Dave Ulmer la videoer, programmer mm i sin bøtte. Det gjorde også de som fulgte etter. Særlig i en del eldre cacher kan vi lese hva cachen inneholder. Oppfordringen er: Ta med noe og legg noe annet i cachen. Nå ligger det ofte leker av ulikt slag, som skal gjøre det morsommere for barn, hvis det er plass til dette i cachen. Groundspeak har en A Beginner’s Guide to Trackables.
På et tidspunkt begynte man å utstyre slike gjenstander med en egen identifikasjon. De ble til det som kalles Travel Bug, vanligvis forkortet til TB. I Norge omtales de ofte som reisevenner. Den første TBen, TB1 Deadly Duck: Envy, ble lagt ut av som kaller seg D&H Parrot, 30. august 2001. Det står mer om de første TBene her.
Coiner er medaljonger eller hva man velger å kalle dem. Det blir ofte laget coiner til megaeventer og gigaeventer, som man kan kjøpe som suvenir og for å støtte arrangøren. Man kan kjøpe coiner for å markere milepæler, som antall funnede cacher, og mange andre. Coinene er også sporbare, på samme måte som TBer. Jon Stanley, aka Moun10Bike, laget den første geocoin i 2001. Du finner mer om dette på The Father of the Geocoin: Moun10Bike. Det ser ut til at den første geocoinen hadde en sykkel som motiv. Det ser ut til å være en fin coin.
I utgagnspunktet ble TBer og coiner flyttet fra cache til cache. Man fant en, tok den med seg og logget at man hadde funnet den, og droppet den i en annen cache — hvor man igjen logget at man hadde droppet den. Nå er det et problem at det er så mange mikrocacher, og der er det ikke plass til TBer og coiner. Noen cacher er markert som TB-hoteller, og de er utformet for at man skal kunne droppe eller finne TBer der. Jeg har ikke noen statistikk for dette. Men mitt inntrykk er at TBer og coiner for det meste blir tatt med til eventer, hvor noen kan ta dem med eller logge at de har oppdaget dem.
En del TBer er ikke ment å skulle tas med av andre. Mange har satt en sporbar kode på bilen, og det betyr ikke at hvem som helst kan ta med bilen og kjøre den til neste cache. Ganske mange har en sporbar tag på hunden. Jeg har gjort flere av mine sykler sporbare. Om noen har klær som er sporbare, tar vi ikke av folk klærne for å ta dem med. Noen har også gjort seg selv sporbare ved å tatovere en sporbar kode på seg selv. Store Signal, som er avbildet på toppen, er sporbar. Han er medlem av en litt større Signal-familie hos oss. De er alle sporbare. Vi har også noen andre cachemaskotter. De gir vi ikke fra oss.
Vi har gjerne kjøpt noen coiner som suvenirer fra diverse megaeventer. De forbilr i samlingen av slike suvenirer, og sendes ikke ut i verden på egen hånd. Vi har også kjøpt noen andre coiner som vi har syntes var fine. Jeg tok en gang en mappe med coiner med til et megaevent, men en liste over alle coinene i mappen, med sporingskode. Det gjorde det lett for folk å oppdage dem. Men for hver som logger at de har oppdaget en slik coin eller TB, får man en epost. Det kan være hyggelig hvis man ikke får veldig mange eposter. Den gangen strømmet det på med eposter i månedsvis etter eventet. Jeg synes generelt at jeg får mer epost enn jeg setter pris på, så det ga ikke mersmak.
Men noen TBer og coiner sendes ut i verden. Man kan angi et mål, f.eks. at de skal reise til et bestemt land, at de skal reise så langt nord som mulig, eller bare at de skal reise så langt som mulig. Da kan man følge med på siden til den TBen eller coinen for å følge med på reisen.
TBer kan være fra veldig små til veldig store. Alle TBer har sin egen side på geocaching.com, og man kan følge dens reise fra cache til cache, til den enten kommer tilbake eller forsvinner.
Når man tar en TB logger man at man har tatt den, og tilsvarende hvis man legger en TB i en cache. Det har med tiden blitt så mange mikrocacher, og der er det ikke plass til TBer. Noen cacher er TB-hoteller, laget for at man skal kunne legge igjen, og dermed også finne TBer. Det er typisk store cacher, men noen kan også være medium. Enkelte TB-hoteller er veldig forseggjorte, andre er bare en ganske ordinær cache som er stor nok til at det er plass til noen TBer.
Mitt inntrykk er at det har blitt mindre trafikk med TBer. Folk tar dem ikke med, stort sett fordi det er såpass få cacher hvor man kan legge dem for at de skal kunne fortsette sin reise. TBer blir gjerne tatt med til eventer, hvor de kan gis videre. Men mange nøyer seg med bare å logge at de har oppdaget TBen.
Coiner har blitt et eget objekt. Coiner er en form for medlajer eller medaljonger. De kan sendes ut i verden på samme måte som TBer. Jeg har ofte kjøpt coiner som souvenirer fra megaevent eller andre spesielle begivenhter, fra land hvor jeg har funnet cacher, osv. Jeg har også kjøpt noen coiner bare fordi jeg syntes de var fine. Det er også coiner som markerer markerer resultater, som at man har funnet et visst antall cacher, osv. Noen sender slike coiner ut i verden som TBer. Mett mitt inntrykk er at de fleste har den i sin samling, som geocachingsuvenirer. Jeg sender ikke min samling av coiner på reise ut i verden.
Det meste av det man vil ha av ting til geocaching, også coiner, kjøper man på nettet. Det er nok ikke stor nok omsetning av slikt til å kunne bære en fysisk butikk. Men en del av de som selger slikt på nett, setter ofte opp en salgsbod på megaeventer, slik at man der kan se på utvalget og eventuelt la seg friste til å kjøpe noe.
Alle cacher unntatt virtuelle, earthcacher, webcam og labcacher, inneholder en fysisk logg. Det kan være en papirstrimmel eller en notisbok. Her skal man skrive inn dato for besøket og sitt nick. Om jeg har forstått det rett, var det tidligere vanlig at man også skrev noe om opplevelsen i denne fysiske loggen. Det forutsatte i alle fall en ganske stor loggbok. Mitt inntrykk er at den tradisjonen har dødd ut. Nå skriver man dato og sitt nick inn i loggen. Ofte er det ikke plass til mer.
9.2 Logg på nettet
Når man har funnet cachen og skrevet seg inn i den fysiske loggen, eller gjort det som kreves for å logge cachen, skriver man en logg på nettet. Man kan skrive en logg i felt, som man laster opp til geocaching.com, enten med en gang eller etterpå.
Når man har logget at man har funnet en cache, får man et “smilefjes” på kartet der cachen er. Hvis man har funnet mange cacher i et område, kan det bli så mange smilefjes at det blir vanskelig å få en oversikt over cacher man ikke har funnet og kan lete etter. Jeg bor ganske sentralt i Oslo, og har funnet de fleste cachene i mitt nærområde, slik at der er det mange smilefjes. Når man henter fram geocachingkartet kan man velge at funnede cacher ikke skal vises, slik at man bare får opp cacher man ikke har funnet. Man kan velge tilsvarende i appen på telefonen.
Hvis jeg velger ikke å vise funnede cacher, blir det hele mer oversiktlig, i alle fall hvis jeg vil se etter om det er noen cacher jeg kan dra ut for å finne.
Jeg foretrekker å skrive loggen på en PC med ordentlig tastatur. Jeg er for gammel til å ha trent opp mobilfingre, og liker ikke å skrive mye på telefonen.
Da jeg for det meste brukte en dedikert, håndholdt GPS, pleide jeg å logge med GSAK. Jeg markerte cachen som funnet. Nå bruker jeg som regel appen fra geocaching.com, og i den kan jeg markere en cache som funnet, med et loggutkast. Dette utkastet blir ikke publisert, men når man går inn på sin egen profil på en PC, vil man kunne få opp en oversikt over “Drafts”, og så kan man skrive ferdig loggen og sende den inn. Jeg pleier bare å skrive “Funnet” i en foreløpig logg, eventuelt “Deltok” hvis det var et event. Hvis det er noe spesielt som jeg vil ta med i loggen, noterer jeg det også. Det kan være at det er en veldig fin installasjon, at loggen er våt, at loggen er full, osv. Det har hendt at appen har vært feilinnstilt, slik at ganske intetsigende logger som “Funnet” har blitt publisert direkte. Da korrigerer jeg når jeg kommer hjem.
9.3 Den gode logg
En god logg forteller om din opplevelse da du fant cachen, gjerne om turen til cachen, letingen og loggingen. En god logg er en hilsen og takk til den personen som har lagt ut cachen, og det kan være en hjelp og inspirasjon, eventuelt advarsel til andre som vurderer å lete etter den samme cachen.
Noen kan fortelle spennende historier om hva de opplevde en vanlig hverdag på bussen til jobb. Mange av oss kan ikke det. Hvis jeg er på en cachetur hvor jeg finner flere cacher, pleier jeg å skrive litt innledningsvis om turen, som jeg kopierer fra cache til cache. Etter dette skriver jeg litt om denne konkrete cachen. Det blir ofte ganske kort. Det er mange som skriver bedre logger enn meg. Jeg foretrekker å få cachene logget ganske raskt, fremfor å få en lang backlog av uloggete cacher. Resultatet blir gjerne ganske kjedelige logger.
Noen gir beskrivelser av hvordan de fant cachen, uten at de røper altfor mye. Hvis man ikke finner en cache, kan det være lurt å lese noen logger for å se om man kan finne noen hint der. Gino har skrevet om Den gode loggen.
I Project-GC kan man få en badge som heter ”The Author”. Den er basert på en rent kvantitativ vurdering av loggene: Antallet ord i loggen. For å få det høyeste nivået må man ha logger med 100 ord eller flere i gjennomsnitt. Jeg har en mistanke om at dette bidrar til at enkelte skriver veldig lange logger. Hvis man har mye interessant å si, er det selvfølgelig bra. Men noen som har lite å si bruker veldig mange ord på å få sagt det. For sikkerhets skyld gjentar de det samme i alle cachene de er innom.
Noen har vært på cachetur og skriver om hele turen i alle loggene fra turen. Man forteller om hele turen, av typen vi reiste derfra til dit, mandag var vi der og fant disse cachen, tirsdag reiste vi videre til det stedet hvor vi fant disse cachene, onsdag …, osv. Disse loggene er etter min mening mer til irritasjon enn til glede og nytte. Særlig når den samme loggen gjentas i alle cachene de har besøkt.
Jeg er nok blant dem som gjentar meg selv en del i mine logger. Hvis jeg har gått en tur i skogen og funnet en god del cacher av typen «PET i gran», er det grenser for hvor mye interessant jeg klarer å fortelle om det. Da blir det gjerne logger av typen «Vi var på cachetur i dette området. Dette var dagens tredje cache». Hvis det er noe spesielt som det er grunn til å fortelle om akkurat denne cachen, så gjør jeg det i tillegg til standardfrasene som jeg kopierer inn i loggene. Ofte har jeg ikke noe interessant å melde.
Noen kreative sjeler dikter opp historier som de skriver i loggene. Hvis det er godt ljugd, er det i alle fall helt OK for meg. Loggen er kanskje ikke så informativ, men den kan være morsom å lese.
Den motsatte ytterlighet er de som bare skriver TFTC: “Thank you for the cache.” Enkelte cacheiere skriver at de heller vil en TFTC enn en lang beskrivelse av hele ferien i hver cache. Jeg er enig med dem.
9.4 Bilder
Man kan laste opp bilder sammen med loggen. Man kan laste opp bilder fra cacheturen, med seg selv, familig og cachevenner. Er cachen plassert et interessant sted, kan man legge ved bildet av stedet. Kanskje kan man ta et bilde som gir en antydning om stedet hvor man fant cachen og selve cachen. Det er ganske mange bilder av personer som står med cachen i hånden, og det kan gi de som kommer etter et hint om hva man leter etter: Er det et PET-rør, en filmboks, eller noe annet. Noen tar et bilde fra det stedet hvor cachen ble ble funnet, men ikke av selve cachen. Men man bør ikke laste opp spoilerbilder. Det er CO som avgjør om det skal være spoilerbilde eller ikke. Likevel kan man finne noen nyttige hint ved å se på bilder som andre har lagt ut.
Man kan få en badge i Project-GC for å laste opp bilder. Jeg må innrømme at jeg begynte å laste opp flere bilder for å få finere foto-badge.
9.5 Favorittpoeng
Som premiummedlem kan vi gi cacher vi liker favorittpoeng, som markeres med et blått hjerte. De som ikke er premiummedlem kan ikke gi favorittpoeng. Her kan du lese litt mer om favorittpoeng hos geocaching.com. Når folk vurderer hvilke cacher de vil lete etter, prioriterer man ofte cacher med mange favorittpoeng. Her kan du lese litt om å søke etter cacher med favorittpoeng.
Man får et favorittpoeng som man kan dele ut for hvert tiende funn man ha logget. Favorittpoeng har en selvforsterkende effekt. Folk vil finne cacher med mange favorittpoeng, og ofte gir man disse cachene et poeng selv også.
Den cachen i Norge med flest favorittpoeng er GC2GAFH Oslo Concert Hall. Det er en av de cachene i Oslo sentrum som jeg alltid anbefaler til besøkende geocachere. Den med flest poeng i Europa, visstnok i hele verden, er den nå arkiverte GC13Y2Y Lego – einer ist zuviel, en Legogiraff i Berlin, hvor selve cachen er en kloss som kan flyttes rundt på flere steder på giraffen, slik at man må lete litt. Men som en av mine danske venner en gang sa det: Hvis man har vært i Legoland blir man ikke veldig imponert av en giraff bygget i Lego.
Folk har nok helt ulike grunner til å dele ut favorittpoeng, og det er ingen regler for dette. Selv er jeg egentlig litt for gjerrig med favorittpoentene, for jeg har ganske mange som jeg kan dele ut.
