Los vinos de la Vuelta 2024. 5. etappe: Fuente del Maestre > Sevilla

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Som ventet ble det en helt annen type ritt i går. Primoz Roglic viste at han mener alvor, og tok både etappeseier og den røde ledertrøyen. Wout van Aert behold poengtrøyen.

I dag er det en 177 km lang etappe som betegnes som flat. Den ser for meg ganske kupert ut. Men den starter på 500 meter og ender med en flat avslutning på havnivå. Etter ca 120 km er det en uklassifisert stigning som ser ut til å være ganske bratt, men den virker så kort at den neppe kommer til å bety særlig mye. Fra toppen av den er det stort sett nedover til en helt flat avslutning. Så det blir nok et spurtoppgjør i dag også.

Continue reading Los vinos de la Vuelta 2024. 5. etappe: Fuente del Maestre > Sevilla

Los vinos de la Vuelta 2024. 4. etappe: Plasencia > Pico Villuercas

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Så lyktes det til slutt for Wout van Aert, som vant etappen og sikret ledelsen både i sammendraget og poengkonkurransen.

Dette er den første etappen i Spania, med en smak av det Vueltaen har mye av for de som faktisk skal sykle, og ikke drikke vin. I dag skal rytterne gi seg i kast med en 170,5 km lang fjelletappe, med toppavslutning. Jeg skrev til første etappe at det tok lang tid før det gikk opp for meg hvor mye fjell det er i Spania. Disse fjellene skal rytterne nå få merke. Nå er det slutt på moroa, som Wout var Aert sa da han ble intervjuet etter målgang. Årets Vuelta er ekstrem. Rytterne skal opp ca 61 000 høydemeter i løpet av de tre ukene i Vueltaen. Til sammenligning var det ca 46 000 høydemetre i årets Giro d’Italia og ca 51 000 i årets Tour de France. De som kan mer om slikt enn meg, sier at det typiske i en grand tour er ca 50 000 høydemeter, og at 61 000 er ekstremt, men enn de som jeg holder meg til kan huske at det har vært i en grand tour. (Geraint Thomas og andre i podkasten “Watts Occuring”).

Continue reading Los vinos de la Vuelta 2024. 4. etappe: Plasencia > Pico Villuercas

Los vinos de la Vuelta 2024. 3. etappe: Lousã > Castelo Branco

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Det var stille før stormen i går. Skjønt om det ikke var stille på grunn av en storm, så hadde de lenge en frisk bris i mot. En fris bris er friskere enn hva mange tror. Det gikk så sakte at livebildene ble forsinket fordi TV-motorsyklene kom så sent inn i området hvor det var dekning. Det er trist at folk må bryte på grunn av skade så tidlig i en grand tour. Men Dylan van Baarle måtte kaste inn håndkledet etter en kræsj.

Som ventet ble det hele avsluttet med et spurtoppgjør, og Kaden Groves var den raskeste, foran Wout van Aert. Men van Aert tok over den røde ledertrøyen.

I dag er det en 182 km lang, kupert etappe. Også i dag kan det bli et spurtoppgjør, men det stiger litt mot mål, så enkelte spurtere kan nok få problemer med å henge med.

Continue reading Los vinos de la Vuelta 2024. 3. etappe: Lousã > Castelo Branco

Los vinos de la Vuelta 2024. 2. etappe: Cascais > Ourém

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Brandon McNulty tok første stikk, og kan i dag ikle seg den røde ledertrøyen. Det er litt forvirrende at de tre grand tours har ulike farger på trøyene. En 12 km, flat tempoetappe er ikke det som gir tidsforskjeller som får avgjørende betydning for sluttresultatet.

Dagens etappe er en 191 km lang, kupert etappe. Men det er ingen store utfordringer på denne etappen, så det mest sannsynlige er at et brudd får gå, og så blir det hentet inn og det blir en spurt som avgjør.

Continue reading Los vinos de la Vuelta 2024. 2. etappe: Cascais > Ourém

Los vinos de la Vuelta 2024. 1. etappe: Lisboa > Oeiras

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Årets Vuelta starter med en 12 km lang tempoetappe rundt Lisboa. Den er helt flat. Etappen starter 6 meter over havet, og ender på 14 meter. I dag er det ingen klatrepoeng å hente. Remco Evenepoel vant klatrekonkurransen i fjor. Kanskje vil det være han som sykler i klatretrøyen inntil noen har tatt noen klatrepoeng, forutsatt at han deltar. Jeg kjenner ikke reglene på dette punktet.

