Det var ganske oppskriftsmessig at Remco Evenepoel vant gårsdagens tempoetappe. Ellers ble etappen omtrent så kjedelig som slike etapper ofte er. Etappen betød ved noen for rundt 15 av de 179 som startet. For resten var det en gjennomkjøring, hvor de prioriterte å spare krefter til viktigere oppgaver i dagene som kommer. Som en fra Uno-X sa: Det er ingen grunn til å bruke krefter på å bli nr 15 i stedet for nr 17.

Den største overraskelsen var at Jonas Vingegaard skulle tape så mye tid. Det viste samtidig at slike etapper har sin plass i en grand tour. Skal man vinne et slikt ritt må man beherske alt, også å sykle alene mot klokken, uten hjelp fra hjelperyttere. Visma må komme opp med noe lurt før Pyreneene om de fortsatt skal henge med.

Dagens etappe er en 201,5 km lang, kupert etappe. Det kan se ut som om arrangøren har valgt seg ut en egen kategori for partallsetapper. Det går opp og ned og opp og ned, som det gjorde på etappene 2 og 4. Men i dag går det opp og ned hele veien. Det er seks kategoriserte stigninger, fem i kategori 3 og en i kategori 4. I tillegg er det en bratt motbakke den siste kilometeren til mål. Jeg blir ikke overrasket om også dette blir en kamp mellom Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard. Men jeg vil ikke utelukke Remco Evenepoel, Mathieu van der Poel og Wout van Aert.

Jeg har tidligere inkludert en del tegneserier i omtalen av etapper. I dag starter vi der vi finner det som på en måte er verdens første tegneserie: Bayeuxteppet. Skjønt det blir kanskje ikke riktig å kalle det tegneserie, for Bayeuxteppet er brodert. Det er 70 meter langt og 50 cm høyt, og forteller historien om Wilhelm Erobrerens invasjon i England i 1066. Det var i de kampene, i slaget ved Stamford Bridge, at den nroske kongen Harald Hardråde ble drept. Hvis du vil høre mer om Harald Hardråde, kan du høre Are Sende Osens “Harald Hardråde – Kongen som brøyt alle spillereglene”, i hans serie “Kongerekka”, hos NRK Radio. Bayeuxteppet er propaganda. Det er ikke mulig å inkludere et bilde av hele teppet her, så jeg velger et utsnitt og ikke helt tilfeldig har jeg valgt et utsnitt hvor det er med et vikingskip, i alle fall et skip som ser ut som et vikingskip.

1066 er et viktig år i engelsk historie. En gang jeg besøkte Scarborough sa en guide at de viktigste årene i engelsk historie endte med 66. I 1066 invaderte William Erobreren England, i 1666 brant London og i 1966 ble England verdensmester i fotball.

Nå skal Bayeuxteppet lånes ut til British Museum fra september 2026 til juni 2027. En eller annen historieløs, pubertal og ubrukelig NRK-journalist som drømmer om å bli mest mulig tabloidisert har klart å få dette teppet til å bli “penisteppe”. NRK-journalistikken er i fritt fall.

Beveger vi oss fra Bayeux ut til kysten, kommer vi til området for den allierte invasjonen under D-dagen 6. juni 1944. Tyskland hadde en veldig lang kyst å forsvare, fra Nord-Norge til grensen mellom Franrike og Spania, i tillegg til at de hadde kjørt seg fast på østfronten. De måtte vurdere hvor det var mest sannsynlig at de kunne bli angrepet, og forsvare de områdene. Det var bygget mange forsvarsstillinger for å kunne forsvare seg mot et angrep fra sjøen. Men på en måte var det et slags “takk for sist” når store fallskjermstyrker ble sluppet lenger inne i landet, som så angrep forsvarsstillingene bakfra, og avskar de tyske forsyningslinjene. Strendene er kjent som Utah beach, Omaha beach, Gold Beach, Juno Beach og Sword Beach. Dette var kodenavn som ble brukt under planleggingen av invasjonen, men navnene har blitt hengende ved siden.