Jeg gir noen ganger favorittpoeng for at cachen er plassert på et fint og/eller interessant sted, noen ganger for selve installasjonen. For mysterier gir jeg favorittpoeng hvis jeg liker oppgaven. Jeg kan gi favorittpoeng til en ordinær installasjon på et interessant sted, og til en flott installasjon på et sted som i seg selv ikke er særlig interessant. For enkelte interessante trailer har jeg spredt noen favorittpoeng blant cachene selv om verken det enkelte stedet eller den enkelte cachen er særlig interessant. Generelt er jeg ikke begeistret for power trails, se avsnitt 5.16. Men noen forteller en historie gjennom en serie cacher. Fra Østlandsområdet vil jeg nevne serien Fredrikhaldske kongevei, som følger den gamle kongeveien fra Oslo til Svinesund. Her er det en serie cacher som i seg selv ikke er særlig spennende, men som tar deg langs denne gamle veien. En annen serie er Flyktningeruten, som går gjennom skogen fra Oslo til og inn i Sverige. På en vestlandsferie fant vi noen cacher på Den Trondheimske postvei. Men det ser ikke ut til at dette er en trail, bare en del enkeltcacher på steder langs denne veien. Det finnes sikkert flere slike serier, som jeg ikke har oppdaget.
9.6 Gi oss i dag vår daglige cache – streak
Noen har ambisjoner om å finne minst én cache hver dag. I Project-GC kan man få en badge som “Daily cacher” for å ha funnet cacher mange dager på rad. Det kan bli et slitsomt prosjekt. Jeg begynte på dette, men valgte ganske bevisst å bryte streaken etter å ha funnet cacher 124 dager på rad. Dagen var omtrent slik: Jeg hadde et par timer fra jeg kom hjem fra jobb til jeg skulle noe annet om kvelden. Det regnet, og jeg måtte dra ganske langt for å finne en cache. Da konkluderte jeg med at dette gidder jeg ikke. Jeg hadde nettopp passert nivået for å få en rubin-badge. Hvis jeg hadde fortsatt og kunne begynne å nærme meg grensen for opprykk, ville det lett ha blitt “bare noen dager til”. Jeg begynner ikke på dette igjen.
Hvis man vil forsøke seg på en lang streak, bør man helst begynne på det med en gang man starter med geocaching. De fleste gjør nok ikke det. I begynnelsen vil de fleste bare være interessert i å finne noen cacher, uten å tenke på hva slags, hvilke dager, osv. Man høster gjerne de som er nærmest først. Hvis det hadde vært cacher i mitt nærområde som jeg ikke hadde funnet den regnværsdagen da jeg bestemte meg for å bryte min streak, ville jeg kanskje ha fortsatt. Hvis man bor i et område med få cacher, vil det i praksis være nærmest umuilg å få en lang streak, med mindre man har tid til og er villig til å reise langt for å finne en cache.
9.7 FTF – First to Find
Det er en viss prestisje knyttet til å være den første som finner en ny cache etter at den ble publisert. Hvis man skriver {FTF} i loggen på nettet, vil denne bli registrert som FTF i cachestatistikken. I project-GC er det en egen badge for antall FTF. Det kan være et kappløp for å være den første som finner en ny cache. Du kan lese mer om FTF hos Project-GC.
På geocaching.com kan man sette opp varsler, slik at man får en epost som varsler om nye cacher som er publisert i et område. Dette er også en av de tjenestene som er forbeholdt premiummedlemmer. Noen får slike varsler på telefonen, og er klare til utrykning når det publiseres nye cacher. Mitt inntrykk er at konkurransen om FTF er særlig hard når det gjelder å finne adventscacher, da FTF gir flere poeng i konkurransen om å bli årets adventscacher.
Jeg har meldt meg ut av den konkurransen, eller egentlig har jeg vel aldri meldt meg inn. Andre kan kappes om å finne cachene først. Men jeg tar med FTF hvis det passer seg slik. Det har hendt at vi ganske tilfeldig har vært de første som har funnet noen cacher. Rundt påsketider i 2022, mens verden ennå ikke var friskmeldt etter koronapandemien, la noen ut en serie cacher i Hurum, med navn fra flere norske byer. Jeg er selv fra Porsgrunn, selv om jeg har bodd i Oslo det meste av livet. Jeg hadde derfor lyst til å finne cachen GC9Q4KA Porsgrunn – Norske byer 2022. I påsken, mens vi fortsatt ikke kunne feriere i Frankrike som vi pleier å gjøre, dro vi blant annet på en cachetur til Hurumlandet for å finne denne og en del andre cacher i denne serien. Da vi kom til GC9R50G Tønsberg – Norske byer 2022, oppdaget vi at loggen var helt jomfruelig og blank. Vi sjekket på nettet, og konstaterte at ingen hadde logget denne cachen. Vi så at det var noen andre «byer» i den serien som heller ikke hadde fått besøk, så vi tok med oss dem også. Dermed ble det noen FTF den dagen.
Det er vanlig at det publiseres noen nye cacher i forbindelse med enkelte eventer. I alle fall i Oslo har det blitt en tradisjon at alle som finner cachen under eventet, logger den som FTF, eller co-FTF. Før denne praksisen var etablert, ble det gjerne et kappløp i det øyeblikket cachen ble publisert (eller i alle fall gjort kjent for deltakerne på eventet), hvor alle løp rundt og forsøkte å være først til å finne cachen. Det blir mindre stress på slike eventer når alle som logger cachen kan logge FTF. Det er mulig at de mest ivrige FTF-jegerne ikke liker det. Jeg synes det er en god praksis. Men det kommer an på eventet. Det vil gi lite mening om man gir FTF til alle eventdeltagere som logger cacher som legges ut til et gigaevent.
9.8 DNF – Did Not Find
Hvis man ikke finner cachen, bør man logge DNF. En av de mer erfarne geocachere i Oslo sa en gang at omtrent hver tiende cache man leter etter, ender med DNF. Jeg har ikke forsøkt å regne ut den statistikken selv. Noen ganger er cachen ganske enkelt borte. Andre ganger leter man ikke godt nok, eller har ganske enkelt uflaks når man leter etter cachen. Hvis en cache har høy vanskelighetsgrad, vil den gjerne være vanskelig å finne. Da må man regne med at det er en del som ikke finner cachen.
En DNF-logg er et varsel til cacheeier om at cachen kanskje er borte, og til andre som vil lete etter den samme om at den kan være vanskelig å finne. Hvis flere er på cachetur sammen, bør det være tilstrekkelig at én logger DNF. Hvis alle logger DNF, gir det inntrykk av at den er borte. Hvis det blir veldig mange DNF, uten at CO sjekker og skriver et notat om at den er å plass, kan noen av reviewerne gripe inn og sende melding til CO, og eventuelt arkivere cachen.
Jeg kom en gang over denne bilen i Stavanger, og lurte på om det kunne være bilen til en desillusjonert geocacher.
Når jeg leter etter en cache som jeg har problemer med finne, leser jeg gjerne tidligere logger for å se om det kan stå noe der som kan gi noen ekstra hint. Noen ganger kan det f.eks. stå at cachen ble funnet ca 10 meter fra de oppgitte koordinatene, kanskje også noe om på hva slags sted den ble funnet. Men når man leter og leter uten å finne cachen, da er det ganske irriterende å lese logger av typen «Denne fant vi lett, vi så den med en gang».
I begynnelsen var jeg tilbakeholden med å logge DNF. Jeg regnet med at det var jeg som var urutinert og ikke flink nok til å lete. Nå logger jeg DNF hvis jeg har gjort et seriøst forsøk på å finne cachen, uten å lykkes. Noen ganger er det mer «har ikke forsøkt», eller i alle fall «har ikke forsøkt ordentlig», heller enn at jeg ikke fant den. Da logger jeg ikke DNF. Men det er ikke alltid man finner det man leter etter, selv om det faktisk er på plass. Det har hendt at jeg ikke har funnet en cache, og så finner den på andre eller tredje forsøk, og tenker: Hvordan kunne jeg unngå å finne denne? En og annen DNF-logg vil uansett fortelle at cachen i alle fall ikke er helt enkel å finne.
9.9 Notat
Noen ganger kan man velge å skrive et notat, i stedet for å logge funn, DNF osv. Det hender at man finner en challenge-cache som man ikke er kvalifisert for. Da kan man ikke logge funn på cachen, men man kan skrive seg inn i den fysiske loggen om man har besøkt cachen, og logge et notat som markerer at man har vært der og har funnet den. Når man omsider oppfyller vilkårene, kan man skrive en funnet-logg. Det finnes en del 360 graders challenger. Disse er slik at man må finne minst én cache i hver av de 360 gradsektorene rundt det som er cachens utgangspunkt. En slik cache er GC470AG Challenge: 360 degrees of Norway – OK#14. Selve cachen ligger på Dombås, men utgangspunktet for de sektorene man skal finne er Galdhøpiggen. Vi besøkte cachen under covid-pandemien 11. juli 2020, i den perioden vi ikke fikk lov til å reise utenfor Norge, i alle fall ikke uten at vi måtte bo på et mistrøstig karantenehotell en periode etter at vi kom hjem. I likhet med ganske mange andre, var vi på ferie i Norge, og forsøkte å finne cacher i flest mulig kommuner og sektorer til denne cachen. Da var på Dombås skrev vi oss inn i den fysiske loggen, og logget et notat på nett. Det er ikke enkelt å finne cacher i alle disse sektorene. Særlig kan det være vanskelig å finne cacher i alle sektorer på Vestlandet. Brumline og jeg klarte å finne cache i den siste sektoren vi manglet i mai 2024, og da kunne vi endelig skrive en “funnet” logg.
Man kan ikke logge funn på en cache mer enn en gang. Noen ganger er folk innom en cache de har funnet før, for å droppe noen TB-er, og skriver da gjerne et notat om at de har droppet TB-er (og logger hvilke TB-er som er droppet der).
Det kan sikkert også være andre grunner til at man skriver et notat.
9.10 Trenger vedlikehold
Man kan logge at en cache trenger vedlikehold. Det kan være hvis loggen er full, er våt og/eller at selve cachebeholderen er ødelagt. CO vil da få en melding om at cachen trenger vedlikehold, og cachen vil få en “Need maintenance” attributt som blir stående inntil CO logger at vedlkehold er utført.
9.11 Bør arkiveres
Man kan også logge at en cache bør arkiveres. Mange cacher henger i trær. Det har hendt at jeg har lett etter slike cacher, bare for å konstatere at alle trærne i området er hugget, slik at det i alle fall ikke kan være cache i noen trær der lenger. Det kan også være andre grunner til at cacher bør arkiveres, for eksempel at cachen er plassert på et sted hvor det ikke burde ha vært plassert cacher, som altfor nær en jernbanelinje. Selv om man skriver en “bør arkiveres” logg, er det reviewerne som avgjør om den skal arkiveres, om ikke CO kommer dem i forkjøpet og arkiverer cachen selv.
Det finnes ikke noe klart og entydig svar på hvilke cacher man bør lete etter. Det kommer selvfølgelig an på hvor man er og hvor mange cacher som finnes der. Da vi for et par år siden var i India, var det så få cacher at vi måtte forsøke å finne de som var i nærheten av der vi var. Det ble ikke mange, uansett. Tilsvarende var det da vi for ikke så lenge siden var i Ghana. Hvis man er i større, vestlige byer er det gjerne så mange cacher at det i praksis ikke er mulig å finne alle.
De som har holdt på med dette lenger enn meg, snakker med en viss nostalgi om hvordan det var i gamle dager, da det var et samtaleemne i miljøet at det var kommet en ny cache. Nå kommer det nye cacher hele tiden. Hvis man bor i en kommune med relativt få cacher, kan det fortsatt være mulig å følge med på det som skjer i kommunen, kanskje også finne alle cachene i kommunen. For oss som bor i Oslo må man i alle fall være ivrig og kunne bruke mye tid på dette, om man skal kunne henge med på alt. Besøker man nye steder, må kan gjøre et utvalg, og gjerne planlegge på forhånd. Jeg bruker gjerne cachetur.no for å planlegge hvilke cacher jeg skal se etter når jeg kommer til nye steder.
Selv om man bruker et planleggingsverktøy som cachetur.no, bør man ha tekt på hva man vil lete etter. Noen starter med å se på hvilke cacher som har mange favorittpoeng. Cacher som mange har likt kan det være verdt å lete etter. Noen leter kanskje etter bestemte typer av cacher. Jeg kjenner en geocacher med ambisjoner om å finne alle earth cacher innenfor sitt område. En annen hadde ambisjoner om å finne alle mysterier. En rumensk geocacher som jeg møtte på et event i Frankrike, var først og fremst opptatt av Via Ferrata-cacher med høy terrenggrad.
Man leter gjerne i nærheten av der man er. Hvis det er en cache rett rundt hjørnet, tar man den med, selv om den i seg selv ikke er spesielt interessant.
Som jeg allerede har nevnt, prøver jeg å finne så mange Webcam-cacher som mulig, før de forsvinner helt. Hvis jeg er et sted hvor det er en slik cache, vil jeg finne den. Og jeg tar gjerne en avstikker eller omvei for å finne slike cacher. Kanskje er det en slags latskap som gjør at jeg gjerne ser etter virtuelle cacher. De er gjerne plassert på steder det er verdt å se. Det pleier ikke å være noe man skal lete etter, og det kreves som regel ikke noe annet enn at man skal ta et bilde, eventuelt svare på noen vanligvis ganske enkle spørsmål.
Her er det sannsynligvis nesten like mange svar som det er aktive geocachere. Vi mennesker er forskjellige. Noen liker lange turer i skog og mark, og vil lete etter cacher der. Andre er mer urbane, og vil lete etter cacher i byer og mer bynære strøk.
Noen liker å løse mysterier. Man kan like gjerne trene hjernen med å løse geocachingmysterier som med å løse kryssord. Enkelte liker utfordringer som å klatre i trær eller i bratte fjellvegger. Noen av oss vil heller holde oss på bakken.
Det er ikke noe rett eller galt når det gjelder hvilke cacher man bør lete etter. Men jeg tar likevel med noen tips. Det er mange statistikker og man kan sette mål og utfordringer for seg selv. Et åpenbart mål er ganske enkelt å finne cacher, fortrinnsvis flest mulig. Men noen vil ha som mål å finne cacher flest mulig dager på rad, samt å fylle kalenderen slik at man har funnet minst én eller flere cacher per kalenderdag.
