Italia, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 3. etappe: San Maurizio Canavese — Ceres

Leave a comment

Da ble det spurtseier til Jonas Vingegaard i et ganske samlet felt i motbakken mot mål, og han sikret seg også den røde ledertrøyen og klatretrøyen. Han markerte dermed at han vil noe i årets Vuelta, etter “bare” å ha blitt nr 2 i Tour de France, og ser ut til å ha skumle planer for Vueltaen. Jasper Philipsen beholdt poengtrøyen.

Dagens etappe er 139 km lang, og betegnes som “Medium mountain”. Også her er det motbakkeavslutning. Det kan godt hende at Jonas Vingegaard tar denne også.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-3-spain-2025/

Når rytterne er omtrent halvveis, kommer de inn i provinsen Cuneo. Det vinområdet som ligger nærmest dagens etappe er DOCG Dogliani. Om vi ser det fra Piemonte, er det her den liguriske delen av Appenninene begynner å reise seg. Vinmarkene ligger stort sett 250 til 700 meter over havet.

I Dogliani har man spesialisert seg på druen dolcetto. Lokalt kalles druen sori. I Italia dyrkes et veldig stort antall druesorter, og det blir ikke mindre uoversiktlig og forvirrende ved at mange av dem har lokale navn som brukes i ulike regioner. En utfordring med et område som Piemonte er at mindre kjente områder overskygges av kjente vinområder. Av blå/svarte druer har dolcetto havnet på en slags tredjeplass etter nebbiolo og barbera. I området Alba har dolcetto blitt ansett som en hverdagsvin, og man dyrker dolcetto på vinmarker som ikke er egnet for å dyrke nebbiolo og barbera. Det har nok preget mitt forhold til dolcetto. Jeg har ganske ofte valgt viner av dolcetto som pizzavin, og da har det gjerne vært f.eks. en Dolcetto d’Alba. I Dogliani dyrkes dolcetto på de beste vinmarkene. Det gir meg litt assosiasjoner til vinområdet Tavel på Rhônens høyrebredd. Innenfor klassifikasjonen AOP Tavel produseres bare rosévin, en rosévin som typisk er litt mørkere og kraftigere enn den vi forbinder med f.eks. Provence. Her sier vinprodusentene at i andre områder bruker de gjerne de beste druene til rødvin, og de som ikke er like gode til rosévin. Vi bruker de beste druene til rosévin. Og i Dogliani dyrker de dolcetto på de beste vinmarkene.

Jeg tar noen svinger innom Vinmonopolets podkast i år. Jeg tar med episoden om vin til pizza, selv om den ikke er direkte knyttet til regionen. Jeg har gått gjennom oversikten over tidligere episoder (jeg har hørt på dem tidligere), og har oppdatert kommentarene til tidligere episoder, bl.a. gjelder det to episoder om ungarsk vin. Jeg anbefaler alle som er interessert i vin å abonnere på Vinmonopolets podkast, og det er mye interessant i tidligere episonder.

Noe av det som gjør det spennende for meg å lete etter vin langs sykkeletappene, er at det bringer meg inn i mindre kjente vinområder. Hvis en etappe også er innom et kjent vinområde har jeg en tendens til å stoppe ved det. Men på etapper som dagens, hvor vi ikke er innom noen kjente vinområder, da er det nødvendig å lete litt bedre. Og da hender det jeg oppdager vinområder som jeg har oversett, og DOCG Dogliani var et slikt område.

Vi fortsetter i Erbaluce di Caluso, et stykke nord for Torino. Det er hvite viner laget av druen Erbaluce i omårdet Caluso. Området fikk DOCG-status i 2010, etter å ha hatt DOC-status i 43 år. Det produseres tre typer vin innenfor Caluso.

Erbaluce di Caluso er en tørr hvitvin. Det er en vin med smak av gul frukt, den er ganske fyldig og har god, men ikke dominerende syre. Den har noe preg av sitrus, og da tenker jeg mest i retning grapefrukt. Aperitif skriver at den tåler å lagres i 4-5 år. Jeg har noen ganger kommet til å oppbevare hvitvin lenger enn anbefalt. Vinen mister noe av sin friskhet, men kan fortsatt ha andre kvaliteter.

Det er ikke en vin jeg har drukket mye av. Jeg har notert meg at jeg har drukket den til ovnsbakt kveite, og det fungerte godt, men generelt synes jeg det er en ganske kjedelig hvitvin. I engelsspråklig omtale har jeg sett at den skal passe til marinert ørret, uten at jeg vet hva slags marinering det da er snakk om. Kanskje kan det være verdt å forsøke den til rakørret.

Det lages også en søt dessertvin, Caluso Passito. Den lages av druer som har fått lang modning på varme høstdager, og druene blir så tørket. Vinen produseres ofte som en blanding av flere årganger. En vanlig Caluso Passito skal være lagret i minst 36 måneder og en reserva i 48 måneder. I min leting etter vin langs etappene i de store sykkelrittene har jeg kommet over mange dessertviner. Jeg liker dessertvin til dessert. Men jeg spiser ikke så ofte dessert, så det er ikke noe jeg drikker ofte. Og det er uansett ikke noe man drikker mye av. Et ganske lite glass er gjerne tilstrekkelig, så det er en vin man fortrinnsvis kjøper på halvflasker. Caluso Passito har jeg ikke smakt, og jeg finner ikke slik vin i Vinmonopolets lister.

Den tredje vintypen er Caluso Spumante, altså en musserende vin. Den lages med tradisjonell metode, altså med andregangs gjæring på flaske. Det lages veldig mange ulike musserende viner i Italia. Caluso Spumante er en av de mange jeg ikke har smakt, og jeg finner den heller ikke i Vinmonopolets lister.

Caluso overlapper for en stor del med området DOC Canavese. De fleste produsenter av hvitvin foretrekker å tappe den som DOCG Erbaluce di Caluso, heller enn som DOC Canavese. Det lages en del Rosso Canavese, stort sett av Neretto, men Barbera er også ganske utbredt. Ifølge Italiensk vin er den mer interessant enn den hvite Erbaluce di Caluso. Jeg har ikke smakt den.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.