Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 9. etappe Alfaro — Estación de esquí de Valdezcaray

Leave a comment

Så var Jasper Philipsen den raskeste i massespurten i Zaragoza. Trorstein Træen kom inn i et ganske samlet hovedfelt, og behold den røde ledertrøyen.

Dagens etappe er en 195 km lang, kupert etappe med motbakkeavslutning. Avslutningen er 13,2 km lang, med 5% stigning. Spørsmålet er om Torstein Træen holder følge med Jonas Vingegaard i denne avslutningen, slik at han beholder ledertrøyen.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-9-spain-2025/

Vi starter i Rioja, Spanias mest kjente vindistrikt, i alle fall etter Jerez, hvor de produserer Sherry. Jeg er litt usikker på hvor kjent distriktet Jerez er, det er vel heller Sherry som er kjent som merkevare. Vi kommer ikke til det området i år.

Administrative og kulturelle grenser er ikke alltid sammenfallende. Jeg kjenner det fra “min” del av Frankrike. Den sydlige delen av elven Rhône er den administrative grensen mellom Provence og Languedoc. Men en del av områdene vest for Rhônen, eller på høyrebredden som de sier i Frankrike, vil kuturelt regne seg som en del av Provence, selv om de administrativt er en del av Languedoc. Vinområder plasserer seg et sted mellom disse. Klassifiserte vinområder har typisk en ganske streng geografisk avgrensing, slik at det blir en form for administrativ avgrensing. Men avgrensing av vinområder faller ikke alltid sammen med avgrensing av administrative områder i mer vanlig forstand. For igjen å gå tilbake til Rhône: Viner klassifisert som Côte-du-Rhône produseres på begge sider av elven, altså både i Provence og Languedoc.

Men vi får komme oss over til Spania. Vinområdet Rijoa er delt inn i tre underområder: Rioja Alta, Rioja Oriental (tidligere Rioja Baja) og Rioja Alavesa. Rioja Alta og Rioja Oriental ligger i den administrative provinsen Rioja, mens Rioja Alavesa ligger i den baskiske provinsen Alava. De to første ligger på sydsiden av elven Ebro, mens den siste er på nordsiden. Så også her danner elven den administrative grensen. Når vi er inne på elver: Rio Oja er en sideelv til Ebro, og sies å ha gitt navnet til området Rioja.

Jeg har flere ganger lenket til Vinmonopolets utmerkede podkast. Deres episoder 380 og 381 er om Rioja, både om områdets vinhistorie, og om moderne Rioja.

Så lenge jeg har lett etter vin langs etappene i de store sykkelrittene, har det vært for å lære mer om vinen. Jeg håper at de som leser dette har nytte av det og lærer noe. Men ingen lærer så mye som meg. Når jeg utvidet til Spania og Vueltaen, var det fordi jeg kunne for lite om spansk vin. Jeg trodde jeg i alle fall kunne litt om Rioja. For meg var Rioja en ganske kraftig rødvin laget av Temranillo, med et klart preg av fatlagring. I tillegg til Tempranillo brukes også Garnacha, Graciano og Carignan, som her kalles Mazuelo. Enkelte produsenter bruker også noe Cabernet Sauvignon. Vinmonopolet har en podkast om druen Tempranillo:

78 Tempranillo – bli kjent med druen

De har også podkaster om noen av de andre druene som er nevnt, men siden Tempranillo er den typiske Rioja-druen, nøyer jeg meg med å ta med lenke til den.

Rødvin er helt dominerende, men det produseres også noe hvitvin, mest av druen Malvasia. Nå dyrkes med Viura (Macabeo) og Chardonnay.

Kanskje kunne jeg litt, men det viste seg å være veldig mye jeg ikke kunne. Her må jeg bare erkjenne at mye av dette har jeg hentet fra de to episodene i Vinmonopolets podkast, som det er lenket til ovenfor. Rioja er så mye mer enn hva jeg trodde det var. Går vi langt tilbake i tid, var det en enkel vin som ble drukket ung, litt som en beaujolais nouveau. Da vinlusen phylloxera tok knekken på vinstokkene i Bordeaux kom mange vinmakere fra Bordeaux til Spania, særlig til Rioja. De hadde med seg kunnskap, og det var de som introduserte fatlagring. Fram til rundt 1970 var garnacha den dominerende druen i Rioja. Garnacha er en opprinnelig spansk drue, og den tåler ganske lange tørkeperioder. Rundt 1970 begynte man å tillate vanning i Rioja, og de plantet Tempranillo. Tempranillo tåler ikke tørke like godt som garnacha, og er dårligere tilpasset klimaet i Rioja. Spania har stadig oftere vært rammet av kraftig tørke, og da er det ikke særlig bærekraftig å bruke mye av vannressursene til å vanne vinmarker med druer som er dårlig klimatilpasset.

Tradisjoner kan bli stående stille, slik at de nesten blir museumstradisjoner. Tradisjonene bør ikke stenge for utvikling, selv om det betyr at tradisjonene utfordres. Det gjelder enten man holder seg til vintradisjoner eller tradisjonsmusikk, for å nevne to eksempler.