Hvis du fristes av noe av det siste, bør du passe på ikke å «bruke opp» alle cachene i ditt nærmiljø med en gang. Det vil komme dager hvor du har en tett timeplan, i alle fall gjør det det for noen av oss, og det regner eller snør. Det er ikke veldig fristende å gå ut for å lete etter cacher, og det blir enda mindre fristende hvis man må reise langt til nærmeste cache som du ikke alt har funnet.
Jeg forsøkte en gang å finne cacher mange dager på rad. Jeg ga opp etter å ha funnet cacher 124 dager på rad. Prosjektet ble mer og mer slitsomt. Hjem fra jobb, og ut på noe annet et par timer senere. I mellomtiden «måtte» jeg ut for å finne en cache, og det var langt til nærmeste mulige funn. Jeg bestemte meg for å bryte rekken før jeg nærmet meg et nytt delmål i form av finere badge, for ikke å bli fanget av «nå mangler jeg bare noen få dager til …».
Mange av oss drar på cachetur, enten i nærmiljøet eller steder lenger borte. Det er ikke noe mer merkelig å dra på tur for å finne cacher, enn å dra på tur for å spille golf eller gjøre noe annet. Eller ganske enkelt å dra på tur. Noen av oss reiser også til steder uten at målet er å finne geocacher, både i jobben og privat. Men jeg er på reise et sted, vil jeg gjerne finne noen cacher når jeg først er der. Er det noen interessante cacher i nærheten av der man er, kan det være verdt å gjøre en ekstra innsats for å finne dem. Jeg var på en konferanse i Chicago sommeren 2024. Jeg fant noen cacher i nærheten av der jeg var. Dessuten gjør tidsforkjellen at i alle fall jeg våkner tidlig den første tiden etter at jeg har kommet til USA, slik at det ble noen tidlige morgenturer for å finne noen cacher. Men jeg valgte å bli en dag ekstra, leide en bil og dro ut på cachetur. Da fikk jeg med meg GC28 Beverly, som var lagt ut i mai 2000, og GC93 Indiana’s First som var lagt ut i oktober 2000, en utleggsmåned jeg også manglet — og dessuten i en delstat hvor jeg ikke hadde noen cachefunn.
På vei tilbake mot Chicago var jeg veldig nær grensen til Michigan. Så jeg tok en liten avstikker for å finne den nærmeste cachen over grensen, GC8W6CX Welcome to Michigan!. Den lå på en rasteplass, og var plassert under et bord. Der satt det en familie som hadde spisepause. Jeg spurte om de hadde noe imot at jeg så etter en cache der de satt. De hadde aldri hørt om geocaching, så jeg måtte gi dem en kort innføring. Barna hjalp ivrig til med å finne cachen under bordet, og jeg kunne logge cache i en delstat hvor jeg ikke hadde noen cache fra før. Det ble veldig mye kjøring for tre cacher den dagen, men særlig de to gamle cachene var verdt en ekstra innsats.
Hvis jeg planlegger en cachetur bør det være et sted som er interessant å besøke, og det bør være «drivverdige» forekomster av geocacher. Et sted kan være interessant å besøke fordi det finnes en interessant cache der. Eller man kan være interessert å finne cacher i kommuner hvor kan ikke har funnet cacher før, eller cacher som gjør at man kvalifiserer for en challenge-cache. Her vil Project-GC og Cachetur være til stor hjelp.
Hvis jeg er på reise uten at målet er geocaching, er min første vurdering om jeg har vært der før og allerede har funnet cacher der. Hvis det ligger i en region eller kommune hvor jeg ikke har funnet cache før, er første mål bare å finne en cache på stedet. Hvis det er i et område som dekkes av en 360-challenge, sjekker jeg sektorene for å se om det er cacher i sektorer jeg mangler. Hvis alt dette er på plass, ser jeg etter om det er noen cacher i nærheten av det stedet jeg skal være, bare for å finne noen cacher når jeg først er der. Og jeg ser om det er noen interessante cacher i området. For meg vil det først og fremst være webcam, virtuelle, løste mysterier og challenger som jeg er kvalifisert for, samt gamle cacher. Cacher lagt ut i måneder som jeg mangler er høyt prioritert. Men det er ikke så mange igjen av dem.
En metode som noen geocachere tyr til når de skal reise til et sted de ikke har vært før, er å se hvilke cacher som har flest favorittpoeng.
Project-GC har mange nyttige verktøy når man skal planlegge hvilke cacher man vil finne, dersom man har satt et mål man gjerne vil nå. Hvis man ønsker å fylle huller på vei mot «Jasmer-challenge», kan man få opp et kart og en liste som viser cacher utlagt i måneder man mangler i det aktuelle området. Selv om det kan være veldig langt til målet, er det greit å ta med det som i alle fall bringer oss litt nærmere. Tilsvarende vil det være om man f.eks. ønsker å fylle ut D/T-matrisen, altså cacher med alle D/T-kombinasjoner, og leter etter cacher man mangler for å nå dette.
Der det finnes statistikk, kan man lage konkurranser. Det finnes mye statistikk i geocaching. Vi kan finne en del statistikker på statistikksidene hos geocaching.com. Men hvis vi virkelig liker statistikk, da er det Project-GC som gjelder.
Med statistikk kan man lage mange konkurranser. Vi kan konkurrere med hverandre eller med oss selv. Det er, i alle fall så langt jeg vet, ingen offisielle konkurranser. Men mange steder lages det «adventskalendere» med konkurranse.
Vi kan få statistikk om svært mye.
Hvem har funnet flest cacher?
Hvem har funnet flest cacher i Norge?
Flest sammenhengende dager med funn av geocacher.
Osv
De som finner flest cacher synes å være pensjonister som nærmest har flyttet inn i bobilen og er på en slags kontinuerlig cachetur.
Folk er i varierende grad rammet av samlermani. Jeg er mildt angrepet. Når det er noe jeg blir opptatt av, vil jeg helst ha det komplett. Jeg vil ha alle platene til mine favorittmusikere. Og jeg vil f.eks. ha cacher i alle fylker, eller hva de kaller det, i et land, og cache i alle kommuner i de fylkene. Men jeg har innsett at jeg må være realistisk. Jeg fant noen cacher i Moskva på min første og så langt eneste reise til Russland. Gitt dagens politiske situasjon tror jeg ikke at jeg kommer til å besøke Russland flere ganger, så det blir ikke cacher i flere regioner der. Det er også en del andre land som jeg av ulike grunner neppe kommer til å reise tilbake dit. I Europa vil jeg ha alle fylker/regioner i så mange land som mulig. På nivået under er det bare for Norge og Frankrike jeg har ambisjoner om å få det komplett.
Noen kan ta alle former for konkurranser, ønsket om å fremstå som best mulig, ønsket om best mulig samlinger osv, for alvorlig. De kan ty til doping, kosmetisk kirurgi, kjøpe stjålne samlerobjekter og skrive falske logger i geocaching. Noen vil kanskje også prøve å ødelegge for andre, slik at de selv kan fremstå som bedre enn dem. Geocaching er en lek, og vi bør ikke gjøre det til mer enn hva det er.
I Project-GC får man en badge som viser hvilket nivå man oppnådd innenfor de ulike områdene som måles. Det gis slike badger på syv nivåer, fra det laveste til det høyeste: Bronse, sølv, gull, rubin, safir, smaragd og diamant. Jeg er ingen ekspert når det gjelder edelstener, og har ikke noen mening om ragneringen av disse.
11.2 Verdensdeler, land, fylker og kommuner
Kartene som viser funn i områder viser dette på tre nivåer: Land, fylker og kommuner. Man får også en oversikt over i hvilke land man har funnet cacher. Igjen er det tilstrekkelig med et funn i landet. Når man har logget sin første cache i Norge, vil hele Norge få farge på verdenskartet, som markerer minst et funn i Norge. For oss europeere er det nok litt mer stas når vi får funn fjernere verdensdeler, som markeres på denne måten.
Før jeg begynte med geocaching, regnet jeg det ikke som å besøke landet hvis jeg bare hadde mellomlandet eller byttet fly der. Jeg har mellomlandet i Bangkok, men bortsett fra det har jeg ikke vært i Thailand. Thailand er derfor ikke et land som jeg i mitt verdensbilde har vært i. Nå har det blitt slik at jeg må ha logget en cache i landet. Det er noen land jeg har vært i, men ikke etter at jeg begynte med geocaching. Så de havner i en slags mellomposisjon. På den annen side: En gang jeg reiste fra Paris til Tallin i Estland, byttet jeg fly i Riga i Latvia. Jeg hadde tid nok mellom flyene til at jeg kunne ta en tur ut på parkeringsplassen utenfor flyplassen, og finne en cache der. Jeg rakk også å spise en rask lunsj. Jeg har bare vært i Lativa den ene gangen, og har bare byttet fly der. Men jeg har logget en cache i Latvia, så da har jeg kanskje vært der likevel. Slik så mitt verdenskart ut per 31. mars 2025.
Jeg begynner å bli en gammel mann. Så det er nok begrenset hvor mange flere land jeg vil rekke å besøke. Men jeg mangler fortsatt noen land i Europa. Bortsett fra det krigsherjede Ukraina og Europas siste diktatur Belarus, burde det fortsatt være mulig å besøke dem.
Hva slags betegnelser man bruker på det som hos oss vil være fylker, kommuner mm, varierer fra land til land. Geocaching er USA-dominert, så på engelsk brukers gjerne betegnelsene state og county. Men det kan også være region, provins, departement, osv. Det øverste administrative nivået under det nasjonale, er det som regnes som fylke. Nivået under fylke er kommune. Noen land har tre administrative nivåer under det nasjonale, og da er det de to øverste nivåene som telles i disse statistikkene. Frankrike er et slikt land. Frankrike er delt inn i 13 regioner, som igjen er delt inn i til sammen 96 departementer. Under dette er det kommuner. Frankrike har veldig mange kommuner, ca 36.000, og kommunene er ofte små. Det er ca 20 000 kommuner med færre enn 500 innbyggere. Noen har under 10, og det finnes også kommuner uten innbyggere. Hvordan disse styres har jeg ikke forstått. Jeg sier ofte at Frankrike må være Senterpartiets drømmeland: Mange små kommuner og mange sinte bønder. Det eneste problemet er at Frankrike ikke bare er med i EU, de var et av landene som var med på å stifte EU.
Som om ikke det er vanskelig nok, har man også kantoner, som er valgkretser ved nasjonale valg. Regionene vises som det vi kaller fylker, og det som betegnes som kommuner er i dette tilfellet departementene. Holder vi oss til Norge, har jeg funnet cacher i samtlige fylker.
Men flytter vi oss ned på kommunenivå, er det fortsatt en del hvite flekker på kartet. Jeg har nok vært i ganske mange av disse kommunene. Men det var før jeg begynte med geocaching.
Slik kunne vi ha sett på verdensdel for verdensdel, og land etter land. Noen ganger skjer det endringer. Da fylker og kommuner ble slått sammen i Norge, fikk nok noen fylt opp mer av kartet. Da noen fylker og kommuner igjen ble splittet opp, fikk nok noen igjen noen hvite flekker på kartet. Jeg skal nevne et annet land denne sammenhengen: Luxemburg. Jeg hadde funnet cache i alle tre regionene i Luxemburg. Men plutselig oppdaget jeg at jeg var blitt degradert, og hadde bare 3 av 12 regioner, eller hva man kaller det i Luxemburg. Jeg har vært der siden, så nå har jeg funnet cache i 5 av 12.
Jeg tenkte at det måtte være temmelig meningsløst å endre den administrative oppdelingen av et så lite land slik at man gikk fra 3 til 12 regioner. Jeg måtte finne ut hva som hadde skjedd. Det viste seg at Luxemburg hadde hatt tre administrative nivåer. Om vi låner de franske betegnesene, var det region, departement og kommune. Det virket ganske meningsløst med en slik oppdeling av et så lite land. Det viste seg at det de hadde gjort var å fjerne det øverste nivået, regionnivået om vi sammenligner med Frankrike. Dermed ble de 12 “departementene” det øverste nivået, og kommunene ble synlige under dette nivået. Det virket som en fornuftig reform. Men jeg må vel ta en ny tur innom Luxemburg for å få på plass de 7 departementene jeg mangler.
Noen små land har en oppdeling i overraskende mange underenheter. Andorra, som har ca 87 000 innbyggere, er delt inn i 7 regioner. Skjønt der heter det visst menigheter. At et land er lite, betyr ikke nødvendigvis at det er veldig få administrative enheter. Lille San Marino med et innbyggertall tilsvarende bydel Bjerke i Oslo (ca 35 000) og har et areal omtrent som Nesodden kommune (ca 61 km2), er delt inn i ni «fylker» (castelli) og 44 «kommuner» (curazie). Hvordan oppgave- og ansvarsfordelingen er mellom de ulike administrative nivåene, vet jeg ikke noe om.
En avsporing: Jeg synes noen av disse små landene er interessante. I et Europa, hvor det nærmest har vært konstant krig i kanskje tusenvis av år, og hvor stormakter har spist småstater til frokost, er det interessant hvordan enkelte slike små land har overlevd som selvstendige stater. Men det er historier jeg ikke skal gå inn på her.
Noen land eller områder som egentlig ikke er selvstendige, men som har en særlig status, regnes i geocachingsammenheng som egne land. Dette omfatter blant annet Grønland, Svalbard/Jan Mayen, Færøyene og Åland. Jeg tror også det gjelder øyene Isle of Man, Jersey og Guernsey. Og det finnes sikkert også eksempler utenfor Europa. På den annen side har de valgt å gjøre Nord-Irland til en del av Irland. Hvordan Storbritannia stiller seg til det, vet jeg ikke.
