Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 8. etappe Monzón Templario — Zaragoza

Leave a comment

Nok en sterk etappe fra Torstein Træen i går. Han beholder den røde ledertrøyen. Juan Ayuso slo til og vant etappen. Mads Pedersen gjorde det han skulle, og beholdt poengtrøyen. Vi får også ta med Jay Vine, som sikret seg klatretrøyen.

Dagens etappe er en 158 km lang., flat etappe. Vind kan bli en utfordring på etappen. Men den synes å ha litt motbakke mot mål, slik at det neppe vil være en etappe for de mest utpregede spurterne. Skjønt Jasper Philipsen holdt overraskende, i alle fall for meg, godt med på 4. etappe. Så vi må regne med ham på denne etappen også.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-8-spain-2025/

Vi er fortsatt i Aragon. Starten er et stykke øst for gårsdagens målområde, og etappen svinger innom Huesca før etappen svinger sydover mot Zaragoza.

Før jeg kommer til vin, vil jeg fortelle litt om mitt første besøk i Zaragoza. Jeg har vært der noen ganger. Vi hadde en periode et samarbeid med blant annet Universitetet i Zaragoza, og derfor har jeg vært i byen noen ganger. Mitt første besøk i byen var en “interessant” opplevelse. Jeg skulle fly via Paris, med bytte av flyplass fra Charles de Gaulle til Orly i Paris. Mens jeg satt på Fornebu og ventet på flyet til Paris, ble jeg ropt opp. “Personlig beskjed til Olav Torvund, vennligst gå til SAS-informasjonen”. Jeg gikk til SAS-informasjonen, og de kunne fortelle at flyet til Paris ville bli så mye forsinket at jeg ikke ville rekke flyet videre til Zaragoza. De foreslo en rute via Hambrug og Madrid (om jeg husker rett), som ville være i Zaragoza mange timer etter den opprinnelige planen. På veien fra der jeg satt til SAS-informasjonen, så jeg at de var i ferd med å avslutte boarding av et fly til Barcelona. Så jeg sa; “Få meg med flyet til Barcelona, så skal jeg klare å komme meg videre derfra.” De ringte til gaten, og fikk bekreftet at det var plass på flyet. Jeg ble booket om, men de sa at bagasjen min ville de ikke klare å få med det flyet. Den skulle de sende med den ruten de hadde foreslått.

Da jeg landet i Barcelona, fant jeg verken noe fly eller tog til Zaragoza. Så jeg leide en bil. Jeg hadde fly hjem fra Madrid, så jeg måtte ha en bil jeg kunne levere i Madrid. Det gikk helt greit å kjøre til Zaragoza. Men da jeg kom til byen, begynte problemene. Jeg hadde aldri vært der før. Dette var før det var vanlig med GPS og før vi hadde smarttelefoner. I bilen lå det et kart over Spania, og muligens også et over Barcelona. Jeg hadde fått fakset over et kart over universitetsområdet, men jeg ante ikke hvor i byen universitetet lå. På bussholdeplassene var det kart, med en rød prikk som viste at “her er du”. Jeg så at det sto Universidad, og forsøkte å memorere en rute dit. Når jeg mistet oversikten, måtte jeg finne en ny bussholdeplass og orientere meg på nytt. Men jeg fant fram til slutt, og kom bare litt for sent til det møtet jeg skulle delta på.

En av møtearrangørene sa at det var en stor parkeringsplass ved et stadion like ved det hotellet jeg skulle bo på, og at jeg kunne parkere bilen der. Jeg parkerte bilen og sjekket inn på hotellet. Jeg hadde ikke noe behov for bilen før jeg skulle hjem igjen. Det var den gangen man måtte være borte natten mellom lørdag og søndag for å få “rimelige” flybilletter (som var langt dyrere enn billige flybilletter i dag). Derfor ble mange slike universitetsmøter lagt til fredag og lørdag — noe jeg ble ganske lei av i en periode da jeg deltok på mange slike møter. Etter at flyet de sa de skulle sende bagasjen med skulle ha ankommet, ringte jeg til flyplassen. Men den var stengt for kvelden. Jeg innså også at det å spørre etter bagasje som var sjekket inn til Paris på en flyplass i Spania, kunne bli en utfordring. Morgenen etter ringte jeg til Fornebu, og de kunne fortelle at kofferten min sto på Charles de Gaulle i Paris. Jeg sa at de ikke måtte forsøke å ettersende den, for da ville jeg sannsynligvis ha reist hjem før kofferten kom til Zaragoza. Jeg ba dem om å sørge for at kofferten ble sendt tilbake til Oslo.

