I vini del Giro d’Italia 2022. 3. etappe: Kaposvár — Balatonfüred

Simon Yates vis­te at han er til­ba­ke i slag, med en flott tempo­etap­pe. At Mathieu van der Poel skul­le gjø­re det godt på den­ne etap­pen var hel­ler ingen over­ras­kel­se. Og vi må ikke gleme en fin­fin 6. plass til Tobias Foss, som har gitt ham en 7. plass i sammendraget. 

Tred­je etap­pe er en flat etap­pe, og her har jeg sjek­ket pro­fi­len bed­re enn jeg gjor­de til førs­te etap­pe. Her er det ingen mot­bak­ke mot slut­ten, det går fak­tisk litt ned­over. Jeg antar at den­ne etap­pen vil bli avgjort i en masse­spurt og far­ten kom­mer til å bli høy. Vi får bare håpe det ikke skjer noen uhell i den­ne avslutningen. 

Det­te er tred­je og sis­te dag i Ungarn. Dagens etap­pe star­ter i Kaposvár og ender i Bala­ton­füred, på nord­si­den av Balatonsjøen. 

Kaposvár lig­ger syd for Bala­ton­sjø­en. Vi er nær vin­re­gio­nen Pan­no­nia. Det­te reg­nes som det frems­te rødvins­om­rå­det i Ungarn. Jeg tar med områ­det Szekszárd. De bes­te vine­ne fra områ­det har i stor grad vært laget på “inter­na­sjo­na­le”, som i prak­sis vil si frans­ke dru­er, typisk dru­er fra Bor­deaux. Men det blir sta­dig mer Kék­frankos blant de bes­te vine­ne. Til and­re etap­pe nevn­te jeg Egri Bikavér. Det er en viss uenig­het om det var Eger eller Szekszárd som var opp­ha­vet til Bikavér. Det er ingen tvil om at de som sel­ges som Egri Bikavér kom­mer fra Eger. I Szekszárd bru­kes en del av dru­en Kadar­ka i Bikavér-blan­din­gen. Den er en drue som er vans­ke­lig å dyr­ke, noe som gjor­de den lite popu­lær i kom­mu­nist­ti­den. Nå er for­hol­de­ne end­ret seg, og man har begynt å bru­ke Kadar­ka også i Eger.

I det­te områ­det pro­du­se­res det også rosé­vin som får god omta­le. Vin­mono­po­let her ikke noen ungarsk rosé i sine lis­ter, så det er ikke lett å sma­ke den i Nor­ge. Det pro­du­se­res en rosé og en mør­ke­re vin som kal­les Sil­ler. Den beskri­ves som en mel­lom­ting mel­lom en rosé- og en rødvin. En god pro­su­sent skal være Tamas Dúz­si. Vin­pro­du­sen­te­ne i Szekszárd har gått sam­men om å mar­keds­føre Stil­ler under nav­net Fux­li. Dis­se rosé­vi­ne­ne kan være laget av en blan­ding av Kék­frankos og Kadar­ka, eller det kan være end­rue­vi­ner laget på en av dis­se to.

Vi kom­mer så til den vest­li­ge enden av Bala­ton­sjø­en og føl­ger sjø­en øst­over til Bala­ton­füred. Vi var inn­om Bala­ton­sjø­en til førs­te etap­pe. Men det begren­set seg til en form for nos­tal­gisk mim­ring om bil­lig hvit­vin som nep­pe var ries­ling, til tross for nav­net. Som så ofte lig­ger noen av de bes­te vin­mar­ke­ne på nord­si­den av sjø­er eller elver. Skrå­nin­ge­ne er syd­vend­te, og får mye direk­te sol­eks­po­ne­ring. I til­legg reflek­te­res solen fra van­net, noe som for­ster­ker effek­ten av den direk­te sol­eks­po­ne­rin­gen. Sjø­er vir­ker dess­uten sta­bi­li­se­ren­de på tem­pe­ra­tu­ren. Det blir ikke alt­for kaldt om vin­te­ren, og de vir­ker avkjø­len­de om sommeren. 

Vin­mono­po­let har to hvit­vi­ner fra Bala­ton som er laget av 100% Olasz­ries­ling. En, Bala­ton­füre­di Riz­ling 2019, er en bil­lig­vin til 130 kr. Jeg vil anta at den er på nivå med den Bala­ton “ries­ling” jeg drakk som ung. Den and­re, Figula Gel­la Olasz­ries­ling 2017, er gans­ke dyr — 397 kro­ner. Jeg ten­ker på sam­me måte i for­hold til den som til de dyre Egri Bikavér viner jeg nevn­te i går: Jeg beta­ler ikke så mye for en vin bare for å sjek­ke hvor mye bed­re den er enn den vinen jeg drakk da jeg var ung. Vin­mono­po­let har også en Figula Köves 2016 til 1485 kr. Det står ikke noe om hvil­ke dru­er den er laget av. Hvis jeg unn­taks­vis skal beta­le så mye for en flas­ke vin, da skal jeg vir­ke­lig være sik­ker på at den er vel­dig god.

