Les vins du Tour de France 2025: 16. etappe: Montpellier — Mont Ventoux

Det føles alltid litt lenge siden når man skal tenke tilbake på hva som skjedde før hviledagen. Rytterne synes kanskje at hviledagen gikk altfor fort. Det var nok mange slitne ben da Tim Wellens kunne vinne i solobrudd. Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard lot hjelperytterne få kjøre showet. I sammendraget ble det ikke de store endringene.

Dagens etappe er en fjelletappe på 171,5 km, med toppasvlutning på Mont Ventoux. Etappen er flat, fram til de kommer til Bedoin, og de går løs på stigningen opp til Mont Ventoux. Jeg vil tro at noen vil holde høy fart fram til stigningen begynner, for å mørne konkurrentene. Det meste vil bli avgjort i den avsluttende stigningen. Nå synes det som om det alltid er noen som vil gå i brudd fra start, uansett hva slags etappe det er. Mellomsprinten er i Chateauneuf-du-Pape, etter ca 112 km. Lidl-Trek kan være interessert i brudd, eller i å holde feltet samlet fram til dette, slik at Jonathan Milan kan få poeng. Har får nok ikke noen poeng i mål på toppen. Et brudd vil neppe få så mye tid at det ikke vil bli kjørt inn senest i stigningen opp mot Mont Ventoux. Men den som intet våger, intet vinner. Så noen kommer sikkert til å prøve seg. Det kan være en fordel å ha noen i et brudd om det holder så langt, slik at de kan hjelpe sine kapteiner i stigningen.

Det er trist at Mathieu van der Poel måtte bryte før dagens etappe.

Her er jeg i mitt hjemmeområde. Vi starter i Languedoc og skal fortsette i Rhône. Etappen starter i Montpellier. Jeg antar at den virtuelle starten vil være på Place de la Comedie, som er hjertet av Montpellier. Det er i alle fall der de har pleid å starte når starten har vært i Montpellier. Languedoc var lenge kjent for et område hvor vinprodusentene prioriterte kvantitet fremfor kvalitet. Det å gjære druesaften til vin er en metode for å konservere druesaften, og gjæret druesaft var en del av kostholdet. De sendte store mengder billig vin til industriområdene i nord, er starten på årets Tour de France var i år. Det var jernbanen som la noe av grunnlaget for den handelen. En del folk blir veldig glade i det som gjør at de tjener penger. På et av byggene ved Place de la Comedie er det en relieff som viser det bygherren hadde tjent sine penger på: Vindruer, vinpresse og toget.

Den reelle starten er omtrent der de kommer opp til vinområder Pic Saint Loup. Det var det første vinområdet jeg oppdaget som kvalitetsområde i Languedoc. Da vi kjøpte leilighet i området i 2005 hadde jeg de vanlige fordommene når det gjaldt vin fra Languedoc. Jeg har flere ganger brukt dette sitatet fra tidligere produktsjef Trond Otrebski hos Vinmonopolet som beskrev sitt møte med Languedoc-Roussillon i Vinbladet 4/09 (dessverre er ikke tidligere utgaver på nett), da Vinmonopolet valgte Languedoc-Roussillon som fokusområde: Da jeg prøvde å finne ut mer om Trond Otrebski, fant jeg navnet hos en av vinimportørene, så han har tydeligvis forlatt Vinmonopolet. Her er uansett noe av det han sa om Languedoc-Roussillon:

“Her finnes “Grand Cru-er” på høyde med dem en finner i Burgund. Vinen har en annen stil, men når det gjelder kvalitet, ligger de absolutt ikke tilbake for noe, mener han.”

“- Det folk forbinder med vin fra Languedoc-Roussillon er først og fremst kvantitet, sier Otrebski. Ja, han innrømmer at det nok var det han først tenkte selv også da han gikk i gang med arbeidet. Dette er tross alt verdens største vinområde!

Han var på jakt etter viner av høyere kvalitet og i en ny og annerledes stil enn det som fantes i sortimentet fra før — ikke så varm fruktkarakter og mer preg av jorda druene har vokst i.

