Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 14. etappe: Treviso – Nova Gorica/Gorizia

Leave a comment

Jeg pleier ikke være så flink til å plukke mulige etappevinnere. Men jeg er rimelig fornøyd med at jeg i går fremhevet Mads Pedersen og Wout van Aert som kandidater, og det ble en kamp mellom de to, med Mads Pedersen som den raskeste. Den mexicanske oksen Isaac del Toro kom inn som nummer tre, og sikret da selvfølgelig den rosa ledertrøyen.

I dag er det en 186 km lang, ganske flat etappe med noen små “knotter” mot slutten. Avslutningen er helt flat, så her er det igjen grunn til å vente et spurtoppgjør. Jeg har ikke helt god oversikt over spurterne feltet, men Kaden Groves om Olav Kooij har vunnet en spurtetappe hver, og kanskje klarer en av dem en til.

Etappen starter i Veneto og fortsetter i Friuli-Venezia-Guilia, som vi for enkelhtes skyld kaller Friuli. Det fulle navnet er ganske forvirrende. Venezia ligger i Veneto, ikke langt fra dagens startby. Regionnavnet skriver seg fra den gamle republikken Venezia. Vi går ikke nærmere inn i historien her. Mot slutten er etappen et par småturer innom Slovenia.

Også her kan vi starte med Prosecco, om vi vil. Den kan produseres i det meste av området, både i Veneto og Friuli. Men jeg gjentar ikke det jeg skrev i går. Vi kommer deretter inn i DOC Piave og DOCG Piave Malanotte. Disse ligger på flatene. I DOC Piave dyrkes for en stor del Merlot. DOCG Piave Malanotte skal være basert på Raboso Veronese og Raboso Piave. Vinene beskrives som ganske ordinære. Igjen er det viner man drikker om man er der, men ellers ikke leter etter.

Vi fortsetter inn i DOC Lison og DOCG Lison-Parmaggiore. Dette er et område som krysser grensen til Friuli, men det meste er i Veneto. Under DOCG Lison lages vin av Tai, som tigligere ble kalt Tocai-Friulano. I DOC Lison-Parmaggiore kan det lages vin av de fleste druetyper, men ikke Tai. Heller ikke dette fremstår som et særlig interessant område.

Vi kan fortsette med en stor “paraply-DOC”: DOC Friuli. Det omfatter alle vinproduserende områder i Friuli. Slike områder har som regel ikke noen klar identitet, og derfor ikke veldig interessante.

Et stort område i Friuli er DOC Grave del Friuli. Som navnet Grave antyder, som Graves i Bordeaux, er dette et område med mye grus. Om etappen går i dette området, eller om etappen går i vinområder litt lenger syd, er ikke helt klart. Heller ikke dette er et område med noen klar identiet.

Holder vi oss syd for DOC Graves del Friuli, kommer vi først inn i DOC Latisana og deretter DOC Annia. De nordlige delene minner om DOC Graves del Friuli. Det er, ifølge Italiensk vin, ingen berømte produsenter i området. Det dyrkes mange druesorter og produseres mange typer vin, uten at man kan finne noen klar regional identitet. Det meste av vinen drikkes lokalt, ikke minst av turister ved Adriaterhavet. Lite av vinen eksporteres.

Beveger vi oss litt lenger østover, kommer vi inn i DOC Friuli Aquileia. Romerne etablerte en koloni i byen Aquileia i år 181 før vår tidsregning. Området har derfor stor historisk betydning. Romerne brakte med seg organisert vindyrking, som de gjorde til så mange andre steder. Romerne, og senere kriken og ikke minst klostervesenet har hatt stor betdyning for utviklingen og utbredelsen av vinkultur i Europa. Det er funnet tusenvis av amforaer i havnen i Aqueileia. I dag er ikke vinproduksjonen i området særlig interessant. Vi bør holde oss til vann, eventuelt Prosecco, inntil vi kommer litt videre.

Det neste området langs etappen er DOC Isonzo del Friuli. Isonzo ligger på 46. breddegrad. Det er omtrent som den sydlige delen av Burgund, og er lenger nord enn hva de fleste forestiller seg. Nærheten til Adriaterhavet virker tempererende, og området er varmere og mindre regnfullt enn vinområdene lenger nord i Friuli. De beste vinene produseres i den nordøstlige delen av Isonzo. Området deles gjerne inn i to subsoner, Rive Alte, som er på høyresiden av elven Isonzo, i praksis nordsiden. Når man, på fransk vis angir høyre- og venstrebredden på en elv, er det elvebredden i den retningen elven renner. Den beste vinen kommer fra dette området. Rive Giare, venstrebredden, ligner geologisk og kvalitetsmessig mer på DOC Grave del Friuli. Det dyrkes mange druesorter. Men Chardonnay, Pinot Griogio og Sauvignon Blanc er de som gir best resultater.

Vi nærmer oss finalen, og kommer inn i DOC Collio. Collio betyr bakke, og det er et ganske lite distrikt mellom Isonzo og grensen mot Slovenia. Målbyen er provinshovedstaden Gorizia. Som nevnt innledningsvis krysser etappen grensen mot Slovenia et par ganger mot slutten. Det er i disse bakkete grenseområdene her, og litt lenger nord at vi finner den beste vinen. DOC Collio omfatter 12 hvite og 4 røde endrueviner, i tillegg til Collio Bianco og Collio Rosso. Pinot Grigio er den dominerende druen, etterfulgt av Sauvignon Blanc og Friulano. Vinene fra området er typisk rene og mineraliske, og blir regnet som noen av Italias beste hvitviner.

Selv om området ikke er særlig stort, er det markante forskjeller mellom de fem viktigste kommunene.

  • Dolenga del Collio
  • Cormons
  • Capriva del Friuli
  • San Floriano
  • Farra d’Isonzo

I Dolenga skal vinen ha litt mer fylde enn vinene som produseres bare litt lenger syd.

Cormons er større i areal, og omfatter både små og større produsenter, samt et kooperativ. Vinene beskrives som rene, sprø og friske.

Capriva del Friuli minner om Cormons, men gir noen av de mest mineraliske og krystallinsk klare vinene i Friuli.

San Fiorano ligger lengst mot øst.

Det produseres også en del oransjevin både i Friuli, og over grensen til Slovenia. Jeg er gift med en som ikke er noe glad i øl. Derfor har vi lett etter vin som passer til norsk julemat, en mat som øl passer godt til. Oransjevin passer godt til pinnekjøtt. Vi har ofte hatt oransjevin fra Friuli, og noen ganger fra den andre siden av grensen, Slovenia. Min evne til å huske smaksopplevelser er ikke god nok til at jeg kan sammenligne det jeg drikker til jul med det jeg drakk forrige jul. Så jeg kan ikke si mer enn at oransjevin både fra Friuli og fra Slovenia har fungert utmerket.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.