I vini del Giro d’Italia 2025. 13. etappe: Rovigo – Vicenza

Som ventet ble det et spurtoppgjør i går, og Olav Kooij var de nødvendige centimentrene foran, etter et flott opptrekk fra Wout van Aert. I sammenlagtkonkurransene ble det ingen endringer, i alle fall ikke noen endringer av betydning.

Dagens etappe er 180 km lang kupert etappe. Det er noen små “knotter” underveis, men generelt er etappen ganske flat. Men den siste kilometeren er motbakke, med 12% på det bratteste. Det blir sannsynligvis en spurtetappe, men en spurt blant ryttere som kan spurte i motbakke. Kan det igjen være en etappe for Wout van Aert eller Mads Pedersen?

Dagens etappe går i Veneto. Veneto er den regionen i Italia hvor det produseres mest vin. Regionen er kjent for Valpolicella, Soave, Amarone, Ripasso og ikke minst Prosecco. Det første område vi kommer inn i, er Prosecco. Det er ikke så overraskende, for produksjonsområdet for Prosecco har blitt så stort at det dekker det meste av regionen hvor det kan produseres vin. De andre områdene som har gjort Veneto kjent som vinområde, er vi ikke innom.

Prosecco er en musserende vin som har blitt veldig populær i de senere årene. Det er ikke særlig overraskende. Det er en lettdrikkelig musserende vin, og den er ganske rimelig. Mitt inntrykk er at Prosecco har gått litt av moten hos de som gjerne vil ha bobler. Nå går det visst mer i spansk Cava eller fransk Crémant. Men her hvor vi er nå, er det uansett Prosecco som gjelder. I en tabell i Italiensk vin står det at 23% av de druene som plantes i Veneto er Glera, altså druen som brukes i prosecco. Det er mye i en stor vinregion som også produserer viner som valpolicella, soave og amarone.

Kort om musserende vin. Under gjæringen omdannes sukker til alkohol og CO2. CO2 er det som fanges i små bobler i brød- eller bolledeig, og får deigen til å heve seg. Men vi skal holde oss til vin, ikke baking. Vanligvis slippes CO2 ut gjennom en gjærlås ved gjæring av vin, slik at det ikke blir et stort trykk i gjæringskaret.

Når CO2 oppløses i vann, dannes karbonsyre, ofte kalt kullsyre, som har formelen H2CO3. Når trykket slippes, frigjøres CO2 i form av bobler.

Musserende vin produseres vanligvis ved at man først lager en stille vin. Denne bli så tilsatt sukkerholdig druemost og gjær, slik at den gjæres en gang til. Andregangs gjæring kan skje på flaske, som er den tradisjonelle metoden, tidligere omtalt som champagnemetoden. Eller den kan skje på tank. Den aller simpleste boblevinen lages som man lager brus: Ved at CO2 tilsettes under trykk. Noen få steder benyttes den opprinnelige metoden, hvor vinen tappes på flasker før den er ferdig utgjæret, og gjæres ferdig på flaske. Det er da bare én gjæringsprosess. I Limoux og Gaillac i Frankrike lages noe vin på denne måten. I dag har denne produksjonsmetoden blitt mote, som pet-nat.

Noe prosecco produseres col fondo, som er slik de første musserende viner ble laget og som igjen har kommet på moten med pet-nat viner: Man tapper vinen på flaske før den er utgjæret, og lar den gjære ferdig på flasken. Det skjer da ikke noen omkorking og fjerning av bunnfall, slik det gjøres med musserende viner laget med tradisjonell metode. Prosecco produsert col fondo er litt mer interessant enn vanlig prosecco. Så får jeg understreke at interessant ikke nødvendigvis betyr at den er bedre enn mindre interessante viner.

Prosecco lages vanligvis med andregangsgjæring på tank. Noen få lages med tradisjonell metode, men det er unntak som vi i praksis kan se bort fra. Ved tradisjonell metode lagres vinene med gjærrestene fra andregangsgjæringen på flaske, før den korkes om. Hvor lenge den ligger slik, kan variere. Dette gir smak og aroma til vinen, og kalles autolyse. Det gir f.eks. champagne litt aroma av gjærbakst som brød, brioche osv. Når andregangsgjæring skjer på tank, vil gjærrestene synke til bunnen. Bare en liten del av vinen kommer i direkte kontakt med disse, og vinen lagres vanligvis kortere tid på denne måten enn når ettergjæringen skjer på flaske. Vin som er ettergjæret på tank har derfor ikke det autolysepreget som vi vanligvis finner i en musserende vin laget med tradisjonell metode.

