Kan man stjele reklameidéer?

Salmon_SushiDet­te ble opp­rin­ne­lig skre­vet som en av de ukent­li­ge artik­le­ne Bing Hodne­land skri­ver for hegnar.no. Men den ble lagt til side for å gi plass til en annen artik­kel. Den er ikke len­ger like dags­ak­tu­ell, men pro­blem­stil­lin­gen er fort­satt aktu­ell.

En idé — fle­re reklame­fil­mer med men­nes­ke­lig sushi

To reklame­by­rå­er har laget rekla­me for sushi. Det ene er norsk, det and­re er japansk. «Det­te er et rent reklame­ty­ve­ri» sier rek­tor ved Mar­keds­høy­sko­len i Oslo, Trond Blind­heim, til NRK. Kan vi for­sy­ne oss fritt av and­res reklameidé­er?

Opp­havs­ret­ten ver­ner ikke idé­er. Mye av det vi ser, hører og leser er resir­ku­le­ring av ide­er, pre­sen­tert på en ori­gi­nal måte. Den umu­li­ge kjær­lig­he­ten mel­lom Romeo og Julie er gjen­for­talt man­ge gan­ger. Det sam­me er for­tel­lin­gen om kam­pen mel­lom det gode og det onde. Låt­skri­ve­re bru­ker de sam­me akkor­de­ne i sang etter sang, osv. Det­te er helt greit, og det gjel­der selv­føl­ge­lig også for rekla­me.

En reklame­film er et ånds­verk som and­re fil­mer, og er ver­net etter de sam­me reg­ler. Den er ver­net mot etter­gjø­ring, men idé­en om men­nes­ke­lig sushi er ikke ver­net. Opp­havs­ret­ten ver­ner ikke selve inn­hol­det, men måten inn­hol­det pre­sen­te­res på. Spørs­må­let er om den nors­ke reklame­fil­men er så lik i sin for­tel­ling og uttrykk at den vil være en etter­gjø­ring (pla­giat) av den japans­ke fil­men.

Sli­ke vur­de­rin­ger er vans­ke­li­ge, men min umid­del­ba­re reak­sjon er at fil­me­ne er så vidt uli­ke at det­te ikke er et spørs­mål om etter­gjø­ring. I den japans­ke fil­men er det to men­nes­ker som møtes til­fel­dig, i den nors­ke er det en dans med fle­re per­soner. Det de har til fel­les de inn­tar en sushi-posi­tur, og at bil­det mor­fes til en sushi.

Den nors­ke fil­men er en del av en serie på minst tre sli­ke sushi-dan­ser, og den NRK pre­sen­te­rer, om Nigi­ri, er den som lig­ner mest på den japans­ke. Fil­me­ne om Maki og Sashi­mi er også basert på ide­en om men­nes­ker som sushi, men er i sitt uttrykk fjer­ne­re fra den japans­ke fil­men. Ser man Nigi­ri som en del av en stør­re hel­het, blir det etter min vur­de­ring kla­re­re at det­te kan være sam­me grunn­idé, men ulikt uttrykk.

NRK P2s reklame­ty­ve­ri

Går vi noen år til­ba­ke, had­de NRK P2 en reklame­film som i bes­te fall var langt mer pro­ble­ma­tisk enn sus­hi­re­kla­men.  San Fran­cis­co Jazz Fes­ti­val had­de den­ne reklame­fil­men. Det­te var NRKs rekla­me. Her er det gans­ke åpen­bart at de som laget rekla­men for NRK had­de for­synt seg med langt mer enn bare idé­en. Om jeg hus­ker rett, slut­tet NRK å bru­ke den­ne reklame­fil­men straks de ble kjent med den and­re fil­men.

Idé­er i tiden er ikke all­tid så ori­gi­na­le som vi liker å tro selv

Fred Kih­le hos Try/Apt, som har laget de nors­ke sus­hif­il­me­ne, sier at de først ble kjent med den japans­ke video­en len­ge etter at deres egne ide­er var utvik­let og pre­sen­tert. I så fall kan det ikke være en opp­havs­retts­kren­kel­se. Opp­havs­ret­ten gir ikke vern mot at and­re helt selv­sten­dig kan lage noe som lig­ner. En etter­gjø­ring for­ut­set­ter at man er kjent med det for­bil­de man påstås å etter­gjø­re.

Det er all­tid mye som «lig­ger i tiden», og de sam­me idé­ene har en tendens til å duk­ke opp fle­re ste­der omtrent sam­ti­dig. De fles­te idé­er er ver­ken så nye eller så ori­gi­na­le som vi liker å tro selv. Et søk på YouT­ube ga man­ge eksemp­ler på human sushi, men ingen av de video­ene jeg så er like sofis­ti­ker­te som reklame­fil­me­ne. Det er vel gans­ke typisk: Man­ge fam­ler rundt med de sam­me idé­ene. Noen kla­rer å løf­te dem til å bli noe mer enn fam­ling.

Mar­keds­fø­rings­lo­ven

Vi kan ikke helt fritt for­sy­ne oss av and­res idé­er. Etter mar­keds­fø­rings­lo­ven § 30 er det i nærings­virk­som­het for­budt å etter­lig­ne and­res pro­duk­ter. Etter gene­ral­klau­su­len i lovens § 25 er det for­budt å fore­ta hand­lin­ger som stri­der mot god for­ret­nings­skikk nærings­dri­ven­de imel­lom. Dis­se kan kom­me til anven­del­se om man for­sy­ner seg for grovt av and­res idé­er. Men vi er nok langt unna dis­se bestem­mel­se­ne i det­te til­fel­let.

Print Friendly, PDF & Email