Så fikk et brudd gå inn i går også. Jeg hadde ventet litt mer aktiv kjøring fra Deceuninck – Quick-Step. Men ingen av rytterne i bruddet var plassert slik at det ville få noen betydning for noen av sammenlagtkonkurransene. På mellomsprinten tok Michael Matthews tre og Sonny Coblrelli to poeng på Mark Cavendish. Det er fortsatt mulig å vinne 90 poeng til den grønne trøyen. Hvis Sonny Colbrelli tar alle, som inkluderer å vinne dagens tempoetappe, og Mark Cavendish ikke får noen, vil Colbrelli slå Cavendish med to poeng. Jeg tror ikke ikke er mer enn en teoretisk mulighet. For Michael Matthews er ikke teorien fullt så urealistisk. Han må ha 37 poeng mer enn Mark Cavendish på de to siste etappene.

Det var en ny maktdemonstrasjon fra Tadej Pogacar. Jeg hadde håpet at Jonas Vingegaard skulle vinne i dag, men slik gikk det ikke. Hvis Pogacar ikke har alvorlig uhell har han nå i praksis sikret seg gul trøye, hvit trøye og prikketrøye (klatretrøye). Han leder med 5.45 på Jonas Vingegaard både i konkurransen om gul og hvit trøye, og med 29 poeng i klatrekonkurransen. Det skal deles ut to klatrepoeng på de siste etappene, så hvis Pogacar bare kommer til Paris har han vunnet den også. Mark Cavendish overlevde, og konkurrentene tapte poeng til Cavendish. Det er fortsatt mulig å få 160 poeng på den grønne trøyen. Michael Matthews og Sonny Colbrelli må ha fler poeng enn Cavendish for å slå ham. Ved poenglikhet går Mark Cavendish foran da han har flere etappeseiere. Michael Matthews må ha 39 flere poeng enn Mark Cavendish på de tre siste etappene, og Sonny Colbrelli må ha 91 flere poeng enn Cavendish. Det er mulig. Men med et så sterkt og dedikert lag som Cavendish har rundt seg, tviler jeg på at det vil skje.

Det var ingen store overraskelser i går. Jeg håpet at Jonas Vingegaard skulle vinne. Når det ikke ble ham, var det greit at det ble Tadej Pogacar. Richard Carapaz lå hele tiden bak i denne trioen og ville ikke dra før han rykket mot slutten. Da synes jeg det var helt OK at det forsøket ikke lyktes. Tidstillegget ble 39.28. Mark Cavedish kom i mål med knapt fem minutters margin. Om det var kald beregning hvor de ikke ville bruker mer krefter enn nødvendig, eller om Cavendish var på grensen, vet vi ikke.

Mye synes nå å være avgjort. Hvis vi forutsetter at ingen av favorittene utsettes for uhell, tviler jeg på at Jonas Vingegaard eller Richard Carapaz klarer å ta inn rund 5.30 på Pogacar. Det skiller fire sekunder mellom Jonas Vingegaard og Richard Carapaz i sammendraget, så kampen mellom disse to fortsetter. Tar vi de som ligger på 4. til 10. plass, har ingen av de vist såpass styrke at det er grunn til å tro at de henter inn Vingegaard og Carapaz.

Det var en fin seier av Patrick Konrad. Vi ser noen ganger at når kapteinen på et lag er ute, griper andre på laget sjansen til å vise seg fram. Etter at Peter Sagan brøt har Bora Hansgrohe fått to etppeseiere. Men den som virkelig imponerer, som jeg må innrømme at jeg ikke hadde oppdaget før årets Tour de France er Sonny Colbrelli. Han kjemper med Mark Cavendish på de typiske spurtetappene, og om seieren på en etappe som den i går. Han og f.eks. Wouet van Aert er en type ryttere som synes å være gode i alt.

Det ser ikke ut til å være Norges år i år. Etter at Amund Grøndahl Jansen brøt, er Vegard Stake Laengen last man standing.

Været er omtrent som man må regne med. Det er gjerne det vi kjenner som vestlandsvær i dette området, hvor det kan være kjølig og regn, men også varmt — mye varmere enn på Vestlandet.

Så hentet Mark Cavendish sin 34. etappeseier i Tour de France og tangerer Eddy Merckx’ “uslåelige” rekord. Jeg har ikke oversikt over hvem som er den neste på den listen og hvor mange seire han har. Spørsmålet er nå om Cavendish klarer en seier til og tar rekorden alene. Han har to sjanser til. Da må laget få ham gjennom Pyreneene, og det kan bli en utfordring. Jeg tror torsdagens etappe til Luz Ardiden vil bli den største ufordringen for de som sliter med tidsgrensene i fjellet. Men vi får komme tilbake til den når vi kommer dit. Kommer han til Paris, er det på ti08de å legge opp mens han er på en ny, og sannsynligvis hans siste karrieretopp.

Dagens etappe gir en forsmak på Pyreneene. Men det er bare en forrett. Etappen har ikke de aller tøffeste stigningene. De som vil samle poeng til klatretrøyen kan angripe her. Spurterne er sjanseløse så spurtlagene vil spare kreftene. Lagene med sammenlagtambisjoner har heller ikke mye å kjøre for i dag. Jeg vil ikke bli overrasket om et brudd går inn også på denne etappen.

Nok en spektakulær etappe. Wout van Aert. I går ble han nummer to i spurten, etter Mark Cavendish. I dag vant han kongeetappen hvor de syklet over Mont Ventoux to ganger. Den så jeg ikke komme. Det var også en utrolig prestasjon av Jonas Vingegaard.

Dagens etappe er flat, med bare en kategorisert stigning, en tredjekategori omtrent halvveis. Kanskje noen av spurterne er så møre etter gårsdagens etappe at de hektes av her og ikke klarer å hente inn feltet i det småkuperte området mot mål. Vind kan også spille en rolle i dette området. Men det er ikke usannsynlig med en ny massespurt. Caleb Ewan vant da det var målgang her i 2019, men han har dessverre måttet bryte. Jeg ville ikke bli overasket om Deceuninck-Quick-Steps nok en gang sørger for at Mark Cavendish kommer ganske billig gjennom etappen, og plasserer ham fint til å ta spurten. På den annen side bør det også være en etappe som kan passe Edvald Boasson Hagen. Wout van Aert burde også være en sterk kandidat på en etappe som dette, men han trenger kanskje litt restitusjon, både fysisk og mentalt, etter gårsdagens innsats.