Jeg sendte dette til Avisa Oslo (Oslodebatten), men de ville ikke publisere det. Så da kommer det her i stedet.
«Ikke alle kan sykle», hører vi ofte fra bilister som vil forsvare sine privilegier. De som sier dette har gjerne en ikke uttalt undertekst som sier «men alle kan kjøre bil», som er helt feil. Stort sett er det middelaldrende menn, og enkelte middelaldrende damer, som skyver andre foran seg for å kunne forsvare sin egen, ofte helt unødvendige bilkjøring.
Det er ikke alle som kan sykle, men de aller fleste kan sykle. Det er langt flere som kan sykle enn som kan kjøre bil. Elsykkel har gjort at motbakker ikke lenger er noen hindring for å sykle. Ellastesykkelen er den nye SUVen, som er godt egnet til å transportere barn, varer fra en vanlig handletur, osv. Det er ikke problematisk å sykle hele året. Det som kan gjøre vintersykling til en utfordring er dårlig vinterdrift. Når våt og tung snø brøytes inn i sykkelfeltene for å rydde plass til de prioriterte bilistene, da er det vanskelig å sykle. Men det er gjerne på slike dager vi kan lese om trafikkaos og «ulykker» med bilister. Bil er heller ikke egnet transportmiddel på dager hvor de faller mye snø.
De fleste reiser i Oslo gjennomføres til fots. Andelen som går og sykler er økende, andelen som reiser kollektivt er svakt synkende, og andelen som kjører bil er markert synkende. De siste tilgjengelige tallene viser at 21% av reisene ble gjennomført med bil. Da er det grunn til å spørre hvorfor denne egentlig ganske lille gruppen, skal få en stor del av trafikkarealet. Folk som velger bil er ikke viktigere og mer verdifulle enn andre, selv om de ofte tror det selv. Det er ingen grunn til å belønne de som velger det mest plassineffektive transportmiddelet med en så stor andel av fellesarealet. Trafikkarealet (inkludert parkeringsareal) bør allokeres etter antall personer som transporteres, ikke ut fra hvor plasskrevende transportmidler en relativt liten gruppe velger.
Når man driver samferdselspolitikk, må man legge til rette for den trafikken man ønsker. Hvis man ønsker at flere skal gå, sykle eller reise kollektivt, og at færre skal reise med bil, da legger man bedre til rette for gående, syklende og kollektivtransport. Det betyr at det må settes av mer areal til disse, og det arealet må man ta fra de som har fått for mye: Bilistene.
«Det er mange yngre som bor i sentrum og som er i sykleform, men så er det en del som ikke er det. Meg selv inkludert» sier Håkon Strøm til Avisa Oslo når han klager over manglende tilrettelegging for bil innenfor ring 2. Jeg har lenge lurt på hvem disse som ikke lenger er unge, og som derfor angivelig ikke kan sykle, er. Selv er jeg 70, og har sykkel som mitt foretrukne fremkomstmiddel. Og jeg drar gjerne på sykkeltur. Det satser jeg på å kunne fortsette med i en god del år til. Jeg kjenner mange som er eldre enn meg, som fortsatt sykler. Mange eldre og folk med bevegelsesutfordringer kan sykle med en tilpasset elsykkel hvis tilretteleggingen er god (noe den ikke er).
Jeg vet ingen ting om denne Håkon Strøm bortsett fra at han er bekymret for manglende parkeringsplass til sin kjære bil. Hvis han bare generelt er i dårlig form, uten å ha noen særskilte bevegelsesutfordringer, er sykling noe av det beste han kan drive med. Det er en skånsom treningsform, og han kan begynne forsiktig. Latskap er ikke noe som bør belønnes.
«Men varetransport», er også noe vi ofte får høre fra de som trenger flere stråmenn for å kunne forsvare egen bilkjøring. Jeg har ikke hørt noen som vil begrense varetransport. Men ikke noe av det vi kjøper i butikkene har blitt transportert dit med private personbiler. Privatbiler hindrer varetransport, de bidrar ikke til den.