Prosecco hadde for inntil relativt få år siden ingen geografisk avgrensing. Prosecco var en drue, og alle kunne produsere musserende vin av druen prosecco. Den økende populariteten førte til at produsentene i det tradisjonelle produksjonsområdet for prosecco ønsket å beskytte produksjonsområdet. Man valgte å endre det offisielle navnet på druen fra prosecco til et av de lokale navnene på druen: Glera. Så fant man en en forstad til Trieste, nær grensen til Slovenia som heter Prosecco-Contovello, som man kunne bruke som et forankringspunkt for den geografiske avgrensningen. Det var nødvendig med en del politiske velvilje. Men den daværende lanbruksministeren kom fra Conegliano, en av de viktigste Proseccobyene, og han hadde gått på vinskole der. Vi kommer tilbake til Conegliano til etappe 15. For å få med denne lille byen, ble det geografiske området ganske sterkt utvidet fra det tradisjonelle dyrkingsområdet for prosecco. Mange områder som hadde vært klassifisert som IGT-områder, rykket da opp til DOC-nivå. DOC Prosecco har dermed blitt et veldig stort geografisk område.

Vi har et stort område som er klassifisert som Prosecco DOC. Det omfatter en stor del av Friuli og det meste av Veneto.

Prosecco er en fruktpreget vin, med smak av pære. Den har lite syre og mer sukker sammenlignet med f.eks. champagne (det finnes også halvtørr og søt champagne, men det meste er tørr), som gjør den lettere å drikke. Mange vil derfor like prosecco bedre enn champagne. Men champagne har et langt mer komplekst smaksbilde, og vinner ved nærmere bekjentskap. Fruktigheten i prosecco gjør at det ikke er noen matvin. Det er en typisk terrassevin. Jeg har drukket en del glass prosecco på utecafeer i Venezia, og der smaker den aldeles fortreffelig. Til sammenligning er champagne en utmerket matvin. Hvis du ikke vet hva slags vin du skal velge til en type mat, er det ofte ganske trygt å satse på champagne.

All prosecco lages av den samme druen. Champagne lages av en eller flere av tre druer, så drueblandingene i champagne kan variere. Dermed kan smaken mellom ulike champagner variere ganske mye. Selv eksperter har problemer med å skille Prosecco fra ulike produsenter.

Prosecco lages for å drikkes ung. Den kan ofte drikkes om våren, året etter at den er produsert. En champagne uten årgang skal lagres minst 15 måneder på flaske “sur lie”, altså på gjærrestene. En årgangschampagne skal ligge minst 36 måneder.

På den annen side: Prosecco er rimelig. De koster fra ca 125 og opp til i overkant av 400 kroner hos Vinmonopolet. Til sammenligning koster den rimeligste champagnen hos Vinmonopolet ca 330 kr, og den dyreste champagnen på Vinmonopolet koster for tiden ca 11 660 kr. Det finnes champagne som er langt dyrere enn dette.

Vi er muligens innom Bagnoli på begynnelsen av etappen. Det omfatter vinområdene DOCG Bagnoli Friularo og DOC Bagnoli di Sopra. Området ligger på flatlandet. Det produseres hvit-, rosé og rødvin. De produseres dels av “internasjonale” druer, dels av lokale druer som Turchetta, Refosco del peduncolo rosso og Cavrara. Raboso Piave (også kalt Friulano) og Raboso Veronese er viktige i området.

DOC Vicenza omfatter det meste av området rundt Vicenza, og fremstår nærmest som en oppsamlings-DOC for viner som ikke passer inn i noen av de andre klassifisieringene.

Syd for Vicenza ligger DOC Colli Berici. Også her dyrkes mange druesorter og det produseres flere typer vin. Også dette fremstår som viner man drikker hvis man er i området, men som det ellers ikke er verdt å lete etter.

Italiensk vin

Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg