INP posisjonerer seg til å bli dette valgets “bompengeparti”. I og med at vi har fireårs valgperioder, treffer det ikke godt å snakke om “døgnfluer” ved valg. De fronter misnøyesaker, får oppmerksomhet og får sikkert en del stemmer, før de også forsvinner ved neste valg. Når jeg ikke bare inkluderer dem blant “andre” er det fordi meningsmålinger tyder på at de kan få en viss oppslutning i valget. Arbeiderpartiet har et skikt av ganske reaksjonære velger som drømmer seg tilbake til da det fantes industri og en arbeider var en arbeider, og hvor man slapp å forholde seg til det store og skumle landet Utlandet. Frykten for å tape noen av disse velgerne til INP, gjør at jeg ikke vil bli overrasket om det kommer en del populistiske utspill fra arbeiderpartipolitikere, i håp om å kunne demme opp for noen av disse lekkasjene.
Det er ikke lett å etablere et parti. Noen fronter enkelte politiske saker, og får følgere — i dette tilfellet var det følgere på Facebook. Så danner man parti. Da opplever gjerne partigründeren at andre også vil ha noe å si, og de er kanskje ikke enige med partigründeren. Da kommer fort problemene. Vi har sett det i bompengepartiet, hvor fraksjonene av det gamle bompengepartet stiller hver sin liste ved årets kommunevalg. Vi har allerede sett tendensen: Fylkesleder i INP i Oslo, Inger Thorbjørnsen, beskrev partileder i INP Owe Ingemann Waltherzøe som en diktator, og at han baksnakker andre i partiet og presser dem ut. Da dette kom ut, forsøkte hun panisk å få tannkremen tilbake på tuben. Hun var rasende på Vårt Oslo, som først omtalte saken. Dette var internt, og var ikke meningen at det skulle komme ut. Så startet hun å ro.
Anders Lange var “ærlig nok” til å kalle sitt parti Anders Langes parti, så der var det i alle fall ingen tvil om hvem som eide partiet og var sjefen. Carl I Hagen arvet partiet, og gjorde en god jobb som partieier. Han gjorde som han ville, uten å bry seg om bagateller som partiprogram, osv. Folk som var uenige ble ekskludert, en praksis partiet fortsatte etter at han gikk av som leder. Jeg tror ikke det er noen partier i Norge som har ekskludert så mange som FrP. Nå har FrP en som er eksludert som toppkandidat i Oslo. Når det er vanskelig å etablere et nytt parti, er det ikke minst fordi det er vanskelig å etablere en partikultur hvor det er et fungerende partidemokrati, og hvor man aksepterer at folk er uenige. Det er dessuten ganske lett å samle folk om noe de er uenige i og motstandere av. Når de også må finne fram til enighet, blir det mye vanskeligere. Det gjenstår å se om INP klarer det. Jeg tviler, og det vi har sett til nå lover ikke godt for partiets fremtid (hvilket vil være bra for landets og byens fremtid).
Continue reading Oslovalget 2023. Industri og næringspartiet (INP): Klimafornektende sykkelfiender som vil ødelegge byen med biler →
