Som ventet ble det en ganske kaotisk åpningsetappe, hvor vinden fikk betydning. Jasper Philipsen var en av favorittene, og innfridde. En tredjeplass til Søren Værenskjold er veldig bra, men i etappene er det slik at “The winner takes it all”. Som lag kjørte Uno-X veldig godt. Det er alltid trist å se at rytter kræsjer ut, særlig når det er en som kunne ha preget rittet som Flippo Ganna. Skal man se virkelig kynisk og sjåvinistisk på det, kan det bety at Tobias Foss får en friere rolle og kan få bedre muligheter til å vinne en etappe. Da Edvald Boasson Hagen vant to etapper i 2011, var det etter at hans kaptein Bradley Wiggins hadde brutt, slik at Edvald fikk frihet til å kjøre for egne sjanser. Uansett: Jeg skulle gjerne ha sett Filippo Ganna i fortsettelsen. Årets utgave av Ineos har heller ikke en kaptein som sykler for å vinne touren, og er nå mer opptatt av å vinne etapper.

Noen av de som i utgangspunktet var i favorittskiktet i sammendraget, tapte mye tid. Det gjelder Remco Evenepoel, Primoz Roglic og Joao Almeida, som alle tapte 39 seunder. Videre Adam Yates (5.18), Simon Yates (6.31). De tre siste av disse har vel først om fremst som oppgave å hjelpe sine kapteiner i fjellene, og da betyr ikke tiden på åpningsetappen og plasseringen i sammendraget så veldig mye.

Dagens etappe er en 209,1 km lang, kupert etappe som tar rytterne ut til kysten. Også på denne etappe kan vinden få betydning. Den avslutter så vidt jeg kan se oppover. Det blir neppe noen massespurt på den etappen. Jeg ser Wout van Aert og Mathieu van der Poel som to favoritter på den etappen. Men både Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard holdt seg i teten i går, og de kan godt slå til på dagens etappe. De vil kanskje være mer opptatt av ikke å tape tid, enn av å vinne en tidlig etappe og får den gule ledertrøyen allerede nå. Et brudd kan godt gå inn, og da blir spørsmålet hvem som kommer med i det eventuelt avgjørende bruddet. Hvis vi hadde vært i uke to eller tre, ville jeg ha sagt at dagens etappe ville ha vært en typisk bruddetappe. Men det kan være risikabelt å la et brudd gå så tidlig i rittet før stillingen har satt seg, så jeg vil tro at lagene med sammenlagtambisjoner vil forsøke å kontrollere etappen.

Jeg startet kommentaren til gårsdagens etappe med å vise til Vinmonopolets podkast om drikke til sommerens sjømat. I dag følger jeg opp ved å lenke til to episoder til, om sommermat og vin: Episode 194 Drikketips til grillmaten og episode 364 Sommerfesten.

Vi er fortsatt i nord. .

Skal vi ha lokalt drikke må det fortsatt bli øl. Jeg må medgi at jeg ikke kjenner ølet fra denne regionen særlig godt. Når jeg er i Frankrike er jeg for det meste i syd. Hvis jeg kjøper øl blir det enten lokalt (i den grad jeg får tak i det) eller fra de mest kjente produsentene — ofte belgiske. Det er ikke mye nord-fransk øl i syd-franske butikker. Skjønt V&B er en kjede for drikkevarer som har et stort utvalg av bl.a. øl. De har et utsalg ikke langt fra der vi har leilighet, men det er lenge siden jeg har vært der.

Vi kan starte ca fire mil syd-øst for dagnes startby, til Jenlain. Her finner vi Brasserie Duyck, som åpenbart må være et flamsk og ikke et fransk navn. De produserer sitt øl under navnet Jenlain. De brygger bl.a. de vanlige typene Blonde og Ambrée, samt noen andre. Deres prestisjeutgave var Jenlain d’Or. De , men det ser ut til å ha gått ut av produksjon. Den finnes i alle fall ikke lenger på deres nettsider. Deres serie La Bise (kyss, på kinnet) har jeg ikke smakt. Dette er et av de nord-franske bryggeriene som har ganske god distribusjon. Supermarkedkjeden Carrefour har en produktserie som de kaller Reflets de France, som er en serie som skal presentere stedstypiske franske produkter. I denne serien har de bl.a. et øl som heter Bière blonde de garde du nord. Dette ølet er brygget av Brasserie Ducyk.

Vi starter ca 25 km syd for Lille. I Lille finner vi et av de andre nord-franske bryggeriene jeg har rukket å stifte bekjentskap med: Brasserie Grain d’Orge. Jeg merker meg at de presenterer sitt øl som flamsk øl, som igjen understreker vi er i fransk Flandern. Jeg er litt usikker på om de fortsatt brygger øl, selv om navnet brasserie er det franske ordet for bryggeri. På deres nettsider finner jeg mange artikler om øl, vin og annet alkoholholdig drikke. Men ikke noe om øl de selv har brygget. Det fremstår mer som en blogg enn som nettsider for et bryggeri.

Jeg må gjøre opp for en forglemmelse til gårsdagens etappe, som jeg ble minnet om da en av TV2s kommentatorer, jeg husker ikke om det var Christian Paasche eller Mads Kaggestad, nevnte Mont des Cats, en liten høyde som de syklet over, og et trappistkloster som tidligere brygget øl.

Jeg har sett det omtalt som belgisk øl, og jeg har tidligere selv nevnt det blant belgisk trappist-øl. Om det er et fransk eller belgisk øl, er et definisjonsspørsmål. De brygget øl i tidligere tider, men hadde ikke brygget øl siden 1905. Det var osteproduksjon som var klosterets hovedinntektskilde. De besluttet å ta opp igjen ølbryggingen. Ølet brygges etter gammel oppskrift. Men de brygger det ikke selv. I litt vanskelige økonomiske tider, ville de ikke foreta den investeringen det ville være å bygge opp et eget bryggeri. Det brygges i Belgia i klosteret L’abbaye de Scourmont, som også brygger ølet Chimay. Men de insisterer selv på at det er et ekte trappistøl. Mont des Cats er et trappistkloster, og ølet brygges i et trappistkloster etter de regler som gjelder for trappistøl. Det varierer hvor strenge trappistklostrene er når det gjelder ølbrygging. I noen av klosterbryggeriene brygges ølet bare av munkene i klosteret, i andre har man eksternt ansatte som arbeider i klosterbryggeriet, slik at ølet brygges i klosteret under oppsyn av munkene. Chimay er et eksempel på det siste, og det fremstår som det mest kommersielle av trappistbryggeriene. Går vi inn på nettsidene til en del av disse bryggeriene, finner vi mye informasjon om at vi kan besøke klosteret og delta i bønnene, men det står gjerne lite om ølbryggingen, og man kan stort sett ikke besøke bryggeriene. Da de fleste trappistbryggeriene er i Belgia, går jeg ikke nærmere inn på dette denne gangen.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Grand Atlas des vignobles de France

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.

Kjøp fra

L’Atlas des vins de France

Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2025

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg

Les vins du Tour de France 2025: 2. etappe: Lauwin-Planque — Boulogne-sur-Mer