Jeg har ikke blitt en av Norges mange hundretusen USA-eksperter. Men jeg har likevel gjort meg noen refleksjoner som jeg velger å dele. For å starte et sted: Jeg har lenge tenkt at det kunne vært fint med en lengre reise, en slags road trip i USA når jeg fra sommeren blir pensjonist. Men jeg bestemte meg allerede da det ble klart at Trump ble republikanernes presidentkandidat at jeg ikke ville reise til USA om Trump igjen skulle bli valgt. Jeg var i USA sist sommer. Ingen av mine USAnske kolleger og venner var særlig overrasket over at jeg ikke ville besøkte Trumpistan. Jeg er tydeligvis ikke alene om å skrinlegge tanker om å reise til USA. “Vi som elsket Amerika” heter en av Jens Bjørneboes essaysamlinger. Nå satser USA på Allistair MacLeans “Frykten er mitt våpen”.

USAnske universiteter har lenge tiltrukket seg de beste hodene som studenter og forskere. Nå kaster ytringsfrihetshyklerne ut og burer inne studenter som ikke har gjort annet enn å gjøre bruk av den ytringsfriheten de en gang hadde, til å ytre meninger som trumpistene ikke liker. Nå sier mange av de som er der at de vurderer å forlate USA, og mange lever i frykt. I dag er folk redde for å bli avvist eller i verste fall internert om de reiser til USA. Da velger mange å holde seg hjemme. Folk vegrer seg mot å reise på konferanser i USA, og hvem vil reise dit for å studere eller forske under de nå rådende forholdene? Og hvem fristes til å reise på en forskningskonferanse i USA? Dette kommer til å skade USA generelt og USAnske universiteter spesielt. Det er skadevirkninger som kommer til å vare lenge etter at Trump forhåpentligvis er trygt plassert seks fot under bakken. Det kan være bra for Europa, Australia, Kanada og en del asiatiske land, som i stor grad vil være kvitt konkurransen fra USA.