel vet redaksjonene hvem disse er, og er forsiktige med å slippe dem til. Det merkelige er at distriktsredaksjonen i NRK Østfold synes ikke å vite noe om dette, og heller ikke har gjort noe for å finne ut hva slags person det er som kommer med slike meninger. At en som har bidratt til lansering av et kampanjenettsted mot pride kan bli provosert av at noen henger opp et prideflagg, er i beste fall verdt et skuldertrekk. Det er ikke verdt et nyhetsoppslag.

Her er et lite utvalgt av det Gro Sissel Evensen har skrevet eller delt i sosiale medier, som har blitt vist som viser hvem Gro Sissel Evensen er og hva hun står for.

Det er i utgangspunktet ikke ulovlig å spre usannheter og rabiate synspunkter. Jeg siterer fra Høyesteretts plenumsdom HR-1997-75-B – Rt-1997-1821 Hvit valgallianse:

“Menneskerettighetsdomstolen har i flere avgjørelser fremhevet at ytringsfrihet er et av de helt fundamentale elementer i grunnlaget for et demokratisk samfunn. Det påpekes at denne frihet ikke bare omfatter rett til å fremsette utsagn som blir positivt mottatt eller som anses ufarlige, eventuelt ubetydelige, men også utsagn som virker støtende, sjokkerende eller som foruroliger. Det kan gjøres innskrenkninger i ytringsfriheten, men for at dette skal kunne godtas, må inngrepet anses nødvendig i et demokratisk samfunn. Det stilles strenge krav til begrunnelsen for en begrensning i ytringsfriheten, og det kreves forholdsmessighet mellom inngrepet og formålet med dette. Unntak fra ytringsfriheten må undergis en restriktiv fortolkning. Et sentralt element ved nødvendighetsvurderingen er om det foreligger et påtrengende samfunnsmessig behov for inngrepet – «pressing social need». Om dette kan jeg blant annet vise tilSide 1830 de såkalte «Spycatcher»–dommene, Serie A Nr 216, dommens punkt 60, og 217, dommens punkt 50 (EMD-1988-13585) og (EMD-1987-13166).”

Et prideflagg er i dag så mainstream at det ikke er noe som bør virke støtende, sjokkerende eller foruroligende. I denne saken er det Gro Sissel Evensens synspunkter som havner i denne kategorien. At enkelte mørkemenn og -kvinner kan bli provosert av å se et prideflagg, kan vi se bort fra.

Noe av prisen for ytringsfrihet er at vi må tåle en del rabiate synspunkter, som de Gro Sissel Evensen serverer. Men det betyr ikke at redaksjonsstyrte media, som pleier å være svært så selvhøytidelige når de forteller oss hvor viktige de er, skal gi dem spalteplass. Det er en del av det redaksjonelle skjønn å ikke lage saker og publisere leserinnlegg som det som det ikke er verdt å publisere. I sitt ofte ganske oppblåste selvbilde pleier de redaktrøstyrte mediene å forsvare sin virksomhet og sine privilegier med at de bl.a. driver faktasjekk og utøver et redaksjonlet skjønn. Kanskje gjorde de det en gang, og noen gjør det fortsatt. Men det gjelder åpenbart ikke NRK Østfold.

Det er ikke sensur og det er ikke kansellering ikke å gi folk som Gro Sissel Evensen spalteplass. De kan fortsette å komme med sine ytringer i sosiale medier, og folk utenfor menigheten kan blokkere slike som henne. De kan selvfølgelig blokkere meg også, om de skulle ønske det.

En gang var NRK en slags høyborg for seriøse journalistikk. Men det begynner å bli lenge siden. Som de kommersielle mediene har de forfalt til rent klikkhoreri.

Så til realitetene i saken:

Å sette opp et prideflagg er en ytring. En ting kan vi gi Gro Sissel Evensen rett i: Det er en politisk ytring. Vi har en grunnlovsfestet ytringsfrihet i Norge. I Grunnloven § 100 første og annet ledd, står det:

“Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.”

Til de som ikke er vant til å lese lovbestemmelser skrevet i et gammelmodig språk, legger jeg til at når det her står “bør”, så betyr det “skal”. Et styre i et boligsameie eller et borettslag kan ikke nekte beboerne å ytre seg, f.eks. ved å henge opp et pridflagg på sin egen veranda. Om de skulle ha en felles flaggstang for sameiet eller borettslaget, kan nok styret beslutte at det skal eller ikke skal flagges med et prideflagg på den flaggstangen. Men de kan ikke nekte beboere å sette opp et slikt flagg på egen veranda.

Som sagt ovenfor, gir jeg Gro Sissel Evensen rett i at det å heise prideflagget er en politisk ytring. Politiske ytringer har et særlig sterkt grunnlovsvern. Det står i Grunnloven § 100 tredje ledd:

“Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.”

Hvis man skal begrese den politiske ytringsfriheten må det settes klart definerte grenser, og det kan man bare gjøre der særlig tungtveiende grunner gjør dette forsvarlig. Jeg minner også om det som står i annet ledd, siste punktum, om at innskrenkninger skal være fastsatt i lov. Det er en bestemmelse som først og fremst henvender seg til Stortinget som lovgiver: Hvis det skal vedtas lover som begrenser slike ytringer skal det være særlige tungveiende grunner som begrunner slike innskrenkninger, og det stilles krav til innskrekningens klarhet.

Jeg siterer dette fra NRKs meningsløse nyhetsoppslag:

“Evensen mener det ikke finnes en lov i Norge som hindrer mennesker fra å elske den de vil.
– Dette er allerede etablert. De kjemper for er en fiktiv sak og problemstilling. Ut ifra mitt ståsted er dette et politisk flagg, som står for en ekstrem kjønnsideologi.
Hun peker på at Stortinget heller ikke kan flagge med regnbueflagget.
– Jeg syns man bør respektere det naboene mener, og sørge for at det er ro og harmoni i området der man bor.”

Ja, det er ingen lov som hindrer folk fra å elske den de vil. Det er heller ikke noen lov som hindrer folk å markere sine synspunkter ved å henge opp f.eks. et prideflagg, det er faktisk en lov, selveste Grunnloven, som sier at man har rett til å markere sine synspunkter, blant annet på denne måten. Men de kjemper ikke en fiktiv sak, de kjemper blant annet mot ekstreme holdninger, som de Gro Sissel Evensen representerer.

Det er ikke noen lov som hindrer Stortinget å flagge med regnbueflagget. Det kan Stortinget bestemme selv, og man kan være enig eller uenig med dem når deg gjelder deres beslutning om ikke å heise det flagget i år.

Gro Sissel Evensen må lære seg å respektere det naboene mener, og ikke lage bråk av at noen markerer sitt synspunkt ved å sette opp et regnbueflagg.

Jeg betrakter Gro Sissel Evensen og hennes likesinnende som håpløse tilfeller. Men det er i alle fall lov å håpe på at NRK, også NRK Østfold skjerper seg. Vanligvis er pressefolk veldig opptatt av ytringsfrihet. Men de må kanskje minnes om Arnulf Øverlands ord:

“Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!”