– Men vi fikk litt av en overraskelse da vi kom hit og så hvor fantastisk høy kvaliteten var. Og plutselig endret målet vårt seg. Istendenfor å lete etter gode vinder til moderate priser, ønsket vi nå å finne toppviner i alle prisklasser — virkelig seriøse viner som tåler sammnlikning med vin fra de beste vinområdene i Frankrike.”

En illustrasjon på hvordan kvaliteten har utviklet seg, er klassifiseringene. Da vi kjøpte leilighet her i 2005 var det en omfattende klassifisering AOC Coteau Languedoc. I dag er det mange selvstendige, klassifiserte områder, og AOP Pic Saint Loup er et av dem.

Det er sikkert litt forvirrende at jeg veksler mellom AOC og AOP. AOC, Appellation Origine Controllée var den tidligere kvalitetsbetegnelsen. Nå er AOP, Appellation Origine Protegée den offisielle betegnelsen. Men mitt inntrykk er at AOC fortsatt brukes i stor grad. Så jeg er forvirret selv også. Men det betyr det samme.

En måte å oppdage noen av de bedre viner fra et område er hvis man er på en OK restaurant og ber dem om å anbefale en lokal eller regional vin. De som driver restaurant vil ofte sette sin ære i å kunne presentere noe godt fra eget område. De kunne presentere mye god vin fra området. Vi merket oss produsentnavn og hvilke områder vinen kom fra.

En av de første produsenene jeg merket meg var Château Puech-Haut. Deres hovedbase er i Saint-Drézéry, som ligger litt syd for Pic Saint Loup, og de har nesten alene æren for at området fikk egen klassifisering som AOP Saint-Drézéry. Men de har også vinmarker i Pic Saint Loup. Gérard Bru hadde industribakgrunn, og fant et område hvor det stort sett ble dyrket oliven, som han mente burde være velegnet for vinproduksjon. Jeg oppdaget først deres hvitvin, laget av rousanne og marsanne, som jeg likte godt. Jeg ble litt overrasket første gang jeg besøkte dem, og de sa at det var rødvin som var hovedproduktet. Generelt er det rødvin som er hovedprodukt i området, så jeg burde ikke ha blitt overrasket. Det er en produsent det er hyggelig å besøke og de har god vin.

Etappen følger D1 forbi Saint-Mathieu-de-Tréviers og Vaflaunes, og da har man de to fjellformasjonene Pic Saint Loup og Hortus til venstre.

Pic Saint Loup

Noen kvalitetsprodusenter som er verdt å nevne er Ermitage du Pic Saint Loup, Domaine Hortus, Mas Bruguiere og Clos Marie. Tidligere kunne man si at viner herfra var rimelige. De er nok fortsatt rimelige i forhold til kvaliteten, men det er vanskelig å si at de vinene de nå har på Vinmonopolet er rimelige viner. Vinmonopolet har syv rødviner fra Pic Saint Loup, som koster fra 320 til 430 kroner per flaske.

Dette området er først og fremst et rødvinsområde, og druene syrah og grenache dominerer. Man finner også druer som mourvedre, cinsault og carignan. Den første vinen jeg merket meg var likevel hvitvin, som sikkert hadde en sammenheng med at vi fikk den servert på en fisk- og skalldyrrestaurant. De hvite/grønne druene er gjerne rousanne og marsanne, som gir en aromatisk vin. I tillegg brukes en god del grenache blanc, viognier og chardonnay.

Det neste området jeg vil nevne er Duché-d’uzès, som fikk AOP-status i 2013. Det produseres mest rødvin, men også en del rosé og hvitvin med stort sett de druene som vi finner i Languedoc. Vinområdene i Languedoc følger i stor grad administrative inndelinger. Når vi begynner å nærme oss Rhônen blir det anderledes. Rhône er et vinområde som i utgangspunktet er definert etter elven som renner gjennom området. En god del av den vinen som har ulike Rhône-klassifiseringer ligger i Languedoc, næmere bestemt i departementet Gard. Dette gjelder blant annet de to klassifierte områdene Lirac og Tavel.

