RINF 1200 – eksamen Høst 2020 Innledning

 

Innhold

Dette er en veiledning skrevet for studenter. I første omgang som en slags felles tilbakemelding til studenter som var oppe til eksamen i faget RINF 1200 høsten 2020. Dette ble publisert omtrent samtidig som eksamensresultatene ble gjort tilgjengelig. Men den er også skrevet med tanke på fremtidige studenter, slik at de kan får en form for veiledning i å løse denne type oppgaver som det det har vært gitt til de fleste eksamener i dette faget.

Det er ofte snakk om sensorveiledning, og det er et økende press for at man skal skrive sensorveiledninger. Dette presset kommer typisk nok ikke fra de en eventuell sensorveileding vil være skrevet for, nemlig sensorene. Det er studenter som vil ha sensorveiledning. Jeg har til nå motstått dette presset, og har til hensikt å fortsette å stå imot dette for de fag jeg har ansvar for. I fag med mange studenter, så mange at eksamenssensuren er fordelt på flere kommisjoner, kan det ha noe for seg å lage sensorveiledning, for å bidra til at de ulike kommisjonene så langt som mulig bedømmer besvarelsene likt.

I dette faget har det bare unntaksvis vært så mange studenter oppe til eksamen at det har vært behov for mer enn en eksamenskommisjon, altså to sensorer. Så lenge vi bare er to, er det mer hensiktsmessig at vi snakker sammen enn at vi skriver veiledninger til hverandre.

Mange har overdrevne, ofte nærmest naive forestillinger om hva man kan oppnå av enhetlig bedømmelse ved å skrive veiledninger. Bedømmelse av eksamensbesvareler er og blir et skjønn, og det vil alltid kunne variere. Hvis en besvarelse ligger et sted i grenseland mellom f.eks. en C og en B, vil noen lande på en C, andre på en B — og begge vurderingene kan være like riktige. Dagens karaktersystem tillater ikke nyansering som f.eks. kan indikere om noe er en sterk C på grensen til B, eller en svak C på grensen til D. Det kan vi mene mye om, men jeg har ikke tenkt å mene noe om det her.

At man kan utøve skjønnet litt ulikt, betyr ikke at det er feil om en sensor vil ha en karakter, en annen vil ha en annen. Men det betyr ikke at det ikke forekommer feil. Eksamenssensur foregår stort sett slik:

Vi er to sensorer som setter hver våre karakterer. Men disse karakterene er utarbeidet for egen saksforberedelse, hvilket blant annet betyr at de etter forvaltningsloven § 18a er unntatt fra partsinnsyn. Et eksamensvedtak ved et offentlig universitet er et forvaltningsvedtak, og forvaltningslovens regler gjelder. Når vi er ferdige med å gå gjennom oppgavene hver for oss, sammenholder vi våre karakterer og blir enige om hva slags karakter besvarelsene skal få.

Da jeg begynte som eksamenssensor var jeg forbauset over i hvor stor grad sensorene var enige. Nå har jeg sluttet å undre meg. Jeg har konstatert at vi har en slags felles standard for hva som kreves av en besvarelse på ulike nivåer, noe jeg oppfatter som betryggende.

Det betyr ikke at det ikke skjer feil. Når vi sammenholder de karakterer vi har satt hver for oss, og det viser seg at en f.eks. har bedømt en besvarelse til B og den andre sensoren til D, da er det en feil et eller annet sted. Kanskje har vi begge bedømt denne oppgaven feil. Ved slike avvik er det bare å gå gjennom oppgaven på nytt etter å ha diskutert våre vurderinger. Da kommer vi stort sett fram til et resultat vi kan være enige om. Det er nettopp fordi jeg noen ganger har oppdaget slike avvik i besømmelsen at jeg mener det må være minst to sensorer. At en person skal bedømme dette alene er etter min vurdering uforsvarlig.

Denne veiledningen har i noen grad fungert som en slags sensorveiledning, på den måten at et utkast har vært gjort tilgjengelig for min medsensor tidlig i sensurarbeidet. Som sensorveiledninger flest ble dette utkastet skrevet før jeg hadde lest noen besvarelser. Den har så blitt revidert etter at jeg har lest en del eksamensbesvarelser, og etter tilbakemeldinger fra min medsensor.

Denne veiledningen er helt fri for noe man ofte finner i en sensorveiledning: Antydninger om hva som skal til for å oppnå de ulike karakterer. Min erfaring, etter å ha vært eksamenssensor i rundt 40 år og etter å ha sensurert noen tusen eksamensbesvarelser, er at slike veiledninger bidrar med lite. Presentert overfor studenter er de ofte mer til villedning enn veiledning.

Det blir lett veiledninger som sier noe om hva man bør ha med i en besvarelse på et visst nivå. Det sier kanskje noe til erfarne sensorer, men lite eller ingen ting til studenter. Det avgjørende for om resultatet blir godt eller ikke, avhenger ikke først og fremst av hva man har med og ikke har med, men om hvordan man behandler det man har med. Jeg pleier å illustrere det på følgende måte:

Lag to identiske “matkasser” med ingredienser som skal brukes til å lage en matrett. Gi den ene til en gjennomsnittsstudent og den andre til Eivind Hellstrøm eller en annen mesterkokk. Oppdraget er følgende: Lag noe av disse råvarene. Alt skal brukes, og intet kan legges til (kanskje med unntak for slikt som vann, salt og pepper, osv). Jeg er sikker på at resultatet vil bli ganske forskjellig. Da nytter det ikke for studenkokken å peke på Eivind Hellstrøms antageligvis lekre og velsmakende rett, og si at “men min må være like god, for jeg har brukt akkurat de samme råvarene”.

Jeg har laget en serie videoforelesninger til dette faget, som de som var oppe til eksamen høsten 2020 bør være godt kjent med. Jeg tar likevel med en oversikt, og vil peke på at den siste av forelesningene bl.a. omhandler eksamen og eksamensopgaver.

Oversikt over videoforelesninger: Innføring i opphavsrett, RINF 1200

Grunnleggende opphavsrett
Nærstående rettigheter
Avgrensning av opphavsretten
Andre temaer

Oversikt over blogginnlegg om opphavsrett
Blogginnlegg spesifikt for faget RINF 1200, opphavsrett og beslektede rettigheter, bl.a. kommentarer til tidligere eksamensoppgaver

Andre videoforelesninger

 

 

Innhold

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.