Rioja er delt i tre underområder: Rioja Alta (øvre Rioja), Rioja Alavesa og Rioja Oriental (tidligere Rioja Baja – nedre Rioja). Den høyestliggende delen av Rioja Alta, samt Rioja Alavesa, regnes som de beste områdene. Rioja er som Champagne: Store produsenter eller bodegaer kjøper druer for å produsere vin. Disse druene kan komme fra alle deler av Rioja. Derfor står det sjelden på flaskene fra hvilken del av Rioja vinen kommer.

Her er det endringer på gang. I artikkelen Kva er kvalitet? skrevet av senio varefaglig rådgiver Håkon Skurtveit i Vinmonopolet (artikkelen sto i Vinbladet n2 2 2025) bruker han Rijoa som eksempel på utviking av syn på kvalitet. Han skriver, under mellomoverskriften Når tradisjonen vaklar:

“Typisk raudvin frå Rioja har i alle år vorte rangert etter eit system som legg vekt på fatlagring. Klassifiseringa byggjer på premissen om at lagra, utvikla vin smakar aller best.

Men dei siste par tiåra har det kome til nye produsentar og nye generasjonar i Rioja som lagar raudvinar av høg kvalitet (konsentrerte, med fokusert, samansett aroma) som byr sjenerøst på ungdommeleg frukt i staden for tørka frukt og krydder. Denne stilen av vinar får gjerne ei enkel klassifisering (crianza), men når dei er laga av toppkvalitets, smaksrike druer av ein dyktig vinmakar, blir belønninga gjerne gran reserva-prisar og vel så det. Nokre blir skuffa, andre begeistra i møte med slike endringar.

På den eine sida kjem endringar svært ofte som følgje av etterlengta engasjement frå unge folk i gamle vinområde. På den andre sida har fornying nokre gongar ført til at gamle vinområde tek til å produsere vinar som liknar på alle andre. Mangfald er kanskje ikkje ein kvalitet i seg sjølv, men må reknast som ein rikdom i vinverda som i resten av verda.”

Smaken har utviklet seg fra en ganske tung, fatlagret vin, til mer fruktige yngre viner. Dette er klassifiseringskategoriene i Rioja, basert på lagring:

  • Joven er viner som er ment å skulle drikkes innen to år etter årgangen. Joven er det spanske ordet for ‘ung’, og de kan ha ingen eller bare kort fatlagring. Joven kan også inkludere viner som har vært fatlagret lenger, men som av en eller annen grunn ikke blir sertifisert i noen av de høyere kategoriene. Mange moderne, hverdagsrødviner er i denne kategorien.
  • Crianza rødviner er lagret minst et år på fat og et år på flaske. De slippes på markedet det tredje året etter produksjonsåret. Hvit Crianza vin må også lagres i to år, men det kreves bare seks måneder på fat.
  • Reserva rødviner må lagres minst et år på eikefat. De kan ikke sendes ut i markedet før det har gått tre år etter angitt årgang. Hvit Reserva trenger bare å lagres seks måneder av de tre årene på fat.
  • Gran Reserva rødvin må modnes i minst fem år, hvorav minst to år på fat. Gran Reserva hvitvin må lagres minst fire år, hvorav minst 12 måneder på fat.
  • For rosévin (rosado) er kravene de samme som for hvitvin.

En del produssenter har blitt interessert i å produsere en mer stedegen vin. En del områder kan nå angis, omtrent som “village” klassifiseringen vi kjenner fra Frankrike. Det er også en klassifisering av vinmarker. Men det er ganske komplisert og har til nå ikke slått noe særlig an. En del produsenter har også begynt å dyrke Garnacha, for å gå tilbake til den eldre stilen. Den som vil vite mer om denne uviklingen bør lytte til den andre av Vinmonopolets podkastepisoder om Rioja. Jeg vil ikke strekke meg lenger enn til at vi kan se fram til en intressant utvikling av viner fra Rioja i årene som kommer.

Omtrent på disse tider har årets lammekjøtt begynt å komme i butikkene. Lam og rød Rioja er en klassiker. Vinmonopolet har flere artikler om drikke til lam, samlet under denne hovedartikkelen. Man trenger ikke alltid gå for det tradisjonelle. Hvitvin kan fungere utmerket til lam. Hva som passer vil også avhenge av tilbehøret. Som det sies i den artikkelen jeg viser til ovenfor:

“Som hovedregel er det tilbehør og tilberedning som avgjør hva som er godt å drikke til, et klassisk lammelår stiller andre krav til drikken enn en indisk lammecurry.”

Vinmonoplet har også to podkaster om bl.a. vin til lam:

I Rioja produseres det også musserende vin, og i noen områder kan det produseres musserende vin klassifisert som Cava. Det produseres også noe dessertvin.

I morgen er det hviledag, i Pamplona. Det er vel ikke sesong for å løpe foran okser. Hvis man vil ha noe å bruke tiden på mens man venter, kan man f.eks. lese Ernest Hemmingways “The Sun also Rises”, eller “Og solen går sin gang”, som den heter i norsk oversettelse.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.