Det ble nok en hektisk etappe, og Tadej Pogacar tok sin seier nummer 100. Det ble en del knall og fall også i går, men alle kom til mål. Fortsatt god innsats fra Uno-X, men fortsatt litt etter de aller beste.

Dagens etappe er en 33 km lang, ganske flat tempoetappe. Slike tempoetapper er viktige for de som har sammenlagtambisjoner. Her kan man vinne, men også tape tid. Den er også viktig for tempospesialister som sykler for etappeseier. For de andre er det en gjennomkjøring. Hjelperytterne kan ikke hjelpe sine kapteiner på en tempoetappe, så for dem handler det om å gjennomføre med en viss stil, innenfor tidsgrensen. Sammenlagtfavorittene Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard har vist at de kan sykle tempo. Det kan også Remco Evenpoel. Så disse er favoritter. Før start ville jeg ha regnet tempospesialisten Flippo Ganna som en favoritt, men han måtte dessverre bryte allerede på første etappe. Tobias Foss kan kanskje gjøre det bra på denne etappen. Ellers har jeg ikke god nok oversikt over hvilke av rytterne som er gode på tempo, til å plukke ut flere favoritter.

Første mann ut er Yevgeniy Fedorov, som starter kl. 13.05. I gamle dager snakket man om “buljong-par” på skøyteløp. Det var par med relativt uinteressante løpere, og da kunne man gå på do, skaffe seg noe å drikke, osv. Man skal være veldig dedikert sykkel-fan for å se alle som sykler en individuell tempoetappe. For de fleste betyr egentlig ikke etappen noe som helst, og det er ikke så veldig spennende å se dem sykle. Man får velge når man vil gå inn og se sendingen.

De 86 første starter med et minutts mellomrom. Deretter er det et og et halvt minutt opp til nr 166, så to minutter.

Magnus Cort, som den første fra Uno-X, starter som no 22, kl. 13.26. Den første norske er Søren Wærenskjold, som starter 13.39. Tobias Foss starter kl. 15.06. Så blir spørsmålet hvor man skal si at favorittene kommer. Men vi kan begynne med Primoz Roglic, som starter 15.36. Tobias Halland Johanessen starter kl. 16.40, som en slags oppvarming til Remco Evenepoel, som starter 16.44. Mathieu van der Poel starter sist, kl. 17.00. Alle starttidene kan man finne her.

Værmeldingen fra Yr sier rundt 20 grader, sol og lite vind. På en tempoetappe er det viktigste at forholdene blir så like som mulig for alle. Det ser ikke ut til å skulle bli et problem.

Da jeg så kartet over etappen, og så at det går rundt det som er kalt Calvados, tenkte jeg umiddelbart at dagens drikk måtte bli Calvados. Men så enkelt er det ikke. Caen er departementshovedstaden, eller prefecture som det heter på fransk, i departementet Calvados. Departementet Calvados og produksjonsområdet for eplebrennevinet er ikke sammenfallende. Skjønt det er forvirrende. For det står at AOC Calvados omfatter blant annet hele departementet Calvados, men de kartene jeg har sett over produksjonsområdene for calvados, omfatter ikke Caen og områdene rundt.

Normandie er et epleområde, og de lager Cider og brennevinet Calvados av epler. Calvados er destillert cider. Vinmonopolet har en artikkel om Slik lages sider. De omtaler gjerne Calvados som et ciderbrennevin og ikke eplebrennevin. Det starter med cider. Derfor gjør vi også det, og kommer tilbake til Calvados til senere etapper. I en av Vinmonopolets podkaster om cider omtaler de en del cidertyper som ekte cider. Det er cider som er laget av gjæret eplemost, i motsetning til den type “cider” som i realiteten er en form for rusbrus med eple- eller pæresmak: vann tilsatt eple- eller pærekonsentrat, alkohol, sukker og kullsyre.

Det er tradisjon for produksjon av cider i Norge, særlig i Hardanger. Jeg må innledningsvis erkjenne at cider ikke er blant mine favorittdrikker, så jeg er langt fra noen ciderkjenner. Norsk cider lages, i motsetning til den franske, vanligvis av spiseepler. De sortene som dominerer er aroma, discovery, summerred og rød gravenstein. Den norske cideren er typisk mer fruktig enn den franske. Men dette skal handle om Tour de France og Frankrike, så vi drar tilbake dit.

I Normandie er det for kjølig til at man kan dyrke vindruer. Vind fra havet gjør at vintrene er ganske milde, og somrene realtivt kjølige, noe som bidrar til at området er velegnet for epledyrking. Å gjære druesaft til vin har vært en metode for å koservere druesaften, og jeg antar at gjæring av eplemost til cider på tilsvarende måte har vært en metode for å konservere eplemosten.

Vinmonopolet har delt inn cider i fem smakstiler:

Cider lages ikke bare av epler, men også av pærer. Norsk cider er stort sett i kategorien ferskt eple. For meg er det den mest umiddelbart tiltalende. Men vi er ikke i Norge nå, så vi stopper ikke ved den. Cider fra Normandie er stort sett i kategorien Bakt eple, og jeg siterer fra Vinmonopolets beskrivelse:

“* Mer krydret og melent eplepreg.
* Minner om eplemos eller bakte epler.
* Variasjon i mengden syre og sødme. Noen har også litt bitterhet og tannin.

Se f.eks etter: sider fra Normandie, Bretagne eller sørvest i England.

Bruker produsenten tradisjonelle siderepler kombinert med fatlagring, får sideren preg av modent og bakt eple sammen med noe som kan minne om te og krydder. Mange siderepler gir et merkbart bitt av tannin, og mange har litt sødme. Noen gjærtyper, eller litt lufttilgang underveis i produksjonen, kan også gi et melent, nesten karamellisert preg til sideren.”

Om jeg har forstått det rett, plukkes eplene til norsk cider slik man plukker spiseepler: Litt før de er helt modne, slik at de skal tåle transporten ut til dagligvarebutikkene bedre. I Frankrike dyrkes egne ciderepler. Det dyrkes mer enn 100 ulike sorter ciderepler i Normandie. En grunn til at det så mange sorter er at de passer bedre til varierende vær. Det finnes fire hovedtyper av eplevarianter for sider: syrlige, søte, bitre og bittersyrlige. De bitre sies å være nærmest uspiselige, sier de som har smakt dem. Alkohol dannes når sukkert gjæres. Lite sukker gir lite alkohol. Cider som er laget ved gjæring av eple- eller pæresaft har typisk mellom 4 og 8% alkohol. I Frankrike henger eplene som brukes til produksjon av cider til de er helt modne, gjerne litt overmodne. Ofte brukes nedfallsfrukt. Så lenge eplene ikke skal spises, behøver man ikke bry seg om at de skal se pene ut.

Vinmonopolet har ni ulike cidere fra Normandie.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Grand Atlas des vignobles de France

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.

Kjøp fra

L’Atlas des vins de France

Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2025

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg

Les vins du Tour de France 2025: 5. etappe: Caen — Caen (tempo)