Det var en sterk maktdemonstrasjon fra og en flott seier til Ben Healy i går. Mathieu van der Poel sikret seg den gule trøyen med en margin på et sekund. Tadej Pogacar måtte gi fra seg alle sine trøyer. Det lever han sikkert godt med, så lenge han sikrer seg den gule trøyen i Paris. Men Remco Evenepoel klarte å beholde sin ungdomstrøye. Jonas Vingegaard gjorde som han så ofte har gjort: Han fulgte Tadej Pogacar. Men han er nå på 5. plass sammenlagt, 1.13 bak Pogacar. Visma må finne på noe, om han skal ha sjans til å vinne. Det ble ingen god dag for Uno-X, og særlig trist var det at Magnus Cort ikke var frisk. Vi vår håpe at han kvikner til igjen.

I dag er det en 197 km lang etappe som er klassifisert som kupert. Skjønt etappen er egentlig ganske flat, helt til de kommer til finalen. Rytterne skal opp Mûr-de-Bretagne to ganger. Jeg vil tro at noen lag vil forsøke å kontrollere feltet og holde høy fart for å mørne konkurrenter (og seg selv) og å hindre at noe brudd får gå, fram til de kommer til finalen. Mathieu van der Poel er en klar favoritt på denne etappen også.

Kampen om poengtrøyen er hard, så det kommer til å bli en fight om poengene her. Vi får bare håpe at det ikke blir flere velt i mellomsprinter og bakkespurter. Jeg synes at Benjamin Thomas fortjente gult kort for sin kjøring ved mellomsprinten på første etappe, mer enn Brian Coquard for sin sykling på tredje etappe. På den annen side: I episoden Pogacar vs MVDP: ding ding round two | Tour de France stage four i podkasten Watts Occuring diskuterte de dette. Luke Rowe har hatt den tvilsomme “æren” av å bli diskvalifisert både i Tour de Flanders og i Tours de France på grunn av sin kjøring i feltet, og dermed ha blitt konfrontert med det videomaterialet som dommerne baserer sin avgjørelse på. Han sa at dommerne som avgjør dette har mye mer videoopptak av hendelsene enn vi ser på TV, og har mye bedre grunnlagt for å avgjøre dette enn hva vi vanlige TV-seere har. Mitt inntrykk er at han i ettertid synes at diskvalifikasjonene var fortjent, selv om han ikke mente det der og da.

Bretagne, eller Breizh som det heter på bretonsk, er den vestligste halvøyen i Frankrike. De to siste årene har geologene bak nettstedet Geo-sports.org hatt en serie om geologien langs etappene i Tour de France. Så langt i år, har det ikke vært noe. En av dem skrev en kommentar på Bluesky om at geologien langs kysten i Nord var så kjedelig at den ikke var verdt å skrive om. Men med min begrensede kunnskap om geologi, mener jeg at geologien i Bretagne burde være verdt å skrive om. Kanskje det kommer noe etter at jeg har gjort ferdig min kommentar.

Det er et keltisk område med en særegen kultur og sitt eget språk. Det er riktignok ikke så mange som snakker bretonsk lenger, men også her synes det å være en fornyet interesse for den lokale historien, kulturen og språket. Frankrike har ført en sentralistisk språkpolitikk hvor man har undertrykt språklige minoriteter. Jeg husker fra et radioprogram for mange år siden, hvor de snakket bl.a. om Bretagne, at det på skolene var vanlig med oppslag av typen: “Forbudt å spytte på gulvet, og å snakke bretonsk.”

De mest kjente historiske skikkelsene fra Bretagne er nok Asterix og Obelix. Den lille landsbyen var der ute et eller annet sted, men arkeologene har fortsatt ikke klart å finne den.