Det lages også en del hvit­vin av Szürke­barát, som er det ungars­ke nav­net på Pinot Gris eller vi bør kan­skje hol­de oss til det ita­li­ens­ke Pinot Gri­gio, siden det er Giro d’I­ta­lia. Ingen av hvit­vi­ne­ne fra Bala­ton i Vin­mono­po­lets lis­ter er laget på den­ne druen.

Det pro­du­se­res også en del rødvin i Balato­n­om­rå­det, for­trinns­vis på Kék­frankos. Vin­mono­po­let har to sli­ke viner fra Bala­ton: Bökö János Kék­frankos 2018 til 211 kr, som er i det pris­om­rå­det hvor jeg plei­er å kjø­pe vin. Den and­re er St. Donat Mag­ma Kék­frankos 2018 til 250 kr.

På den­ne sis­te dag i Ungarn må vi ta med litt om musikk. En av fransk­menns hobby­er på 1800-tal­let var å lage revo­lu­sjon. I febru­ar 1848 fikk vi februar­re­vo­lu­sjo­nen i Frank­ri­ke. Det har blitt sagt at når man nyser i Paris blir Euro­pa for­kjø­let. Revo­lu­sjo­nen spred­te seg til sto­re deler av Euro­pa. Selv om den ble slått ned, fikk den virk­ning man­ge ste­der. I Dan­mark før­te den til avskaf­fel­se av ene­vel­det. Også i Ungarn før­te revo­lu­sjo­nen til poli­tis­ke end­rin­ger, som jeg ikke går inn på her. Men man­ge revo­lu­sjo­næ­re flyk­tet fra Ungarn, og man­ge ungars­ke flykt­nin­ger kom til Ham­burg. De had­de med seg en urba­ni­sert utga­ve av den ungars­ke sigøy­ner­mu­sik­ken. Jeg vet det er poli­tisk ukor­rekt å si sigøy­ner, men rom­mu­sikk klin­ger ikke sær­lig godt. En av de som ble begeist­ret for den­ne musik­ken var den unge Johan­nes Brahms. En av dis­se musi­ker­ne var den jødis­ke fio­li­nis­ten Eduard Hoff­man. Som ungarsk patriot skif­tet han navn til Eduard Rime­nyi. En gang i 1850 var Rime­ny­is akkom­pag­na­tør blitt syk. Den da 16 år gam­le Johan­nes Brahms ble enga­sjert til å akkom­pag­ne­re Eduard Rime­nyi under en kon­sert. De fort­sat­te sam­ar­bei­det senere. 

I 1853 fant den da 23 år gam­le Eduard Rime­nyi og 19 år gam­le Johan­nes Brahms ut at de vil­le dra på en kon­sert­tur­né sam­men. De var et mer­ke­lig par. Johan­nes Brahms var beskje­den, nær­mest sky. Han så mye yng­re ut enn han var, og had­de et pent, jente­ak­tig utse­en­de. Det skjeg­get han sene­re ble så kjent for, var en slags kom­pen­sa­sjon for at han var så sent fysisk utvik­let. Han begyn­te ikke å få ordent­lig skjegg­vekst før han var i midt­en av 30-åre­ne. Eduard Rime­nyi var muli­gens ikke høy, men i alle fall mørk. Utad­vent, arro­gant og han opp­før­te seg som om han var en stor fio­lin­vir­tuous. Etter seks uker reis­te de til Han­no­ver, hvor de besøk­te en av Eduard Rime­ny­is stu­die­ka­me­ra­ter fra musikkon­ser­va­to­ri­et i Wien, fio­li­nis­ten Joseph Joachim. 

Joseph Joa­chim var bare 22 år gam­mel, men var alle­re­de berømt som fio­li­nist. Han had­de hatt sitt gjen­nom­brudd da han 12 år gam­mel frem­før­te Beet­ho­vens fio­lin­kon­sert, diri­gert av Felix Men­dels­sohn. Beet­ho­vens fio­lin­kon­sert had­de da ikke vært frem­ført på 35 år. Joseph Joa­chim var, som Eduard Rime­nyi, ungarsk­født jøde. Joseph Joa­chim ble begeist­ret for Johan­nes Brahms musikk og de ble gode ven­ner. Brahms og Reme­ny­is opp­hold i Han­no­ver ble kort, av grun­ner jeg ikke går nær­me­re inn på. Da de reis­te ga Joseph Joa­chim dem et intro­duk­sjons­brev til Franz Liszt. Den ungarsk­fød­te piano­vir­tuo­sen Franz Liszt var den sto­re musikk­stjer­nen i Euro­pa. Kan­skje så Joseph Joa­chim at det var noe i for­hol­det mel­lom Johan­nes Brahms og Eduard Rime­nyi som ikke stem­te. Han sa til Johan­nes Brahms at hvis det skul­le bli noen pro­ble­mer, var han all­tid vel­kom­men hos ham. 

