Filternyheter er en viktig publikasjon som blant annet graver dypt i det som skjer i de høyreekstreme miljøene. Det er slike publikasjoner vi skulle hatt flere av. Tidligere i år publiserte Filternyheter artikkelen “Dette er nordmennene som rekrutterer unge til høyreekstrem kamptrening i «Active Club»”. For dette ble de, ikke overraskende, politianmeldt av noen av de som ble omtalt. De som forsøker å rekruttere folk til nynazistiske og høyreekstreme miljøer vil styre kommunikasjonen selv, og ønsker ikke kritisk søkelys på det de driver med.
§ 2-1. Oppgjørsmåte. Forbrukeres rett til å betale med kontanter
(1) Betaling kan foretas ved overføring av beløpet til mottakerens konto, med mindre noe annet er avtalt eller mottakeren har bedt om utbetaling med tvungne betalingsmidler.
(2) Mottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren. Første punktum gjelder ikke for en næringsdrivende selgers plikt til å tilby forbrukere å betale med tvungne betalingsmidler ved salg av varer eller tjenester, jf. tredje ledd.
(3) I salgslokale der en næringsdrivende på fast basis selger varer eller tjenester til forbrukere, skal forbrukeren tilbys å betale med tvungne betalingsmidler hvis det kan betales for varen eller tjenesten med andre betalingsløsninger i eller i umiddelbar tilknytning til salgslokalet. Har den næringsdrivende tilgjengelig veksel, skal det i disse tilfellene også tilbys å veksle i forbindelse med betalingen, men ikke hvis det er et klart misforhold mellom seddelen som tilbys som betaling, og beløpet som skal betales. Første og annet punktum gjelder ikke salg av varer fra automater, salg i ubetjente salgslokaler og salg i lokaler som bare en begrenset krets av personer har adgang til. Første og annet punktum gjelder heller ikke når beløpet som skal betales, er høyere enn 20 000 kroner.
1. Kan Lars Holm og andre som har delt nakenbildene av Caroline Vold straffes for dette? Drøft om det kan være flere rettslige grunnlag for å reagere mot dette.
Her kan og bør vi gå rett til strl § 267a, som er den relevante bestemmelsen. Den straffbare handlingen er angitt slik:
«gjør tilgjengelig for en annen bilde, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter, for eksempel av noens seksualliv eller intime kroppsdeler,»
Det er ingen tvil om at Lars Holm og andre som har delt bildene har gjort dem «tilgjengelig for andre», og nakenbilder som en person har delt med kjæresten er åpenbart av privat karakter. Bildene er ikke nærmere beskrevet i oppgaven, så vi vet ikke om de viser seksualliv eller «intime kroppsdeler», så det er ingen grunn til å gå nærmere inn på dette.
3. Kan Erik Fjell straffes for å ha skrevet at Ole Øya er homofil?
Dette er først og fremst et spørsmål om det er en krenkelse av privatlivets fred, som er straffbar etter strl § 267. Spørsmålet er om Erik Fjell «offentlig meddelelse krenker privatlivets fred». At utsagn i FB-gruppen er offentlige, har vi tatt stilling til tidligere. (Vi bør i alle fall ha gjort det.)
Ens seksuelle legning er i utgangspunktet en privatsak, uansett hvilken fil man måtte være i.
4. Hvis noen av uttalelsene er straffbare, kan Facebook holdes ansvarlig for disse?
Dette er vurdering i to trinn. Eller egentlig er det de siste to trinnene i en tretrinns-vurdering.
Er ytringene i seg selv straffbare? Det har vi drøftet i spørsmålene 1-3.
Finnes det noe grunnlag for å holde en plattform som Facebook (med)ansvarlig for dette?
Finnes det et rettslig grunnlag som kan frita for ansvar?
Det kan tenkes to grunnlag for å kunne holde en plattform ansvarlig. Det første er om de medvirker til den straffbare handlingen. Det følger av strl § 15 at et straffebud også rammer den som medvirker til overtredelsen. Slik sett er den som medvirker til å offentlig sette fram en hatefull eller diskriminerende ytring også kan holdes ansvarlig for ytringen. Det kan ikke være særlig tvil om at den som formilder ytringen i alle fall medvirker til at den blir offentlig.
Dette er en gjennomgang av eksamensoppgaven i RINF 1100 våren 2023. Den er skrevet som en felles tilbakemelding til studenter som var oppe til eksamen, og er en studentveiledning, og ikke en sensorveiledning. Denne kommentaren ble gjort tilgjengelig for studentene som var oppe til eksamen våren 2023 samtidig med at de fikk eksamensresultatene, og et utkast ble gjort tilgjengelig for min medsensor. Når jeg har valgt ikke å gjøre den tilgjengelig for alle før nå, omtrent et år etter at oppgaven ble gitt til eksamen, er det fordi jeg i undervisningen bruker en del oppgaver. Den siste eksamensoppgaven som ble gitt, pleier å være den siste oppgaven vi gjennomgår i undervisningen. I oppgavebasert undervsning er det viktig at studentene selv løser oppgavene. Det blir ikke det samme å lese en veiledning om hvordan oppgaven kan løses. Derfor gjøres denne kommentaren først tilgjengelig etter at jeg har brukt oppgaven i undervisningen dette semesteret.
Min kommentar om etterligning av Knut Hamsuns stemme har ført til mer debatt enn jeg hadde ventet. Jeg skal ikke gå tilbake til det spørsmålet, men heller si noe om regulering av tekonologi generelt, og kunstig intelligens spesielt. Sist ut var universitetslektor Mads M. Stornes ved UiT, som skrev “Kunstig intelligens må lovreguleres” i Rett24.
Lover som vedtas i panikk blir som regel ikke gode. For KI har vi nå en merkelig blanding av panikk og naiv teknologioptimisme. Ikke noe av det er gode utgangspunkter for en hensiktsmessig regulering. Generelt bør vi tilstrebe teknologinøytral lovgining, hvor vi regulerer funksjon og hva man gjør, ikke hva slags teknologi man bruker for å gjøre det. Mine favoritteksempler på teknologispesifikk lovregulering er fra avtaleloven. Den ble vedtatt i 1918, og man ville åpenbart være fremtidsrettet og inkludere regulering når man brukte datidens moderne kommunikasjonsteknologi: Telegram. Jeg starter med avtalelovens § 2 annet ledd:
Vi skal ikke henge oss opp i teknologien. Jeg kan ikke se noen prinsipiell forskjell mellom at en dyktig imitator etterligner en annens stemme, eller at etterligningen skjer ved hjelp av teknologi.
Knut Hamsun døde i 1952, hvilket etter åvl § 11 betyr at hans verker ble frie fra og med 1. januar 2023, da det var gått mer enn 70 år etter utløpet av hans dødsår. Hvem som helst kan i dag gi ut Knut Hamsuns skrifter uten å spørre noen og uten å måtte betale vederlag. Hans arvinger kan ikke motsette seg dette.