11.3 Badge
“Badge” er en slags premiering for innsats som geocacher. Opprinnelig var det et annet selskap som utviklet dette, men de er nå tatt inn i Project-GC. De finnes i åtte valører: Bronse, sølv, gull, platina, rubin, safir, smaragt og diamant. Man får en badge for hvert land hvor man har logge cacher, og valøren bestemmes etter i hvor stor andel av fylkene man har funnet cache. For å få diamant, må man ha logget cache i alle fylkene i et land. Ellers får man badge for antall cacher, antall cacher av bestemte typer, for cacher med høy vanskelighets eller terreggrad, osv
Min oversikt over land-badger ser så slik ut per 31. mars 2025:
Det er fylkesnivået som teller for å avgjøre hvor fin badge man får for et land. Hvis man har logget cacher i alle fylker i Norge, får man diamant-badge for Norge. Det er den relative andelen som betyr noe. Vatikanstaten er ikke delt inn i ulike administrative nivåer under det statlige nivået, så der har jeg diamantbadge, selv om jeg bare har funnet en cache der. Grønland er delt inn i fire kommuner, men det er en inndeling som de av en eller annen grunn ikke tar hensyn til, så jeg har diamant der også — selv om jeg bare har funnet cacher i Nuuk. Andorra er som nevnt delt inn i syv “menigheter”, og jeg har bare cacher i hovedstadsområdet, Andorra la Vella, og en av syv kvalifiserer ikke til mer enn sølv.
Min samling av badger for det man ellers har oppnådd i geocaching, ser slik ut:
For slike som gjelder antall år man har holdt på og hvor mange cacher man har funnet i de ulike kategoriene, vil man stige i gradene så lenge man holder på. Det er ikke noe å mase med. Skjønt hvis man bare mangler litt for å rykke opp, blir det et mål å få med det siste som mangler. På tidspunktet da jeg kopierte dette, manglet jeg fire webcam-cacher for å nå diamantnivå. Det er en webcam-cache i Praha, som jeg har planer om å finne under Gigaeventet omtrent når dette publiseres, og da gjestår bare tre. [Det viste seg å være to webcamcacher i området rundt Praha, så nå mangler jeg bare to.] Jeg vil forsøke å finne to slike cacher til, innen ikke altfor lang tid. Det må i praksis bli noen i Tyskland.
For kategorien “Diverse cacher” er det om å gjøre å finne flest mulig ulike cachetyper i løpet av en dag. Jeg hadde ti, som da jeg oppnådde dette (da det var megaevent i Oslo i 2014, som den gangen kvalifiserte til diamant. Kravet ble senere økt til 11, og dermed ble jeg degradert. Under gigaeventet i Praha i 2025 var det et mål å finne flest mulig cachetyper i løpet av en dag, og vi endte på 14, og diamanten er gjenerobret. Noen var mer ambisiøse enn oss, og reiste ut til et sent CITO-event et godt stykke utenfor Praha, for å få med det også. Dermed endte de på 15. Det gikk rykter om at en person ville fly til eller fra London i løpet av dagen, for også å få med seg et Block-Party event, og dermed få 16 ulike cachetyper.
Jeg er på gigaevent omtrent når dette publiseres, så da kommer jeg til å rykke opp i den kategorien. Groundspeak har introdusert noen nye eventtyper i forbindelse med 25-årsjubileet. Jeg har så langt ikke deltatt på noen slike, så om det blir noen nye badger for disse eventene, vet jeg foreløpig ikke.
Under gigaeventet var det blant annet en GPS-Maze, som ga en ny badge som jeg likte godt.
Jeg har ambisjoner om å finne en cache med høyere beliggenhet enn den høyeste jeg har til nå. Jeg må da finne en cache som er høyere enn 2500 meter over havet. Det er mulig f.eks. i Sveits og Andorra. I Sveits kan man ta et tog (som går i en tunnel inne i fjellet) opp til Jungfraujoch, hvor man kan finne cachen GC3MQT3 TOP OF EUROPE (Jungfraujoch), som er ca 3400 meter over havet. Den høyeste jeg har klart å finne i Europa er GC1WYPG Zumsteinspitze 4563m i Piemonte i Italia, som ifølge navnet er på 4 563 meter. Men det er en fjellklatringscache, så den er ikke noe for meg.
11.4 Suvenirer
Man kan ha mange geocachingsuvenirer. Jeg har nevnt coiner og T-skjorter fra diverse megaeventer, og vi har den lille Signal-familien, representert med Store Signal, som er avbildet øverst. Alle er kjøpt på ulike megaeventer. Jeg har også nevnt min favoritt blant slike suvenirer: Geocachingchampagne fra megaeventer i Champagne. Men de suvenirene jeg skal innom her, er “virtuell” suvenirer som man får på suvenirsiden under ens profilside i geocaching.com, og som også kommer opp i Project-GC.
Man kan få suvenirer for å ha besøkt ulike land og ulike regioner. Man får gjerne suvenirer for å ha deltatt på giga- og megaeventer, Groundspeak deler gjerne ut suvenirer for å ha funnet cache på bestemte dager, som Pi-dagen, som er 14. mars skrevet på USAnsk: 3.14, vårjevndøgn og andre dager som de måtte finne på å markere. Hvert år pleier de å finne på en form for spill som skal lokke folk ut for å finne geocacher, og hvor innsatsen belønnes med suvenirer, alt etter hvor langt man kommer i spillet. Altså hvor mange cacher man har funnet i tellende kategorier.
Alle som driver med geocaching kan legge ut cacher. Groundspeak anbefaler at man har funnet i alle fall rundt 20 cacher før man legger ut noen selv, slik at man har blitt litt kjent med hvordan det fungerer. Før man legger ut en cache bør man først stille seg spørsmålet:
Hvorfor vil jeg legge ut en cache her?
Er det et sted jeg gjerne vil vise fram?
Er det et sted som har en interessant historie som jeg ønsker å fortelle?
Har jeg en god idé til en fin cacheinstallasjon på dette stedet?
Et neste spørsmål er hva slags cache man vil legge ut. Skal det være en vanlig, en mystery eller en multi? Det enkleste er en vanlig/tradisjonell. Hvis man har en god idé til en mystery, er ikke nødvendigvis selve stedet hvor man plasserer cachen like viktig som om det er en vanlig/tradisjonell. Da kan det være den oppgaven som skal løses som gjør cachen interessant. Hvis man vil ta folk på sight seeing, kan man velge en multi med flere steg hvor man må innom flere interessante steder. Men mitt inntrykk er at lange multier ikke er veldig attraktive, slik at man må regne med færre besøk om man velger slike. Hvis det er trangt om plassen, slik det særlig kan være i byer, kan en multi gjøre at man kan velge startsted på det stedet man egentlig ønsker å vise fram, og så plasseres den fysiske cachen et sted det er plass til å plassere en cache.
En cache skal ikke være gravd ned. Geocaching er ikke “Skatten på sjørøverøya”.
Hvis man vil lage en challenge er det et krav at man selv må oppfylle kravene for å kunne logge cachen, så i praksis må man ha funnet en del cacher før det er noen grunn til å tenke på dette. Virtuelle kan man bare lage etter invitasjon fra Groundspeak, og man må ha lagt ut en del cacher før man kan gjøre seg håp om å få en slik invitasjon.
Kommersielle cacher tillates ikke. Med det tenkes særlig på cacher som skal lokke besøkende til en butikk, café osv. En cache av typen “Byens beste boller”, plassert i et bakeri, vil ikke bli godtatt.
Så må man finne et sted hvor cachen skal skjules. Den bør ikke være for synlig, for da øker risikoen for at den blir mugglet, altså ødelagt eller fjernet. Men plasserer man cachen f.eks. et sted i skogen, er mitt inntrykk at de ofte får være i fred, selv om de er ganske synlige. Cacher som henger i et tre i skogen får ofte være i fred. Men man bør nok ikke plassere den slik at den er veldig lett synlig fra en trafikkert sti. Man kan f.eks. plassere den på den siden av et tre som vender bort fra stien, eventuelt noen meter fra stien.
Det anbefales å merke cachen. Da kan man fortelle de som måtte finne den ved en tilfeldighet at det er en geocache, og man kan skrive inn kontaktadresse, osv. Det er ikke mulig å sette slik informasjon på veldig små cacher. Men på litt større cacher er det mulig. Kjøper man bokser som er laget for å være geocacher, kan de være ferdig merket slik at det bare er å fylle inn GC-nummer, navn og kontaktadresse.
For egen del vil jeg gjerne legge til noe tilsvarede for plassering i steimurer, steingjerder osv. Jeg har sett litt for mange eksempler på slike murer som har blitt skadet ved at geocachere har plukket ut steiner for å se om det kan ligge en cache bak dem, og som ikke har satt steinene tilbake på plass. Noen ganger er det knapt mulig å få steinene tilbake på plass når de først er løsnet. Det verste eksempelet jeg har sett (det var ikke i Norge), var en cache som var plassert i veggen på en gammel steinkirke. Her var veggen blitt tydelig skadet etter at folk hadde gjennomsøkt den for å finne cachen. Jeg har merket meg at Gino skriver at man ikke skal legge geocacher i murer, og at de har mottatt en del klager på slike plasseringer. De skriver også at man ikke bør legge cacher ved militære anlegg, noe som burde være ganske selvsagt.
En cache på en bro en en litt klønete geocacher risikerer å miste cachen ned på personer eller trafikk under broen når hen skal sette den tilbake, kan også bli nektet. Men om det å lete etter geocachen kan medføre risiko for cacheren som leter, det er noe geocacherne gjør på egen risiko. Klatrer man i et tre og faller ned, så kan man ikke klandre den som har lagt ut cachen for det.
Det kan være fristende å plassere en geocache for å vise fram et kulturminne. Men cachen kan ikke plasseres slik den kan skade eller forandre kulturminnet. Cachen må derfor plasseres i en viss avstand, godt over fem meter fra selve kulturminnet. Retningslinjene sier mer om plassering ved kulturminner. Men når vi er inne på kulturminner. Gino skriver at vi har fått tillatelse til å hente informasjon (det kan man hente fra hvor som helst) og ikke minst bruke bilder som vi finner ved kulturminnesok.no. Kilden må oppgis.
Plassér geocacher i god avstand fra skoler , barnehager og lekeplasser. Groundspeak tillater ikke slike plasseringer. Det er ikke bra om geocachere som leter etter en cache vekker unødig frykt og mistanke blant elever, foreldre eller ansatte. Retningslinjene http://www.geocaching.com/about/guidelines.aspx#restrictedareas sier:
“Geocacher skal ikke plasseres på begrensede, forbudte eller på andre måter upassende steder.”
Geocacher kan ikke legges ut på krikegårder eller gravlunder. Dette omfatter også murer og gjerder rundt kirkegården/gravlunden, porter osv. GPSens unøyaktighet gjør at cachene må plasseres i god avstand fra kirkegårder/gravlunder. I retningslinjene står det at dette er fastsatt i politivedtektene. Dette er lokale forskrifter, men det opplyses at de har funnet bestemmelser om dette i alle politivedtektene de har undersøkt. Jeg har en gang funnet en cache på en gravlund i Frankrike, som lå under gravmonumentet. Gravmonumentene i Frankrike er ofte utformet på en annen måte enn i Norge. Det føltes nesten som gravskjending å lete etter den cachen.
Noen ønsker at cachen skal være vanskelig å finne, slik at man kan gi den en høy vanskelighetsgrad. Andre vil at den skal være vanskelig tilgjengelig, slik at man kan gi den en høy terrengrating. Cacher med høy vanskelighetsgrad eller terrengrating kan i seg selv være attraktive, da mange ønsker å ha en del slike cacher i sin funnstatistikk.
Hvor stor skal cachen være og hva slags konteiner skal man velge? Det er lettest å plassere en mikrocache, ikke minst om man vil plassere en cache inne i en by. Mange kan nok ønske seg seg flere regulære eller såkalt vanlige cacher. Man kan få kjøpt en del spesielle konteinere, som falske steiner, noe som er ut som en lufteluke, en skrue som kan åpnes for å finne loggen, osv. Noen lager slike selv. Jeg husker en cache, men ikke akkurat hvilken, hvor noen hadde borret ut et hulrom i en stein, hvor det var plassert en filmboks.
Det er en del cacheeiere som har langt bedre sløydferdigheter enn hva jeg har, som lager virkelig flotte installasjoner. Det er alltid moro å finne slike cacher, og de får gjerne mange favorittpoeng. Det er alltid hyggelig å få favorittpoeng.
“Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre.
Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark.”
“Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.
Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe.”
Om man plasserer en liten boks på en diskret måte, og på en måte som f.eks. ikke skader trær, er det neppe noe som volder “skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade.” Så å plassere cacher bør vanligvis ikke være noe problem.
I § 10 er det en bestemmelse om friluftsmøter. Jeg tar med bestemmelsens første ledd:
“Friluftsmøte, idrettsstevne (f.eks. skirenn eller orienteringsløp) og liknende sammenkomst som kan medføre nevneverdig skade eller ulempe, kan ikke holdes uten samtykke av eier eller bruker av grunn hvor avsperring foretas, samling, start eller innkomst finner sted eller hvor sammenstimling av folk for øvrig må påreknes.”
Et vanlig event, men et relativt lite antall deltakere vil ikke “medføre nevneverdig skade eller ulempe”. Men om noen skulle ha ambisjoner om å arrangere megaevent i utmark, bør man sørge for avtale med grunneier.
Det er tre kategorier av vern som kan ha betydning for geocaching. Jeg gjengir bare de delene av bestemmelsene som jeg antar er relevante for geocaching.
“Som nasjonalpark kan vernes større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep.
I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Forskriften skal verne landskapet med planter, dyr, geologiske forekomster og kulturminner mot utbygging, anlegg, forurensning og annen aktivitet som kan skade formålet med vernet, og sikre en uforstyrret opplevelse av naturen. Ferdsel til fots i samsvar med friluftslovens regler er tillatt. Slik ferdsel kan bare begrenses eller forbys i avgrensede områder i en nasjonalpark, og bare dersom det er nødvendig for å bevare planter eller dyr, kulturminner eller geologiske forekomster.”
Det neste er landskapsvernområder, som er definert i § 36:
“Som landskapsvernområde kan vernes natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart.
I et landskapsvernområde må det ikke settes i verk tiltak som alene eller sammen med andre tiltak kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Pågående virksomhet kan fortsette og utvikles innenfor rammen av første punktum. Nye tiltak skal tilpasses landskapet. Det skal legges vekt på den samlede virkning av tiltakene i området. I forskriften kan det gis bestemmelser om hva som alene eller sammen med andre tiltak kan endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig, om krav til landskapsmessig tilpassing, og om ferdsel som ikke skjer til fots.”
