Daily Archives: 2025-09-03

Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 11. etappe. Bilbao –Bilbao

Leave a comment

Så langt, men ikke lenger for Torstein Træen. Nå er Jonas Vingegaard tilbake i den røde ledertrøyen. Men Torstein Træen kan fortsatt sykle for en god sammenlagtplassering.

Dagens etappe er en “medium mountain” etappe på 167 km, med start og målgang i Bilbao. Det er opp og ned og opp og ned, men syv kategoriserte stigninger, de fleste i tredjekategori.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-11-spain-2025/

Vi starter i spansk Baskerland. Baskisk vin var for meg en hvit flekk på vinkartet, inntil jeg ga meg i kast med Vuelta d’Espagna i 2022. Tour de France startet i dette området i 2023, og da gikk en av etappene i det samme området som dagens, uten at jeg har sjekket i hvor stor grad den etappen gikk på de samme veiene som dagens.

Langs kysten produseres den baskiske vinen som kalles Txakoli. Man deler baskisk vin inn i to hovedgrupper: Txakoli og Rioja Alavesa. Vi var innom Rioja på 9. etappe, uten at jeg kommenterte den baskiske delen av Rioja spesielt. Om jeg har forstått det rett, er Txakoli den tradisjonelle baskiske vinen. Den staves noen ganger Chacoli, Txacoli eller Chakoli. Det produseres mest hvitvin, men også noe rød og rosé. Det er en perlende vin med relativt lite alkohol, 9-11%. Her er en artikkel fra Aperitif om denne vintypen.

Produksjon av Txakoli har en lang tradisjon. Men fram til ut på 1980-tallet var dette en i hovedsak hjemmelaget vin, som ble produsert på gårdene. Vinlusen phylloxera tok nesten knekken på vinen. Men baskerne er stolte av sin kultur, og gjorde alt i deres makt for å holde produksjonen gående. Til slutt lyktes de i den forstand at tre områder fikk DO-klassifisering på 1990-tallet.

Den viktigste hvite/grønne druen er Hondarrabi Zuri. Jeg har ikke sett noe annet enn dette baskiske navnet på druen. I tillegg kan man bruke Folle blanche, Gros Manseng og Petit Manseng. Folle blanche kalles Gros plant i Loire og Picpoul i Languedoc. Gros Manseng og Petit Manseng er de viktigste druene i Jurançon, på den franske siden av Pyreneene. Til rødvin brukes Hondarribi beltza, en drue jeg heller ikke har møtt andre steder og jeg har ikke sett andre navn på denne druen.

Bizkaiko Txakolina (Chacoli de Vizcaya på spansk) fikk DO-klassifisering i 1994. De meste av vinmarkene ligger rundt Bilbao.

Jeg har merket meg av Vinmonopolet har noen viner fra Gorka Izagirre. Jeg vet ikke om det er den baskiske syklisten Gorka Izagirre, som har satset på vinproduksjon, om det er en slektning, eller om det er et så vanlig baskisk navn at det kan være nærmest hvem som helst. Syklisten Gorka Izagirre har så vidt jeg vet lagt opp, så han sykler ikke årets Vuelta.

Det er det nærmeste jeg har kommet en slags sykkelvin fra dette området er Gorka Izzagirre. Jeg har også smakt en en Hiruzta Txakolina. Det ble den første vinen fra dette området som jeg smakte. Det er en lett perlende og syrefrisk vin som kan passe til sjømat. Hvis jeg hadde skullet smake den blindt, hadde jeg nok tenkt i retning en portugisisk Vinho Verde. Skjønt det er så lenge siden jeg har drukket den vinen, at sammenligningsgrunnlaget ikke er særlig godt. Det er nok ikke den vinen som kommer til å bli “husets hvitvin” hos oss.

Vi drakk vi en Gorka Izagirre 2019 til piggvar da Tour de France hadde en etappe her i 2023. Vinen var fyldigere og hadde mindre syre enn Hiruzta Txakolina. Den fungerte utmerket til piggvar, og var nok mer i min smak av den vinen jeg tidligere hadde smakt fra Baskerland.

Så over til noe helt annet, og over til Frankrike: Denne saken ble omtalt i media i går: Fransk vinprodusent dømt for champagne-juks. Det var blant annet brukt spansk hvitvin for å lage falsk champagne, men jeg har ikke funnet ut hvor i Spania denne vinen kom fra. Vinbønder, særlig i Syd-Frankrike, har ofte aksjonert mot spanske vinbønder, som de påstår produserer subsidiert vin, som så dumpes på det franske markedet. De har f.eks. aksjonert ved å tømme tankbiler med spansk vin som har kommet inn i Frankrike.