Jeg har ikke god nok oversikt til å peke ut noen favoritter til årets Vuelta. Et spenningsmoment er hvordan fjorårsvinneren Sepp Kuss kommer til å markere seg. I fjor var han hjelperytteren som ble kaptein, i år starter han som kaptein. Det blir et spørsmål hvordan han håndterer den rollen.

Continue reading Los vinos de la Vuelta 2024. 1. etappe: Lisboa > Oeiras

Hvordan bør et jusstudium være?

Innledning

Jeg har alltid vært opptatt av hvordan et juridisk studium bør være organisert og hvordan vi møter særlig nye studenter. Det er ikke noe jeg har villet bruke mye krefter på de senere årene. Til det har motstanden stort sett vært for stor. Men det er likevel greit å markere hva jeg mener om spørsmål jeg tross alt mener er viktig. Nå som flere læresteder har startet med juridiske studier kan det være grunn til å ta opp noen av disse spørsmålene.

Struktur i studiet: 3+2, med bachelor og master

Helt fra jeg selv studerte, på slutten av 1970 og begynnelsen av 1980-tallet, har det vært en diskusjon om den overordnede strukturen. Den gangen var det spørsmål om en juridisk cand mag grad, omtrent tilvarende det som i dag kalles bachelor. Jeg har alltid vært tilhenger av å dele inn studiet i en to-trinns modell. I dag vil det i praksis være 3+2 år. Da jeg studerte var normert studietid seks år. Nå er rammen fem, og vi får holde oss innenfor den rammen.

Det er flere grunner til at jeg har ønsket meg en slik modell.

Continue reading Hvordan bør et jusstudium være?

Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Innledning

Hva er galt med Mosseveidommen

Etter at det dukket opp en ny sak som ga grunn til å se på denne saken en gang til, har jeg valgt å gå grundig gjennom hele sakskomplekset og behandlingen i alle rettsinstanser. Dette er langlesing, så jeg har delt den opp i fem deler.

Jeg kommer ikke til å gi meg med Mosseveidommen før skadevirkningene er reparert. Jeg har liten tro på at det vil komme opp en ny sak for Høyesterett hvor det påstås at dommen er feil. Da må først en person bøtlegges for å sykle i kollektivfelt, vedkommende må nekte å vedta forelegget, og saken må gå helt til Høyesterett. Det er mange grunner til at det er lite sannsynlig, uten at jeg går nærmere inn på det.

Skaden må derfor rettes opp av en samferdselsminister som rydder opp i trafikkreglene, og i den sammenhengen gjør det klart at det er alvorlig ment når reglene sier at det er tillatt å sykle i kollektivfelt. Dessverre er ingen samferdselsministre som er særlig opptatt av at det skal være mulig å sykle. Det sitter langt inne å si det, men jeg tror faktisk at den samferdselsministeren som i moderne tid har vært mest opptatt av sykkel, er FrPs Ketil Solvik-Olsen. Men han var heller ikke noen sykkelpolitiker, så det sier egentlig mest om hvor lite andre samferdselsministre har brydd seg om sykkel. Knut Arild Hareide var opptatt av sykkel så lenge han var stortingsrepresentant. Men da han ble samferdselsminister glemte han sykkelen, og ble bare opptatt av å bygge motorvei. Samferdselsminister Knut Arild Hareide hadde helt glemt de spørsmålene som tidligere stortingsrepresentant Knut Arild Hareide hadde stilt til tidligere samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Continue reading Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Innledning

Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Tingrettens dom

Hva er galt med Mosseveidommen

Etter at det dukket opp en ny sak som ga grunn til å se på denne saken en gang til, har jeg valgt å gå grundig gjennom hele sakskomplekset og behandlingen i alle rettsinstanser. Dette er langlesing, så jeg har delt den opp i fem deler.

Jeg starter med dommen i Oslo tingrett, som er tilgjengelig her. Jeg gjengir følgende fra tiltalen, slik den er angitt i dommen:

“Ved forelegg utferdiget av politimesteren i Oslo er han satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av

Vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 3 første ledd
for å ha overtrådt bestemmelsen om at enhver skal ferdes hensynsfullt og væreaktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.


Grunnlag:
Mandag 24. september 2018 ca. kl. 16.30 på E18 Mosseveien mellom Ormsundveien og Ulvøya var han ikke tilstrekkelig hensynsfull, aktpågivende og varsom, idet han syklet i kollektivfeltet til tross for at trafikken på stedet ikke tillot dette. Han holdt lavere hastighet enn det som var skiltet fartsgrense på stedet. Som følge av syklingen fortettet trafikken seg og det oppstod kø bak ham, og han hindret således trafikkflyten på stedet. I tillegg fremkalte han potensielt trafikkfarlige situasjoner for seg selv.”