“Som naturreservat kan vernes områder som a. inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b. representerer en bestemt type natur, c. på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d. utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller e. har særskilt naturvitenskapelig verdi.
Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd.
I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet.”
Det er også biotopvernområder (§ 38) som kan få betyding for geocaching. Videre marine verneområder (§ 39), som jeg vil anta får mindre betydning for geocaching.
Hvilke områder som skal være vernet etter de ulike kategorier, fastsettes i forskrifter, hvor det også kan gis særlige bestemmelser for de enkelte områdene. Jeg går ikke nærmere inn på disse. Reviewerne har kart over de ulike verneområdene, og man får gjerne et spørsmål fra reviewer om man har tatt henysn til vernebestemmelsene dersom man vil plassere en cache i et vernet område.
14.4 Bebygde områder
I bebygde områder er det ikke noen allemannsrett. Strengt tatt skal man ha tillatelse av grunneier for å plassere en cache. I praksis innehenter nok de fleste ikke en slik tillatelse. Det viktigste er at man tenker seg om og tar hensyn. Man kan se på hvordan andre cacher er plassert, og gjøre noe lignende. Skulle man få klage fra grunneier, får man bare fjerne cachen.
Mange vil gjerne finne gamle cacher. Noen av dem har fått en nærmest ikonisk status, og mange reiser langt for å finne dem. Det kan selvfølgelig virke tullete om man bruker ferien til en reise for å finne en geocache. Men det er ikke noe mer tullete enn hva folk ellers bruker ferien til.
Hvis man først er på stedet, gjør man selvfølgelig mer enn å finne den ene cachen. Vi var på en rundtur i Irland i juni 2024. Et mål for turen var selvfølgelig å finne Europas eldste cache. Men det var mer. Av en eller annen nærmest uforståelig grunn hadde jeg ikke vært i Irland tidligere. Det var nærmest et hull i min dannelse at jeg ikke hadde vært der. Jeg har alltid vært fascinert av Irland, jeg er opptatt av irsk musikk, osv. Vi planla å reise dit i 2020, men det ble avlyst på grunn av covid-pandemien. Jeg ville nok ha reist til Irland på et eller annet tidspunkt uansett, men muligheten for å finne Europas eldste cache ga oss et dytt for å komme av gårde. Og selv om jeg gjerne ville ha reist til Irland uavhengig av den cachen, så hadde vi neppe lagt turen om Bray, om det ikke var for at det var der denne cachen var. I kapittel 12 Hvilke cacher skal man lete etter, fortalte jeg om at jeg ble en ekstra dag i Chicago for å finne bl.a. cacher fra to utleggsmåneder jeg manglet.
Jeg kjenner folk som planlegger feriene sine med utgangspunkt i golfbaner, og for meg virker ikke det noe mindre tullete å planlegge med utgangspunkt i geocacher. Og det er i alle fall bedre enn å tilbringe ferien på en solseng, med en paraplydrink i hånden. Omtrent når dette publiseres er jeg på gigaeventet GCAGGGG 25 Years of Geocaching – Prague 2025 i Praha. Ja, vi drar dit nå fordi det er et gigaevent der. Vi har avtalt å møte noen venner der, og det dukker sikkert opp noen kjente som vi ikke har gjort noen avtale med. Praha er en flott by, og jeg har bare vært der en gang tidligere. Så det er en av de mange byene jeg gjerne vil besøke igjen, og da passer det godt å dra på dette eventet. Vi hadde nok ikke dratt på et gigaevent om det ikke hadde vært på et sted vi uansett gjerne ville besøke.
Jasmer challenge er en oppgave hvor man skal ha funnet cacher utlagt i alle måneder siden mai 2000. Den første slike utfordringen, GC1GBC1 The Jasmer Challenge (Northern California Edition), ble lagt ut i California i desember 2008, av en som kaller seg jasmerb. Det er en utfordring som blir stadig vanskeligere etter hvert som tiden går. Vil man finne en cache lagt ut i mai 2000 må man enten til USA eller Australia. Den eldste i Europa (GC43) er fra juni 2000, og er i Irland. Den eldste på det europiske kontinentet (GC40) er fra juli 2000, og befinner seg i Belgia. Den eldste i Norge er fra juni 2001, og er en multicache (GCBBF) i Bergen (men et godt stykke utenfor sentrum). I beskrivelsen av cachen, skriver utlegger Steinar:
«I juni 2001 fikk jeg høre om geocaching fra en kollega. Da det ikke fantes noen turbokser i Norge på det tidspunktet, måtte jeg jo legge ut en selv. Jeg fulgte “oppskriften” som da var adskillig enklere. Man kunne til og med melde cachen på epost til den ene “approveren” som fantes på verdensbasis. Torstein og jeg gikk ut for å gjemme isboksen. Noen nabobarn spurte hva vi skulle med den boksen, og da jeg sa vi skulle gjemme en skatt gikk det som et jallarop gjennom borettslaget. På et blunk var vi en liten arme på veg for å gjemme skatten. Det gjorde jo ingenting om cachen ble kjent for ikke-cachere, da det ikke fantes cachere i det hele tatt i Norge…»
Det er nok en ganske typisk historie for de første cachene. Reglene og rutinene ble strengere etter hvert som det ble flere cacher, men flere reviewere som dekker et eller noen få land.
Steinar var den første i Norge, i alle fall den første som la ut en geocache. Men han er ingen ivrig geocacher. Han står oppført med 296 funn på sin profilside, og det er ikke veldig mye for en som startet for 24 år siden. Slik jeg har fortsått hans beskrivelse på sin egen profilside, ble cachen først lagt ut som en «vanlig» cache, men ble i 2003 gjort om til en multi. Jeg fant denne cachen i 2019. Den lå da litt i utkanten av et boligområde Jeg er ikke godt nok kjent i den delen av landet til å å vite om dette var mer et turområde, eller om det var et boligområde også den gangen.
Jeg øsnker også å kvalifisere meg for Jasmer-challengen. Per i dag mangler jeg to måneder: November og desember 2000. Jeg må dessverre reise langt for å fylle de siste to hullene. Det er en fra desmber 2000 i Skottland GCF0 Scotland’s First. Men for å finne en cache lagt ut i noveber 2000 må jeg til Canada, USA, Australia eller New Zealand. Det er helt uaktuelt for meg å reise til USA mens det nåværende regimet sitter med makten. Australia og New Zealand er veldig langt. Slik ser kartet ut over cacher som er lagt ut i måneder jeg mangler. Jeg tviler på at jeg får fylt de siste to hullene i denne kalenderen, men man vet aldri.
De eldste cachene blir stort sett vedlikeholdt. Hvis den som opprinnelig la dem ut av en eller annen grunn ikke lenger kan eller vil vedlikeholde den, blir den gjerne overtatt, adoptert, av noen andre. Jeg vil tro at ¾-gamle cacher er mer utsatt for å forsvinne enn de som kom aller først.
Project-GC har en søkefunksjon som gjør at man kan søke etter cacher utlagt i måneder man mangler, hvis man vil fylle ut denne utfordringen. Man får en finere «badge» i Project GC om man man har funnet cache fra mange måneder, selv om man ikke har fra alle.
Man kan finne en liste over de eldste, aktive geocachene her. Listen er oppdatert per 18 mars 2010. Man kan være rimelig sikker på at det ikke har kommet noen nye, gamle cacher siden den gang. To av cachene på listen er arkivert. For oss europeere er det litt synd at den ene av de arkiverte er GC77 First Germany, da det ikke finnes andre cacher fra oktober 2000 i Europa. Den er låst, ikke bare akrkivert.
Geocaching.com er hovednettstedet for geocaching og hjemmenettstedet til Groundspeak. Det er her vi må registrere oss hvis vi vil begynne med geocaching, det er her vi finner informasjon om geocacher og det er her vi logger våre cachefunn.
Vi kan finne en del cacher ved hjelp av Project-GC. Men Project-GC gir oss bare lenker til der cachene er registrert på geocaching.com. Vi kan logge cacher i Cachetur og i GSAK. Men loggene overføres til geocaching.com, for det er der våre funn logges.
Men det er mer. Hos geocaching.com kan vi sette opp varslinger, slik at vi får varsler om nye cacher som publiseres. Vi får opplysninger om nye spill som er publisert. De har en blogg hvor de holder oss oppdatert om det som skjer.
16.2 Project-GC
Project-GC er en svensk, men engelskspråklig tjeneste som gir oss mye statistikk og en del planleggingsverktøy. Det har i praksis blitt omtrent uunnværlig, i alle fall for meg. Den drives av selskapet Ground Zero Communications AB. Mens geocaching.com gir statistikk som viser dine egne funn, gir project-GC mye mer. Tallene for hvor mange cacher det finnes i enkelte land og hvor mange aktive geocachere det er der, har vi hentet fra project-GC.
Basisversjonen av Prosject-GC er gratis. Men man kan ha et premium-abonnement, som gir tilgang til flere funksjoner. Premiummedlemskap koster 16,39€ per år. Jeg gjentar det jeg skrev om premium-medlemskap på geocaching.com: Hvis det er en tjeneste man faktisk bruker ganske mye, så er den verdt å betale for. Jeg synes i alle fall at Project-GC er verdt å betale for. Da får man også tilgang til en del funksjoner som ikke er tilgjengelige for de som ikke betaler.
Man kan få en profilstatistikk. På forsiden finner man faner til ulike grupper av statistikker mm.
For meg, og ganske mange andre, har Project-GC blitt en nærmest uunnværlig tjeneste. De mange ulike statistikkene kan brukes til å sette mål, som kan bidra til at de som er hektet på geocaching blir enda mer hektet. Man kan f.eks. få oversikt over på hvilke dager man har funnet ulike cachetyper. Dette er en oversikt over dager hvor jeg har logget at jeg har deltatt på eventer, som man blant annet finner under fanen “Events”.
Det blir fristende å fylle opp kalenderen, og logge minst en slik cache hver dag. For tiden er det ganske mange, i alle fall i Osloområdet, som ønsker å fylle kalenderen med at man har deltatt på eventer, helst på alle kalenderdager. Det har bidratt til at det for tiden arrangeres ganske mange eventer, gjerne i form av små eventer hvor man bare møtes innenfor en halvtime, sier hei og snakker litt med andre geocachere. Jeg har ikke kommet så langt at jeg reiser langt for å delta på et event på dager hvor jeg mangler slike. Men jeg prioriterer eventer litt høyere på dager jeg mangler event, enn på andre dager. Det er ikke godt å si hvordan det blir når det bare er få “huller” igjen i kalenderen. Jeg har i alle fall notert i min kalender hvilke dager jeg mangler eventer, på en slik måte at de repeters hvert år inntil jeg sletter dem, noe jeg gjør når jeg har deltatt på et event.
Går man til oversiktene man finner under fanen “Finds”, kan man få oversikter over alle dager hvor man mangler visse cachetyper, og hvor mange cacher (av den aktuelle type) man har funnet på de ulike dager. Noen challengecacher krever f.eks. at man har logget minst en multi eller mystery på alle dager i året, og da får man en oversikt over hvilke dager man mangler slike cacher. Mine mest aktuelle mål er å finne minst en multi og en mystery per dag. Per i dag mangler jeg én mystery og to multier. Det er ganske høyt prioritert å få tettet disse hullene. Det skal ikke bli så vanskelig. Jeg må bare passe på å “holde av” noen slike cacher som ikke er altfor langt unna, til de dagene jeg trenger disse.
Jeg har også hatt diverse runder med antall cachefunn, uansett cachetype, per dag. Jeg startet med 5, nærmest som anbealingen om “fem om dagen” når det gjelder frukt og grønt. Da vi var i mål med det, økte vi til 7 om dagen, og så til 10 om dagen. Nå forsøker vi å få dusinet fullt, altså minst 12 per dag. Når man gir seg i kast med slikt, ser man tydelig hvor store sesongvariasjoner det er. Vi hadde ganske få funn i november, januar og februar. Det er måender hvor det gjerne er kaldt, og her oppe i nord er det korte dager og mørkt. Det er langt mer fristende å gå ut for å finne noen cacher på lyse og realtivt varme ettermiddager om våren, sommeren og tidlig på høsten, enn når det er mørkt og kaldt. Det er også mørkt i desember, med adventscachingen bidro til at vi hadde ganske mange funn den måenden. Det krevde en viss målrettet innsats for å fylle kalenderen i de mørke månedene.
Som jeg kommer tilbake til, kan man få en “badge” i Project-GC. Det øverste nivået er “diamant”. For å få “diamant badge” som “Calendar Cacher”, må man ha funnet minst en cache hver kalenderdag. Noen kan oppfylles flere ganger. På den “calendar cacher” badgen som er gjengitt ovenfor, står det et 10-tall oppe til høyre, som betyr at jeg har logget minst ti cacher per kalenderdag,
I kapittel 13 Gamle cacher — Jasmer challenge skrev jeg at det for mange, også for meg har blitt et mål å finne gamle cacher, særlig cacher lagt ut i måneder som jeg ikke har cacher fra. Det er ikke lenger så mye jeg mangler her. Men de man mangler er gjerne de man må reise lengst for å finne.
Merk at nederst står det
“Find geocaches for your missing hidden months with the Hidden month tool”.
Hvis du åpner denne, kommer du til et søkeskjema hvor du kan søke etter cacher som er lagt ut i måender man mangler. Man får et kart som viser hvor det finnes cacher lagt ut i måneder man mangler. Jeg mangler bare to utleggsmåneder. Kartet viser at jeg må reise ganske langt.
Man kan avgrense dette til en verdensdel eller et land. Innenfor et land kan man avgrense til et fylke og eventuelt en kommune. Man kan selvfølglig zoome inn på kartet. Hvis man mangler veldig mange måneder, da er det greit å starte i nærområdet, eventuelt der man er på ferie, osv.
