Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 15. etappe. A Veiga/Vegadeo — Monforte de Lemos

Leave a comment

Før vi kommer til sykkel og vin, tar jeg med denne dystre saken om skogbranner i den delen av Spania hvor Vueltaen i øyeblikket er.

Jeg hadde ventet at Jonas Vingegaard skulle slå tilbake på gårsdagens etappe, men det gjorde han ikke. Det var imponerende sykling av Marc Soler. Det er ikke lett å forstå seg på UAE i årets Vuelta. De synes bare å være interessert i etappeseiere, og sykler knapt som et lag. Joao Almeida ligger på andre plass etter Jonas Vingegaard, men får ikke mye hjelp av laget. Det har blitt mye Torstein Træen i årets Vuelta, ikke uten grunn. Det var flott sykling også i dag, selv om det ikke holdt helt inn. Han beholdt sin niende plass i sammendraget. Men nå var det endelig en mulighet for den andre nordmannen i Vueltaen, Johannes Staune-Mittet, til å vise seg fram. Det var imponerende sykling, også av ham, selv om det heller ikke for hans del holdt helt inn.

I dag er det “bare” medium mountain, på 167 km. Det er to klassifiserte klatringer. Man går rett inn i en førstekategori fra start. Etter å ha kommet ned fra denne, med ganske mye opp og ned, skal man inn i en andre katetori. Selv om det går mest nedover mot slutten og selve avslutningen er flat, vil jeg tro at de fleste spurterne er kjørt av før de kommer så langt. Det kan bli et spurtoppgjør fra et brudd, og jeg vil ikke bli overrasket om Mads Pedersen igjen sitter i et slikt brudd. Det er hviledag i morgen, så det er ikke viktig å spare mye krefter i dag.

Etappen går for en stor del langs grensen mellom Asturias og Galicia, men ender i Galicia.

Vi beveger oss inn i området Ribeira Sacra. Det betyr noe slikt som hellig strand eller noe tilsvarende. Det skal vissnok komme av at det er så mange klostre i område. Området ligger ganske beskyttet mot de kjølige og fuktige atlanterhavsvindene, så klimaet er ganske kontinentalt. At alle klostrene kan få folk til å tenke på noe hellig, kan jeg forstå. Men hvorfor man har kalt det strand langt inne i landet, gir ikke mye mening — i alle fall ikke for meg. Riberia Sacra er delt inn i fem underområder: Amandi, Chantada, Quiroga-Bibei, Ribeiras do Mino og Ribeiras do Sil. Jeg vet ikke noe nærmere om disse underområdene.

Til forskjell fra de områdene vi har vært innom så langt i denne delen av Spania, produseres det her mest rødvin. Her er mange av vinmarkene bratte, langt brattere enn bakkene syklistene skal sykle. Det kan være opptil 85%, og da tror jeg selv ikke de sprekeste klatrerne ville klare å sykle opp. Skjønt skulle man prøve å sykle opp hvor det er så bratt vil det være en risiko for at man tipper bakover. Men det er vel i så bratte områder veien slynger seg oppover. Jeg vet ikke hvor bratt det ville være om man forsøker å sykle rett opp Trollstigen eller Alpe d’Huez, i stedet for å følge veien som slynger seg oppover. Men det vil i alle fall være bratt. Det fikk meg til å tenke på denne artikkelen i Aftenposten om de gamle kongeveiene i Norge, som kunne være veldig bratte. Det gjør det meget arbeidskrevende å dyrke vin i disse områdene.

Her begynte jeg å fundere på hvordan man egentlig måler prosentvis stigning. Er det vertikal avstand i forhold til horsitontal avstand, slik den vises på kart, eller er det vertikal avstand i forhold til faktisk tilbakelagt distanse? Som geocacher har jeg mange ganger erfart at GPS viser avtstand i horisontaltplanet. Så hvis man skal opp en bratt skråning, er den faktiske avstanden mye større enn det GPSen viser. Hvis vi tenker oss en rettvinklet trekant, blir spørsmålet om det er den korteste kateten i forhold til den lengste kateten, eller om det er den korteste kateten i forhold til hypotenusen? Jeg forsøkte å spørre på Bluesky, og fikk to svar. Et sa det ene, et sa det andre. Så jeg forble like (u)klok.

Jeg har sånn noenlunde kontroll på hvor bratt det er når det er bakker som er innenfor, eller i alle fall nesten innenfor det menneskelige. For noen år siden laget jeg en oversikt over noen kjente bakker i Osloområdet, for at vi skulle kunne ha noen referanser når vi sitter i sofaen og ser på syklister som sliter seg opp bratt bakker. I 2016 syklet jeg opp Furkapasset i Sveits, ikke helt til toppen, men opp til isbreen Rhonegletscher, som elven Rhônen starter fra. Målet med den turen var å sykle langs Rhônen fra der den starter, til der den renner ut i Middelhavet. Ifølge Strava skulle det være over 20% på det bratteste. Det er eneste gangen jeg har fått krampe i lårene når jeg har syklet, men likevel: Jeg tror ikke at det kan være sant at det var så bratt, for da tror jeg ikke at jeg hadde klart å sykle opp der.

Hvis stigningsprosent måles som forholdet mellom horisontal og vertikal distanse, altså mellom de to kateter i en rettvinklet trekant, vil 100% stigning tilsvare en vinkel på 45°. Hvis det er aktuell distanse, altså hypotenusen i forhold til vertikal distanse, vil 100% stigning være loddrett. Når det er angitt at vinmarkene kan ha en stigning på opp til 85%, må jeg melde pass når jeg ikke vet hvordan dette er målt. Jeg har sett noen sykt bratte vinmarker langs Mosel, uten at jeg vet hvor bratte de var, målt i prosent. Jeg har ikke noe begrep om hvor bratt det kan være når de sier opp til 85%. Men vi får la stigninger være stigninger, og heller gå til den vinen som produseres her.

Mencia er den dominerende druen. Den er ukjent for meg. Det hjalp meg ikke veldig mye å finne ut at er genetisk identisk med den portugisiske druen Jaen. Andre røde/blå/sorte druer som dyrkes er Brancellao (Alvarelhao) and Merenzao (Trousseau). Garnacha Tintorera (Alicante Bouschet) som er en krysning mellom Garnacha og Petit Bouchet, Sousao (Vinhao), Caino Tinto, Tempranillo og Mouraton er også tillatt. De fleste av disse druene dyrkes bare i denne delen av Spania, og i noen grad i Portugal.

Jeg fant en del vin hos Vinmonopolet, laget av druen Mencia. Av disse er 28 fra Ribera Sacra. Det er for meg en ukjent vin. Jeg har flere ganger beklaget meg over at kartene over etappene til årets Vuelta kom så sent, de er fortsatt ikke på rittets nettsider, noe som har gjort at det ikke har vært mulig å lete opp, kjøpe og smake på for meg ukjente viner. Men kanskje jeg får det til innen nesten gang Vueltaen er innom dette området.

Det produseres også en del hvitvin. De viktigste druene er Godello (Verdelho), Treixadura og Albarino. Endrueviner kan lages av Mencia, Godello og Albarino. Andre druer må blandes med noen av disse for å være godkjent under klassifikasjonen.

I morgen er det hviledag i Pontevedra og valgdag i Norge. Hvis du ikke har forhåndsstemt, kan du sette deg på sykkelen og sykle til ditt stemmelokale. Jeg har ikke lagt skjul på hva jeg har stemt og mener at folk bør stemme. Men det viktigste er at folk bruker stemmeretten, enten vi er enige eller uenige om hva man bør stemme på.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.