I vini del Giro d’Italia 2025. 10. etappe: Lucca – Pisa TUDOR ITT

Så lyktes det endelig for Wout van Aert, og han har nå kommet inn i den eksklusive klubben av ryttere som har vunnet etapper i alle tre gand tours. Mexikaneren Isaac del Toro overtok den rosa ledertrøyen. Han er bare 21 år gammel, så det er nok en rytter vi kan komme til å se mye til i fremtiden. Jeg hadde ikke ventet at Primoz Roglic skulle satse på å vinne søndagens etappe. Men jeg er litt overrasket over at han nå er skjøvet ned til 10. plass. Det kan se ut som om Giroen fortsatt er ganske åpen. Mads Pedersen har fortsatt et ganske godt grep om ciclaminotrøyen til beste spurter. Alle veier fører til Rom, heter det. Det gjenstår mange og lange omveier før de kommer dit, og intet er avgjort så langt.

I dag er det en 26,8 km lang, ganske flat tempoetappe. Som det pleier å være for slike tempoetapper vil det være fullt kjør for de som har sammenlagtambisjoner og for tempospesialistene som er ute etter etappeseier. For de andre blir det en gjennomkjøring og en relativt myk start for å kjøre kroppen i gang etter hviledagen.

Folk bør nå ha klart å riste av seg både bakrus etter 17. mai og svartedauen, og kan minne seg selv om at man ikke hallusinerer når tårnet i målbyen Pisa kan virke litt skjevt.

Som noen vil ha oppdaget, er jeg også opptatt av musikk. Dagens startby er fødebyen til komponisten Luigi Boccherini (1743-1805). Han flyttet til Spania og levde det meste av sitt liv der. Kanskje blir ikke italienere og spanjoler enige om hvorvidt han er en italiensk eller spansk komponist, akkurat som tyskere og engelskmenn ikke blir enige om hvorvidt George Friedrich Händel var en tysk eller engelsk komponist. Luigi Boccherini har blitt karakterisert som den beste annenrangs komponisten i sin generasjon. Det er ikke noen veldig flatterende karakteristikk. Men når de førsterangs komponistene i hans generasjon var Joseph Haydn, Wolfgang Mozart og Ludwig van Beethoven, er det kanskje ikke så ille å være en av de ledende komponisten i divisjonen under. Det var mange komponister i den divisjonen. De fleste er for lengst glemt, men Luigi Boccherini blir i det minste husket. En av hans mest kjente komposisjoner er denne menuetten:

En av de absurde, det er fristende å si makabre delene av historien om Boccherini, hendte i 1927, da Mussolini bestemte at Boccherinis levninger, som var begravd sammen med hans familie i Madrid, skulle graves opp og bringes “hjem” til Lucca og begraves der. Detaljene om dette kjenner jeg ikke. Identitetspolitikken kunne få enda mer absurde utslag enn i dag. Vi forlater Boccherini her.

Vi er fortsatt i Toscana, men ikke i de områdene som har gjort Toscana kjent som vinområde. Litt nord for dagens startby, Lucca, er området DOC Colline Lucchesi, hvor det produseres hvit, røde og rosévin, samt søtvin (vin santo). Det er mest rødvin, som kan være laget av blandinger av merlot, syrah og sangiovese. De beskrives som flotte viner, og neste gang jeg måtte komme til det området, skal jeg prøve en slik vin. Men det ser ikke ut til å være viner det er verdt å lete etter. Vinmonopolet har bare en vin herfra, en Sereno – Villa di Santo Stefano. Den beskrives som sødmefull, men har under 3 gr sukker per liter, så det kan ikke være en søt vin.

Når rytterne nærmer seg må, kommer de inne i DOC Terre di Pisa. Men om dette området finner jeg ikke informasjon annet enn på turistinformasjonssider, og holder man seg til slike kilder er alt fantastisk.