En gang jeg var på sykkeltur langs Rhinen, fra der den starter i De sveitsiske alper til den renner ut i Nordsjøen litt utenfor Rotterdam, brukte jeg dette for å få med med eventuelle cacher fra utleggsmåneder jeg manglet, langs ruten. Mens jeg var i Rotterdam kom det plutselig veldig mange cacher fra måneder hvor jeg manglet cacher, og det tok litt tid før jeg oppdaget hva som hadde skjedd. Det var da jeg fant ut at Project-GC ikke tar med inneværende måned. Hvis du ikke har logget cacher lagt ut i den måneden du er i, så kommer de ikke med i denne oversikten. Men foregående måend tas med. Jeg hadde akkurat passert månedsskiftet juli/august, og jeg hadde ennå ikke logget noen cacher fra juli det året. Jeg skyndte meg for å finne den nærmeste cachen som var publisert i juli, slik at jeg fikk ryddet opp i denne oversikten.
I 2013 reiste vi på en tur for å finne cacher i fem ulike land i løpet av en dag. Vi fløy til Brussel, og leide en bil. Vi kjørte til Maastricht, hvor vi overnattet før selve turen startet neste dag. Vi startet i Nederland, men var snart over i Tyskland og Belgia. Hvor mange ganger vi krysset grensen mellom Tyskland og Belgia den gangen, har jeg ikke oversikt over. Vi fortsatte gjennom Luxemburg, og endte i Metz i Frankrike. Dagen etter skulle vi tilbake til Brussel for å fly hjem igjen. Den gangen visste jeg ikke om de gamle cachene og at de var spesielt attraktive, og Project-GC fantes ikke. Det var litt frusterende senere å oppdaget at vi om ikke hadde kjørt over, så i alle fall vært helt i nærheten av den eldste cachen på Det europeiske kontinentet, uten å vite at den var der. Hadde vi visst om den, hadde vi selvfølgelig lagt veien om den cachen. Vi har funnet den senere.
Project-GC gir belønning i form av badger, for hva man har oppnådd. Disse er gradert fra bronse til diamant. Slik ser min “trofésamling” ut:
Project-GC har også verktøy for å finne cacher som kan hjelpe deg til å nå et mål. Et mål mange har er å fylle matrisen, hvilket vil si å finne minst én cache med hver T/D verdi, fra 1/1 til 5/5, som i alt vil være 81 cacher med ulik rating. Jeg har klart å fylle denne matrisen, men bare én gang. Det er noen D/T-kombinasjoner jeg mangler for å fylle den flere ganger:
Hvis man mangler noen, eventuelt mangler noen for å fylle den flere ganger, har Project-GC et søkeverktøy som hjelper deg å finne cacher som har de D/T-verdiene du mangler. Noen nøyer seg ikke med å fylle denne matrisen, men vil ha fylt de flest mulig ganger. Eller de vil ha den fylt med mysterycacher, multier, osv. I Project-GC kan man sette opp søket slik at man kan se hvilke D/T-kombinasjoner man mangler for å fylle matrisen f.eks. tre ganger, for å fylle den med mysterier, osv. Det er mange muligheter for den som vil utfordre seg selv.
Et nyttig verktøy er challenge-sjekkeren. I dag er reglene slik at hvis man skal legge ut en challenge-cache, må man kunne bruke et digitalt verktøy for å verifisere at man er kvalifisert, og det verktøyet er i praksis Project-GC. Det er en god del eldre challenge-cacher som ikke har denne muligheten, f.eks challenger som har sammensatte krav som ikke lar seg kontrollere på denne måten. Man kan få opp et kart over ønsket område, hvor man ser hvilke challenge-cacher man er kvalifisert for. Dette er mitt kart for det sentrale østlandsområdet, slik det var i begynnelsen av april 2025.
De som har en grønn hake er challenger jeg er kvalifisert for. De som har et rødt “innkjøring forbudt” skilt er jeg ikke kvalifisert for. De som har et spørsmålstegn er challenger som ikke kan sjekkes automatisk. De som har “smilefjes” er challengecacher som jeg har funnet.
Man kan også sjekke dette for den enkelte challenge-cachen. Som nevnt er challengecacher registret som mystery-cacher. Jeg pleier å legge inn korrigerte koordinater for challengecacher jeg er kvalifisert for, slik at de i appen på telefonen fremstår som cacher jeg kan finne.
Man kan få veldig mye mer ut av Project-GC. Det finnes en wiki hos Project-GC. Det er verdt å bruke tid på å finne ut hva man kan gjøre med Project-GC.
16.3 Cachetur
Cachetur.no er også tjeneste som har blitt nesten uunværlig når man skal planlegge cacheturer. Det er en norsk tjeneste. Som navnet sier: Det er en tjeneste for å planlegge cacheturer. Det er det jeg bruker den til, men den kan brukes til mye mer. Man kan bruke Cachetur for å logge cachen, laste opp bilder, osv. Men det er funksjoner jeg ikke har tatt i bruk. Jeg er ingen avansert bruker av cachetur. Det holdes jevnlig kurs i bruk av Cachetur, og slike kurs organiseres selvfølgelig som eventer.
Cachetur har også en app. Jeg foretrekker å bruke PC til planlegging, og har ikke utforsket i hvilken grad appen kan brukes til dette. Som nevnt tidligere har jeg ikke “mobilfingre”, og foretrekker et ordentlig tastatur og en større skjerm. Men man kan laste ned turen i appen, og bruke den for å holde oversikt over hvilke cacher man har planlagt å lete etter.
Cachetur er gratis. Men det koster penger å drive en slik tjeneste, og de er avhengige av støtte fra brukerne. Så jeg gjentar: Et tjenesten verdt å bruke, er den også verdt å betale for. Jeg har lagt inn fast overføring av 50 kr per måned, altså 600 kroner per år, i banken. Hvor stort eller lite beløp man vil bidra med, får man gjøre opp med seg selv.
Man bruker sitt geocacing-navn og passord for å logge inn på cachetur. Man må bruke dette for at cachetur skal kunne hente data fra geocaching,com, slik at man f.eks. kan se hvilke cacher man selv eller andre turdeltakere allerede har funnet av de man planlegger å besøke.
På forsiden får man opp en oversikt over kommende eventer, turer man er invitert til, kommende og planlagte turer, og kommende planlagte turer som foreløpig bare er kladd.
Man starter med å registrere en ny tur. Man blir bedt om å oppgi en del informasjon om turen. Man kan sette en dato. Hvis det ikke er bestemt en dato, vil turen ha “kladd” status. Hvis turen er kladd, er visse funksjoner begrensede. Hvis man velger fanen “innstillinger” under punktet “Turer”, får man blant annet opp en nedtrekksmeny under overskriften “Statistikk og beregninger”, hvor det står “Kalkuler grader til 360°-challenge”. Som nevnt i avsnitt 5.4 finnes det en del 360° challenger. Hvis man velger en av disse fra nedtrekksmenyen, vil man se hvilke cacher som er i hvilke sektorer, om man samler på slike.
Det bør ikke være for mange cacher i en cachetur. Er det mer enn rundt 80 cacher, er det en del funksjoner som ikke fungerer, eller i alle fall ikke fungerer godt. Man kan lage en hovedtur, og så lage delturer under denne hovedturen. Hvis man planlegger en ukes ferie med en del geocaching, kan man lage en hovedtur for f.eks. “Cacheferie 2025”, og lage en deltur for hver dag.
Turene kan være offentlig eller private. At en tur er offentlig betyr ikke nødvendigvis at alle kan delta, men de kan bruke turen som utgangspunkt for egne turer. Man kan invitere andre med på turen. De som inviteres med kan inviteres som medarrangør, turfølge eller observatør. De som inviteres og aksepterer invitasjonen som medarrangør kan endre turen, ved f.eks. å legge til eller fjerne cacher og andre veipunkter. Turfølge kan melde seg på, skrive ut og klone turen. En observatør har begrensede tilganger, og kan ikke melde seg på turen.
Jeg er «kartoman» og har alltid likt å sitte med kart og planlegge turer. Det er ikke alltid det blir noe av de turene jeg planlegger, men det kan være morsomt å planlegge dem likevel. Nå planlegger jeg knapt en tur uten at jeg også planlegger å finne noen geocacher, og da er cachetur.no mitt foretrukne verktøy for turplanlegging. Man gammelsdagse kart på papir gir bedre oversikt, så jeg bruker gjerne de også.
En viktig funksjon i Cachetur er “cacheturassistenten”. Når denne er aktivert, kan man velge cacher fra cachekartet og legge dem til turen. Hvis man åpner en cache for å se på den, kan man også legge den til cachetur fra den siden. Eller man kan velge dem fra Project-GC. Noen ganger planlegger jeg å finne flest mulig cacher i sektorer jeg mangler til en 360° cache i det området hvor turen går. I Project-GC kan man se hvilke cacher som befinner seg i de enkelte sektorer, og legge de til cachetur. Tilsvarende kan man gjøre om man vil lete etter cacher fra bestemte utleggsmåneder, bestemte cachetyper, osv.
Mine turplaner pleier å inneholde mange flere cacher enn det er realistisk at vi kan finne. Det blir en liste over cacher langs den ruten vi har tenkt å ta, så får vi se underveis hvor mange av disse cachene vi faktisk kommer til å lete etter. Folk er forskjellige, og mange planlegger sikkert sine cacheturer på andre måter enn hva jeg pleier å gjøre.
Man kan prioritere cachene, men prioritet 1, 2 eller 3, og man kan la noen være uten prioritet. Hvis det er noen cacher jeg veldig gjerne vil finne, f.eks. en cache fra en utleggsmåned jeg mangler eller en som jeg av en annen grunn vil finne, gir jeg den prioritet 1. Ofte forsøker jeg å finne cacher i sektorer jeg mangler til en 360° challenge, og/eller i kommuner jeg mangler. Da plukker jeg cacher langs ruten, og gir den første i en sektor og/eller en kommune prioritet 2, og de følgende cacher i sektoren/kommunen prioritet 3. De som da har prioritet 3 blir en form for reserveliste hvis vi ikke finner den første som er gitt prioritet 2.
Man kan også skrive et kort notat. Hvis jeg vil finne cacher i bestemte tektorer til en 360° challenge, skriver jeg inn sektornummeret. Jeg får da legge til at vi gjerne har med en utskrift av turen, og dette gjør det lettere å holde oversikt over hva man skal finne, og hvilke cacher man kan hoppe over.
Jeg pleier å markere et startpunkt (“oppmøtested”) og et sluttpunkt for turen. Den første cachen man vil finne ligger ikke alltid der hvor man starter turen, og man avslutter heller ikke alltid turen ved den siste cachen. Ved å legge inn start- og sluttpunkt, tas dette med i beregning av avstand, tidsbruk, osv. Man kan også legge inn annet enn cacher i turplanen, så som, overnatting, spisesteder, ladestasjoner for elbil, osv.
Cachetur har en funksjon for å beregne rute, slik at man skal få den beste ruten for å finne cachene på turen. Jeg må bare erkjenne at jeg ikke har blitt fortrolig med den funksjonen, og foretrekker å lage reiseruten manuelt. Vi får et kart som viser ruten, med de cachene vi har valgt ut. Vi kan velge om alle cacher skal med når ruten beregnes, eller om vi f.eks. bare skal ta med cacher med prioritet 1 og 2.
Man velger hvilke cacher man vil lete etter der man skal dra. Man kan registrere cachene i en liste, med GC-nummer. Cachetur.no vil da hente data om cachen. Men den enkleste måten, som jeg vil tro at de fleste bruker, er ved å bruke kartet på www.geocaching.com/ og programtillegget cacheturassistenten. Eventuelt at man bruker den sammen med noen av funksjonene i Project-GC. Man vil da kunne klikke på cacher på kartet, og sende dem til cachetur.no. Man velger hvilken tur som skal være den aktive turen, og cacheturassistenten legger de valgte cachene inn i den cacheturen.
Cachetur.no vil lage en liste, og tegne opp et kart som viser reiseruten. I utgangspunktet legges cachene inn i den rekkefølgen de registreres. Om man er som meg, som synes det er morsomt å planlegge turer, vil man ofte oppdage nye cacher som er publisert eller som man ganske enkelt overså da man først planla turen, som man så registreres. I og med at de da legges inn sist i listen, vil det kunne bli mange fram-og-tilbaketurer på kartet. Man kan da velge å sortere cachene manuelt eller bruke en funksjon i cachetur.no for å optimalisere ruten. Noen vil sikkert mene at jeg dagdrømmer når jeg planlegger cacheturer, og det har de kanskje rett i. En cachetur ble seende slik ut, riktignok bare med reiseruten og ikke med cachene tegnet inn. Her er det åpenbart at det må ryddes i ruten.
Figur 8 Når ruteforslaget ser slik ut, forstår man at man har en jobb foran seg med å rydde opp i ruten.
Hvis man bare skal finne cacher der man er, trenger man ikke å planlegge så mye. For ikke veldig lenge siden var jeg i Reykjavik. Da var det bare å rusle rundt i byen å ta de cachene som var i nærheten av der jeg var. Men noen ganger blir det mer omfattende turer. For en del år siden var vi på en tur som mange andre også har tatt, for å finne cacher i fem land på en dag. Det går også an å ta med flere land, men det kan bli ganske slitsomt. Vi startet i Maastricht i Nederland, og var så innom Tyskland, Belgia og Luxemburg, før turen endte i Metz i Frankrike. Dette var før cachetur.no, så turen ble planlagt uten dette hjelpemiddelet.
En erfaring var at man ikke må være for ambisiøs på slike turer. Vi hadde lagt opp til å finne litt vel mange cacher underveis, og det ble temmelig sent før vi kom fram til Metz. Jeg aner ikke hvor mange ganger vi krysset grensen mellom Tyskland og Belgia på den turen, men det var mange. Grenser er ikke hva de en gang var, i alle fall ikke innenfor området for Schengen-avtalen. Man passerer grensene uten å merke det. Noen ganger står det skilt med velkommen til det landet man kjører inn i. Men er man på småveier er ikke grensene alltid markert på den måten heller. En gang jeg syklet fra Paris til Kiel, syklet jeg på en liten vei i grenseområdet mellom Frankrike og Belgia. Uten av jeg var klar over det, hadde jeg havnet i Belgia. Det var ikke merket på noen måte, men trafikkskiltene hadde en annen farge, og påfallende mange av bilene hadde belgiske skilter.