I dag er dagen for Calvados, selv om vi ikke er i kjerneområdet for produksjon av dette. Dette kartet viser produksjonsområdene for Calvados.

Som nevnt til etappe 5, er Calvados destillert cider. Calvados ble lenge sett på som simpelt bondebrennevin, som ikke var noe for mer sofistikerte ganer som heller drakk Cognac. Cognac er destillert vin. Da vinlusen phylloxera tok knekken på de fleste vinstokker i Europa, også i Cognac, ble det for en lang periode slutt på produksjonen av Cognac. Da fikk folk øynene, eller kanskje vi skal si munnene opp for Calvados. Det ble produsert i store deler av Frankrike.

Når jeg sammenholder kartet over etappen med kartet over det klassifiserte Calvados-området, synes det som om etappen starter i AOC Calvados. AOC Calvados ble klassifisert i 1984. Man kan bruke epler eller pærer, uten noen begrensning. Om vi skal tro Vinmonopolets brennevinsekspert i deres podkast episode 360 Calvados er det ingen som lager calvados av bare pærer. Ifølge ham fordi det er mindre sukker i pærer enn i epler, hvilket tyder på at det er en helt annen type pærer som brukes til dette enn de vi spiser. Men litt pære fremhever eplesmaken. Mosten skal gjære i minst 21 dager før den destilleres. I løpet av denne lange gjæringsprosessen skilles det ut pektin, det stoffet som ofte brukes som fortykningsmiddel i syltetøy. Dette legger seg som et lag, nærmest som gelé, på toppen av den gjærende mosten, slik at det ikke kommer til oksygen og man får en anaerob gjæringsprosess. Dette gjør at gjæringen er langsom, og den kan også stoppe helt før alt sukkeret er utgjæret, slik at det blir en viss restsødme igjen. Cideren vil vanligvis ha mellom 4,5 og 5,5% alkohol.

Man kan bruke to forskjellige destillasjonsmetoder: Kolonne og pot still (eller Alambic, som vel er det de kaller den i Frankrike). Kolonne er en kontinuerlig prosess, og det er vanlig at man destillerer en gang. Med Pot still destillerer man, om jeg har fortsått det rett, en porsjon om gangen, og man destillerer to ganger. Ifølge Vinmonopolets brennevinsekspert kan man få utmerkede produkter med begge metoder, og man kan også få ganske kjedelige, kommersielle produkter. Calvados fra AOC Calvados skal lagres på fat i minst to år før den selges. Man kan også få helt fersk, blank calvados, som fortsatt ifølge Vinmonopolet brennevinsekspert kan smake utmerket (jeg har ikke smakt den). Men den kan ikke klassifiseres som AOC Calvados.

Den går over i AOC Calvados Domfrontais, før den returnerer til AOC Calvados.

I AOC Calvados Domfrontais skal det være minst 30% pære. Her er kravet at den skal gjære i minst 30 dager før destillasjon. Det ferdige produktet skal lagres på fat i minst tre år, før det kan selges.

Calvados er, som Cognac og Champagne, ofte blandet fra flere årganger, og har aldersbetegnelser som ligner de man har for Cognac. Hvis alder er angitt, skal det være alderen på den yngste calvadosen som er med i blandingen. Det har også begynt å komme Calvados fra bestemte årganger.

VS (Very Special) / Fine / Trois étoiles / Trois pommes: minst 2 år
Réserve / Vieux: minst 3 år
V.O. (Very Old) / VSOP (Very Superior Old Pale) / Vieille Réserve: minst 4 år
Hors d’Age / XO / Très Vieille Réserve / Très Vieux / Extra / Napoléon: minst 6 år

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Grand Atlas des vignobles de France

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.

Kjøp fra

L’Atlas des vins de France

Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2025

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg

Les vins du Tour de France 2025: 6. etappe: Bayeux — Vire Normandie