Jeg tror ikke at jeg har lest selve forelegget, i alle fall har jeg det ikke for hånden og husker i alle fall ikke detaljer. Så jeg må holde meg til det som er gjengitt i dommene. At politiet driter seg ut ved å skrive at “han holdt lavere hastighet enn det som var skiltet fartsgrense på stedet”, som om skiltet fartsgrense er en slags påbudt minstefart, overrasker ikke. Men at ingen av rettsinstansene som prøvde saken sa at dette var et helt uholdbart standpunkt, det er i beste fall svakt og overraskende. Jeg kommer tilbake til det senere.

Continue reading Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Tingrettens dom

Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Lagmannsrettens dom

Hva er galt med Mosseveidommen

Etter at det dukket opp en ny sak som ga grunn til å se på denne saken en gang til, har jeg valgt å gå grundig gjennom hele sakskomplekset og behandlingen i alle rettsinstanser. Dette er langlesing, så jeg har delt den opp i fem deler.

Jeg fulgte også hovedforhandlingen i lagmannsretten. I lagmannsretten er det i slike saker syv dommere, to fagdommere og fem lekdommere. Etter straffeprosessloven § 35 kreves det et flertall på minst fem dommere for domfellelse. En av de som stemmer for fellende dom må være en fagdommer. I denne saken var det dissens 6-1. En av lekdommerne stemte for frifinnelse. Uten å ha undersøkt det ordentlig tidligere, har jeg tenkt at det særlig er lekdommerne som identifiserer seg med bilistene og opptrer sykkelfiendtlig. Men i denne saken er det lekdommere som har utvist litt fornuft.

Lagmannsrettens dommere opptrådte mer profesjonelt under hovedforhandlingen enn fagdommeren i tingretten, slik at det ikke på samme måten var mulig å lese deres holdninger ut fra kroppsspråk, osv. Men resultatet ble nedslående: Han ble dømt i lagmannsretten. Dommen er tilgjengelig her.

Til de som ikke er fortrolige med prosessen i norske domstoler. Når en ankesak behandles i lagmannsretten, er det vanligvis en fullstendig ny behandling av saken, med full bevisførsel osv. I tingretten ble det ført tre vinter, i lagmannsretten seks. Dette til forskjell fra behandlingen i Høyesterett, som jeg kommer tilbake til når jeg kommer til den dommen, hvor det ikke er bevisførsel.

Continue reading Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Lagmannsrettens dom

Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Høyesteretts dom

Hva er galt med Mosseveidommen

Etter at det dukket opp en ny sak som ga grunn til å se på denne saken en gang til, har jeg valgt å gå grundig gjennom hele sakskomplekset og behandlingen i alle rettsinstanser. Dette er langlesing, så jeg har delt den opp i fem deler.

Da har vi kommet til den endelige avgjørelsen i Høyesterett.

Syklistforeningen og Norges Cykleforbund gikk inn som partshjelpere, og saken ble anket til Høyesterett. Det hender at noen går inn som parthjelper i saker de mener at prinsipiell interesse for interesser de representerer, og det betyr i praksis at de gjerne tar ansvaret for å føre saken, og ikke minst for kostnadene ved å føre saken. Syklistforeningen og Norges Cykleforbund hadde engasjert John Christian Elden til å føre saken for Høyesterett. Den som skal føre en sak for Høyesterett må ha møterett for Høyesterett, hvilket vil si at hen må ha ført noen prøvesaker og har fått godkjent disse. John Christian Elden er en av våre fremste og mest erfarne strafferettsadvokater. Jeg håper at jeg aldri vil få behov for en forsvarer i en straffesak. Men skulle så skje, ville John Christian Elden vært høyt oppe på listen over advokater jeg ville ha ønsket.

Jeg starter med å si litt om Høyesterett. Jeg kjenner ikke det indre liv i Høyesterett særlig godt. Vanligvis er det fem dommere som deltar i behandlingen av en sak, de saker som behandles i avdeling. Det er en viss rotasjon mellom dommerne, og det er en form for tilfeldighetsprinsipp som avgjør hvilke dommere som behandler de ulike sakene, uten at jeg kjenner detaljene i dette. Den av de fem dommerne som har lengst ansiennitet administrer saken og leder forhandlingene. Hvis justitiarius (Høyesteretts leder) deltar i behandlingen, administerer alltid justitiarius, uavhengig av ansiennitet. Mosseveisaken ble administrert av justitiarius Toril Øie.

Continue reading Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Høyesteretts dom