Når vi er inne på dette med grenseområder, er det et interesseant område i Nederland, nær grensen mot Belgia. Mange stede i Europa er det enklave/eksklaver inne i andre land. Ser man det fra det landet hvor området befinner seg, er det en enklave, men ser man det fra landet området tilhører, er det en eksklave. Et belgisk område inne i Nederland er sett fra Nederland en belgisk enklave, sett fra Belgia er det en belgisk eksklave. Jeg er fascinert av dette. Hvordan har slike landområder inne i et annet land enn det de tilhører, blitt liggende igjen? Noen ganger er det områder som ble glemt da det ble inngått en fredsavtale. Historien bak det området vi nå skal inn i, kjenner jeg ikke. I Belgia heter området Baarle-Hertog, i Nederland Baalre-Nassau.
Her er det ikke bare én belgisk enklave, men et helt belgisk arkipel inne i Nederland. Og det er også nederlandske områder inne i noen av de belgiske. Grensene går på kryss og tvers, til dels gjennom hus. I dag betyr ikke disse grensene noe i praksis. Men de var interessante da aldersgrensen for kjøp av alkohol (i alle fall øl) var 16 år i Belgia og 18 år i Nederland, og sjenkebestemmelsene generelt var langt mer liberale i Belgia enn i Nederland. Et sted gikk grensen tvers gjennom et restaurantlokale. På et visst tidspunkt på natten måtte de be alle gjestene flytte over til den belgiske delen av lokalet. Om jeg hadde vært der i dag, ville jeg i alle fall tatt med meg den virtuelle cachen GC891RV Virtual Reward 2.0 Baarle een geografische puzzel Virtual Cache. Den ligger i Nederland. Men den fantes ikke den gangen jeg syklet gjennom området. Sist jeg så på kartet, var det ikke noen belgiske cacher innenfor dette området.
Det er en annen tur, og jeg reiser gjerne dit igjen. Men tilbake til fem land på en en dag. Hvis jeg i dag skulle ha planlagt en tur med fem mål underveis, ville jeg ha valgt noen cacher på hvert sted. Jeg pleier å gi den første cachen når vi kommer til et nytt land, kommune eller hva det måtte være som er delmålet, prioritet 2. Deretter velger jeg noen fler i samme område, som jeg gir prioritet 3. Dette er en form for reservemål, i tilfelle vi ikke finner den første. Prioritet 1 reserverer jeg for cacher som det er viktig å finne. Jeg prøver å finne så mange webcam-cacher som mulig, før alle forsvinner. Hvis det er en webcam langs ruten, får den prioritet 1. Det samme kan gjelder cacher som man må finne for å oppfylle vilkårene i en challenge. Forsøker man å komme så langt som mulig i Jasmer-challenge, kan cacher lagt ut i måneder man mangler, får prioritet 1. Eller det kan være andre mål i tillegg til å finne cacher på bestemte steder.
Hvis det er cacher som det ikke er så mange av, og som jeg ønsker å finne, pleier jeg å gi dem prioritet 2, selv om jeg skulle ha andre cacher på samme prioritet i f.eks. kommunen. Jeg prøver å få med meg virtuelle, whereIgo og letterbokser, men prioriterer ikke de like høyt som webcam. De viktigste gir jeg prioritet 1.
Når det gjelder hvor mange cacher man skal planlegge, må man finne en balanse. På vår tur gjennom fem land var vi litt for ambisiøse. Men om vi skulle ha nøyd oss med bare én cache i hvert land, ville det kanskje ha blitt litt lite, i alle fall som planlagte cacher. Man bør ha noen i reserve hvis man ikke finner den ene cachen man har valgt ut. Noen er mer ambisiøse enn oss når det gjelder å finne mange cacher, så man får finne ut med seg selv hvordan man vil legge opp slike turer.
Under koronapandemien var vi, blant mange på et par cacheturer i Norge. Utlandet var i praksis stengt. Vi hadde to mål: Vi skulle finne cacher i sektorer vi manglet til challengen «Norge rundt» og vi ville finne cacher i kommuner hvor vi ikke hadde noen cachefunn fra før. I tillegg plukket vi med oss en del andre. Det ble et ganske komplisert puslespill, særlig på Vestlandet. Vi måtte legge opp en rute som tok oss innom flest mulig sektorer og kommuner, og samtidig hang sammen slik at det ikke ble for mye fram og tilbakekjøring. Det hadde vært vanskelig uten cachetur.no.
Jeg starter gjerne med å sette inn startsted, og deretter velge cacher på steder vi helt sikkert skal innom. Og så et sluttpunkt for den etappen. Da får jeg en slags hovedstruktur for turen. Det blir lettere å sortere inn cacher man velger senere om man har fått satt noen delmål som man kan orientere etter.
Hvis man vil finne sektorer i en 360° cache, er verktøyet for dette i Prosject-GC i praksis uunnværlig. Skal man planlegge for slike cacher, må man kombinere cachetur.no og Project-GC ved å aktivere cacheturassistenten i Project-GC.
Jeg har fått litt sansen for slike 360° challenger. Jeg er ferdig med Norge rundt og Oslo rundt. Nå samler jeg sektorer til Challenge: la France à 360°. Vi er mye i Frankrike, og vi forsøker stadig å finne cacher i noen nye sektorer. Det er langt igjen, men hvis man ikke begynner kommer man aldri i mål. Vi har også så smått begynt å samle sektorer til GC423AB Challenge – 360 degrees of Sweden, som ligger litt utenfor Jönköping. Kjenner jeg oss selv rett, kommer vi nok til å lete etter cacher i sektorer til slike cacher i andre land også, når vi besøker disse landene.
Man kan lage lister på geocaching.com. En del slike lister er offentlige. Noen lager f.eks. liste over adventscacher når det er sesong for det, og det ligger gjerne lenke til denne listen i alle cacher i adventserien. For eget bruk foretrekker jeg å bruke cachetur.no når jeg lager lister.
“Geocaching i Norge er en selvstendig ikke-kommersiell interesseorganisasjon for geocachere fra hele landet. Vi arbeider med å gjøre informasjon om geocaching tilgjengelig og arbeide for norske geocacheres interesser. Foreningen drives utelukkende basert på støtte fra medlemmene.
Ett av våre mål er å drifte et nettsted hvor man kan møte likesinnede i et lokalt geocaching-miljø, enten man er nybegynner eller mer erfaren. Vi ønsker å ha et inkluderende miljø og at alle skal kunne finne noe her som passer til egne interesser for geocaching. Vi ønsker at dette nettstedet skal kunne bidra til at vi alle utvikler oss videre som geocachere, og lar oss inspirere til innsats og bragder vi ikke klarer alene.
Vi har den innstillingen at alle som har lyst til å bidra skal få lov til det. Det skal være takhøyde i forumet og lett å lage litt mer omfattende innlegg i form av blogger.
Har du lyst til å bidra med innhold eller drift av nettstedet så ta kontakt med en av oss, gjerne via geocaching.com eller skriv til ‘styret’ her på gcinfo.no.”
Gino gir informasjon om geocaching, tar imot henvendelser fra presse, fra grunneiere, osv. Det er de som tildeler Vikingeventene til interesserte arrangører. Man trenger ikke være medlem i Gino for å drive med geocaching i Norge.
16.5 GSAK
GSAK er et program for oss som fortsatt bruker en egen GPS og ikke bare mobiltelefonen. De omtaler seg selv som Geocaching Swiss Army Knife. Det er enkelt sagt en database, eller en samling databaser over geocacher. Tidligere var GSAK et program man måtte betale for. Skjønt egentlig ikke. Man kunne bruke det gratis, men fikk da en påminnelse om at man kunne oppgradere til den betalte versjonen, hver gang man startet programmet. Denne påminnelsen ble lenger og lenger, og stadig mer slitsom for hver gang man startet programmet uten å ha betalt for det. Jeg valgte å betale, så jeg vet ikke hvor lang og slitsom denne meldingen til slutt kunne bli.
Man må laste ned cacher i de områdene man er interessert i, for å kunne nyttiggjøre seg GSAK. Jeg har fortsatt rutinen ved at jeg får ukentlige pocket-queries for de områdene jeg følger med på. Jeg har satt disse opp slik at jeg får geocacher publisert de siste 30 dagene. Jeg får dem hver uke, men siden de omfatter en hel måned, gjør det ikke noe om det er en uke eller to hvor jeg ikke laster dem ned.
Men han som hadde laget programmet ble syk, og sluttet å videreutvikle programmet. Da gjorde han programmet gratis tilgjengelig. Det hender det kommer noen oppdateringer likevel.
Det er laget en lang rekke makroer til GSAK. De er stort sett utviklet av andre enn han som laget GSAK. Makroer er små programmer som kjører i programmet. Man kan lage det ganske avansert ved hjelp av makroer.
Et problem som jeg har erfart med GSAK, er at nedlastinger av Pocket Queries, nedlasting av lister over geocacher, ikke fungerer på PCer som kjører Windows 11. De fungerer om man kjører Windows 10.
Noen ganger synes jeg det er enklere å søke etter bestemte cacher i GSAK, fremfor i andre tjenester. Bruker man dedikert GPS, er det et veldig nyttig program. Men for de som baserer seg på å bruke telefonen, er det kanskje ikke grunn til å bruke tid på å lære seg det programmet.
16.6 Apper
Det finnes et utall av mer eller mindre nyttige apper som man kan installere på sin telefon, i tillegg til de man bruker for å finne og lete etter cacher. En periode brukte jeg mest appen c:geo på min Android telefon. Jeg likte den bedre enn Groundspeaks app. Men Groundspeak videreutviklet sin, og nå bruker jeg mest den.
Jeg bruker vanligvis appen fra Groundspeak. Noen ganger har jeg brukt en som heter c:geo. De gjør omtrent det samme, men de er ikke identiske. Man kan også bruke Cachetur for å logge cacher. Jeg pleier å lage en foreløpig logg med appen når jeg har funnet en cache. Jeg begynner å bli en gammel mann, og har ikke trent opp mobilfingre i ung alder. Jeg foretrekker derfor å skrive loggen ferdig på en PC med ordentlig tastatur etter at jeg har kommet hjem. Hvis man går inn på sin profilside i Groundspeak, vil man få en oversikt over «Drafts», som er de cacher som har en foreløpig, men enn så lenge upublisert logg.
Groundspeaks app laster opp midlertidige logger, men publiserer dem ikke. Man kan så gå inn på en PC og logge de cacher man har logget midlertidig med appen. Man kan også lagre midlertidig i c:geo, men da lagres de på telefonen. For å fullføre loggen må man enten gjøre de på telefonen, og eventuelt redigere loggene etterpå. Karene på Groundspeaks app er bedre enn kartene på c:geo. Men under en serie større eventer, oppdaget jeg en fordel med c:geo. Det var det til hver dag lagt ut et stort antall nye cacher. På et visst tidspunkt kunne man få en gpx-fil lastet ned til sin hånholdte GPS, og/eller man kunne skanne en QR-kode og få den lastet ned til telefonen. På det tidspunktet var ennå ikke cachene publisert på geocaching.com, med de ble publisert i løpet av dagen. Man kunne åpne gpx-filen og importere alle cachene i c:geo, og bruke denne inntil de var publisert på vanlig vis. I appen fra Groundspeak ble ikke cachene synlige før de var publisert. Det var mulig å importere gpx-fillen til cachetur, men også den appen henter cachedata fra det som er publisert på nettet, slik at man ikke kunne bruke denne til å navigere før cachene var publisert.
En nyttig app når man skal løse visse typer mysterier, er World Fact Book fra CIA.
TBScan kan brukes hvis man vil logge TBer og Coiner. Man skanner koden, og den registreres.
Det finnes sikkert ganske mange apper som jeg ikke kjenner. Til dette kommer at jeg bruer Android telefon, og har ingen erfaring med iPhone. Gi meg hint om nettjenester og apper som burde ha vært inkludert.
Når man vil legge ut en cache, blir den gjennomgått og forhåpentligvis godkjent av en reviewer. Reviewerne er ubetalte, frivillige som bruker mye av sin fritid for at vi skal kunne drive med vår hobby.
Det er flere grupper av frivillige, som arbeider med geocacher. På denne siden fra geocaching.com er det listet fire grupper. I tillegg til reviewere er det moderatorer i diskusjonsgrupper, oversettere som oversetter informasjon til andre språk enn engelsk, samt Geoawares, som er spesielle reviewere for Earth Cacher, til disse kreves en del kunnskaper om geologi. Jeg omtaler bare de reviewerne som gjennomgår de andre cachene enn earth cacher.
For å kunne skrive om hva reviewerne faktisk gjør, og ikke bare hva jeg tror at de gjør, hadde jeg en prat med Peter Johan Acklam, som er den av dagens reviewere i Norge som har holdt på lengst. Han har vært reviewer under navnet Makuta Teridaxsiden 2008. På sin reviewprofil skriver han om hva reviewerne gjør. Reviwerne er aktive geocachere, og hans nick som geocacher er pjacklam.
Det er for tiden fem reviewere i Norge. Det er reviewerne som forslår nye reviewere, og disse blir så godkjent av Groundspeak. De som blir foreslått er selv aktive geocachere, som skal ha erfaring både med å legge ut og å lete etter geocacher. Det bør også være folk som er aktive i miljøet, f.eks. ved å delta på eventer og på andre måter, slik at man har hatt mulighet til å bli kjent med personene. Det at man har funnet mange cacher og har lagt ut mange gode cacher, er ikke i seg selv ensbetydende med at man vil være godt egnet som reviewer. Hvis man f.eks. har veldig bestemte meninger om hvordan geocaching egentlig bør være, og mener at alle andre bør gjør det på samme måten, bør man kanskje ikke være reviewer. Her kan man lese litt om reviewerne (og andre frivillige), hva de gjør, hvem som blir valgt ut, osv.
Jeg har ikke gjort noe forsøk på å nøste opp historien om når man introdusert reviewere for enkelte land. Han som la ut Norges cache GCBBF Norges første, i Bergen, The first cache in Norway, som ble lagt ut i juni 2001, skriver følgende om prosedyren den gangen:
“Jeg fulgte “oppskriften” som da var adskillig enklere. Man kunne til og med melde cachen på epost til den ene “approveren” som fantes på verdensbasis.”
