I vini del Giro d’Italia 2025. 4. etappe: Alberobello (Pietramadre) – Lecce

Da ble det nok en seier til danske Mads Pedersen, og han kan ta med seg den rosa ledertrøyen når Giroen nå kommer hjem til Italia. Martin Tjøtta kom inn på 16. plass, med samme tid som Mads Pedersen. Embret Svestad-Bårdseng fikk også samme tid, på 43. plass. Det samme fikk Primoz Roglic på 49. plass. De 60 første fikk alle samme tid, og jeg har ikke bladd meg lenger nedover på resultatlisten. Bonussekundene avgjorde sammenlagtlisten i Mads Pedersens favør, og da handler det første og fremst om å komme i mål med hovedfeltet, og at Primoz Roglic ikke tar bonussekunder, for at Mads Pedersen skal behode den rosa trøyen. Vi heier på Danmark når det ikke er noen nordmenn som hevder seg i toppen.

Dagens etappe er en 187 km, flat etappe. Det kan se ut som om etappen går slakt oppover de siste tre kilometrene. Men det er så lite at det neppe får noen betydning. Dette bør bli en etappe for spurterne.

Jeg har ikke hatt oversikt over hvilke norske ryttere som er med, og har måttet bla meg nedover listene til jeg har funnet norske flagg. Men ifølge TV2 er det Sven Erik Bystrøm (Groupama FDJ), Tord Gudmestad (Decathlon-AG2R), Martin Tjøtta og Embret Svestad-Bårdseng (Arkéa – B&B Hotels). Det var enklere å holde oversikten da det bare var Thor og Edvald som konkurrerte på dette nivået.

Vi er i Puglia, som er hælen på den italienske støvelen. Etappenn starter i Alberobello, som er kjent for sine særegne steinhus, Trulli-hus. De gir meg assosiasjoner til en blanding av Elsa Beskow og Tolkien.

Puglia er et av de områdene hvor det produseres mest vin. Hivs Puglia hadde vært et eget land, ville det ha vært ganske høye oppe på listen over de land som produseres mest vin. Det har vært produsert vin her lenge. I Italiensk vin står det at de førfønikiske handelsmenn som kom til området 2000 år før vårt tidsregning, møtte en lokal vinkultur i området. Min søster har et fint hus i Monopoli i Puglia. Giroen skal ikke innom der i år. Man kan leie huset, så jeg sniker inn litt reklame. Dette bildet er fra takterrassen:

Området var lenge en produsent av store kvanta uinteressant vin. Men her, som så mange andre steder, har man i de senere tiårene satset på kvalitet og ikke i like stor grad på kvantitet. Det har gitt resultater. Nå produseres det fortsatt mye uinteressant vin, men det kommer nå stadig mer god og interessant vin fra området. Det totale volumet er mindre, men kvaliteten er bedre. Her er noen viner jeg kjøpte hos en lokal vinhandler, en gang jeg, sammen med min mor, besøkte min søster og svoger i Monopoli. Det ble en vinsmaking den gangen.

Dagens etappe kommer inn i den sydlige delen av Puglia. Vi er i det som i Italiensk vin kalles “Primitivoland”. Primitivo er en drue som opprinnelig kommer fra Kroatia, hvor den kalles tribidrag, noen steder også crljenak kastelanski. Det er den samme druen man i USA kaller zinfandel, og som på en måte er USAs stolthet når det gjelder rødvinsdruer. Jeg har moret meg med tanken om at USAs stolthet er den man i Italia sier er primitiv. Men det viste seg heller ikke å stemme. Druen kalles ikke primitivo fordi den er enkel og primitiv, men fordi den modner tidlig. Jeg har merket meg at noen produsenter i Puglia har begynt å markedsføre noen Primitivo-viner som Zinfandel.

Skjønt det mest primitive i USA er nå et oransjemonster som bruker flerfoldige millioner dollar av skattebetalernes penger på å pendle mellom Det hvite hus i Washington DC og golfbaner i Florida. Det er en utvikling jeg ikke liker. I dagens virkelighet bør ikke referanser til Trumpistan være noe som fremmer salget. Kanskje kan Trump også her provosere fram en motstand som gir ny stolthet over druen primitivo.

Primitivo gir dype mørke viner, med blålilla toner. Den har duft av blåbær og modne plommer, gjerne med et innslag av krydder. Den gir gjerne ganske alkoholsterke viner. De er ofte fyldige, runde og fruktige, med moderat syre og moderate tanniner. Alkoholen gir dem en viss søtlighet, noe som sikkert bidrar til å gjøre vinen populær i Norge. Det finnes en egen DOCG Primitivo di Manduria Dolce Naturale, altså en søt vin laget av primitivo. Den har jeg ikke smakt.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.