Jeg har bodd i Oslo i drøyt 30 år. Helt siden jeg flyttet hit rundt midten av 1970-tallet har politikerne lovet at vi i løpet av de neste fem årene skal få et sykkelveinett i Oslo. I 2005 hevdet Oslo at de skulle bli Norges beste sykkelby. Man kan trygt se at Oslo har langt igjen. Da man kåret Norges beste sykkelbyer i 2008 kom Oslo på en ynkelig 18. plass.
Rett skal være rett. Det har kommet noen kilometer sykkelvei i løpet av disse årene. Men ikke mange. I alle fall alt for få. Og i løpet av disse årene har faktisk også en del sykkelveier forsvunnet, uten at de har blitt erstattet. Mitt inntrykk er at det er den delen av sykkelveinettet som staten har ansvaret for som har blitt bygget ut. Oslo kommune har sviktet.
Politikerne og planleggerne skal ikke langt fra Rådhuset for å finne et av de mest talende symboler på politikernes idioti når man planlegger for sykkel. Jeg har mange ganger lurt på hvor de ansvarlige hadde lagt igjen hjernen sin da de planla sykkelveien i Rådhusgaten ved Kontraskjæret. Det som antageligvis er ment som sykkelvei (den er ikke merket, så man kan ikke være sikker), går plutselig rett gjennom leskuret på trikkeholdeplassen.
Tour de France pleier alltid å gå gjennom Languedoc-Roussillon. Vanligvis er dette “hvileetapper” (alt er relativt) mellom fjellene. Enten har man vært gjennom Alpene og er på vei mot Pyreneene, eller omvendt. Rittet har satt seg. Noen har vist seg fram i fjellene, andre er blitt hektet av. De som har ambisjoner i sammendraget lar andre gjøre jobben, og noen som likevel ligger håpløst langt bak etter fjelletappene får lov til å vise seg fram.
I år er det anderledes. Rittet starter med prolog i Monaco lørdag 4. juli. Den første ordentlige etappen går fra Monaco til Brignoles søndag 5. juli, og allerede på rittets tredje dag kommer man inn i Languedoc-Roussillon med etappen Marseille – La Grande Motte. (Jeg skal selvfølgelig stå i målområdet når Tour de France inntar La Grande Motte.)