Reviewerne ble opprinnelig kalt “approvere”, men noen la for mye i at en cache var approved, så de skiftet navn. Jeg regner med at det må være en viss cacheaktivitet i et land bør det blir en egen reviewer der. Det var en felles reviewer for Danmark og Norge i noen år. Om jeg forsto Peter Johan Acklam rett, var det blitt utpekt en egen reviewer for Norge relativt kort tid før han ble reviewer i juni 2008. Jeg besøkte Ghana i mars 2025, og organiserte et lite (og ganske dårlig besøkt) meet & greet event (GCB3C12 Norwegians in Accra) mens vi var der. I Ghana var det på den tiden totalt 17 geocacher, så en egen reviewer for Ghana ville neppe bli overarbeidet. Revieweren som godkjente mitt event, Umsizi, oppgir at han holder til i Johannesburg i Sør-Afrika. Hvor mange land denne revieweren dekker, vet jeg ikke. Men det er ikke veldig mange cacher i Afrika. På geocaching.com kan vi finne et kart som viser hvor i verden det er reviewere. I avsnitt 1.2 inkluderte jeg et kart som viser hvor i verden det er aktive geocacher, og det er ikke overraskende at det er flest reviewere der det er mange geocacher. I Afrika ser det ut til å være noen i Sør-Afrika, ellers ingen.
Når cachen er sendt inn, vil en av reviewerne gjennomgå det som er sendt inn. Det er en felles nettside som reviewerne har tilgang til, hvor alle innsendte og upubliserte cacher i deres område er listet. De blir så behandlet i den rekkefølgen de er sendt inn, eller vel egentlig etter GC-nummer. Det er ikke noen spesiell arbeidsfordeling mellom reviewerne her. Alt tas i tur og orden.
De sjekker at det som er sendt inn er i samsvar med reglene og retningslinjene for cacher. Det er kun en form for dokumentkontroll. Reviewerne går ikke ut i terrenget for å kontrollere cachene. Så hvis koordinatene viser seg ikke å stemme, vil dette ikke bli oppdaget i denne prosessen. Reviewerne har oversikt over verneområder i Norge, landskaps-, naturvernområder og nasjonalparker. Her kan det være særlige restriksjoner som får betydning for å legge ut cacher som man må ta hensyn til. Jeg har selv fått spørsmål fra reviewer om utlegging av en cache i et slikt landskapsvernområde — uten at det skapte noen problemet annet enn et par ekstrarunder før cachen ble godkjent og publisert.
Reviewerne følge også opp om noen cacher bør arkiveres. Hvis en cache har veldig mange DNF-logger, tyder det på at cachen ikke lenger finnes. Da kan reviewerne gripe inn. De vil da først sende melding til cacheeier, og fortelle at cachen vil bli arikivert om den ikke kontrolleres og det eventuelt er utført nødvendig vedlikehold. Blir det ikke rettet opp, blir cachen arkivert. Når det gjelder denne oppfølgingen, har reviewerne en viss fordeling ved at de følger med i ulike områder.
Reviwerne er mennesker som oss andre. De bruker sin fritid for at skal kunne drive med vår hobby. Som alle mennesker gjør reviewerne noen ganger feil, og de må tåle kritikk som oss andre. Men kritikken bør være saklig. Glir den over mot hets, bidrar man bare til at noen av dem ikke vil fortsette og å gjøre det vanskelig å rekruttere nye.
Geocaching koster i utgangspunktet ikke noe, annet enn en telefon med abonnement, og noen reisekostnader hvis man vil reise ut på cachetur. Men som med enhver annen hobby, er det alltid noe man gjerne skulle ha hatt, som viser seg å koste penger. Noen ganger ganske mange penger.
17.1 Standard cache-kit
Vi kan starte med noe av det som ikke koster stort. Det man alltid bør ha med er en pinsett for å få ut litt gjenstridige logger, et lite multiverktøy som kan brukes til så mangt, og ikke minst noe å skrive med. Man kan ikke regne med at det alltid finnes skrivesaker i cachene. Det er også greit å ha med noen våtservietter. En liten mappe med slikt småtteri, er kjekk å ha. Hvis man har en GPS med vanlige batterier, bør man ha med ekstra batterier. Hvis man bruker telefon eller har en GPS med oppladbare batterier, bør man ha en “nødlader”, eller power bank som de også kalles.
En fleksibel stang, gjerne med en klype og eller magnet i enden kan være nyttig for å få tak i litt utilgjengelige cacher. Andre griperedskaper kan også være nyttige, gjerne slike som brukes til å plukke søppel eller noe annet.
17.2 Lykt/UV-lykt
I Norge har vi en mørk årstid. Det skal ikke være så veldig mørkt før det kan bli vanskelig å få øye på vanlige cachetyper, som f.eks. et petrør som henger i et tre. En god lommelykt, eventuelt hodelykt er et uunnværlig hjelpemiddel hvis man ikke skal begrense cachingen til den lyse årstiden. I alle fall hvis man skal på jobb om dagen, og ikke alltid kan være ute på cachetur når det er lyst. Vi kan selvfølgelig begrense cachesesongen til den lyse årstiden.
Noen cacher lages som refleksløyper. Det vil være mulitcacher. Startstedet er oppgitt, og veien til cahcen er merket med små reflekser, typisk festet på trær i skogen. Man må bruke lykt for å finne neste refleks, og til slutt kommer man fram til cachen.
Noen refleksløyper er laget slik at man trenger en UV-lykt for å finne punktene.
17.3 Enkelt verneutstyr
Gode sko/støvler.
Et par gode spasersko eller joggesko fungerer ofte godt. Hvis man vil utenfor asfalten for å lete etter cacher, trenger man egnet fottøy. Gode tursko, som tåler at det er vått holder lenge. Men det hender at man må ut i områder hvor det kan være ganske vått, og da kan det være greit med noen turstøvler som tåler en del fuktighet. Joggesko er ofte laget for å slippe fuktighet fra svette føtter ut, og da slipper de også vann inn. Man kan selvfølgelig også ha gummistøvler.
I et land som Norge bør man også ha fottøy for glatt føre , f.eks. hvis man deltar i adventscaching kan sko med pigger, alternativt brodder spare en for brukne armer eller ben. Det har også kommet en del løpe- eller tursko med pigger. Vi har sko av typen Ice Bug i bilen i vintersesongen. Jeg tror det finnes andre produsenter av slike tursko med pigger, med jeg har ikke oversikt over hvilke det er.
Knebeskytter
Vi må ofte lete under noe, for å finne cacher. I alle fall for de av oss som begynner å bli gamle med litt skranglete lemmer, kan det være kjekt å ha et egnet underlag som beskytter knærne. De beskytter dessuten buksene hvis underlaget er vått. Et vanlig sitteunderlag i isopor kan fungere. Men det finnes også kneunderlag, laget for håndverkere og andre som til tider kan ha en utfordrende arbeidsstilling. Det kan være greit med en form for “knebeskyttere”, slike puter som man kan ha under knærne hvis man må krype. I alle fall for oss som ikke bare begynner å bli gamle, kan det være greit å beskytte knærne.
Hansker
Et par hansker av den typen man gjerne bruker til hagearbeid, kan være kjekke å ha om man skal lete etter cacher som kan være under steiner, er skjult på andre måter.
17.4 Teleskopstige
Mange har en teleskopstige liggende i bilen. Disse er nyttige hvis man vil finne en cache som er plassert litt høyt. Må man klatre i trær, kan det være vanskelig å komme opp til de nederste klatregrenene, og da er en slik stige nyttig. De finnes i ulike lengder. En lengre stige er dyrere enn en kortere, og kanskje like viktig: En lengre stige er tyngre. Det hender at man må bære dem et stykke for å komme til den cachen man vil finne. Noen har også lengre stiger.
17.5 Teleskopstang
Det har blitt populært å plassere cacher i trær og andre steder hvor man trenger en lang stang, gjerne 5, 10 eller 15 meter for å ta ned cachen. Jeg møtte denne cachetypen første gang i Danmark. En av våre danske venner hadde et utvalgt av teleskopstenger i bilen. Det var utviklet seg en praksis hvor hun ut fra cachens terrenggrad kunne si hvor lang stang hun ville trenge for å få dem ned.
Man har ulike festeanordninger som man skrur på stangen, for å få cachen ned og for å få den opp igjen. Det er ganske vanlig med en slags krok laget av patentbånd for å få cachen ned. Når man skal få cachen tilbake på plass, kan en blikkboks på toppen av stangen være hensiktsmessig. Da er risikoen litt mindre for at man tar med cachen ned igjen når man skal sette den tilbake på plass.
For oss med høydeskrekk er det lettere å få tak i cacher i trær på denne måten. Det kan dessuten slite ganske mye på trærne om mange skal klatre i det samme treet, særlig med treklatringsutstyr.
17.6 Vader
Noen ganger må man vasse i ganske dypt vann. Enkelte har vadere som en del av cacheutrustningen. Noen har også gummibåt om man virkelig skal boltre seg i det våte element.
17.7 Ispigger
Noen ganger beveger man seg ut på is, forhåpentligvis ikke på for tynn is. Noen cacher ligger på øyer som ikke er tilgjengelige på andre måter. Et eksempel er GC1KDRB Geitøya (LT #33). Den er på en øy i Maridalsvannet i Oslo. Det er Oslos drikkevannskilde. Det er ikke tillatt å bade i Maridalsvannet, og det er ikke tillatt å bruke båt. Den eneste måten man kan komme dit på, i alle fall på lovlig vis, er å ta seg ut dit når det er is på vannet. Skal man ut på isen bør man ha ispigger, som man kan bruke for å komme seg opp om man skulle være uheldig å gå gjennom isen.
17.8 Klatreutstyr
De som gjerne klatrer i trær eller i fjell har gjerne med klatreutyr. Jeg er verken ekorn eller klatremus, så klatring er ikke noe for meg. Derfor vet jeg lite om klatreutstyr.
Noen liker å klatre i fjell og/eller trær. Det er ikke cacher som frister folk med høydeskrekk, som meg. De som liker slike cacher har gjerne klatreutstyr for å klatre i fjell, eller for å klatre i trær. Fjellklatring har aldri vært noe for meg. Men det er vel ikke mange cacher som byr på de helt store klatreutfordringene for de som driver med og kan slikt.
17.9 Annet
Det er sikkert veldig mye annet som kan være “kjekt å ha” når man skal finne geocacher. Man trenger nok ikke spesielle klær for å drive med geocaching. Men mange kjøper gensere, T-skjorter, capser og annet som de bruker når de er ute på geocaching, og ikke minst når man er på event. Disse har gjerne en identifikasjon som gjør at de er sporbare som TBer, har brukerens gaocachingnavn, osv. For slike som meg, som er veldig dårlig til å huske navn, er det fint når folk har på noe hvor geocahcingnavnet står. Vi pleier å bestille T-skjorter når vi er på megaeventer og tilsvarende. Dels er de en suvenir, dels kjøper vi dem for å støtte de som arrangerer eventet. Slike T-skjorter har gjerne en kode som gjør dem sporbare. I Frankrike er det ganske vanlig at disse event T-skjortene både har en sporbar kode og geocachingnavnet. Jeg må innrømme at jeg liker disse best.
Man kan også få mye annet, som maskotter (Signal), krus osv.
Flere har antydet at en motorsag er det beste hjelpemiddelet hvis man skal få tak i cacher høyt oppe i trær. Men jeg har ennå ikke sett at noen i praksis har tatt i bruk disse. Jeg har lekt med tanken om man kunne bruke drone for å finne cacher som er vanskelig plassert. Men folk som kan mer om droner enn meg, sier at det ikke vil fungere.
Den viktigste er www.geocaching.com. Det er hit man går for å finne oversikt over geocacher. Går man inn på www.geocaching.com/map/ får man et kart som viser goecacher. Vanligvis starter kartet på det stedet man har registrert som hjemsted, men man kan søke. Man kan ikke drive med geocaching uten å bruke denne nettsiden.
Geocaching i Norge (Gino), gcinfo.no. Geocaching i Norge er en interesseorganisasjon for geocachere. Det er Gino som tildeler det årlige Vikingeventet, etter søknad fra interesserte arrangører. De svarer også på spørsmål fra interesserte, fra medier, fra grunneiere som ikke liker utplasserte geocacher, osv.
Det finnes flere lokale foreninger. Du finner en oversikt over lokale foreninger hos gcinfo. Jeg vet ikke om den er komplett, men jeg har i alle fall ikke noe å tilføye. I Osloområdet, som jeg kjenner, er det ikke noen organisert forening. Det er det som noen har kalt et gjørokrati. Noe tar ansvar og gjør noe, som å stå for Stammtisch, organisere adventscaching osv.
Mye av det vi geocachere trenger eller synes er kjekt å ha, får vi tak i jernvarehandlere og butikker som selger sportsutstyr. Beholdere som kan være egnet for å lage geocacher finner man også i butikker som selger kjøkkenutstyr. Butikker som har mange sorter av «dingser», som Claes Ohlson og Biltema, har også mye av det vi bruker til geocaching.
Men PET-rør, altså ikke-ekspanderte emner til brusflasker mm, beholdere som er så små at de er ubrukelige til alt annet enn nanocacher, ammunisjonsbokser osv, er ikke slikt man finner i mange butikker. Da må man ut på nettet. Det finnes en del nettbutikker som selger det geocachere måtte ha behov for, eller som man synes er kjekt å ha.
Groundspeak lister også Tevjen’s Coin Design, http://tevjen.no/, men jeg får feilmelding når jeg forsøker å gå inn på nettsiden.
Det finnes sikkert fler, som jeg ikke kjenner til. Gi meg et hint, så skal jeg legge dem til.
En del av disse nettbutikkene setter gjerne opp en stand under megaevent.
Den som etter min erfaring har størst utvalg, er tyske Geocoinshop, www.geocoinshop.de. De har også engelske nettsider, så man behøver ikke å frykte at ens gamle skoletysk, om man har noen, er temmelig rusten.