AOP Tavel omfatter bare rosévin. Produsentene der sier at i de fleste områdene bruker produsentene sine beste druer for å lage rødvin, mens de i Tavel bruker sine beste druer til å lage rosévin. Det er gjerne en ganske mørk og kraftig rosévin. Det er ikke alltid lett å vite forskjell på en mørk rosévin og en lys rødvin. Om sommeren velger vi ofte en rosévin, gjerne fra Tavel til mat hvor vi i andre årstider ville ha valgt rødvin. Vinmonopolet har ti roséviner fra Tavel. Ch. d’Aqueria er vår favoritt. Det er et hyggelig sted å besøke og de har god vin. Vinmonopolet har to roséviner fra Ch. d’Aqueria.

Lirac er et rødvinsområde som ligger på den motsatte siden av elven som Chateauneuf du Pape, og har noe av den samme karakteren. Her ligger det store steiner i vinmarken som fungerer som varmemagasiner når det er kjølig, og som også kan bidra til en viss nedkjøling i varme tider. Vinmonopolet har seks viner fra Lirac.

Når rytterne krysser Rhônen, kommer de etter kort tid inn i det mest berømte vinområdet: Chateauneuf-du-Pape, hvor mellomsprinten er.

Litt kort historie. Etter en konklave som jeg ikke skal si noe om, ble franske Clement V valgt til pave i 1305. Han nektet å flytte til Roma, og etablerte pavesetet i Avignon. Paven, eller i alle fall en av dem, residerte i Avignon fra 1309 til 1376. Italienerne ville ikke akseptere at paven ikke holdt til i Roma. I perioder var det to, og endog tre paver. Den katolske kirken tapte mye av sin autoritet i denne perioden. Europa ble herjet av svartedauen på slutten av 1340-tallet, og kirken hadde ikke noe svar på dette. Den katolske kirke er veldig hierarkisk. Litt karikert kan man si at Gud kommuniserte med paven, paven med sine kardinaler, som snakket med biskopene, som snakket med presten, som igjen snakket med eller kanskje til folket. Hvis det var mer enn en pave, hvem var den virkelige paven som Gud kommuniserte med? Jeg skal forlate historie og teologi, og gå tilbake til vin.

I Châteauneuf-du-Pape produseres det mest rødvin, men det produseres også hvitvin som det er verdt å smake på. Grenache er den druen som dominerer i rødvinen. Med det dyrkes også syrah, mourvedre, cinsaut, carginan og en del andre druer.

Etappen går gjennom en del andre områder i Rhône, som jeg veger å hoppe over, før vi kommer til Ventoux, ved foten av Mont Ventoux. 85% av produksjonen er rødvin, men det produseres også noe rosé og litt hvitvin som omtales som “hemmelig”. For litt mer informasjon, se Decanter travel guide: Ventoux.

Opp til Mont Ventoux er det ikke noe vin å hente.

En gang jeg snakket med Dag Otto Lauritzen om noen av de fjellene de sykler i Tour de France, sa han at Mont Ventoux var spesielt hard rent mentalt. Klatringen begynner inne i skogen, og når man kommer ut ser man “månelandskapet” helt opp til den toppen man skal opp til. Det kan være hardt for en slite syklist. I Alpe d’Huez, med sine 21 hårnålsvinger, kan man konsentrere seg om å komme fram til neste sving, og så neste sving osv. Og da kan man, fortsatt ifølge Dag Otto, hvile litt i svingene. Da er man ikke kresen når det gjelder hvile.

Jeg har besøkt Mont Ventoux en del ganger, men jeg har alltid kommet opp dit med bil, ikke på sykkel. Det er mange mosjonister som sykler opp. Jeg har lenge hatt en slags drøm om å sykle opp dit. Men formen er ikke god nok til å gi seg i kast med en slik klatring. Nå som jeg har passert 70, er det vel best å innse at det ikke kommer til å bli noe av. Når jeg ikke har trent på å sykle de virkelig harde og lange motbakker tidligere, begynner det nok å bli litt sent. Jeg må nok i alle fall trenge litt elektrisk hjelp om jeg skal komme meg opp dit på sykkel.

Ikke alle som kommer opp med sykkel ser ut som typiske klatrere. Skjønt jeg vet ikke hvordan hans sykkeltur var. Men det er vel den samme personen på vei opp på bildet over, og som har kommet til topps på bildet under.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2025

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.