Det var varmt, og lite fristende å gå med den samme underbuksen og skjorten i tre dager, til jeg skulle reise hjem igjen. Jeg måtte ut for å kjøpe klær. Jeg er generelt ikke noe glad i å handle klær, og særlig ikke i en by som jeg ikke hadde vært i tidligere, og hvor jeg ikke hadde en anelse om hvor jeg skulle gå. Men jeg fant en butikk, og fikk kjøpt det mest nødvendige.

Jeg våknet tidlig søndag morgen, da jeg skulle reise hjem. Det var like greit å starte tidlig på turen til Madrid, og kanskje stoppe underveis om det var noe som var interessant. Etter frokost gikk jeg ned til parkeringsplassen ved stadionet. Der var det veldig mange mennesker, men ingen biler. Det var tydeligvis et sted hvor man kunne parkere seks dager i uken, men søndag formiddag var det marked. Alle bilene, også den jeg hadde, var tauet bort. Jeg gikk tilbake til hotellet, forklarte situasjonen til en i resepsjonen, og spurte: Hva gjør jeg nå? Han ble med meg tilbake til det som hadde vært en parkeringsplass, og snakket med en politimann. Han kunne fortelle at bilene bare var flyttet inn i sidegatene. Det var tydeligvis ikke noe sentralt oppsamlingssted som feilparkerte biler ble tauet inn til. Men han kunne ikke fortelle i hvilken sidegate bilen sto. Det var før det var vanlig med fjernkontroll på billåser, slik at man kunne klikke på den for å se om noen biler reagerte. Jeg husket knapt hva slags bil jeg hadde leid. Etter å ha vandret gatelangs en stund, fant jeg bilen. Det pleier alltid å stå registreringsnummeret på nøklene til leiebiler. Det meste av den ekstra tiden jeg tenkte jeg ville ha på veien til Madrid, var gått. Jeg satte meg inn i bilen, for å kjøre. Jeg hadde ikke kommet mange meter før jeg ble stoppet av politiet. De hadde plassert bilen i en enveiskjørt gate, mot kjøreretningen. Det hadde ikke jeg lagt merke til, så jeg kjørte selvfølgelig mot enveiskjøringen. Jeg slapp unna med det, kom meg ut på hovedveien, kjørte til flyplassen i Madrid og fløy hjem via London denne gangen. Da jeg kom til Fornebu, sto kofferten der og ventet på meg. Det ble en begivenhetsrik tur, men ikke begivenhetsrik på en måte jeg hadde ønsket meg.

Det ble en ganske tørr introduksjon. Det er fortsatt vin igjen i Aragon. Jeg velger å gå til den lille byen eller landsbyenn Cariñena, et stykke syd for Zaragoza. Jeg har aldri forstått hva som er forskjellen mellom en liten by og en stor landby, uten at det er et viktig spørsmål. Området, som ligger på slettene ved Ebro-elven, fikk DO-status i 1932, og er et av de eldste klassifiserte områdene i Europa. Når jeg fester med ved akkurat dette området, er det fordi dette har gitt navn til druen Cariñena, som antas å ha sin opprinnelse her. Cariñena er den druen som i Syd-Frankrike er kjent som Carignan. Jeg er mer vant til de franske enn de spanske betegnelsene, og dette er ikke den eneste opprinnelig spanske druen som finnes under ulike navn i Spania og Frankrike. Garnacha, som i Frankrike er kjent som Grenache, er i dag den foretrukne druen i Cariñena.

Tidligere ble det produsert mye kraftig og alkoholsterk vin i området, som i stor grad ble solgt i bulk, til bruk i ulike blendviner. Denne vinen ble for det meste produsert i kooperativer. Utviklingen har gått i retning mer balanserte viner, og en del minde produsenter har satset mer på kvalitet enn på kvantitet. Flere av disse har, med suksess, tatt i bruk “internasjonale”, i praksis franske druer som Cabernet Sauvignon, Merlot og Syrah. En del av vinene er fatlagret.

Det produseres også tørr hvitvin av Macabeo, som her er kalt Viura, og det produseres søt Muskat-vin. Cariñena er også et av de områdene utenfor Catalonia hvor man kan produsere Cava, av druene Macabeo, Parellada og Chardonnay.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.