Jeg velger heller å dra sørover og bort fra dagens etappe, til Bolgheri, og de såkalte “supertoscanere”. Det er uklart hvem som først fant på betegnelsen “supertoscaner”. Men utivkingen av disse viser at definerte krav definert gjennom vinlovgivning både kan være et virkemiddel for å sikre kvalitet, og en tvangstrøye. På 1970-tallet var italiensk vinproduksjon inne i en krise. Vinen hadde dårlig rykte, og var mest kjent for bastflaskene på Chianti. Jeg henter nok en gang fram det Hugh Johnson skriver i innledningen til avsnittet om Italia i 3. utg av “Vinens verden”, som er fra 1985 (norsk utgave i 1986):

“I første utgave av dette atlas beskrev jeg italienernes urgamle likegyldighet med sin vinkultur som både tiltalende og fortvilende, størstedelen av landets enorme vinproduksjon, med sine gleder og skuffelser, kunne drive en skikkelig vinhandler til flasken.

Det er skjedd store forandringer siden den gang. Italienerne er ikke lenger nonsjalante med vinen, ihvertfall ikke når det gjelder produksjon og markedsføring. (Måten å drikke den på, er en annen sak.) Men fremdeles er det sider ved italiensk vin som man må mobilisere både godvilje og tålmodighet for å forstå.”

Utviklingen av den første “supertoscaneren” skal ha startet i 1942. Den piemontesiske marchese Mario Incisa delle Rocchetta giftet seg i 1930 med en av arvingene til godset Tenuta San Guido, Clairice della Gherardescas. I 1942 plantet han til en vinmark med blant annet Cabernet Sauvignon. Han laget sin første vin av disse druene i 1948, en vin han kalte Sassicaia, som betyr steinfylt. Vinen ble lenge laget bare til eget bruk. Italienerne har hatt og har kanskje fortsatt et rykte for å holde den beste vinen for seg selv. Da den ble for første gang ble tilbudt kommersielt, hadde den årgang 1968 som sin hovedbase, men var også iblandet en del reservavin av eldre årganger, og vinen ble lagret på barriques, realtivt små eikefat. Den gangen fantes ikke Bolgheri som et klassifisert vinområde.

Vinen ble en suksess. Men den passet ikke inn i noen klassifiseringer, annet enn Vino da Tavola, bordvin. Man fikk den paradoksale situasjon at de mest ettertraktede og høyest prisede vinene fra Toscana var klassifisert på laveste klassifikasjonsnivå. Bolgheri fikk DOC-status i 1984, men bare for hvitvin basert på Trebbiano Toscano og rosévin basert på Sangiovese. DOC-kravene ble endret i 1994, og igjen i 2011. Men fortsatt velger noen å klassifisere sin vin som IGT, som er et lavere klassifiakasjonsnivå enn DOC, hvor produsentene står friere. Enkelte produsenter har utviklet sterke merkevarer. Da blir det slik at klassifiseringen trenger disse merkevarene for å få prestisje, mer enn at disse produsentene trenger klassifiserigen. For mindre kjente produsenter blir klassifiseringen viktigere.

Supertoscaner er ingen offisiell betegnelse, og dermed kan det bli litt uklart. Men det er tre hovedtyper, eller i alle fall utgangspunkter.

En vin som bare er laget av “internasjonale”, i praksis franske druer. Sassicaia er det første eksempelet på dette. Den er i realiteten laget som en Bordeauxcvin, men typisk Bordeaux-blanding av druer.
En vin laget av en blanding av Sangiovese og “internasjonale” druer. Antinoris Tiganello er det første eksempelet på en slik vin.
En ren sangiovesevin, lagret helt eller delvis på barriques. La Pergole Torte fra Montevertine skal være den første vin av denne typen.

Det får være nok om de såkalte supertoscanere for denne gang. Vi får komme mer grundig tilbake til disse en gang Giroen er innom området hvor de produseres.

Italiensk vin

Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg