1.      Kan Lars Holm og andre som har delt nakenbildene av Caroline Vold straffes for dette? Drøft om det kan være flere rettslige grunnlag for å reagere mot dette.

Her kan og bør vi gå rett til strl § 267a, som er den relevante bestemmelsen. Den straffbare handlingen er angitt slik:

«gjør tilgjengelig for en annen bilde, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter, for eksempel av noens seksualliv eller intime kroppsdeler,»

Det er ingen tvil om at Lars Holm og andre som har delt bildene har gjort dem «tilgjengelig for andre», og nakenbilder som en person har delt med kjæresten er åpenbart av privat karakter. Bildene er ikke nærmere beskrevet i oppgaven, så vi vet ikke om de viser seksualliv eller «intime kroppsdeler», så det er ingen grunn til å gå nærmere inn på dette.

2.      Kan noen av de som uttalte seg i diskusjonen i Facebookgruppen «Fotballgutta» straffes for det de skrev?

Dette blir først og fremst et spørsmål om hatefulle og diskriminerende ytringer på grunn av folks

c. seksuelle orientering, [eller]
d. kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk,

Her finnes ingen «fasitsvar». Denne delen av lovbestemmelsen er ny, og vi har så langt lite praksis å holde oss til.

3.      Kan Erik Fjell straffes for å ha skrevet at Ole Øya er homofil?

Dette er først og fremst et spørsmål om det er en krenkelse av privatlivets fred, som er straffbar etter strl § 267. Spørsmålet er om Erik Fjell «offentlig meddelelse krenker privatlivets fred». At utsagn i FB-gruppen er offentlige, har vi tatt stilling til tidligere. (Vi bør i alle fall ha gjort det.)

Ens seksuelle legning er i utgangspunktet en privatsak, uansett hvilken fil man måtte være i.

4.      Hvis noen av uttalelsene er straffbare, kan Facebook holdes ansvarlig for disse?

Dette er vurdering i to trinn. Eller egentlig er det de siste to trinnene i en tretrinns-vurdering.

1. Er ytringene i seg selv straffbare? Det har vi drøftet i spørsmålene 1-3.
2. Finnes det noe grunnlag for å holde en plattform som Facebook (med)ansvarlig for dette?
3. Finnes det et rettslig grunnlag som kan frita for ansvar?

Det kan tenkes to grunnlag for å kunne holde en plattform ansvarlig. Det første er om de medvirker til den straffbare handlingen. Det følger av strl § 15 at et straffebud også rammer den som medvirker til overtredelsen. Slik sett er den som medvirker til å offentlig sette fram en hatefull eller diskriminerende ytring også kan holdes ansvarlig for ytringen. Det kan ikke være særlig tvil om at den som formilder ytringen i alle fall medvirker til at den blir offentlig.

Dette er en gjennomgang av eksamensoppgaven i RINF 1100 våren 2023. Den er skrevet som en felles tilbakemelding til studenter som var oppe til eksamen, og er en studentveiledning, og ikke en sensorveiledning. Denne kommentaren ble gjort tilgjengelig for studentene som var oppe til eksamen våren 2023 samtidig med at de fikk eksamensresultatene, og et utkast ble gjort tilgjengelig for min medsensor. Når jeg har valgt ikke å gjøre den tilgjengelig for alle før nå, omtrent et år etter at oppgaven ble gitt til eksamen, er det fordi jeg i undervisningen bruker en del oppgaver. Den siste eksamensoppgaven som ble gitt, pleier å være den siste oppgaven vi gjennomgår i undervisningen. I oppgavebasert undervsning er det viktig at studentene selv løser oppgavene. Det blir ikke det samme å lese en veiledning om hvordan oppgaven kan løses. Derfor gjøres denne kommentaren først tilgjengelig etter at jeg har brukt oppgaven i undervisningen dette semesteret.

“Hun [Marte Kirkerud] oppsøkte redaktør Solveig Storevik, og krevde å få vite hvem som hadde fortalt avisen om at hun tidligere var blitt anmeldt for rasistiske uttalelser.”

Dette er et spørsmål om pressens kildevern.

Kildevernet står sterkt og er en av pressens grunnverdier. Generelt er taushetsretten en del av ytringsfriheten. Vi har ingen plikt til å gi opplysninger med mindre det er en lovhjemlet opplysningsplikt. Pressen har en utvidet taushetsrett ved at den i straffeprosessloven § 125 og tvisteloven § 22-11 langt på vei er fritatt fra den generelle plikten til å forklare seg som vitner for domstolene.

Marte henvender seg til redaktøren av en avis (trykt skrift), så det er ingen tvil om at bestemmelsene om utvidet taushetsrett (kildevern) kommer til anvendelse her.

I denne saken er det liten grunn til å gå inn på muligeten til å pålegge pressen å gi opplysninger. Det er ingen vektige samfunnsinteresser som tilsier at slike opplysninger må gis i en sak som denne. Oppgaven gir ingen oppfordring til å drøfte unntak fra kildevernet.

• Innledning
• Oppgaveteksten
• Spørsmål 1: Er Marte Kirkeruds uttalelser i køen foran gatekjøkkenet straffbare?
• Spørsmål 2: Var det en ærekrenkelse at Lars Holm kalte Marte Kirkerud rasist?
• Spørsmål 3: Var lokalavisens omtale av Marte Kirkerud ærekrenkende?
• Spørsmål 4: Var det riktig av politiet å henlegge Marte Kirkeruds anmeldelser mot Lars Holm og mot lokalavisens journalist og redaktør?
• Spørsmål 5: Hadde avisen rett til å publisere bildet av Marte Kirkerud?
• Spørsmål 6: Har Marte Kirkerud krav på å få vite hvor avisen har fått sine opplysninger om henne fra?
• Spørsmål 7: Hvilken betydning har det som drøftes i spørsmål 6, for avisens eventuelle ansvar for ærekrenkelser?

Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver

Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver i faget RINF 1100 - Ytringsfrihet og medieregulering. Dette er kommentarer skrevet for studenter, det er ikke sensorkommentarer. Det finnes ikke lignende kommentarer til andre eksamensoppgaver enn de som er inkludert her.

• RINF 1100 Eksamen vår 2023 med kommentarer.
• RINF 1100 Eksamen vår 2021 med kommentarer.
• RINF 1100. Eksamen vår 2020, med kommentarer.
• RINF 1100 — kommentarer til eksamen vår 2018.

Alle tidligere eksamensoppgaver i RINF 1100, uten kommentarer-