Franz Liszt holdt hoff i Wie­mar, omgitt av ja-menn og kvin­ne­li­ge fans, det er fris­ten­de å kal­le dem grou­pies. Hans posi­sjon var slik at han kun­ne “make or break” en musi­kalsk kar­rie­re. Reme­nyi og Brahms kom til Franz Liszt 12. juni 1853. Liszt ba Brahms spil­le. Brahms var star­struck og lam­slått, og sa nei. Liszt tok da note­ne til en av Brahms kom­po­si­sjo­ner, og spil­te den rett fra bladet, sam­ti­dig som han kom­men­ter­te musik­ken. Liszt lik­te Brahms’ musikk og han lik­te Brahms. Men Brahms lik­te ikke Liszt. Han lik­te ikke Liszts nær­mest fyrs­te­li­ge opp­frø­sel og dyr­kel­sen av ham i Wei­mar, og hel­ler ikke hvor­dan Liszt snak­ket om “den nye musik­ken”, alt­så sin egen musikk. Brahms synes Liszt var over­fla­disk med omtren­te­lig for­hold til form og kom­po­si­sjons­tek­nikk. Det skar seg mel­lom Brahms og Liszt. Eduard Rime­nyi vil­le ikke risi­ke­re at han akkom­pag­na­tør skul­le øde­leg­ge hans kar­rie­re, og det ble slut­ten på sam­ar­bei­det medllom Brahms og Rimenyi. 

Johan­nes Brahms reis­te til­ba­ke til Joseph Joa­chim. Hva Joseph Joa­chim men­te om Franz Liszt vet jeg ikke. Men Joseph Joa­chims spille­stil beskri­ves som “anti-vir­tuous”, noe han had­de til fel­les med Johan­nes Brahms, og som var vel­dig ulikt show­man­nen og vir­tuou­sen Franz Liszt. Johan­nes Brahms var vir­tuous, men det var ald­ri vir­tuou­si­tet for vir­tuou­si­te­tens skyld. Brahms var hos Joa­chim i to måne­der, mens han øvde, kom­po­ner­te og holdt kon­ser­ter med Joseph Joa­chim. Joseph Joa­chim ga Brahms et intro­duk­sjons­brev til sine gode ven­ner Robert og Cla­ra Schu­mann. De ble også begeist­ret for Brahms og hans musikk. Robert Schu­mann skrev en artik­kel om Johan­nes Brahms, hvor Brahms ble beskre­vet som den nye Beet­ho­ven og frem­ti­den for tysk musikk, nes­ten en slags Mes­sias-skik­kel­se. Artik­ke­len ga John­nes Brahms umid­del­bar berøm­mel­se, men var også en for­ban­nel­se. Han fikk et enormt for­venings­press, og fikk ikke mulig­he­ten til å byg­ge opp sin kar­rie­re mer “orga­nisk”. Det­te pres­set bidro til at Brahms bruk­te 20 år på å kom­po­ne­re sin førs­te symfoni. 

Vi har kom­met langt bort fra Ungarn. Vi må til­ba­ke til Brahms begeist­ring for den ungars­ke musik­ken han hør­te i Ham­burg. Blant Brahms mest kjen­te musikk er hans “ungars­ke dan­ser”. Når han bru­ker et annet lands musikk på den måten, er det det som gjer­ne kal­les ekso­tis­me. Tysk­fød­te Brahms er den som best har klart å fan­ge den ungars­ke sigøy­ner­mu­sik­ken i “klas­sisk” musikk, selv om vi ikke skal for­le­des til å tro at det­te vir­ke­lig er ungarsk sigøy­ner­mu­sikk. Uan­sett, her er hans Ungarsk dans no 5, frem­ført av Ungarns sym­foni­or­kes­ter Buda­pest, i Musik­ve­ri­en i Wien. 

Etter dis­se tre dage­ne i Ungarn skal Giro-sir­ku­set flyt­te seg til Ita­lia, og det tar litt tid. Så i mor­gen er det “flytte­dag”, eller hvile­dag som det gjer­ne kal­les. Vi ses på tirsdag.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” fore­lig­ger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha sis­te utga­ve.  Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den førs­te boken jeg går til når jeg skal gjø­re meg kjent med nye vin­land. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Du kan kjø­pe den fra Ama­zon UK

Hungarian Wine

Jeg kjøp­te den­ne boken da jeg for­be­red­te meg til Giro d’I­ta­lia i 2020, for å lære mer om ungarsk vin. Den er skre­vet som en reise­guide for folk som vil rei­se i Ungarn for å gjø­re seg kjent med lan­dets vin.

Jeg kjøp­te den i papir­ut­ga­ve. Det ser ut til at den er utsolgt, men den er til­gjen­ge­lig som e‑bok i Kind­le-utga­ve, fra Ama­zon UK.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.