Bretagne er ikke et område vi forbinder med vin. Holder vi oss til alkoholholdige drikkevarer blir det mest cider eller øl. Men i nest siste utgave av La Revue du Vin de France (juni 2025) står det at vinområdet IGP Vins de Bretagne, nå er godkjent. Jeg har verken sett eller smakt viner herfra, men det blir vel mulig om noen år. Fra hvilken årgang dette gjelder, sto det ikke noe om.

Ellers oppdaget jeg noe som mest er en kuriositet, da jeg egentlig lette etter informasjon om noe annet. På en forlatt vinmark i Bretagne, jeg vet dessverre ikke nøyaktig hvor, ble det oppdaget en drue som kalles Madeleine. Jeg tror dette var ikke lenge etter årtusenskiftet. DNA-analyser viste at denne druen, sammen med Cabernet Franc, var en av “foreldrene” til Bordeaux-druen Merlot, så de har visst hatt en viss innflytelse på fransk vinkultur. Det er funnet mer av denne druen i Poitou-Charentes, og da er vi i nærheten av Cognac, og det offisielle navnet nå er Magdeleine Noire des Charentes. Vi kommer tilbake til Cabernet Franc når vi kommer til Chinon ved starten på 9. etappe.

Millardæren Christian Latouche har plantet en av Bretagnes største vinmarker på øya Belle-Ile en Mer. Prosjektet er kontroversielt, da det endrer den ganske uberørte naturen på denne øya. Det var direktøren for hans vinproduksjon i Provence, Bertrand Malossi, som tilfeldig oppdaget noen gamle vinstokker da han var på sykkeltur, og så en mulighet for vinproduksjon. Det er økende planting av vindruer i Bretagne. Det er kanskje et av de områdene som i alle fall på denne måten kan nyte godt av den globale oppvarmingen.

Jeg kjenner dessverre ikke fransk historie veldig godt. Men om jeg har oppfattet det rett, så flyttet det nazi-vennlige Vichy-regimet Pay Nantais bort fra Bretagne i 1942, og har ikke blitt tilbakeført siden. Det området hvor de produserer vinen Muscadet var før dette et viktig vinområde i Bretagne, og Nantes var hovedstaden i Bretagne

Det produseres mye cider i Bretagne. Det dyrkes mer enn 600 eplesorter i Bretagne. Cidre de Cornouaille fikk AOC-status i 1966. Men det er stort sett sider av samme type som i Normandie, så jeg skriver ikke mer om cider denne gangen. En gang var det en butikk i Paris som solgte varer fra Bretagne, herunder cider, øl og whisky. Kanskje også Lambig de Bretagne (ciderbrennevin), men det kjente jeg ikke til de gangen, og kjøpte det ikke. Jeg kjøpte noen flasker cider som helst var for viderekomne, noe jeg ikke var og fortsatt ikke er. Den likte jeg ikke.

De lager også, det er fristende å si selvfølglig, cider-brennevin eller cider-brandy i Bretagne, som kalles Lambig de Bretagne, Fine Bretagne, eau de vie elle lagout. Den er ikke like kjent som Calvados.

Nå blir de øl, som det også brygges mye av i Bretagne. Det er dette jeg har drukket mest av når det gjelder bretonsk drikke.

Det første bretonske ølet jeg smakte var Lancelot, som jeg drakk på en bretonsk restaurant i Aigues Mortes i Languedoc. Jeg tenkte at om man skulle velge et navn på et bretonsk øl, så var Lancelot et flott navn. Men han som startet dette bryggeriet heter Lancelot, og da ga navnet seg selv. Nå har han solgt det, og har trukket seg tilbake.

Jeg velger å fortelle litt bretonsk historie og noen bretonske myter gjennom Lancelots øl. De som har fulgt mine skriverier om drikke langs etappene i Tour de France, og har god hukommelse, vil nok kjenne igjen en del av dette. For jeg har fortalt dette før.

Røyskatten er et symbol for Bretagne. Conan Mériadec var en bretonsk leder og skal ifølge mytene ha vært han som grunnla Bretagne. Tidfestingen virker usikker, slik det så ofte er med myter. Han er omtalt i skrifter fra 1000- og 1100-tallet. Skjønt dateringen for noen av disse skriftene er omdiskutert.

