Det er fullt mulig å nyte vakre klanger og fine melodier i musikken, akkurat som man kan nyte fine farger og motiver i billedkunsten. Vi kan like et byggverk eller ikke, uten å kunne noe om arkitektur. Det er fullt mulig å nyte alt dette uten å ha kunnskaper om historie, strukturer og teknikaliteter. Om man synes at man ikke kan så mye om dette, så skal ikke det hindre en i å nyte musikk, billedkunst, osv.
Men den som har kunnskap og innsikt har et langt større utbytte. Man kan forstå og oppleve dybden der det er en dybde — og gjennomskue tomheten der det ikke er noe under den glaserte overflaten. Den som kan noe om arkitektur forstår forstår byggets konstruksjon, han ser ikke bare overflaten. Slik er det selvfølgelig også med musikk. Men om man ønsker å bli guidet inn i og gjennom den “klassiske” musikken, er det ikke så lett å finne gode veivisere.
Jeg går inn i 2011 8-10 kg lettere og i langt bedre form enn jeg gikk inn i 2010 og har i løpet av året gått ned to buksestørrelser. Det er en god følelse, selv om jeg fortsatt har mye å gå på. Blir resultatet for 2011 omtrent som for 2010, vil jeg være sånn noenlunde der jeg bør være.
Ved inngangen til 2011 får vi også servert den rene gavepakken fra The Guardian, som bl.a. sier at man bør trene, men ikke for mye. Moderat overvekt er bra (men jeg må nok et stykke lenger ned før jeg havner i kategorien “moderat”). Og noe av det beste man kan gjøre for sin mentale helse er å spille et instrument — det kan også forebygge og motvirke aldersdemens. I New York Times forteller Oliver Saks om hvordan hjernen utvikles ved f.eks. å lære å spille et instrument, også når man har kommet opp i 50-60 års alder. Oliver Saks er professor i nevrologi og psykiatri ved Columbia University, og er Columbias første “University Artist” — hva nå det måtte bety. Han har bl.a. skrevet Musicophilia: Tales of Music and the Brain og i år The Mind’s Eye. Han er med andre ord ingen vanlig avissynser.
8-10 kg i løpet av et år er ikke spesielt mye. Man havner ikke på ukebladforsidene med et slikt resultat — men der har jeg heller ikke noe ønske om å være. Mange av oss har hatt en langvarig trend i feil retning — det vil si en vektkurve som har pekt oppover. Om jeg selv hadde sånn omtrent riktig vekt da jeg var 25, og siden har lagt på meg en kg pr år, da har jeg endt med 30 kg overvekt. Det er vel ikke så veldig langt unna sannheten om vi går til vektmessig toppnivå (og formmessig bunnivå), selv om utviklingen ikke har vært helt lineær. Continue reading Et litt lettere nytt år→
Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.