I alle fall de som har fulgt mine vinkommentarer til Tour de France, vil være kjent med at musserende vin laget med tradisjonell metode, først lages som en stille vin, som lagres og så tilsettes druemost og gjær, før den tappes på flaske og gjærer en gang til på flaske. Det er denne andregangsgjæringen som lager boblene i musserende vin laget på denne måten. Min første tanke, basert på det VG skrev, var at de hadde blandet stille hvitvin fra Spania og fra Ardèche i Syd-Frankrike (VG skrev heller ikke hvor i Syd-Frankrike vinen kom fra), inn i den stille vinen som så skulle gjennom en andregangsgæring for å bli champagne.

Jeg gikk til nettsidene til det franske vinmagasinet La Revue du Vin de France, for å se om jeg kunne finne flere opplysninger. Jeg fant artikkelen Prison ferme pour Didier Chopin, ce vigneron ayant vendu du faux champagne, men heller ikke der sto det veldig mye. Men slik jeg forsto artikkelen, var denne falske “champagnen” bare laget av hvitvin fra Spania og Ardèche, og tilsatt “aroma” som ikke var nærmere spesifisert, og tilsatt CO2, og den var laget i departementet Aisne, nordvest for Champagne. Nå er ikke min fransk så god at jeg tør garantere at jeg oppfattet alt korrekt. Men for meg ser det ut som om dette er musserende vin laget med den aller simpleste metoden, som jeg pleier å kalle “brusmetoden”, ved at vinen blir tilsatt CO2 under trykk.

Sammen med en venn forsøkte jeg en gang å lage musserende vin av en flaske rødvin på den måten. Vi sa vel at vi skulle lage “champagne”. Våre kunnskaper om vinproduksjon var ganske begrensede den gangen. Vi hadde en CO2-flaske i industriell størrelse, med et lite “trykkammer” hvor det akkurat var plass til en vinflaske. Vi åpnet vinflasket og satte den i trykkammeret, lukket dette og åpnet for gassen. Det skummet voldsomt, men godt ble det ikke. Når man lager musserende vin på den måten, får man ikke de fine boblene som man får med tradisjonell metode, som kjennetegner champagne. Hvis vi hadde korket flasken og latt de ligge, slik at gassen hadde løst seg opp i vinen, ville kanskje boblene ha blitt finere. Men noe slikt prøve vi ikke på.

Den falske “champagnen” ble solgt under navnet “Champagne Didier Chopin”. En champagne fra Didier Chopin med navn Stesson Vintage 2012 har faktisk funnet veien til Vinmonopolets hyller, men den står nå som utsolgt. Svindelen foregikk i 2022 og 2023, så det omfattet neppe årgang 2012. Dette gjorde meg enda mer nysgjerrig. En falsk “champagne”, produsert utenfor Champagne, og en vin fra den produsenten hadde funnet veien til Vinmonopolets hyller?

Jeg har noen ganger nevnt at det var under den 12. etappen av Tour de France i 2009 at jeg fikk idéen til å lete etter vin langs etappene i de store sykkelrittene. Da var etappen innom Côte des Bar, syd for Aube, syd i Champagne. Jeg visste den gang ikke at det ble produsert champagne så langt syd. Nå lærte jeg at det også produseres champagne i 36 landsbyer i departementet Aisne, nordvest for Champagne. Ifølge det jeg fant ut, produseres 10% av alle champagne her. Men det er kanskje ikke noe de snakker særlig høyt om i Champagne, akkurat som de tidligere ikke snakket særlig høyt om Côte des Bar. Etter denne skandalen vil de kanskje være enda mer tause om champagne produsert i Aisne.

Jeg forsøkte å finne ut litt mer om produsenten Didier Chopin, men det var ikke så enkelt. Når jeg søkte etter informasjon på nettet, fant jeg mange omtaler av skandalen og dommen, en sak som synes å ha blitt omtalt i media verden rundt. Men det var vanskelig å finne noe om produsenten. På nettsidene til kommunen, eller i alle fall området hvor de holder til, fant jeg en artikkel om at de hadde valgt å slå seg ned i Sossison, og som så mange kommuner var de glade for ny virksomhet og nye arbeidsplasser: La maison champenoise Chopin choisit Soissons et le village PME pour se développer. Det aner meg at bakom her ligger det en historie om en produsent som har satset på et nytt produksjonsanlegg, som har vist seg å gå dårlig økonomisk. Og så har de jukset i et ganske desperat forsøk på å redde virksomheten, et forsøk som åpenbart feilet ganske grundig. Dette er spekulasjoner fra min side, jeg har ikke funnet noe informason om dette.

Det som fikk meg til å spore av, og ta turen til Frankrike, var at det blant annet ble brukt spansk hvitvin for å produsere denne falske “champagnen”, og så tok det litt av da jeg begynte å nøste i dette. Jeg skal forsøke å holde meg i Spania fremover.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.