Under en jakt oppdaget Conan Mériadec en hvit røyskatt ved bredden av en bekk. Den fant ikke en vei for å komme unna gjørmen. Den gikk da rett mot jegeren, for ikke å skitne til den fine, hvite pelsen. Dette har gitt opphavet til den bretonske devisen:

Heller døden enn å skitne seg til.

Bryggeriet Lancelot, som vi vil komme innom flere ganger, har laget et øl som hedrer røyskatten. Det er selvfølgelig et hvitøl: Blanche Hermine.

De har også lansert en Blanche Hermine IPA. Dette ølet har jeg ikke smakt, så jeg mener ikke noe om dette ølet. Det er flere som har lansert det som må være en hybrid mellom hvitt heveteøl og IPA, og jeg her ikke sikker på om jeg til nå har smakt noen slike.

Jeg fortsetter med øl fra Lancelot, bretonsk kultur og litt til. Jeg starter med ølet Telenn Du. Det betyr svart harpe. Jeg kan ikke bretonsk, men har forstått det slik at Telenn er harpe, og da må du være svart.

Opprinnelig var det en svart harpe på etiketten til dette ølet. Men de fikk problemer med Guinness, som har en harpe i sin logo. Derfor droppet de harpen i logoen, men ikke i navnet.

Det er et brunt øl, laget på bokhvete. Bokhvete er, til tross for navnet, botanisk sett ikke et korn men en nøtt. På fransk kalles det sarrasin eller blé noir (svarthvete). På bretonsk heter det gwinizh-du.

Bokhvete vokser gjerne steder hvor det er dårlig jord og mye regn. Det har vært sagt fra bretonsk hold at dette passer godt i Bretagne, for er det noe de har mer enn nok av, så er det dårlig jord og regnvær.

Bokhvete brukes i en matrett jeg forbinder med Bretagne: Galette. Det er en pannekake som vanligvis lages uten sukker, og som fylles med f.eks. ost og skinke — gjerne med et speilegg, sopp, osv. Emmentahler, det vi kaller sveitserost synes å være den mest populære osten til dette. På bretonsk heter den Krampouezhenn gwinizh du. Jeg pleier å spise dette på et crêperie, altså en pannekakerestaurant på Place de la Comedie i Montpellier. Vi spiser gjerne lunsj her når vi er på en bytur. Det er ikke en bretonsk restaurant, i alle falle kaller den seg ikke det, men galette på bretonsk vis utgjør en stor del av menyen. Og man kan spise en søt pannekake, crêpe, med bær, sjokolade, is osv til dessert.

Da jeg søkte etter mer informasjon om bretonsk galette, fikk jeg inntrykk av at det også kunne omfatte søte pannekaker og en del andre kaker. Men jeg forbinder det med den ikke-søte pannekaken. Bretonsk galette serveres ofte med cider. Jeg spiser slike galettes ganske ofte på en restaurant i Montpellier, men da pleier jeg å foretrekke øl til. Dessverre har de ikke bretonsk øl på den restauranten, så det blir vanligvis Kronenbourg 1664, som brygges i Strasbourg i Alsace.

Jeg kommer ikke unna Alan Stivell når jeg er i Bretagne. Han har en stor del av æren for å ha brakt tradisjonell bretonsk musikk og ikke minst den bretonske/keltiske harpen fram i lyset. Jeg velger her Tri Martolod, som handler om tre sjømenn og noen damer. Den har nærmest blitt en slags uoffisiell bretonsk nasjonalsang.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Grand Atlas des vignobles de France

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.

Kjøp fra

L’Atlas des vins de France

Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2025

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Olav Torvunds blogg

Les vins du Tour de France 2025: 7. etappe: Saint-Malo — Mûr-de-Bretagne Guerlédan